-
1 five
femIsubst. \/faɪv\/fem, femmer, femtallruterfem\/fem i rutergive somone five ( hverdagslig) forklaring: hilsen hvor hendene berøres ved at håndflatene klaskes sammen• hey man, give me five!high five (amer.) forklaring: form for hilsen hvor håndflaten holdes opp for at en annen skal kunne klappe sin håndflate imot i samme posisjonlow five (amer.) forklaring: form for hilsen hvor håndflaten holdes i hoftehøyde for at en annen skal kunne klappe sin håndflate imot i samme posisjontake five ( hverdagslig) ta fem minutter, ta en kort pausede hadde jobbet hardt hele formiddagen da de fikk beskjed om å ta fem minutterIIdeterm. \/faɪv\/femet barn på fem år\/en femåringfive and five eller five by five fem og fem, fem av gangenfive to one fem mot en -
2 five-o'clock
adj. \/ˈfaɪvəˌklɒk\/fem-hun rakk femtoget\/toget som går klokken femfive-o'clock shadow skygge av skjeggstubber utpå ettermiddagenfive-o'clock tea ( gammeldags) ettermiddagste -
3 Five Towns
forklaring: kjent pottemakerdistrikt i Staffordshire (England), også kalt the Potteries -
4 Big Five
the subst.de fem store (ofte brukt om supermaktene som gikk seirende ut av annen verdenskrig, USA, Kina, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike, eller om de fem største og farligste dyrene i Afrika, nesehorn, bøffel, løve, elefant og leopard) -
5 forty-five
-
6 working week
(the five days from Monday to Friday inclusive when people go to work.) arbeidsuke -
7 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
8 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
9 finger
'fiŋɡə 1. noun1) (one of the five end parts of the hand, sometimes excluding the thumb: She pointed a finger at the thief.) finger2) (the part of a glove into which a finger is put.) finger3) (anything made, shaped, cut etc like a finger: a finger of toast.) fingerformet ting2. verb(to touch or feel with the fingers: She fingered the material.) fingre/røre ved- fingerprint
- fingertip
- be all fingers and thumbs / my fingers are all thumbs
- have something at one's fingertips
- have at one's fingertips
- have a finger in the pie / in every pie
- put one's finger onfingerIsubst. \/ˈfɪŋɡə\/1) finger2) hanskefinger, fingerlignende tagg3) fingerbredd(e)4) viser på klokke5) ( slang) informant, spion6) (britisk, slang) lommetyv7) (britisk, slang) politimann, politikvinnebe all fingers and thumbs ha ti tommeltotterburn one's fingers ( overført) bli brentfinger wave ( hverdagslig) det å gi noen fingerenhave a finger in the pie ( overført) ha en finger med i spillethave light fingers ( hverdagslig) være langfingrethave something at one's fingers' ends kunne noe på fingrenehave sticky fingers være langfingretlay a finger (up)on røre ved, berørelet slip through one's fingers la noe gli unna, slippe noe forbi gå glipp av noelook through one's fingers at se gjennom fingrene med, lukke øynene forpull fingers dra krokpull one's finger out ( slang) få ut fingeren, få fart på segput one's finger on ( overført) sette fingeren på, identifisere, treffeput the finger on (amer., hverdagslig) utpeke, angi (til politiet)shake one's finger at somebody true noen (med fingeren)snap one's fingers knipse med fingrenesnap one's fingers at somebody\/in somebody's face gi blanke i noen, vise forakt for noen(give someone) the finger ( hverdagslig) (gi noen) fingeren, det å peke med langfingeren oppover (en vulgær gest som betyr det samme som ordene fuck you)• did you see that driver, he actually gave you the finger!så du den bilføreren, han ga deg faktisk finger'n!twist somebody round one's (little) finger sno noen rundt lillefingerenwork one's fingers to the bone slite seg ihjelIIverb \/ˈfɪŋɡə\/1) fingre med, plukke på, leke med, ta med, ta i, kjenne på2) sysselsette seg med, blande seg inn i3) kvarte, rappe, småstjele4) ( musikk) spille (med fingrene)5) ( musikk) forsyne med fingersetning6) (amer., hverdagslig) utpeke, angi, identifisere for politietfinger at fingre med, pirke vedfinger with famle ved, klå på -
