-
1 grave
I ɡreiv noun(a plot of ground, or the hole dug in it, in which a dead person is buried: He laid flowers on the grave.) grav- gravestone
- graveyard II ɡreiv adjective1) (important: a grave responsibility; grave decisions.) viktig, betydningsfull2) (serious, dangerous: grave news.) alvorlig3) (serious, sad: a grave expression.) alvorlig, sørgelig•- gravely- gravityalvorlig--------gravIsubst. \/ɡreɪv\/1) grav2) ( litterært) død• is there life beyond the grave?dig one's own grave ( overført) grave sin egen gravfrom the cradle to the grave fra vugge til gravhave one foot in the grave se ➢ foot, 1look as one has risen from the grave se ut som man har stått opp fra gravenon the brink of the grave ( overført) på gravens randsilent as the grave stille som i gravensomeone has just walked over my grave eller a ghost has just walked over my grave det går kaldt nedover ryggen på megturn in one's grave snu seg i gravenII1) hugge ut, skjære ut2) ( også overført) gravere, risse inn, prege3) ( gammeldags) begravegraven image ( spesielt bibelsk) avgudsbilde, utskåret bildeIIIverb \/ɡreɪv\/( historisk) skrape og tjære bunnen på et skipIVadj. \/ɡreɪv\/, \/ɡrɑːv\/1) alvorlig, høytidelig2) dyster3) viktig, betydningsfull, avgjørende4) alvorlig, graverende5) kritisken kritisk situasjon, et viktig spørsmål6) ( fonetikk) dyp7) ( musikk) grave, høytidelig, langsom8) (sjelden, om farge) livløs, kjedelig, mørk, dyster -
2 grave accent
subst. \/ˈɡrɑːvˌæksent\/( språkvitenskap) gravis(tegn), accent grave -
3 grave clothes
subst. flt. \/ˈɡreɪvkləʊħz\/likklær, liksvøp -
4 grave-robber
subst. \/ˈɡreɪvˌrɒbə\/gravplyndrer, gravrøver, likrøver -
5 mass grave
subst.massegrav -
6 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
7 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
8 excavate
'ekskəveit1) (to dig up (a piece of ground etc) or to dig out (a hole) by doing this.) grave (ut)2) (in archaeology, to uncover or open up (a structure etc remaining from earlier times) by digging: The archaeologist excavated an ancient fortress.) grave ut•- excavatorverb \/ˈekskəveɪt\/1) grave, grave ut, grave frem2) grave vekk3) uthule -
9 grub
1. noun1) (the form of an insect after it hatches from its egg: A caterpillar is a grub.) larve, orm, mark2) (a slang term for food: Is there any grub in the house?) mat, noe å ha i skrotten2. verb(to search by digging: The pigs were grubbing around for roots.) grave, rotelarve--------makk--------markIsubst. \/ɡrʌb\/1) ( zoologi) larve, mark2) ( hverdagslig) mat, fôr3) ( hverdagslig) møkkaunge, grisunge4) slave, sliter, pugghestgrub up! maten er klar!IIverb \/ɡrʌb\/1) grave, rote (i jorden)2) grave opp røtter, rydde for røtter, bryte stubber3) ( hverdagslig) streve, slite4) ( slang) spise, ete5) gi mat, forsyne med proviantgrub about rote rundtgrub for grave etter, rote rundt ettergrub on\/along\/away slite, strevegrub up\/out grave opp (med roten), grave frem -
10 burrow
1. noun(a hole dug for shelter: a rabbit burrow.) (kanin)hule, (reve)hi2. verb(to make holes underground or in a similar place for shelter etc; The mole burrows underground; He burrowed under the bedclothes.) grave seg ned iIsubst. \/ˈbʌrəʊ\/kaninhule, hi (til diverse dyr)IIverb \/ˈbʌrəʊ\/1) grave, grave seg ned, bore (seg)2) presse, trykkeburrow oneself gjemme segburrow one's way grave seg frem, bore seg frem -
11 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
12 delve
