-
81 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
82 gear
ɡiə1) ((usually in plural) a set of toothed wheels which act together to carry motion: a car with automatic gears.) tannhjul2) (a combination of these wheels, eg in a car: The car is in first gear.) gir3) (a mechanism used for a particular purpose: an aeroplane's landing-gear.) (styre)mekanisme, utstyr4) (the things needed for a particular job, sport etc: sports gear.) utstyr, effektiv, rustning•- gearbox- gear lever/change/sticktannhjul--------tilbehør--------utstyrIsubst. \/ɡɪə\/1) redskap, verktøy, utstyr, utrustning2) tannhjul, drev, drivhjul (sammenkoblede)3) mekanisme, anordning, innretning4) ( luftfart) stell5) utveksling6) ( motorteknikk) gir• high\/low gearhøyt\/lavt gir7) ( sjøfart) takkel, tauverk8) seletøy9) eiendeler, klær, utstyr10) ( hverdagslig) klær, ting, greier, saker11) (amer., hverdagslig, grafisk tegn) asterisk, stjerne13) ( gammeldags) våpen, rustning14) ytre kjønnsorganerchange gear(s) giredesigner gear designerklær, merkeklærforward gear forovergirin gear ( motorteknikk) i gir, tilkoblet, med giret innein top gear i høyeste gir, med høyeste fart ( overført også) for full maskin, i full fartmove into high gear påskyndes, sette opp fartenmove into low gear sakne fartenmove up a gear sette opp fartenput the car in gear sette bilen i gir, legge inn giret• he put the the car in first gear, revved the engine and waited for the start signalhan la inn førstegiret, ruste motoren og ventet på startsignaletshift gear (spesielt amer.) girethrow into gear sette i gir, startethrow out of gear koble fra, koble ut av gir ( overført) bringe i ulage, bringe ut av fatningtrain of gears hjulverk, valsesettIIverb \/ɡɪə\/1) koble inn, gire, utstyre med gir2) utstyre3) ( også gear up) sele på4) ( om tannhjul) gripe inn (i)gear down gire nedgeared down\/up være lavt\/høyt giretgear somebody for forberede noen på, ruste noe tilgear to avpasse etter, tilpasse etter, innrette ettergear up gire opp, sette opp farten ( overført) ruste seg, gjøre seg klar, ruste opp ( om bedrift) ta opp større\/høyere lånIIIadj. \/ɡɪə\/(amer., slang) herlig, kul, dødsrå• man, this music is really gear!fy flate, denne musikken er virkelig herlig! -
83 guard
1. verb1) (to protect from danger or attack: The soldiers were guarding the king/palace.) (be)vokte, beskytte, verne2) (to prevent (a person) escaping, (something) happening: The soldiers guarded their prisoners; to guard against mistakes.) holde vakt over, bevokte2. noun1) (someone who or something which protects: a guard round the king; a guard in front of the fire.) vakt, vern2) (someone whose job is to prevent (a person) escaping: There was a guard with the prisoner every hour of the day.) vokter, vakt3) ((American conductor) a person in charge of a train.) togfører, overkonduktør4) (the act or duty of guarding.) vakt•- guarded- guardedly
- guard of honour
- keep guard on
- keep guard
- off guard
- on guard
- stand guard Isubst. \/ɡɑːd\/1) vakt, vaktpost, vaktmannskap, garde2) beskyttelse, vern, forsvar, vakthold, bevoktning3) ( i kampsport) parerstilling, gard4) (amer.) fangevokter, fengselsbetjent5) ( på sverd) parerbøyle, parerplate6) ( på skytevåpen) parerbøyle7) ( jernbane) over-konduktør, togfører8) ( mekanikk e.l.) beskyttelse(splate), (sikkerhets)skjerm9) (amer., fotball) guardspillercatch somebody off one's guard overrumple noen, ta noen på sengachanging of the guard vaktskifteget under someone's guard få has på noenguard of honor æresvaktthe Home Guard Heimevernetkeep\/stand guard holde vakt, stå vaktlower one's guard være uoppmerksommount guard gå på vakt, stå vakt, holde vakt sette ut vaktoff guard ubevoktet, uoppmerksom(t)off one's guard uoppmerksom, uforsiktig, overrumplet, ikke på vakt, overrasketon guard ( militærvesen) på