-
41 boob
1. noun 2.(Brit. sl.) intransitive verb einen Schnitzer machen (ugs.)* * *[bu:b] 1. noun1) (a mistake: Forgetting to invite her to the party was a real boob.) der Schnitzer2) ((slang) a woman's breast.)2. verb(to make a mistake.) einen Schnitzer machen* * *[bu:b]I. nbig \boobs große Titten derb* * *[buːb]1. n2) (inf: woman's breast) Brust fbig boobs — große Titten pl or Möpse pl (sl)
2. vi (Brit inf)einen Schnitzer machen (inf); (= fail) Mist bauen (inf)somebody boobed, I didn't get the letter — da hat jemand was verbockt (inf), ich habe den Brief überhaupt nicht gekriegt
* * *boob [buːb] umgA s1. Blödmann m, Idiot m pej3. pl Titten pl (Busen)B v/i Br einen Bock schießen* * *1. noun 2.(Brit. sl.) intransitive verb einen Schnitzer machen (ugs.) -
42 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
43 examiner
verbundersøgetitteinspicereforskestudereudredeudforskeovervejexxxundersøgetittesyneforske -
44 nibar[d]
-
45 néné
-
46 téton
-
47 глядеть
se, skue, titte, øyne -
48 подглядывать
lure, titte -
49 browse
1. verb1) ((of animals) to feed (on shoots or leaves of plants).) kikke, titte; smålese, bla i2) ((of people) to glance through a book etc casually: I don't want to buy a book - I'm just browsing.) gresse, beite3) (to search computer material, especially on a worldwide network.) søke/surfe på internett2. noun1) (shoots, twigs or leaves as food for cattle.) titting, smålesing2) (an act of browsing.)Isubst. \/braʊz\/1) løv, skudd (e.l. som et dyr finner å spise)2) leting\/kikking (etter noe)at browse på beitehave a browse among\/through bla raskt igjennom, lete blant, ta en (rask) kikk gjennomIIverb \/braʊz\/1) ( om dyr) gresse, beite, kikke etter mat2) ( overført) gå rundt og kikke (i butikker e.l.)3) bla gjennom, lese gjennom, skumlese -
50 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
51 double take
subst. \/ˌdʌblˈteɪk\/forklaring: forsinket reaksjon som komisk virkemiddel i sketsj, på film e.l.han rykket\/skvatt til da han så detgive it a double take titte på det en gang til -
52 keek
-
53 look-in
-
54 peer
I piə noun1) (a nobleman (in Britain, one from the rank of baron upwards).) adelsmann2) (a person's equal in rank, merit or age: The child was disliked by his peers; ( also adjective) He is more advanced than the rest of his peer group.) jevnaldrende, likemann•- peerage- peeress
- peerless II piə verb(to look with difficulty: He peered at the small writing.) myse/stirre pålikeIsubst. \/pɪə\/1) likemann, likestilt2) ( medlem av den britiske høyadel) peer, adelsmannwithout peer se ➢ peerlesspeer of the realm eller hereditary peer adelsmann med rett til sete (og stemme) i OverhusetIIverb \/pɪə\/1) kikke, speide, myse2) titte frem3) ( poetisk) vise seg, bli synlig, tre frempeer at kikke (nysgjerrig) på -
55 perk
pə:k- perk up- perky
- perkily
- perkiness Isubst. \/pɜːk\/( hverdagslig) forkortelse for perquisiteperks biinntekter, små ekstrainntekter frynsegoderIIverb \/pɜːk\/1) sette nesen i været, være kry2) stikke frem, titte frem3) piffe opp, sette fart på4) sette opp, heve, løfte påperk oneself up piffe seg opp, fikse segperk up komme seg, kvikne tilIIIverb \/pɜːk\/( hverdagslig) se ➢ percolate -
56 pry
(to try to find out about something that is secret, especially other people's affairs: He is always prying into my business.) snuse (rundt) i, spionerekubein--------spettverb \/praɪ\/1) ( nedsettende) snoke, snuse2) titte nysgjerrig, kikke nysgjerrig3) (amer.) åpne med makt, presse opppry about snoke omkring, snuse rundtpry for snoke etterpry into somebody's affairs snoke i andres saker -
57 see
I si: past tense - saw; verb1) (to have the power of sight: After six years of blindness, he found he could see.) se2) (to be aware of by means of the eye: I can see her in the garden.) se3) (to look at: Did you see that play on television?) se (på)4) (to have a picture in the mind: I see many difficulties ahead.) se for seg, forestille seg5) (to understand: She didn't see the point of the joke.) (inn)se, forstå6) (to investigate: Leave this here and I'll see what I can do for you.) se (etter)7) (to meet: I'll see you at the usual time.) se, møte; oppsøke (legen)8) (to accompany: I'll see you home.) følge•- seeing that
