-
1 Irish
Isubst. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/irsk (språk)get one's Irish up (austr.) bli sint, sprekkeIIadj. \/ˈaɪ(ə)rɪʃ\/1) irsk2) (hverdagslig, nedsettende) absurd, ulogiskIrish hurricane (sjøfart, slang) havblikk, speilblank sjø -
2 Irish Free State
the subst.Den irske fristaten -
3 Irish Republican Army
the subst.den irske republikanske hær, IRA -
4 Irish Sea
the subst.Irskesjøen -
5 gun-shy
adj. \/ˈɡʌnʃaɪ\/( også overført) skuddredd -
6 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
7 pick
I 1. pik verb1) (to choose or select: Pick the one you like best.) velge/plukke ut2) (to take (flowers from a plant, fruit from a tree etc), usually by hand: The little girl sat on the grass and picked flowers.) plukke; sanke, høste3) (to lift (someone or something): He picked up the child.) løfte/ta opp4) (to unlock (a lock) with a tool other than a key: When she found that she had lost her key, she picked the lock with a hair-pin.) dirke opp (en lås)2. noun1) (whatever or whichever a person wants or chooses: Take your pick of these prizes.) valg2) (the best one(s) from or the best part of something: These grapes are the pick of the bunch.) kremen, det beste, toppen•- pick-up
- pick and choose
- pick at
- pick someone's brains
- pick holes in
- pick off
- pick on
- pick out
- pick someone's pocket
- pick a quarrel/fight with someone
- pick a quarrel/fight with
- pick up
- pick up speed
- pick one's way II pik noun((also (British) pickaxe, (American) pickax - plural pickaxes) a tool with a heavy metal head pointed at one or both ends, used for breaking hard surfaces eg walls, roads, rocks etc.) hakkehakke--------plukke--------sankeIsubst. \/pɪk\/1) det å velge, retten til å velge2) (spesielt amer.) valg (en\/noe som er utvalgt)have one's pick få velge (etter behag)take your pick det er bare å velge, ta ut det du vil haIIsubst. \/pɪk\/1) spisshakke, ishakke2) ( veving) skudd3) ( gruvedrift) hakke4) ( musikk) plekterIIIverb \/pɪk\/1) plukke(s), sanke(s), høste(s)2) pille, plukke, pirke3) velge ut, plukke ut4) hakke (opp), lage et hull (med en hakke)5) rense, plukke6) klimpre på7) stjele innholdet i (lomme, veske e.l.)pick a fight\/quarrel provosere frem en slåsskamp\/krangelpick and choose velge og vrakepick at one's food plukke i maten, spise litepick at something plukke på noepick off plukke (bort), plukke av skyte ned (en etter en), fjerne (en etter en)(amer. fotball, også interception) å snappe ballen fra motstanderenpick oneself up (etter fall, også overført) reise seg, komme seg på benapick on somebody plage noen, kritisere noen for småfeilpick out velge (ut), plukke ut peke ut, kjenne igjen få fram, forsøke å finnepick over rense, gå gjennom, sorterepick somebody off skyte noen ned (med omhyggelig sikte)pick somebody's brain(s) spørre en velinformert person om informasjon eller rådpick somebody to pieces kritisere noen nådeløstpick somebody up hente noen med kjøretøy, ta noen med i kjøretøy( hverdagslig) arrestere noen ( hverdagslig) bli kjent med noen (i håp om et amorøst eventyr)pick somebody up on something påpeke en feil i noe som noen har sagt• the teacher said Lusaka was in Kenya, but we picked her up on that one straight awaypick something off plukke noe av\/bortpick something to pieces plukke noe i fillerpick up plukke opp, ta opp, løfteta av telefonrøret \/ svare telefonenkomme over, finne, få tak igjenvinne, få tilbake, gjenopptakomme seg (på bena), bli frisk, bli bedrelære, få med seg, tilegne seg (uten videre strev)• where did you pick up your Irish intonation?hvor lærte du å bruke irsk tonefall? fange inn, oppfatte, få innhakke opp, hakke i stykkerpick up with somebody ( hverdagslig) bli kjent med noen -