vakt, på postbe on one's guard (være) på vakt mot, akte seg for, ta seg i akt for, passe seg forput\/throw somebody off his guard berolige noen, gi noen en falsk følelse av trygghetput\/set somebody on (his) guard against advare noen motrelax one's guard blottstille segrelieve guard avløse vaktenunder close guard under streng bevoktningwhen off one's guard i et ubevoktet øyeblikkIIverb \/ɡɑːd\/1) vokte, holde vakt over, overvåke, bevokte• she worked in the prison, guarding the prisoners2) beskytte, passe på, verne (om)3) forsvare, sikre4) (sjakk, kortspill) gardere, dekkeguard against beskytte seg mot, gardere seg mot, sikre seg mot• to guard against sexual diseases, use a condomforebygge, være en beskyttelse motguard one's anonymity bevare sin anonymitetguard oneself vokte seg, passe seg, være forsiktigguard oneself against gardere seg mot, sikre seg motguard one's reputation verne om sitt rykte, passe godt på ryktet sitt, ta vare på sitt rykteguard one's words vokte seg for hva man sier, passe seg for hva man sier -
84 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
85 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta! -
86 spell
I spel past tense, past participle - spelt; verb1) (to name or give in order the letters of (a word): I asked him to spell his name for me.) stave2) ((of letters) to form (a word): C-a-t spells `cat'.) staves3) (to (be able to) spell words correctly: I can't spell!) stave/skrive rett4) (to mean or amount to: This spells disaster.) bety•- speller- spelling II spel noun1) (a set or words which, when spoken, is supposed to have magical power: The witch recited a spell and turned herself into a swan.) trylleord/-formular2) (a strong influence: He was completely under her spell.) fortryllelse; det å være forheksetIII spel noun1) (a turn (at work): Shortly afterwards I did another spell at the machine.) tørn, omgang, tur2) (a period of time during which something lasts: a spell of bad health.) periode, tid3) (a short time: We stayed in the country for a spell and then came home.) kort tidperiode--------stund--------trylleformular--------trylleriIsubst. \/spel\/1) trylleformular, trylleord2) fortryllelse, trolldom, forhekselse, forbannelsebe under a spell være (som) fortrollet, være trollbundet, være forheksetbe under the spell of someone\/something være trollbundet av noen\/noe, være forhekset av noen\/noe, være i noens\/noes voldbreak the spell heve fortryllelsen, heve forbannelsencast a spell on\/over someone eller put a spell on someone fortrylle noen, forhekse noen, bergta noenlay someone under a spell forhekse noenweave a spell lese en trylleformel, svinge tryllestaven, utøve trolldom, trylleIIsubst. \/spel\/1) skift, tørn, omgang, tur2) (kort) periode3) ( hverdagslig) (kort) anfall, omgang, ri, tur, kule4) (spesielt austr.) hvilestund, pauseat one spell i et kjørby spells skiftevis, i omgangerfor a spell et øyeblikk, en stundfresh spell avløsningIII1) stave, bokstavere2) ( om bokstaver) bli til3) innebære, medføre, bety, være ensbetydende medspell out forklare bokstav for bokstav, redegjøre detaljert for, si rett ut\/klart og tydelig stave seg gjennom, stave seg tilIVverb \/spel\/1) (spesielt amer.) avløse2) (austr.) la hvile, ta en hvilepause -
87 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
88 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
89 judge
