-
81 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
82 rid
ridpresent participle - ridding; verb((with of); to free (someone etc) from: We must try to rid the town of rats.) (be)fri- get rid of
- good riddancefrigjørefrigjøre, bli fri, bli kvittbe rid of something\/somone være\/bli kvitt noe\/noen• we are well rid of him!get rid of something\/someone kvitte seg med noe\/noen, utrydde noe\/noen, bli kvitt noe\/noenrid oneself of something\/someone bli fri fra noe\/noen, kvitte seg med noe\/noenrid someone of something hjelpe noen å bli fri fra noe, hjelpe noen å kvitte seg med noe -
83 rival
1. noun(a person etc who tries to compete with another; a person who wants the same thing as someone else: For students of English, this dictionary is without a rival; The two brothers are rivals for the girl next door - they both want to marry her; ( also adjective) rival companies; rival teams.) rival, konkurrent2. verb(to (try to) be as good as someone or something else: He rivals his brother as a chess-player; Nothing rivals football for excitement and entertainment.) kunne måle seg med, konkurrere/rivalisere med- rivalrykonkurrent--------rivalIsubst. \/ˈraɪv(ə)l\/rival, konkurrentIIverb \/ˈraɪv(ə)l\/1) kappes med, konkurrere med2) måle seg medrival for something kappes om noeIIIadj. \/ˈraɪv(ə)l\/rivaliserende, konkurrerende -
84 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
85 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
86 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
87 shirk
ʃə:k(to avoid doing, accepting responsibility for etc (something one ought to): She shirked telling him the bad news that night.) unndra seg, omgå, løpe fra ansvaret- shirkerskulkeIsubst. \/ʃɜːk\/se ➢ shirkerIIverb \/ʃɜːk\/1) unndra seg, unngå, skulke2) lure seg unna, la andre ta støytenshirk school skulke skolenshirk someone's gaze unngå noens blikkshirk the issue omgå spørsmålet -
88 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
89 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
90 smear
smiə 1. verb1) (to spread (something sticky or oily) over a surface: The little boy smeared jam on the chair.) smøre (på), tilgrise2) (to make or become blurred; to smudge: He brushed against the newly painted notice and smeared the lettering.) smøre til, gni utover3) (to try to discredit (a person etc) by slandering him: He has been spreading false stories in an attempt to smear us.) bakvaske, rakke ned på2. noun1) (a mark made by smearing.) tilgrising, flekk2) (a piece of slander.) bakvasking, ærekrenkelsebakvaske--------flekk--------klattIsubst. \/smɪə\/1) flekk, fettflekk, smussflekk2) skittkasting, bakvaskelse, sladder3) (medisin, også smear test) utstrykningsprøve, celleprøveIIverb \/smɪə\/1) smøre inn, smøre utover, kline2) ( overført) rakke ned på, skitne til, bakvaske, sverte3) (amer., slang) utklasse4) stumpe5) smitte av, være klebrig6) tilskitnes, bli skitten, bli flekkete -
91 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
92 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
93 strive
past tense - strove; verb(to try very hard or struggle: He always strives to please his teacher.) strebe, kjempe (for å)kjempe1) strebe, kjempe, stri, streve2) ( gammeldags) kappes, konkurrere, tevlestrive against ( litterært) kjempe mot, stride motstrive for eller strive after strebe etterstrive for ( litterært) kjempe for, stride forstrive to do something strebe etter å gjøre noe bestrebe seg på noe, gjøre seg umak med noe anstrenge seg for å (gjøre noe), forsøke (så godt man kan) å (gjøre noe) -
94 struggle
1. verb1) (to twist violently when trying to free oneself: The child struggled in his arms.) stritte mot, kjempe, slåss2) (to make great efforts or try hard: All his life he has been struggling with illness / against injustice.) kjempe mot, streve med, stride3) (to move with difficulty: He struggled out of the hole.) kjempe seg, bakse seg inn/ut av2. noun(an act of struggling, or a fight: The struggle for independence was long and hard.) kamp, strevkamp--------kjempe--------konflikt--------strev--------striIsubst. \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) strid, kamp2) anstrengelse, besvær, slit• what a struggle I had packing!fratricidal struggle broderstridput up a struggle gjøre motstandthe struggle for existence\/life kampen for tilværelsenstruggle for power maktkampIIverb \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) kjempe, stride2) anstrenge seg, gjøre seg besvær med3) slite, streve, stri, kjempe4) slite, streve5) (amer.) slepe (på), bakse (med)struggle against something kjempe mot noestruggle along streve seg frem(over) ( overført) så vidt klare seg (med penger)struggle for breath hive etter pustenstruggle for existence kjempe for tilværelsenstruggle for power kjempe for å skaffe seg makt kjempe om maktenstruggle into something vikle seg inn i noestruggle on kjempe videre slepe påstruggle one's way kjempe seg frem, bane seg veistruggle out of something kjempe\/vri seg ut av noestruggle to get something kjempe for å få noestruggle to one's feet kare seg opp, kjempe seg på benastruggle with something streve med noe, ha problemer med noe -
