-
1 მოპსმა
tisse, urinere -
2 პსმა
tisse, urinere -
3 შარდვა
tisse, urinere -
4 piss
pisseIsubst. \/pɪs\/ (britisk, vulgært, slang)1) piss2) det å pissetake the piss out of somebody ( hverdagslig) drive gjøn med noenIIverb \/pɪs\/ (britisk, vulgært, slang)1) pisse, tisse2) tisse på, tisse i, vætepiss about\/around tøyse, tullepiss and moan (amer., slang) syte og klage• if all you can do is piss and moan, you'd better leavehvis alt du kan gjøre, er å syte og klage, er det best du gårpiss blood tisse blod, ha blod i urinen tøysepiss off! dra til helvete!, stikk av!piss oneself tisse seg ut le seg ihjel bli veldig skremtpiss the bed væte sengen -
5 wet
wet 1. adjective1) (containing, soaked in, or covered with, water or another liquid: We got soaking wet when it began to rain; His shirt was wet through with sweat; wet hair; The car skidded on the wet road.) våt, fuktig2) (rainy: a wet day; wet weather; It was wet yesterday.) regnfull2. verb(to make wet: She wet her hair and put shampoo on it; The baby has wet himself / his nappy / the bed.) gjøre våt, fukte, væte, tisse på seg3. noun1) (moisture: a patch of wet.) væte, fuktighet2) (rain: Don't go out in the wet.) regn(vær)•- wetness- wet blanket
- wet-nurse
- wetsuit
- wet throughfuktig--------rå--------våt--------væteIsubst. \/wet\/1) regn(vær), nedbør2) fukt(ighet), væte3) ( hverdagslig) drink, styrketår, glass4) (amer., historisk, slang) motstander av brennevinsforbud5) (britisk, slang) reddhare, kujon, narr6) en konservativ med liberale tendenserIIverb \/wet\/1) væte, fukte, bløte2) væte (seg), tisse i, tisse på3) ( slang) feire med et glass, skylle ned med et glass4) ( sjøfart) lekke, ta inn vannwet oneself tisse på segwet one's pants tisse i buksenwet one's whistle ( slang) fukte strupen, ta seg et glasswet the baby's head (britisk, hverdagslig) feire et barns fødsel med en drinkIIIadj. \/wet\/1) våt, bløt, fuktig2) ( om vær) regnfull, våt, fuktig3) alkoholisert, forfyllet, ikke tørrlagt, avhengig av alkohol4) markert med alkohol, alkoholfylt, fuktig5) ( slang) tåredryppende6) ( slang) sprø, fjollet, bløt7) (britisk, hverdagslig) veik, svak, ynkelig8) (slang, negativt) konservativ med liberale tendenserall wet (amer.) fullstendig galt, borti veggenemake wet bløte, fukte, gjøre våtwet behind the ears (hverdagslig, overført) ikke tørr bak ørenewet fish fersk fiskwet from the press ( om avis) fersk, nyutgittwet look wet look (kunstig våt eller skinnende ytre på klær eller hår)wet method ( teknikk) våtmetode, våtbehandlingWet Paint! Nymalt!wet snow våt snø kladdeførewet through gjennomvåt, klissvåt• you're wet through!wet to the skin våt til skinnetwet with våt av, fuktig av -
6 pee
pi: 1. verb((slang) to urinate: I need to pee; He peed (in) his pants.) tisse2. noun(urine: She went to have a pee.) tisspisseIsubst. \/piː\/( hverdagslig) tiss, tissingIIverb \/piː\/( hverdagslig) tissepee oneself tisse på seg -
7 tinkle
'tiŋkl 1. verb(to (cause to) make a sound of, or like, the ringing of small bells: The doorbell tinkled.) ringle, skrangle, ringe2. noun(this sound: I heard the tinkle of glass chimes.) ringling, skranglingringleIsubst. \/ˈtɪŋkl\/1) klinging, klirring, ringling2) rasling, skrangling3) ( om instrument) klimpring4) klingklang, forklaring: velklingende, men innholdstom poesi, musikk e.l.5) (britisk, hverdagslig) oppringning6) ( hverdagslig) det å tissegive (someone) a tinkle ( hverdagslig) ringe noen, telefonere (til noen)have a tinkle (britisk, hverdagslig) tisseIIverb \/ˈtɪŋkl\/1) ringe (svakt), ringle, klinge, plinge, klirre2) rasle med, skrangle med, klirre med3) ( om instrument) klimpre på4) plapre, pludre, skravle, sladre, sludre5) (britisk, hverdagslig) tisse -
8 leak