1. verb1) (to hear and try (cases) in a court of law: Who will be judging this murder case?) dømme2) (to decide which is the best in a competition etc: Is she going to judge the singing competition again?; Who will be judging the vegetables at the flower show?; Who is judging at the horse show?) dømme3) (to consider and form an idea of; to estimate: You can't judge a man by his appearance; Watch how a cat judges the distance before it jumps; She couldn't judge whether he was telling the truth.) bedømme4) (to criticize for doing wrong: We have no right to judge him - we might have done the same thing ourselves.) dømme2. noun1) (a public officer who hears and decides cases in a law court: The judge asked if the jury had reached a verdict.) dommer2) (a person who decides which is the best in a competition etc: The judge's decision is final (= you cannot argue with the judge's decision); He was asked to be on the panel of judges at the beauty contest.) dommer3) (a person who is skilled at deciding how good etc something is: He says she's honest, and he's a good judge of character; He seems a very fine pianist to me, but I'm no judge.) kjenner, ekspert•- judgment
- judging from / to judge from
- pass judgement on
- pass judgementdømmeIsubst.1) (jus, også i konkurranser e.l.) dommer2) bedømmer, kjennerappear before a judge ( jus) møte\/stille for retten (i sivil\/kriminalsak)be a good judge of ha god greie påset oneself up as a judge (up)on somebody sette seg til doms over noen, opphøye seg til dommer over noenIIverb \/dʒʌdʒ\/1) dømme, felle dom over, tjenestegjøre som dommer2) avgjøre, bestemme3) bedømme4) anslå, anta, ansedon't judge a book by its cover man skal ikke skue hunden på hårene, døm ikke noe(n) etter utseendetjudge by dømme etterjudge for oneself avgjøre selv, bestemme selvjudge not, that ye be not judged ( bibelsk) døm ikke, for at dere ikke skal bli dømtjudge others by oneself dømme andre etter seg selvjudge that bestemme atjudging by\/from å dømme etter• judging by the turnout, your party was a great success -
90 pack
pæk 1. noun1) (things tied up together or put in a container, especially to be carried on one's back: He carried his luggage in a pack on his back.) bylt, (rygg)sekk, kløv2) (a set of (fifty-two) playing-cards: a pack of cards.) kortstokk3) (a number or group of certain animals: a pack of wolves / a wolf-pack.) flokk, koppel4) (a packet: a pack of cigarettes.) pakke, pakning2. verb1) (to put (clothes etc) into a bag, suitcase or trunk for a journey: I've packed all I need and I'm ready to go.) pakke2) (to come together in large numbers in a small space: They packed into the hall to hear his speech.) stue sammen•- packing- packing-case
- packed out
- packed
- pack off
- pack upbande--------flokk--------gjeng--------masse--------mengde--------oppakning--------pakkeIsubst. \/pæk\/1) bylt, balle, bør2) ( militærvesen, forkortelse for backpack)oppakning, pakksekk, ryggsekk3) pakke, eske4) flokk, bande, gjeng, samling5) kortstokk, stokk6) kobbel, horde, flokk, sverm, skokk, stim7) ( i rugby) angrepsrekke8) ( på pakkdyr) kløv9) pakkis (tett sammenstuet drivis)11) ( i skjønnhetspleie, forkortelse for face pack) maske12) produksjon(smengde)light pack stridspakninga pack of cards kortstokka pack of hounds et hundekobbelrun with the pack ( overført) følge strømmen, følge massenethe whole pack hele pakkaIIverb \/pæk\/1) pakke2) bunte (sammen), emballere, pakke, legge ned, hermetisere (om mat)3) kunne pakkes4) stue seg sammen, stimle sammen (om mennesker), pakke seg (sammen) (om is, sne e.l.)5) proppe, stappe, stue (sammen)6) ( om tid) presse inn, klemme inn7) dra (sin vei), reise8) ( teknikk) tette, fylle igjen, pakke, dikke (tette eller klinke skjøt)9) forsende, pakke, laste, legge kløv på (om pakkdyr)10) ( hverdagslig) bære på, gå rundt med (til daglig)pack a gun ( hverdagslig) bære våpen, gå med skytevåpenpack a punch ( boksing e.l.) slå et slag( hverdagslig) gå og dra(sse) påpack away pakke ned, pakke bort ( hverdagslig) sette til livs, stappe i segpack in something ( hverdagslig) slutte med noegi opp noe, kutte ut noepack into stue seg sammen ipack it in\/up! hold opp!, hold opp med det der!, klapp igjen!pack off ( med utropstegn) pell deg av gårde!, stikk!