95 suit
su:t 1. noun1) (a set of clothes usually all of the same cloth etc, made to be worn together, eg a jacket, trousers (and waistcoat) for a man, or a jacket and skirt or trousers for a woman.) dress; drakt2) (a piece of clothing for a particular purpose: a bathing-suit / diving-suit.) -drakt; -dress3) (a case in a law court: He won/lost his suit.) rettssak4) (an old word for a formal request, eg a proposal of marriage to a lady.) frieri, beiling5) (one of the four sets of playing-cards - spades, hearts, diamonds, clubs.) farge (i kortspill)2. verb1) (to satisfy the needs of, or be convenient for: The arrangements did not suit us; The climate suits me very well.) passe, tilfredsstille2) ((of clothes, styles, fashions etc) to be right or appropriate for: Long hair suits her; That dress doen't suit her.) passe til, kle3) (to adjust or make appropriate or suitable: He suited his speech to his audience.) tilpasse, innrette etter•- suited- suitor
- suitcase
- follow suit
- suit down to the ground
- suit oneselfdress--------farge--------søksmålIsubst. \/suːt\/, \/sjuːt\/1) ( sett med klær) drakt, dress2) ( jus) rettssak, prosess3) ( jus) tvistemål4) (jus, også lawsuit) søksmål, saksøking5) ( kortspill) farge6) frieri, beiling7) ( gammeldags) følgefile a suit ( jus) anlegge sak, innlede rettergangfollow suit følge farge, melde farge ( overført) følge eksempelet, gjøre det samme, følge opplong suit eller strong suit styrke, sterk side, forsemen in (dark\/grey) suits eller suits ( hverdagslig) byråkrater sjeferpress\/plead one's suit with fri til, beile tilsuit for divorce begjæring om skilsmissesuit of armour rustningsuit of mourning sørgedraktsuit of sails alle seilene en seilbåt trengersurvival suit se ➢ survivalIIverb \/suːt\/, \/sjuːt\/1) passe (for)• which day suits you best?• will tomorrow suit you?2) kle3) passe, stemme overens, stå i stil4) tilfredsstille, behage, gjøre til lags5) oppfylle6) passe inn i, passe sammen med7) ( gammeldags) beile, frisuit someone's book passe med noens planersuit someone's convenience rette seg etter noensuit the action to the word omsette ord i handlingsuit to avpasse etter, innrette etter -
96 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned -
97 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
98 tape
teip 1. noun1) ((a piece of) a narrow strip or band of cloth used for tying etc: bundles of letters tied with tape.) bånd, lisse2) (a piece of this or something similar, eg a string, stretched above the finishing line on a race track: The two runners reached the tape together.) målsnor3) (a narrow strip of paper, plastic, metal etc used for sticking materials together, recording sounds etc: adhesive tape; insulating tape; I recorded the concert on tape.) limbånd, teip; lydbånd4) (a tape-measure.) målebånd2. verb1) (to fasten or seal with tape.) feste med bånd, teipe2) (to record (the sound of something) on tape: He taped the concert.) ta opp (på kassett)•- measuring-tape
- tape-recorder
- tape-record
- tape-recording Isubst. \/teɪp\/1) bånd, lisse2) tape, limbånd, isolasjonstape3) (lyd)bånd, kassett, video4) ( hverdagslig) (bånd)innspilling5) ( sport) målsnorjeg skal forsøke å bryte målsnoren \/ jeg skal forsøke å vinne løpet6) målebånd (også i landmåling)7) (telegraf)strimmel8) ( teknikk) (hull)remse9) båndslynge, båndtapes (flertall, militærvesen, slang) render, striperIIverb \/teɪp\/1) binde fast med bånd, knytte fast med bånd2) feste med tape, feste med isolasjonsbånd3) spille inn på bånd, ta opp på bånd4) måle (med målebånd)5) ( hverdagslig) bedømme, takseretape (up) teipe sammentape something off stenge\/sperre av et område (med bånd) -
99 telephone
1. 'telifəun noun((often abbreviated to phone) foun an instrument for speaking to someone from a distance, using either an electric current which passes along a wire or radio waves: He spoke to me by telephone / on the telephone; ( also adjective) a telephone number/operator.) telefon2. foun verb1) (to (try to) speak to (someone) by means of the telephone: I'll telephone you tomorrow.) telefonere2) (to send (a message) or ask for (something) by means of the telephone: I'll telephone for a taxi.) telefonere til3) (to reach or make contact with (another place) by means of the telephone: Can one telephone England from Australia?) nå over telefonen•- telephone booth
- telephone box
- telephone directory