verb \/delv\/1) (gammeldags, litterært) grave2) forske3) ( om vei e.l.) gå bratt nedover, stupe nedoverdelve into forske i, grave iutforske -
13 exhume
iɡ'zju:m(to dig out (especially a body from a grave).) grave oppverb \/eksˈhjuːm\/, \/ɪɡˈzjuːm\/grave opp, ekshumere -
14 mole
I məul noun(a small, permanent, usually dark, spot on the skin.) føflekkII məul(a small burrowing animal with very small eyes and soft fur.) moldvarp- molehill- make a mountain out of a molehillføflekk--------moldvarp--------moloIsubst. \/məʊl\/føflekk, skjønnhetsflekk, fødselsmerkeIIsubst. \/məʊl\/molo, bølgebryterIIIsubst. \/məʊl\/1) ( pattedyr i familien Talpidae) muldvarp2) (overført, om spion) muldvarp, insider, undergravningsagent(as) blind as a mole helt blind, blind som en muldvarpIVsubst. \/məʊl\/(kjemi, måleenhet) mol, grammolekylVverb \/məʊl\/forklaring: grave som en muldvarpmole out grave frem, grave ganger -
15 scoop
sku:p 1. noun1) (any of several types of spoon-like tool, used for lifting, serving etc: a grain scoop; an ice-cream scoop.) øse, sleiv, porsjonsskje2) ((also scoopful) the amount held in a scoop: a scoop of ice-cream; a scoopful of grain.) sleiv, skje3) (a piece of news etc that one newspaper gets and prints before the others: The reporter was sure that he had a scoop for his paper.) godt stoff, varp, kupp2. verb(to move with, or as if with, a scoop: He scooped the crumbs together with his fingers.) skuffe, øseøseIsubst. \/skuːp\/1) stor sleiv, øse, skuffe2) ( sjøfart) øsekar, mudderspann, pøs3) mål, målekar4) ( til is e.l.) porsjonsskje5) uthuling, utgraving, grop6) ( medisin) kurv7) ( avisspråk) scoop, sensasjonsnyhet8) ( på klesplagg) dyp utringning9) ( hverdagslig) stor fortjeneste, kupp, varp10) ( hverdagslig) tips, vink, opplysning(er)at one scoop eller with a scoop i en vending, på en gangpull off a scoop gjøre et scoop, gjøre et kupp\/varp, skaffe godt (sensasjons)stoffIIverb \/skuːp\/1) øse opp, skuffe, skufle, måke2) skrape, grave ut, hule ut3) ( om båt) lense4) ( hverdagslig) huke (tak i), snappe (for nesen på konkurrentene), sikre seg5) ( avisspråk) gjøre et scoop, forklaring: komme (konkurrent) i forkjøpet (med en sensasjonell nyhet)6) ( håndarbeid) ringe ut7) ( om klesplagg) være dypt utringet8) ( spill) gjøre rent bordscoop in håve\/sope innscoop out grave ut av, grave ( om klesplagg) ringe utscoop the pool ( spill) ta hele pottenscoop up øse opp skuffe\/håve inn, samle sammen -
16 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
17 tunnel
1. noun(a (usually man-made) underground passage, especially one cut through a hill or under a river: The road goes through a tunnel under the river.) tunnel2. verb(to make a tunnel: They escaped from prison by tunnelling under the walls.) grave tunnel, grave seg gjennomtunnelIsubst. \/ˈtʌnl\/1) tunnel2) underjordisk gang3) ( gruvedrift) stoll4) ( anatomi) kanal, gang5) ( også tunnel net) traktformet (fiske)nettIIverb \/ˈtʌnl\/1) bygge tunnel gjennom2) ( også overført) bore gjennom, grave seg gjennom3) underminere, undergrave -
18 unearth
(to discover (something) or remove it from a place where it is put away or hidden: During his studies, he unearthed several new facts about the history of the place.) oppdage, grave fram/oppverb \/ˌʌnˈɜːθ\/1) grave opp av jorden, grave frem av jorden, avdekke2) oppdage, avsløre, blottlegge, åpenbare, bringe frem i dagen3) ( jakt) drive ut av hiet -
19 channel