• pack yourself off!sende av stedpack on sail ( sjøfart) sette seilpack up ( hverdagslig) pakke sammenpakke kofferten (sin), pakke sakene (sine) reise, dra (sin vei), stikke av ( om motor e.l.) pakke sammen, svikte( medisin) sviktesend somebody packing sette noen på porten, kaste noen ut, sparke noen slå opp med noen, gi noen kurven, sette noen på båten ( om sport) utvise, ta av banenIIIverb \/pæk\/1) ( om jury e.l.) sette sammen på en partisk måte, besette med egne folk, velge partiske medlemmer til2) ( kortspill) fikse (manipulere sammensetningen av\/rekkefølgen på kortene)• he's packed the cards!3) ( gammeldags) smi renker, lage intriger -
91 shop
ʃop 1. noun1) (a place where goods are sold: a baker's shop.) butikk, forretning2) (a workshop, or a place where any kind of industry is carried on: a machine-shop.) verksted2. verb((often go shopping) to visit shops for the purpose of buying: We shop on Saturdays; She goes shopping once a week.) gjøre innkjøp, handle- shopper- shopping
- shop assistant
- shop floor
- shopkeeper
- shoplifter
- shoplifting
- shopping centre
- shopping mall
- shop aroundbutikk--------forretningIsubst. \/ʃɒp\/1) butikk, forretning, (handels)bod2) verksted, (mindre) fabrikk3) handletur, innkjøpsrundeall over the shop (britisk, hverdagslig) overalt, over det helecome\/go to the wrong shop ( hverdagslig) komme til feil adresse, henvende seg til feil personcut the shop ( hverdagslig) slutte med å snakke fag, slutte med å snakke forretningerkeep a shop drive forretning, inneha en butikkkeep shop passe butikkenset up shop åpne forretning, etablere segshop hours åpningstider, forretningstidershut up shop ( hverdagslig) stenge butikken, legge nedtalk shop ( hverdagslig) snakke fag, snakke forretningerIIverb \/ʃɒp\/1) gjøre innkjøp, handle, shoppe2) (amer.) (gå i butikker og) titte (på), drive med vindusshopping, se etter, lete etter3) (britisk, hverdagslig) angi, sladre om, melde4) (britisk, hverdagslig) sette fast, sende i fengselgo shopping gå (ut) og handle, shoppe, gå i butikkershop around ( før man kjøper noe) kikke i flere butikker, forhøre seg i flere butikker, forhøre seg hos flere leverandørershop around for lete etter, være ute ettershop on somebody sladre på noen -
92 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
93 term
tə:m 1. noun1) (a (usually limited) period of time: a term of imprisonment; a term of office.) periode, åremål2) (a division of a school or university year: the autumn term.) termin, semester3) (a word or expression: Myopia is a medical term for short-sightedness.) faguttrykk, vending•- terms2. verb(to name or call: That kind of painting is termed `abstract'.)- in terms offrist--------periode--------semester--------terminIsubst. \/tɜːm\/1) tid, periode2) ( skolevesen eller universitet) termin, semester3) ( jus) rettstermin, sesjon4) ( om betaling) termin, betalingstid, betalingstermin, forfallsdato5) (om lån, forsikring e.l.) løpetid6) ( om fødsel) termin, normal nedkomsttid7) term, betegnelse8) ( matematikk og logikk) term, ledd9) (arkitektur, romersk antikk) term, terminus, grensestein10) ( gammeldags eller litterært) grense, slutt, mål11) ( mest i flertall) betingelse, (betalings)vilkår, pris12) ( mest i flertall) ord, ordelag, vending, uttrykksmåtebe on good terms with være på god fot med, ha et godt forhold tilbe on the best of terms with ha det beste forhold tilbe on terms of intimacy with ha et (erotisk) forhold tilbring to terms bringe til fornuftcome to terms with komme til en overenskomst med, komme overens med finne seg i, aksepterefor the term of (one's) life på livstid, hele livetin general terms i generelle vendingerin no uncertain terms i utvetydige ordelag\/vendinger, med all ønskelig\/mulig tydelighetin terms of something hva angår noe, når det gjelder noe, uttrykt