- see off
- see out
- see through
- see to
- I
- we will see II si: noun(the district over which a bishop or archbishop has authority.) bispedømmebesøke--------eksaminere--------forstå--------møte--------undersøkeIsubst. \/siː\/( kirkelig) bispesete, bispedømme, bispeembetethe Apostolic See pavestolenthe Holy See pavestolenthe See of Rome pavestolenII1) se, se på, bese, titte på, se i• can you see that tall man over there?2) se, innse, forstå, begripe, skjønne• I see3) besøke, se inn til, stikke innom4) treffe, møte, ta imot, omgås5) snakke med, ta imot6) tenke seg, se for seg, forestille seg7) følge8) gå til, konsultere9) se, få øye på, merke, oppdage, finne ut10) være med på, oppleve11) se til, besørge, sørge for, passe på12) undersøke, se etter, sjekke, inspisere, passe på, se til13) tillate, gå med på• you wouldn't see me left alone?14) vente og se• I think I'll be able to help, but I'll have to seejeg tror jeg kan klare å hjelpe, men jeg får vente og seas far as I can see så vidt jeg kan forståas I see it slik jeg ser det, slik jeg oppfatter detbe seen bli sett, i syne, vise segI'll be seeing you vi ses, vi snakkesI'll see you blowed\/damned\/further\/hanged\/in hell first! ( hverdagslig kraftuttrykk) aldri i livet!, ikke faen!I see jeg forstår, jeg skjønnerlet me see la meg se, skal vi se, la meg tenkesee about something passe på, ta hånd om, sørge for, ordne medsee after se til, passe påsøke, se seg om ettersee by se i, se på, se vedsee fair play se ➢ playsee from se i, se av, se på• I see from the paper that Mrs. Brown is deadsee in ta imot, ønske velkommen, følge innsee into se nærmere på, undersøke, forske i, trenge inn isee off følge, følge utsee out overleve se ut, se ferdigfullføre, gjøre ferdigsee over bese, se på, se over, inspiseresee somebody about something ( formelt) snakke med noen om noesee somebody off vinke farvel til noen, ta farvel med noen, følge noen (av gårde)see somebody out følge noen til døren, følge noen utholde ut lenger enn noen, overgå noense hvor langt noen vil gå, se hvor langt noen strekker segsee somebody right sørge for at noen får rettferdig behandlingsee somebody through (something) hjelpe noen gjennom (noe), ordne opp for noensee something differently se annerledes på noesee straight se klartsee through gjennomskuefullføre, klare, komme gjennom, holde ut til siste sluttsee to ta hånd om, se til, passe på, undersøkesørge for, ordnesjekke, undersøkesee you (later\/around) ( hverdagslig) vi ses, vi snakkeswhat you see is what you get ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres slik du ser den -
58 shop
ʃop 1. noun1) (a place where goods are sold: a baker's shop.) butikk, forretning2) (a workshop, or a place where any kind of industry is carried on: a machine-shop.) verksted2. verb((often go shopping) to visit shops for the purpose of buying: We shop on Saturdays; She goes shopping once a week.) gjøre innkjøp, handle- shopper- shopping
- shop assistant
- shop floor
- shopkeeper
- shoplifter
- shoplifting
- shopping centre
- shopping mall
- shop aroundbutikk--------forretningIsubst. \/ʃɒp\/1) butikk, forretning, (handels)bod2) verksted, (mindre) fabrikk3) handletur, innkjøpsrundeall over the shop (britisk, hverdagslig) overalt, over det helecome\/go to the wrong shop ( hverdagslig) komme til feil adresse, henvende seg til feil personcut the shop ( hverdagslig) slutte med å snakke fag, slutte med å snakke forretningerkeep a shop drive forretning, inneha en butikkkeep shop passe butikkenset up shop åpne forretning, etablere segshop hours åpningstider, forretningstidershut up shop ( hverdagslig) stenge butikken, legge nedtalk shop ( hverdagslig) snakke fag, snakke forretningerIIverb \/ʃɒp\/1) gjøre innkjøp, handle, shoppe2) (amer.) (gå i butikker og) titte (på), drive med vindusshopping, se etter, lete etter3) (britisk, hverdagslig) angi, sladre om, melde4) (britisk, hverdagslig) sette fast, sende i fengselgo shopping gå (ut) og handle, shoppe, gå i butikkershop around ( før man kjøper noe) kikke i flere butikker, forhøre seg i flere butikker, forhøre seg hos flere leverandørershop around for lete etter, være ute ettershop on somebody sladre på noen -