8 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
9 reel
ri:l 1. noun1) (a round wheel-shaped or cylindrical object of wood, metal etc on which thread, film, fishing-lines etc can be wound: a reel of sewing-cotton; He changed the reel in the projector.) spole, rull, snelle2) ((the music for) a type of lively Scottish, Irish or American dance: The fiddler played a reel; to dance a reel.) reel2. verb(to stagger; to sway; to move in an unsteady way: The drunk man reeled along the road; My brain was reeling with all the information that he gave me.) rave, sjangle; bli ør i hodet- reel in- reel offrull--------spoleIsubst. \/riːl\/1) rull, spole, (tråd)snelle2) ( på fiskestang) snelle3) slingring, raving, tumling4) ( EDB) båndspole5) (garn)vinde, hespe6) ( skotsk dans) reeloff the reel ( overført) i et kjør, uten stansreel of cotton trådsnellereel of film ( også) (film)rullstraight off the reel ( hverdagslig) i et sveipIIverb \/riːl\/1) haspe, vinde, spole, rulle, sveive2) virre, tumle, rave, sjangle3) virvle, snurre, spinne4) vakle, slingre, gyngereel back at the sight of rygge tilbake ved synet avreel in sveive inn, snelle innreel up snelle opp, snelle inn, sveive opp, sveive inn -
10 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
11 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
12 bull
bul1) (the male of the ox family and of the whale, walrus, elephant etc.) okse; hann (om hval osv.)2) (a bull's-eye.) blink•- bullock- bullfight
- bullfighter
- bullring
- bull's-eyeokse--------stut--------tyrIsubst. \/bʊl\/(pavelig) bulle, bulletin, uttalelse fra VatikanetIIsubst. \/bʊl\/1) okse, stut2) hann (elefant, hval e.l.)3) ( børs) haussespekulant, haussist4) (slang, amer.) snut, purk5) ( britisk) midten av en blink6) (militærvesen, hverdagslig) pussing og rengjøring av utstyr7) (austr., aboriginal) forklaring: søt alkoholholdig drikk laget av honning og vann8) ( britisk) forklaring: drikk laget av destillasjonsrester fra brennevin eller sukkerbull operation ( børs) haussespekulasjonlike a bull at a gate utålmodig, vill, fremfusende, hensynsløslike a bull in a china shop som en elefant i en porselensbutikktake the bull by the horns ta tyren ved horneneIIIsubst. \/bʊl\/sludder, nonsens, tullprat, pisspratIrish bull forklaring: ulogisk, selvmotsigende ytring (ofte humoristisk)IVverb \/bʊl\/1) skyve hardt, tvinge2) ( børs) hausse, spekulere i hausse3) (hverdagslig, slang) knulle med4) (amer., slang) skryte, overdrive5) (amer., slang) føre bak lyset, narre, lyve forbull the market ( børs) forklaring: ligge i eller spekulere i hausse -
13 melody
'melədiplural - melodies; noun1) (a tune: He played Irish melodies on the harp.) melodi2) (the principal part in a piece of harmonized music: The sopranos sang the melody, and the other voices added the harmony.) melodi•- melodic- melodious
- melodiously
- melodiousnesslåt--------melodisubst. \/ˈmelədɪ\/1) melodi2) musikk -
14 twang
1. noun(a sound of or like a tightly-stretched string breaking or being plucked: The string broke with a sharp twang.) buestrengslyd, klang2. verb(to make a twang: He twanged his guitar; The wire twanged.) klimpre; klinge metalliskIsubst. \/twæŋ\/1) ( om lyden av spent streng) synging, sang2) klang, tone, lyd3) klimpring, klunking4) snøvling, nasal snakking5) aksenthave a nasal twang snakke gjennom nesenIIsubst. \/twæŋ\/1) bismak, lukt2) anstrøkIIIverb \/twæŋ\/1) ( om streng e.l.) synge2) ( om streng) få til å synge3) klimpre, klunke, spille4) snakke gjennom nesen, snøvle5) skyte utIVinterj. \/twæŋ\/pling, plong -
