-
1 thin out
(to make or become less dense or crowded: The trees thinned out near the river.) tynne(s), bli færre -
2 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
3 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
4 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
5 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
6 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
7 leaf
li:fplural - leaves; noun1) (a part of a plant growing from the side of a stem, usually green, flat and thin, but of various shapes depending on the plant: Many trees lose their leaves in autumn.) blad, løv2) (something thin like a leaf, especially the page of a book: Several leaves had been torn out of the book.) blad3) (an extra part of a table, either attached to one side with a hinge or added to the centre when the two ends are apart.) klaff, forlengelsesplate•- leaflet- leafy
- turn over a new leafblad--------lauvIsubst. (flertall: leaves) \/liːf\/1) ( botanikk) løv, blad, løvverk2) blad (av te eller tobakk)3) ( papir) blad4) ( metall) folie, blad, lamell, tynn skive, tynt flak, tynn plate5) fløy, seksjon (av vindu, dør eller lignende)6) ( til forlengelse av bord e.l.) klaff, plate, ileggsplate, lem7) ( teknikk) klaff, broklaff8) klaff, fjærblad (del av geværsikte)9) tann (i drev eller på tannhjul)come into leaf springe ut, sprettefall of the leaf løvfall, løvfallstid, høstindeciduous leaves løv som ikke faller avbe in (full) leaf være utsprungetopposite leaves ( botanikk) motsatte bladerput out leaves slå ut, få bladershake like a leaf eller tremble like a leaf skjelve som et aspeløvtake a leaf out of somebody's book ( overført) følge noens eksempelturn over a new leaf ( overført) begynne et nytt liv, starte på nytt, forbedre seg, bli et nytt og bedre mennesketurn over the leaves of a book bla i en bokIIverb \/liːf\/1) få løv, springe ut2) bla, bla i, bla gjennom, vendeleaf through bla i, bla gjennom -
8 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
9 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
10 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
11 dime
(the tenth part of a dollar; 10 cents.) ticent(mynt)subst. \/daɪm\/1) (amer.) ticent2) ørea dime a dozen tretten på dusinetdrop a\/the dime on somebody sladre\/tyste på noenget off the dime ( hverdagslig) komme seg av flekken, sette i gangnot worth a dime ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt ørethin dime (amer., hverdagslig) fem flate øre, veldig lite pengerturn on the dime ( hverdagslig) snu på en femøring -
12 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
13 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
14 sheer
I 1. ʃiə adjective1) (absolute: Her singing was a sheer delight; It all happened by sheer chance.) rein (og skjær)2) (very steep: a sheer drop to the sea.) loddrett, stupbratt3) ((of cloth) very thin: sheer silk.) flortynn, gjennomsiktig2. adverb(verticaly: The land rises sheer out of the sea.) loddrettII ʃiəgjennomsiktig--------ren--------skjærIsubst. \/ʃɪə\/( sjøfart) springsheer fore and aft spring for og akterIIverb \/ʃɪə\/( spesielt sjøfart) dreie av, giresheer from one's course dreie av fra kursensheer off from someone eller sheer away from someone ( hverdagslig) unngå noen, ikke ville ha med noen å gjøresheer up alongside løpe opp på langsiden avIIIadj. \/ʃɪə\/1) ren, pur2) ren, ren og skjær, absoluttå bestige dette fjellet er rene, skjære galskapen3) flortynn, (nesten) gjennomsiktig4) loddrett, stupbrattalt han kunne se foran seg, var en stupbratt fjellsideIVadv. \/ʃɪə\/1) stupbratt, loddrett, rett opp, rett ned2) rett, brått, tvert -
15 appear