' ænl 1. noun1) (the bed of a stream or other way through which liquid can flow: a sewage channel.) kanal, renne, leie2) (a passage of deeper water in a river, through which ships can sail.) skipslei3) (a narrow stretch of water joining two seas: the English Channel.) kanal, strede, sund4) (a means of sending or receiving information etc: We got the information through the usual channels.) kanal, bane5) ((in television, radio etc) a band of frequencies for sending or receiving signals: BBC Television now has two channels.) kanal2. verb1) (to make a channel in.) lage/grave ut en kanal2) (to direct into a particular course: He channelled all his energies into the project.) kanaliserekanal--------renneIsubst. \/ˈtʃænl\/1) kanal, sund2) elveleie, leie3) seilløp, led4) renne, kanal, rennestein5) (EDB, radio eller TV) kanal6) fure, kannelyr, rifle7) ( overført) fure, bane, spor, linje, retning, medium, kanal, vei, instansgjennom de vanlige kanalene \/ den vanlige veienthrough (the) official channels ad tjenesteveiIIverb \/ˈtʃænl\/1) lage kanaler i, lage furer i, grave ut2) rifle, kannelere3) lede, kanalisere -
20 disinter
verb \/ˌdɪsɪnˈtɜː\/1) grave opp (av jorden), ta opp av graven2) ( overført) grave frem\/opp, bringe for dagen
См. также в других словарях:
grave — [ grav ] adj. • déb. XIVe « important »; lat. gravis I ♦ Abstrait 1 ♦ (1542) Vieilli Qui se comporte, agit avec réserve et dignité; qui donne de l importance aux choses. ⇒ austère, digne, posé, sérieux. Un grave magistra … Encyclopédie Universelle
grave — 1. (gra v . Du temps de Chifflet, Gramm. p. 183, on prononçait grâve) adj. 1° Terme de physique. Qui a un certain poids. Les corps graves. 2° Fig. Qui a du poids, du sérieux, de la réserve. • Et certainement, messieurs, je puis dire avec… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Grave (brabant-septentrional) — Pour les articles homonymes, voir Grave. Grave … Wikipédia en Français
Grave (ville) — Grave (Brabant Septentrional) Pour les articles homonymes, voir Grave. Grave … Wikipédia en Français
Grave Digger — Grave Digger … Википедия
Grave Digger — Datos generales Origen Alemania … Wikipedia Español
Grave goods — Grave goods, in archaeology and anthropology, are the items buried along with the body.They are usually personal possessions, supplies to smooth the deceased s journey into the afterlife or offerings to the gods. Grave goods are a type of votive… … Wikipedia
Grave — Grave, a. [Compar. {Graver} (gr[=a]v [ e]r); superl. {Gravest.}] [F., fr. L. gravis heavy; cf. It. & Sp. grave heavy, grave. See {Grief.}] 1. Of great weight; heavy; ponderous. [Obs.] [1913 Webster] His shield grave and great. Chapman. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
Grave accent — Grave Grave, a. [Compar. {Graver} (gr[=a]v [ e]r); superl. {Gravest.}] [F., fr. L. gravis heavy; cf. It. & Sp. grave heavy, grave. See {Grief.}] 1. Of great weight; heavy; ponderous. [Obs.] [1913 Webster] His shield grave and great. Chapman.… … The Collaborative International Dictionary of English
Grave Digger (comics) — Grave Digger is a fictional character from the comic Gold Digger , a distinct alter ego caused by the curse which created Brianna Diggers.When Brianna Diggers was originally created, the curse which Gina and Brittany Diggers had been attempting… … Wikipedia
GRAVE — GRAVE, GRAVITÉ. Grave, au sens moral, tient toujours du physique; il exprime quelque chose de poids; c est pourquoi on dit, Un homme, un auteur, des maximes de poids, pour homme, auteur, maximes graves. Le grave est au sérieux ce que le… … Dictionnaire philosophique de Voltaire