li:k 1. noun1) (a crack or hole through which liquid or gas escapes: Water was escaping through a leak in the pipe.) lekkasje, utetthet2) (the passing of gas, water etc through a crack or hole: a gas-leak.) lekkasje, utslipp3) (a giving away of secret information: a leak of Government plans.) lekkasje2. verb1) (to have a leak: This bucket leaks; The boiler leaked hot water all over the floor.) lekke, være utett2) (to (cause something) to pass through a leak: Gas was leaking from the cracked pipe; He was accused of leaking secrets to the enemy.) lekke (ut), være lekk; la sive ut•- leakage- leakylekk--------lekkasjeIsubst. \/lɪːk\/1) lekkasje, lekk, utetthet, brudd2) ( sjøfart) lekkasje, lekk3) ( elektrisitet) lekkasje, lekkasjestrøm, overledning, strømtap4) ( overført) lekkasje, informasjonslekkasje, indiskresjon• there has been a leak of information from the management of the company to the press5) ( slang) tissingspring a leak ( sjøfart) springe lekktake\/have a leak ( slang) tisseIIverb \/liːk\/1) lekke, være lekk, ikke holde tett2) ( overført) lekke, la informasjon lekke ut3) la lekke ut, la lekke inn, slippe igjennom4) ( slang) tisse -
9 urinate
verb (to pass urine from the bladder.) late vannet, tisse, urinereurinereverb \/ˈjʊərɪneɪt\/urinere, late vannet, tisse (hverdagslig) -
10 bust
past participle; see bust IIIsubst. \/bʌst\/1) ( skulptur) byste2) ( om kvinne) byste, barm, bystemålIIsubst. \/bʌst\/1) ( handel) nedgang, konkurs2) razzia, raid, arrestasjon3) fiasko, tabbe4) fyllefest, rangel, heisatur5) (amer.) slag, knyttneveslag6) ( militærvesen) degradering7) ( kortspill) hånd uten stikkgo on the bust feste, ranglehave a bust drikke seg dritingsIII1) sprenge(s), sprekke, bryte opp, slå inn, slå i stykker2) slå, fike til3) foreta en razzia4) ( slang) hekte, arrestere5) slå konkurs, gå konkurs, fallere, ruinere6) (militærvesen, amer.) degradere7) (amer.) temme8) stikke av fra, rive seg løs fra9) (universitet, slang, amer.) dumpe, bli kastet utbe busting være tissetrengt, nesten tisse på seg være overivrig, ivrebust a gut le seg ihjel overanstrenge segbust one's boiler ta seg helt ut, overanstrenge segbust oneself laughing holde på å dø av latter, holde på å le seg ihjelbust out bryte ut, stikke av, rømmebust something up slå noe i stykker, sprenge noe, bryte noe oppbust up ( om (ekte)par) gå fra hverandrelaugh fit to bust le så man holder på å knekke sammenIVadj. \/bʌst\/1) blakk, fallitt, konkurs, ruinert2) skadet, i stykkergo bust gå konkurs -
11 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
12 leg
leɡ1) (one of the limbs by which animals and man walk: The horse injured a front leg; She stood on one leg.) bein2) (the part of an article of clothing that covers one of these limbs closely: He has torn the leg of his trousers.) (bukse)bein3) (a long, narrow support of a table etc: One of the legs of the chair was broken.) (bord)bein, støtte4) (one stage in a journey, competition etc: the last leg of the trip; the second leg of the contest.) strekning, etappe•- - legged- pull someone's legbein--------etappeIsubst. \/leɡ\/1) ( anatomi) ben2) ( matlaging) lår, lårstykke3) bukseben4) ( på støvel) skaft5) ( på møbel e.l.) ben, fot6) (matematikk, om trekant eller triangel)ben, side, katet (om rettvinklet trekant), grunnlinje, gren (om hyperbel)7) ( cricket) forklaring: den ene banehalvdelen (til venstre regnet fra slagmannen)8) ( sport) omgang9) (om reise, distanse e.l.) etappe, strekning, strekkbe all legs ( om personer) være lang (og skranglete)break a leg! (teater e.l.) tvi-tvi!carry somebody off his legs rykke noen med seg, få noen ut av balansechange leg ( om hest) endre gangart, bytte galopp, forklaring: gå over fra venstregalopp til høyregalopp eller omvendtcost an arm and a leg se ➢ arm, 1find\/feel one's legs ( om baby) lære seg å gå finne seg til rette, føle seg hjemmeget (up) on one's legs eller (spøkefullt) get (up) on one's hind legs reise seg, stå opp (spesielt for å holde tale), ta til orde komme seg på bena igjen (etter sykdom) ( om hest) steile ( spøkefullt) bli rasendeget somebody on his legs (om syk person, hverdagslig) få noen på bena igjen ( overført) hjelpe noen på benahave a leg to stand on ( hverdagslig) ha noe å fare medhan har ikke belegg for sine påstander \/ han har ingenting å fare medhave the legs of gå fra, kjøre fra, springe frakeep one's legs holde seg oppreist, gå oppreist, gå på benaleg before eller leg before