- telephone exchangetelefon--------telefonereIsubst. \/ˈtelɪfəʊn\/telefon• will you answer the telephone, pleasebe on the telephone bruke telefonen, være i telefonen, snakke i telefonen ( britisk) være koplet til et telefonsystem, være tilgjengelig på telefon, ha telefonby\/over the telephone per telefon, over telefon, på telefonunlisted telephone number hemmelig telefonnummerIIverb \/ˈtelɪfəʊn\/1) telefonere (til), ringe (til), prate på telefon (med)2) ringe opp3) gi (beskjed) over telefontelephone for ringe etter -
100 temper
'tempə 1. noun1) (a state of mind; a mood or humour: He's in a bad temper.) sinn, humør, lynne2) (a tendency to become (unpleasant when) angry: He has a terrible temper.) temperament, (hissig) gemytt3) (a state of anger: She's in a temper.) hissighet, dårlig humør2. verb1) (to bring metal to the right degree of hardness by heating and cooling: The steel must be carefully tempered.) herde2) (to soften or make less severe: One must try to temper justice with mercy.) mildne, dempe, døyve•- - tempered- keep one's temper
- lose one's temperblande--------humør--------lune--------lynne--------stemningIsubst. \/ˈtempə\/1) humør, lynne, sinn2) sinnelag, natur, temperament3) sinnsro, fatning, besinnelse4) dårlig humør, hissighet, temperamenthun har temperament \/ hun er hissig5) ( om metall) herding, herdingsgrad, hardhetsgrad• what's the temper of the steel?6) ( om stål) anløping7) ( gammeldags) middelvei, kompromiss8) ( foreldet) forklaring: sammensetningen av en substansfit of a temper raserianfall, anfall av sinnefly\/go into a temper bli forbannet, bli sintin a temper i dårlig humøri et anfall av sinnekeep one's temper bevare fatningenlose one's temper miste besinnelsenout of temper i dårlig humørIIverb \/ˈtempə\/1) blande (til passende konsistens), elte, arbeide2) ( om metall eller glass) herde, utgløde3) ( om stål) anløpe, herde4) mildne, dempe, modifisere, døyve5) ( musikk) temperere6) ( gammeldags) tilpasse7) ( foreldet) roe nedbe tempered with bli dempet med\/avden fiendtlige situasjonen ble dempet på grunn av hans evner som fredsmeglertemper justice with mercy la nåde gå for retttemper to tilpasse etter
См. также в других словарях:
try — ► VERB (tries, tried) 1) make an attempt or effort to do something. 2) (also try out) test (something new or different) in order to see if it is suitable, effective, or pleasant. 3) attempt to open (a door), contact (someone), etc. 4) (try on)… … English terms dictionary
try out — verb 1. put to the test, as for its quality, or give experimental use to (Freq. 8) This approach has been tried with good results Test this recipe • Syn: ↑test, ↑prove, ↑try, ↑examine, ↑essay … Useful english dictionary
try for — verb make an attempt at achieving something (Freq. 1) She tried for the Olympics • Syn: ↑go for • Hypernyms: ↑compete, ↑vie, ↑contend • Verb Frames … Useful english dictionary
try — vt tried, try·ing [Anglo French trier to choose, sort, ascertain, examine judicially, from Old French, to choose, sort] 1: to examine or investigate judicially no fact tried by a jury, shall be otherwise reexamined in any court of the United… … Law dictionary
try and — try and, try to 1. Try, like come and go, can be followed by and + verb instead of by a to infinitive: • Try and survive, try and live with the system Gerald Seymour, 1983. This use is somewhat more informal than the construction with to, and… … Modern English usage
try to — try and, try to 1. Try, like come and go, can be followed by and + verb instead of by a to infinitive: • Try and survive, try and live with the system Gerald Seymour, 1983. This use is somewhat more informal than the construction with to, and… … Modern English usage
try on — verb put on a garment in order to see whether it fits and looks nice (Freq. 1) Try on this sweater to see how it looks • Syn: ↑try • Derivationally related forms: ↑try on • Hypernyms: ↑wear, ↑ … Useful english dictionary
try — verb (tries, trying, tried) 1》 make an attempt or effort to do something. ↘attempt to open (a door), contact (someone), etc. ↘(try for) attempt to achieve or have: they re trying for another baby. ↘(try something on) put on an item of … English new terms dictionary
try — [traɪ] verb tried PTandPP [transitive usually passive] to examine and judge a legal case, or someone who is thought to be guilty of a crime in a court: • Savings and loan directors are being tried for fraud. * * * try UK US /traɪ/ verb [T] LAW ►… … Financial and business terms
try out for — ˌtry ˈout for [transitive] [present tense I/you/we/they try out for he/she/it tries out for present participle trying out for past tense … Useful english dictionary
try one's hand — verb to attempt a skill, craft, or trade possibly for the first time [ … Wiktionary