ə'piə1) (to come into view: A man suddenly appeared round the corner.) komme til syne2) (to arrive (at a place etc): He appeared in time for dinner.) møte fram, ankomme3) (to come before or present oneself/itself before the public or a judge etc: He is appearing on television today; He appeared before Judge Scott.) opptre; møte4) (to look or seem as if (something is the case): It appears that he is wrong; He appears to be wrong.) se ut som•opptreverb \/əˈpɪə\/1) komme til syne, vise seg, bli synlig, bli tydelig2) fremtre (for), opptre, stå frem, figurere3) gi inntrykk av, fremstå som, se ut som, se ut til at, virke, synes• it would appear that...det virker som om...4) være tydelig, fremgå, kunne ses5) ( jus) fremstille seg, stille, møte (i retten)6) ( hverdagslig) dukke opp7) ( om bok e.l.) komme ut, bli offentliggjort, bli publisertappear from være åpenbart (ut) fra, fremgå avappear out of thin air se ➢ air, 1 -
16 card
1) (thick paper or thin board: shapes cut out from card.) kartong2) ((also playing card) a small piece of such paper etc with designs, used in playing certain games: a pack of cards.) (spill)kort3) (a similar object used for eg sending greetings, showing membership of an organization, storing information etc: a birthday card; a membership card; a business card.) kort•- cards- cardboardkart--------kort--------meny--------plakatIsubst. \/kɑːd\/1) kort (visittkort, innbydelseskort, postkort, julekort e.l.)2) ( bank e.l.) plastkort3) spillkort4) ( EDB) kort5) ( sport) liste over scoringer6) (boksing, veddeløp) program7) ( hverdagslig) original, raring, merkelig skrue, morsom typecards kortspillget one's cards ( hverdagslig) få sparkenhave a card up one's sleeve ( overført) ha noe i bakhånd, sitte med noe i bakhåndenhold\/keep\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, ikke røpe mer enn høyst nødvendighold strong cards ( overført) ha gode kort på håndenin\/on the cards sannsynlig, troligmake a card ta et stikkoff the cards helt usannsynligplay one's best card spille ut sitt beste kortplay one's cards well\/right spille sine kort godtput\/lay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordet, si det som det erqueer card ( om person) merkelig skrueshow one's cards røpe segthat's the card! sånn skal det være!, det er helt korrekt!, det er helt riktig!unlucky at cards, lucky in love uhell i spill, hell i kjærlighetIIsubst. \/kaːd\/karde (til å kjemme ull med)IIIverb \/kaːd\/karde -
17 lean
I li:n past tense, past participles - leant; verb1) (to slope over to one side; not to be upright: The lamp-post had slipped and was leaning across the road.) helle, stå skrått2) (to rest (against, on): She leaned the ladder against the wall; Don't lean your elbows on the table; He leant on the gate.) stille, lene/støtte (seg) mot•- leaningII li:n adjective1) (thin; not fat: a tall, lean man.) mager2) (not containing much fat: lean meat.) mager3) (poor; not producing much: a lean harvest.) mager, dårlig, skrinn•- leannesslene--------mager--------skrinnIsubst. \/liːn\/magert kjøtttake the fat with the lean ta det onde med det godeIIsubst. \/liːn\/helling, luting, det å lutebe on the lean lute, helleIII1) lene seg2) stå skjevt, lute, helle3) lene, lute, støtte, stille4) støtte seg, være henvist til støtte fra andrelean against lene seg mot, støtte seg pålean forwards lene seg foroverlean on\/upon ( overført) lene seg på, være henvist til, støtte seg på, støtte seg til, bygge pålean on somebody ( hverdagslig) presse noen, påvirke noen, rane eller overfalle noenlean out lene seg utlean over få til å lutelute mot, helle motlene seg overlean over backwards ( overført) være altfor ivrig, anstrenge seg for mye, stå på hodet, gjøre sitt ytterstelean towards lute mot ( overført) være svak for, være tilhenger avIVadj. \/liːn\/1) ( om dyr eller mennesker) tynn, smal, mager2) næringsfattig, dårlig, skrinn, mager3) ( om mat) mager, med lavt fettinnhold4) ( typografi) magerbecome\/grow lean ( vanlig om dyr) magres -
18 rod