wicket ( cricket) «ben fremfor» (når ballen treffer slagmannens ben og ellers ville ha truffet gjerdet)lift the leg ( om hund) tissenot know which leg to stand on ikke vite hvilket ben man skal stå påbe on one's last legs ( hverdagslig) være nær slutten, ikke ha lenge igjen være helt utslitt synge på siste versetvære så godt som ruinertbe on one's legs eller (spøkefullt) be on one's hind legs ha reist seg, stå (spesielt for å holde tale) være på bena igjen (etter sykdom), være på farten, ha kommet seg (forretninger, overført) ha kommet på bena igjenpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noen, spøke med noen, tulle med noen, drive ap med noen• you're pulling my leg!pull the other leg! ( hverdagslig) den må du dra lenger ut på landet med!put one's best leg forward\/foremost legge godviljen til, sette det lengste benet foranrun oneself off one's legs springe bena av segrun somebody off his legs slite ut noen, ta pusten fra noen løpe noen i senkshake a leg ( hverdagslig) skynde seg danse, ta seg en svingomshow a leg ( hverdagslig) stå opp (av sengen)forte seg, rappe segstand on one's own legs stå på egne ben, være uavhengigstretch one's legs strekke på bena, røre på segtake somebody off his legs bringe noen ut av balanse, få noen til å gå fra konseptenetake to one's legs ta bena på nakken, ta bena fatt, stikketalk somebody off his legs prate noen i senkIIverb \/leɡ\/bare i uttrykkleg it ( hverdagslig) legge bena på nakken, skynde seg, stikke av, ta bena fatt -
13 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
14 tee-tee
verb(hverdagslig, barnespråk) tisse• mommy, Susie tee-teed her pants againmamma, Susie har tisset i buksa igjen -
15 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
16 wee-wee
Isubst. \/ˈwiːwiː\/(barnespråk, slang) tissIIverb \/ˈwiːwiː\/(barnespråk, slang) tisse -
17 მოშარდვა
urinere, tisse
См. также в других словарях:
tissé — ⇒TISSÉ, ÉE, part. passé et adj. I. Part. passé de tisser. II. Adjectif A. 1. Dont on a fait un tissu, qui est réalisé par le tissage. Vignette, décor tissé(e). Les essuie verres (...) sont (...) écrus, ou blanchis, ou encore tissés à carreaux… … Encyclopédie Universelle
Tisse — Tissẹ, Tissẹ̣̇, Eduard Kasimirowitsch, lettisch Eduards Tisē [ tɪseː], lettischer Kameramann, * Libau 13. 4. 1897, ✝ Moskau 18. 11. 1961; führte die Kamera bei den Filmen von S. M. Eisenstein; charakteristisch sind seine Aufnahmen von… … Universal-Lexikon
tissé — tissé, ée (ti sé, sée) part. passé de tisser. Toile bien tissée. Il ne se dit pas au figuré ; on se sert alors de tissu … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
tisse — abattisse aboutisse abrutisse adventice amortisse anéantisse aplatisse appesantisse armistice assortisse assujettisse avertisse blottisse boutisse bâtisse catisse combattisse compatisse consentisse convertisse divertisse débâtisse décatisse… … Dictionnaire des rimes
tissé — métissé non tissé pâtissé rapetissé ratissé retissé tissé … Dictionnaire des rimes
tisse — di·ver·tisse·ment; mé·tisse; … English syllables
Tisse Gohl — Matthias Gohl (Teese Gohl, Tisse Gohl; * 1956) ist ein aus der Schweiz stammender Filmmusikproduzent und komponist. Gohl produzierte die Filmmusiken zu zahlreichen Filmen Elliot Goldenthals (darunter Titus, The Butcher Boy, Interview with a… … Deutsch Wikipedia
Tissé — /ˈtiseɪ/ (say teesay) noun Edvard /ˈɛdvad/ (say edvahd), 1897–1961, Swedish born Russian cameraman; noted for his work with the director, Sergei Eisenstein …
tisse — tis|se vb., r, de, t … Dansk ordbog
Non-tissé — Textile non tissé Textile non tissé vu à travers un microscope Un textile non tissé (non tissé) est un textile dont les fibres sont maintenues de façon aléatoires, ils sont souvent classés selon leur domaine d application ou leurs… … Wikipédia en Français
Textile non-tisse — Textile non tissé Textile non tissé vu à travers un microscope Un textile non tissé (non tissé) est un textile dont les fibres sont maintenues de façon aléatoires, ils sont souvent classés selon leur domaine d application ou leurs… … Wikipédia en Français