i noe, forvandlet til noe, i form av noein terms of the highest praise i høyst berømmende ordelagin the long term i det lange løp, på lang sikton easy terms på fordelaktige vilkår, med fordelaktige vilkår på avbetalingon equal\/level terms på like vilkår, som likemennpart on the best of terms skilles som de beste vennerset a term to something sette en grense for noeterm of office embetstid, embetsperiode, valgperiodeterm of payment betalingstermin, betalingstid forfallsdatoterm of reproach nedsettende uttrykk, skjellsordterm's rent kvartalsleieterms of reference oppgitt ramme, mandatterms of trade handelsbetingelserIIverb \/tɜːm\/benevne, betegne, kalle -
94 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
95 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
96 argument
1) (a quarrel or unfriendly discussion: They are having an argument about/over whose turn it is.) krangel, trette2) (a set of reasons; a piece of reasoning: The argument for/against going; a philosophical argument.) argument, argumentasjondebatt--------stridsubst. \/ˈɑːɡjʊmənt\/1) krangel, trette, kjekling2) diskusjon, argumentasjon, meningsutveksling, disputt• no arguments!3) argument, resonnement4) ( matematikk) argument5) (gammeldags, i bok e.l.) hovedinnhold, handling6) ( jus) prosedyre, innlegg (i retten)7) ( EDB) argumentargument against innvending mot argument motargument for argument for -
97 cable
'keibl 1. noun1) ((a) strong rope or chain for hauling or tying anything, especially a ship.) tau, trosse2) ((a set of) wires for carrying electric current or signals: They are laying (a) new cable.) kabel, ledning3) ((a rope made of) strands of metal wound together for supporting a bridge etc.) kabel, vaier4) ((also cablegram) a telegram sent by cable.) telegram5) (cable television.) kabelfjernsyn2. verb(to telegraph by cable: I cabled news of my mother's death to our relations in Canada.) telegrafere- cable television
- cable TVkabelIsubst. \/ˈkeɪbl\/1) kabel, vaier2) ( sjøfart) ankertau, ankerkjetting3) ( lengdemål) kabellengde (britisk: 182,9 m, amer.: 219,4 m)4) (elektronikk\/telekommunikasjon) kabel, ledning, ledningstråd5) telegram6) ( hverdagslig) kabel-TV, kabelfjernsyn7) kabeltauslip one's cable ( slang) vandre heden, døIIverb \/ˈkeɪbl\/1) feste med kabel, legge kabler (for strøm, kabel-TV e.l.)2) telegrafere (til), stå\/være i kabelforbindelse med -
98 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
99 empty
'empti 1. adjective1) (having nothing inside: an empty box; an empty cup.) tom2) (unoccupied: an empty house.) ubebodd, folketom3) ((with of) completely without: a street quite empty of people.) øde4) (having no practical result; (likely to be) unfulfilled: empty threats.) tom2. verb1) (to make or become empty: He emptied the jug; The cinema emptied quickly at 10.30; He emptied out his pockets.) tømme(s), bli tom2) (to tip, pour, or fall out of a container: She emptied the milk into a pan; The rubbish emptied on to the ground.) tømme ut3. noun(an empty bottle etc: Take the empties back to the shop.) tomflaske, tomgods- empty-handed
- empty-headedlense--------tom--------tømmeIsubst. \/ˈem(p)tɪ\/( hverdagslig) tom beholder (f.eks. flaske), tomflaske, tom boksIIverb \/ˈem(p)tɪ\/1) tømme, tømmes, bli tom2) lense, losse3) helle, tømmeempty into ( om elv) renne ut i, løpe ut iempty of tømme for, berøveempty out tømme, helle (tømme, slå) utIIIadj. \/ˈem(p)tɪ\/1) tom, folketom2) ( hverdagslig) tom i magen, sulten, sugen3) ( overført) tom, overfladisk, intetsigende, innholdsløs, meningsløs4) ( om person) enfoldig, enkelempty of tom for, lens for, blottet for, utenempty set ( matematikk eller EDB) tom mengdeempty vessels make the greatest noise\/sound tomme tønner ramler mestwith empty hands med tomme hender, tomhendt -
100 essential