10 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
11 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
12 toe
təu1) (one of the five finger-like end parts of the foot: These tight shoes hurt my toes.) tå2) (the front part of a shoe, sock etc: There's a hole in the toe of my sock.) tå(parti), (sko)tupp, snute•- toenail- toe the linespissIsubst. \/təʊ\/1) tå, tåspiss2) ( på sko e.l.) tå, nese, snute, tupp, tåparti3) forklaring: noe som ligner eller har samme form som en tå4) (arkitektur, om hvelving) flik5) ( bygg) tå (på armert støttemur)6) ( mekanikk) arm, kam, knast, tapp7) ( mineralogi) bunn (av borhull)8) ( golf) ende på golfkøllekeep someone on his toes holde noen i ånde, holde noen i beskjeftigelse, passe på at noen ikke sluntrer unnaon one's toes på tærne, på tå hev, på vakt, på sprang, beredtstep on someone's toes eller tread on someone's toes eller tramp on someone's toes ( også overført) tråkke noen på tærne, trampe noen på tærneturn one's toes up ( hverdagslig) legge seg med nesen i været (dø)IIverb \/təʊ\/1) berøre med tåen, stille seg med tærne inntil2) sparke til3) sette tå i, sette tå på4) ( sport) sparke med tåen5) ( golf) slå med spissen av golfkøllen6) ( håndverk) skråspikretoe in gå med innadvendte tærtoe out gå med utadvendte tærtoe the line eller toe the mark stille seg opp ( overført) følge partilinjene lystre, adlyde ordre ( overført) holde seg på matta -
13 week
wi:k 1. noun1) (any sequence of seven days, especially from Sunday to Saturday: It's three weeks since I saw her.) uke2) (the five days from Monday to Friday inclusive: He can't go during the week, but he'll go on Saturday or Sunday.) uke, hverdagene3) (the amount of time spent working during a period of seven days: He works a forty-eight-hour week.) arbeidsuke•- weekly2. adverb(once a week: The newspaper is published weekly.) en gang i uka, ukentlig3. noun(a publication coming out once a week: Is this newspaper a weekly or a daily?) ukeblad, ukentlig avis- weekday- weekend
- a week last Friday
- a week today
- tomorrow
- on/next Friday
- Fridayukesubst. \/wiːk\/uke• were you here this day last week?by the week per uke, ukevisknock someone into (the middle of) next week ( slang) slå noen helseløsom du ikke holder kjeft, skal jeg slå deg helseløsknow what day of the week it is ( overført) ha kontroll, vite hvor man stårlast a week of Sundays (hverdagslig, gammeldags) vare i det uendeligenever in a week of Sundays! (hverdagslig, gammeldags) aldri i livet!week by week uke for ukea week on om en ukethe working week arbeidsuken -
14 zone
zəun1) (an area or region, usually of a country, town etc, especially one marked off for a special purpose: a no-parking zone; a traffic-free zone.) område, sone2) (any of the five bands into which the earth's surface is divided according to temperature: The tropical zone is the area between the Tropic of Capricorn and the Tropic of Cancer.) beltesoneIsubst. \/zəʊn\/1) sone, belte, område2) (farge)stripe, bånd (av lys)3) ( gammeldags) belte4) ( matematikk) kulebelte, kuleskivedanger zone risikosone, faresonemilitary zone militær sone, militært områdepostal delivery zone (amer.) postdistriktthe temperate zone den temperert sonezone of saturation ( petroleum) metningssoneIIverb \/zəʊn\/1) inndele i (bygge)soner2) ( byplanlegging) regulere -
15 hostage
'hosti‹(a person who is held prisoner in order to ensure that the captor's demands etc will be carried out: The terrorists took three people with them as hostages; They took / were holding three people hostage.) gissel- take- hold someone hostage
- hold hostagegisselsubst. \/ˈhɒstɪdʒ\/1) gissel2) pant, sikkerhetas a hostage eller as hostages som gisselbe hostage to something være gissel for noegive hostages to fortune utfordre skjebnenhostages to fortune ( gammeldags eller spøkefullt) kone og barn i en utsatt posisjon, lagelig til for hogg, i skjebnens voldtake\/hold somebody hostage ta noen som gissel -