rod(a long thin stick or piece of wood, metal etc: an iron rod; a fishing-rod; a measuring-rod.) stang, kjeppkjepp--------stang--------stavsubst. \/rɒd\/1) stang, kjepp2) ( gammeldags) stokk, ris, spaserstokk3) ( på plante) skudd, kvist4) fiskestang5) målestokk, målestav, målestang6) (amer., hverdagslig) pistol, skyter, skytejern7) ( bibelsk) gren, kvist, skudd (overført)8) ( anatomi) stav(celle) (sansecelle i øyet)9) ( mikrobiologi) stavbakterie (stavformet bakterie)10) (vulgært, slang) stake, pikk11) ønskekvistbe clever with rod and line være en god fisker, være god til å fiskecome down in rods regne i strie strømmerhave a rod in pickle for somebody det å skulle gi noen juling, skylde noen julinghan har juling i vente, han kan vente segkiss the rod krype til korset, kysse risetmake a rod for one's back lage ris til egen bakride the rods være blindpassasjer i godstogrule with a rod of iron styre med jernhåndspare the rod and spoil the child den som elsker sin sønn tukter hamthe rod of correction tuktens ris -
19 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
20 sheet
ʃi:t1) (a broad piece of cloth eg for a bed: She put clean sheets on all the beds.) laken2) (a large, thin, usually flat, piece: a sheet of paper/glass.) ark, (-)plate•ark--------laken--------plate--------seilIsubst. \/ʃiːt\/1) laken2) liksvøp3) ( poetisk) seil4) (tynn) plate, skive5) ( matlaging) stekeplate6) ark, blad7) ( slang) rulleblad8) avis, tabloidavis9) (vidstrakt) flate, vidde, speil, dekkebetween the sheets under dynena blank sheet et blankt arkcome down in sheets øse neda flash of sheet lightning en kornmokeep a clean sheet ( sport) holde nullenthree sheets in the wind ( slang) fullwith flowing sheets ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/ʃiːt\/1) dekke til (med laken e.l.)2) svøpe inn (i laken e.l.)3) legge laken på4) produsere i plater, valse til plater5) ( byggfag) stemple
- 1
- 2
См. также в других словарях:
thin out — index deploy, dilute, diminish, lessen Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
thin out — verb 1. make sparse (Freq. 1) thin out the young plants • Hypernyms: ↑reduce, ↑cut down, ↑cut back, ↑trim, ↑trim down, ↑trim back, ↑cut … Useful english dictionary
thin out — phr verb Thin out is used with these nouns as the subject: ↑crowd … Collocations dictionary
thin out — see thin 11) … English dictionary
thin out — verb a) To make sparse. And later on, when the crowd thinned out b) To become sparse. I was just about to do the same … Wiktionary
Thin — Thin, v. i. To grow or become thin; used with some adverbs, as out, away, etc.; as, geological strata thin out, i. e., gradually diminish in thickness until they disappear. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
thin — ► ADJECTIVE (thinner, thinnest) 1) having opposite surfaces or sides close together. 2) (of a garment or fabric) made of light material. 3) having little flesh or fat on the body. 4) having few parts or members relative to the area covered or… … English terms dictionary
thin — [[t]θɪ̱n[/t]] ♦♦♦ thinner, thinnest, thins, thinning, thinned 1) ADJ GRADED Something that is thin is much narrower than it is long. A thin cable carries the signal to a computer... James s face was thin, finely boned, and sensitive. 2) ADJ… … English dictionary
thin — thin1 W2S2 [θın] adj comparative thinner superlative thinnest ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(not thick)¦ 2¦(not fat)¦ 3¦(hair)¦ 4¦(liquid)¦ 5¦(smoke/mist)¦ 6¦(air)¦ 7¦(excuse/argument/evidence etc)¦ 8 a thin … Dictionary of contemporary English
thin — 1 /TIn/ comparative thinner superlative thickest adjective 1 NOT THICK having a very small distance or a smaller distance than usual between two sides or two flat surfaces: a thin nylon rope | She s only wearing a thin summer jacket. | two thin… … Longman dictionary of contemporary English
thin — I UK [θɪn] / US adjective Word forms thin : adjective thin comparative thinner superlative thinnest *** Other ways of saying thin: slim thin in an attractive way: He was looking much slimmer after his holiday. slender thin in a graceful way: a… … English dictionary