i'senʃəl 1. adjective(absolutely necessary: Strong boots are essential for mountaineering; It is essential that you arrive punctually.) absolutt nødvendig, livsviktig2. noun(a thing that is fundamental or necessary: Everyone should learn the essentials of first aid; Is a television set an essential?) grunn-, grunnleggende kunnskap(er), det viktigsteIsubst. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/vesentlighet, grunnforutsetning, nødvendighet• concentrate on essentials, will you!essential of nødvendighet for, vesentlig kjennetegn påthe essentials of det vesentlige i\/vedin all essentials på alle vesentlige punkterthe bare essentials det aller mest nødvendige, det aller nødvendigsteIIadj. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/1) vesentlig, nødvendig, uunnværlig, livsviktig2) virkelig, egentlig, ekte3) grunnleggende, fundamental4) essens-5) ( medisin) idiopatisk, essensiellessential to\/for uunnværlig for
См. также в других словарях:
set for a later time — index continue (adjourn) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Set for Life — Infobox Television show name = Set For Life caption = format = Game show starring = Jimmy Kimmel runtime = 60 Minutes creator = Dick de Rijk country = United States network = ABC executive producer = Scott St. John director = R. Brian DiPirro… … Wikipedia
set for life — adjective Possessing sufficient resources, especially financial, to last a lifetime. In that case he has to pay her alimony even if there are no children, and if she is one of those smart ones, interested in nothing but a good living and… … Wiktionary
National Minimum Data Set for Social Care — NMDS Logo Launched: October 2005 By: Skills for Care Website: www.nmds sc.org.uk Objective The primary objective of the NMDS SC is to generate improved sector wide strategic workforce intelligence to support the strategic plannin … Wikipedia
set — /set/, v., set, setting, n., adj., interj. v.t. 1. to put (something or someone) in a particular place: to set a vase on a table. 2. to place in a particular position or posture: Set the baby on his feet. 3. to place in some relation to something … Universalium
Set packing — is a classical NP complete problem in computational complexity theory and combinatorics, and was one of Karp s 21 NP complete problems. Suppose we have a finite set S and a list of subsets of S. Then, the set packing problem asks if some k… … Wikipedia
Set — (s[e^]t), v. i. 1. To pass below the horizon; to go down; to decline; to sink out of sight; to come to an end. [1913 Webster] Ere the weary sun set in the west. Shak. [1913 Webster] Thus this century sets with little mirth, and the next is likely … The Collaborative International Dictionary of English
set theory — the branch of mathematics that deals with relations between sets. [1940 45] * * * Branch of mathematics that deals with the properties of sets. It is most valuable as applied to other areas of mathematics, which borrow from and adapt its… … Universalium
Set (mathematics) — This article gives an introduction to what mathematicians call intuitive or naive set theory; for a more detailed account see Naive set theory. For a rigorous modern axiomatic treatment of sets, see Set theory. The intersection of two sets is… … Wikipedia
Set notation — Sets are fundamental objects in mathematics. Intuitively, a set is merely a collection of elements or members . There are various conventions for textually denoting sets. In any particular situation, an author typically chooses from among these… … Wikipedia
set — I. verb (set; setting) Etymology: Middle English setten, from Old English settan; akin to Old High German sezzen to set, Old English sittan to sit Date: before 12th century transitive verb 1. to cause to sit ; place in or on a seat 2 … New Collegiate Dictionary