16 emblematic
-
17 diamonds
noun plural ((sometimes treated as noun singular) one of the four card suits: the five of diamonds.) ruter -
18 taster
subst. \/ˈteɪstə\/1) prøvesmaker, (-)smaker, (-)prøver2) beger (for vinsmaking)3) forsmak, prøve4) ( historisk) munnskjenk5) forlagskonsulent -
19 wound
past tense, past participle; = wind IIsår--------såreIsubst. \/wuːnd\/1) sår, skade2) ( overført) krenkelse3) ( poetisk) hjertesorgthe Five Wounds Kristi sårmerker, stigmainflict a wound upon somebody såre noenlick one's wounds slikke sine sårreopen old wounds rive opp gamle sårrub salt in somebody's wounds se ➢ salt, 1IIverb \/wuːnd\/1) såre, skade2) ( overført) krenke, sårebadly wounded hardt såret, hardt skadetmortally wounded eller wounded to death dødelig såretIIIverb \/waʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ wind, 4IVverb \/waʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ wind 5 -
20 sixth sense
(an ability to feel or realize something apparently not by means of any of the five senses: He couldn't hear or see anyone, but a sixth sense told him that he was being followed.) sjette sans
См. также в других словарях:
The Five — For other uses, see 5 (disambiguation). The Five Mily Balakirev César Cui Modest Mussorgsky Nikolai Rimsky Korsakov Alexander Borodin … Wikipedia
The Five Find-Outers — and Dog (not to be confused with The Famous Five ), also known as the Enid Blyton Mystery Series, is a series of children s mystery books written by Enid Blyton and first published between 1943 and 1961. Set in the fictitious village of… … Wikipedia
The Five Obstructions — Directed by Lars von Trier Jørgen Leth Produced by Peter Aalbæk Vibeke Windel … Wikipedia
The Five Star Stories — ファイブスター物語 (Faibu Sutā Monogatari) Genre Space opera Manga Written by Mamoru Nagano … Wikipedia
The Five Keys — is an American rhythm and blues vocal group that was instrumental in shaping this genre in the 1950s.It was formed with the original name of Sentimental Four in Newport News, Virginia, U.S., in the late 1940s, and initially consisted of two sets… … Wikipedia
The Five Orange Pips — one of the 56 short Sherlock Holmes stories written by British author Sir Arthur Conan Doyle, is the fifth of the twelve stories in The Adventures of Sherlock Holmes .The story was first published in The Strand magazine in November 1891. Conan D … Wikipedia
The Five Ancestors — is a children s series written by Jeff Stone about five, young Chinese warrior monks who are the only survivors of the destruction and raid of their home, Cangzhen Temple. Each of the warriors specializes in an animal kung fu and possesses a… … Wikipedia
The Five Man Army — ( Un Esercito di cinque uomini , 1969) is an Italian Zapata Spaghetti Western, taking place during the Mexican Revolution.The film was directed by Don Taylor and featured a script by a young Dario Argento. Starring as a group of five men looking… … Wikipedia
The Five Dollar Smile and Other Stories — is a short story collection by Shashi Tharoor published in 1990 by Arcade Publishing, New York. Stories collected were written in late teens by the author, and were published initially in various magazines and newspapers including JS, The… … Wikipedia
The Five Minutes Short EP — (2002) is the first release by the band Ghosty from Lawrence, Kansas. It was released February 1, 2002.Track listing# Stopping Short of Getting There # Laurel Oak # Five Short Minutes # Another Straight Sonnet # Faith # 1900 Watts of Love is Not… … Wikipedia
The Five Pains — is a Chinese form of capital punishment where the victim s nose was cut off, followed by a hand and a foot. The victim was then castrated and finally cut in half in line across the waist. Li Si was the inventor of this form of punishment, but… … Wikipedia