59 skim
skimpast tense, past participle - skimmed; verb1) (to remove (floating matter, eg cream) from the surface of (a liquid): Skim the fat off the gravy.) skumme2) (to move lightly and quickly over (a surface): The skier skimmed across the snow.) danse over, stryke forbi3) (to read (something) quickly, missing out parts: She skimmed (through) the book.) skumlese•- skimmed milkskummeIverb \/skɪm\/1) skumme (av)• did they skim the cream?2) stryke (frem)over, gli (frem)over3) ( flyktig) titte gjennom, skumme, skumlese, bla gjennom4) kaste smutt, slå smuttjeg lærte hvordan jeg skulle kaste smutt med en flat stein tvers over dammen5) dekke med et tynt lag, legge et tynt lag overskim off skumme avskim the cream off ( overført) skumme fløten avIIadj. \/skɪm\/skum-, skummet- -
60 squint
skwint 1. verb1) (to have the physical defect of having the eyes turning towards or away from each other or to cause the eyes to do this: The child squints; You squint when you look down at your nose.) skjele, blingse2) ((with at, up at, through etc) to look with half-shut or narrowed eyes: He squinted through the telescope.) myse med øynene, skotte2. noun1) (a squinting position of the eyes: an eye-operation to correct her squint.) skjeling, blingsing2) (a glance or look at something: Let me have a squint at that photograph.) kikk3. adjective, adverb((placed etc) crookedly or not straight: Your hat is squint.) skjevmyseIsubst. \/skwɪnt\/1) skjeling, skjeløydhet, blingsing2) ( hverdagslig) titt, kikk3) ( hverdagslig) skjevt blikk4) ( spesielt avvikende eller pervers) tilbøyelighet, tendenshave a squint være skjeløyd, skjeleIIverb \/skwɪnt\/1) myse2) være skjeløyd, skjele3) ( hverdagslig) titte, kikke, skotte, se med skjevt blikksquint one's eyes skjele med øynene knipe sammen øynene
См. также в других словарях:
Titte — wird im Deutschen seit dem 20. Jahrhundert in der Bedeutung ,weibliche Brust‘ bzw. ,weibliche Brustwarze‘ verwendet.[1] Das Wort wird dem Vulgärwortschatz zugeordnet. In diesem Zusammenhang existieren auch Kompositabildungen wie Tittenbeutel,… … Deutsch Wikipedia
Titte — Sf weibliche Brust(warze) per. Wortschatz vulg. (20. Jh.) Stammwort. Niederdeutsche Entsprechung zu Zitze. ✎ Röhrich 3 (1992), 1625. deutsch s. Zitze … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
titte — obs. f. tit … Useful english dictionary
Titte — ist die niederdeutsche Form von hochdeutsch Zitze, umgangssprachlich und geringschätzig für die Frauenbrust verwendet; übertragen: Nichts auf der Titte haben (auch Schwach auf der Titte sein): mittellos sein; berlinerisch seit etwa 1910; Wie… … Das Wörterbuch der Idiome
Titte — Brust; Mamma (fachsprachlich) * * * Tịt|te 〈f. 19; meist Pl.; umg.; derb〉 weibl. Brust, Brustwarze ● blonde Haare, dicke Titten; einem Mädchen an die Titte(n) greifen [nddt.; → Zitze] * * * Tịt|te, die; , n [aus dem Niederd. < mniederd … Universal-Lexikon
titte — tit|te vb., r, de, t; titte frem … Dansk ordbog
Titte — He will hen un halen n Titte1. – Eichwald, 1934; Stürenburg, 282a. 1) Zitze, Brustwarze, Brust, t Kind n Titte gäven = säugen. Vom Heimwehkranken, der zu den Aeltern zurück will … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Titte — Tittef 1.Brustwarze;Frauenbrust.NiederdFormvonhd»Zitze«.Vglndl»tiet«.Seitdem15.Jh. 2.Energieloser.Schülermeinen,ertrinkenochanderMutterbrust.1900ff,jug. 3.TitteimBeutel=Trockenmilchpulver.Sold1939ff.… … Wörterbuch der deutschen Umgangssprache
Titte — Titt (de) … Kölsch Dialekt Lexikon
Titte — Tịt|te, die; , n (derb für weibliche Brust) … Die deutsche Rechtschreibung
Titte — Tett Tetten … Hochdeutsch - Plautdietsch Wörterbuch