15 I
(it would be better if I, he etc had or did (something): I could do with a cup of coffee.) kunne godt tenke segI( bokstaven) I, idot the i's and cross the t's passe på at alt er korrektIIsubst. \/aɪ\/( filosofi) jegthe I jegetIIIpron. \/aɪ\/jegIVforkortelse for Imperial, Independence, Independent, Institute, International, Irish, Island, Isle -
16 lore
lo:(knowledge handed down on a subject: the lore of the sea.) tradisjon; kunnskapsubst. \/lɔː\/1) kunnskap, kjennskap, lære, folkekultur2) ( gammeldags) undervisning, lære, lærdom
См. также в других словарях:
The Irish R.M. — infobox television show name = The Irish R.M. caption = The Irish R.M. (book cover) format = Comedy / Drama runtime = 50minutes creator = E. Somerville M. Ross starring = Peter Bowles Doran Godwin Bryan Murray country = United Kingdom / Ireland… … Wikipedia
The Irish in Us — Tête chaude Tête chaude (The Irish in Us) est un film américain réalisé par Lloyd Bacon, sorti en 1935. Sommaire 1 Synopsis 2 Fiche technique 3 Distribution 4 Autou … Wikipédia en Français
The Irish (in Countries Other Than Ireland) — The Irish (in countries other than Ireland) † Catholic Encyclopedia ► The Irish (in countries other than Ireland) I. IN THE UNITED STATES Who were the first Irish to land on the American continent and the time of their arrival are … Catholic encyclopedia
The Irish Press — was an Irish newspaper published by Irish Press plc between September 5 1931, on the eve of the 1931 Kilkenny v Cork All Ireland Hurling Final and 1995 with the aim of achieving a circulation of 100,000 which it accomplished quickly. It achieved… … Wikipedia
The Irish Rover — is a traditional Irish song about a magnificent sailing ship that reaches an unfortunate end. It has been recorded by numerous artists, some of whom have made changes to the lyrics.Original lyrics: In the year of our Lord, eighteen hundred and… … Wikipedia
The Irish Descendants — are a folk group from the Atlantic province of Newfoundland and Labrador, Canada. All the members, born of Irish emitters, were workers in the Newfoundland fishing industry before forming the band in 1990 out of the remnants of two former… … Wikipedia
The Irish Airborne — Tag team Members Dave Crist Jake Crist Name(s) The Flying Mendoza Brothers The Irish Airborne Jake and David Crist Lotus and Crazy J Ring Rydas Heights 5 … Wikipedia
The Irish Pages — IRISH PAGES; A JOURNAL OF CONTEMPORARY WRITING, edited by Chris Agee and Cathal Ó Searcaigh, is a Belfast journal combining Irish, European and international perspectives. It seeks to create a novel literary space in Northern Ireland adequate to… … Wikipedia
The Irish Atheists — (also referred to as simply atheist.ie [ [http://www.atheist.ie/ Atheist.ie] The Irish Atheists] ) is an online community of atheists, agnostics, freethinkers and skeptics based in The Republic of Ireland. Founded by Seamus Murnane in June, 2006 … Wikipedia
The Irish Times — Beschreibung irische überregionale Tageszeitung … Deutsch Wikipedia
The Irish Rover — est une chanson traditionnelle Irlandaise sur un magnifique voilier qui connut une triste fin. Elle a été interprétée par de nombreux artistes, dont certains ont fait des changements au niveau des paroles. Sommaire 1 Paroles originales 2… … Wikipédia en Français