-
41 base
I 1. beis noun1) (the foundation, support, or lowest part (of something), or the surface on which something is standing: the base of the statue; the base of the triangle; the base of the tree.) fundament, sokkel; grunnlinje; fot2) (the main ingredient of a mixture: This paint has oil as a base.) basis, base3) (a headquarters, starting-point etc: an army base.) base, hovedkvarter2. verb((often with on) to use as a foundation, starting-point etc: I base my opinion on evidence; Our group was based in Paris.) basere på, bygge/grunne på; stasjonere- baselessII beis adjective(wicked or worthless: base desires.) gemen, uedel, simpel- basely- basenessbase--------basis--------rot--------sokkelIsubst. \/beɪs\/1) grunn, fundament, plattform, sokkel, fot2) ( overført) basis, grunnlag, utgangspunkt, holdepunkt3) hovedbestanddel, viktig ingrediens4) ( arkitektur) basis, sokkel, fot, fotstykke, fundament5) base, hovedkvarter6) ( kjemi) base, basis7) ( språkvitenskap) rot, stamme, grunnform8) ( matematikk) grunnlinje, endeflate9) (sport, spill) startlinje, mållinje, mål, hjem, base (i baseball)10) (om vei, om bygg) bærelagraffinert kokainat base dypest sett, på bunnenbe off base ( slang) være på villsporcatch someone off base overrumple noenget to first base (baseball, amer.) komme til første base (overført, amer.) komme et stykke på vei, komme noen veiIIverb \/beɪs\/1) basere, grunne, bygge2) ( ofte be based) ha hovedkvarter, legge hovedkvarterbe based on something være basert på noe, være bygget på noeIIIadj. \/beɪs\/1) ( moralsk) lav, lavttenkende, simpel, tarvelig, lumpen, feig2) ( om kvalitet) dårligdet er en dårlig etterligning\/kopi3) ( om metall) uedel, ikke verdifull4) verdiløs -
42 blister
'blistə 1. noun1) (a thin bubble on the skin, containing liquid: My feet have blisters after walking so far.) blære, blemme, vable2) (a similar spot on any surface: blisters on paintwork.) vable, blemme2. verb(to (cause to) rise in a blister or blisters.) danne blemmer/vablerblemmeIsubst. \/ˈblɪstə\/1) blære, blemme, vable, gnagsår2) ( sjøfart) utbuktning (under vannlinjen som beskytter mot torpedoer e.l.), ytterpanser3) ( legemidler) trekkplaster, flueplaster4) (slang, om person) blære, kjedelig person, plagsom personIIverb \/ˈblstə\/1) få blemmer (på\/i\/under), få gnagsår2) ( overført) hudflette, skjelle ut -
43 bounce
1. verb1) (to (cause to) spring or jump back from a solid surface.) sprette tilbake/opp igjen2) ((of a cheque) to be sent back unpaid, because of lack of money in a bank account.) avvise (en sjekk uten dekning)2. noun1) ((of a ball etc) an act of springing back: With one bounce the ball went over the net.) tilbakesprang, hopp, sprett2) (energy: She has a lot of bounce.) futt•- bouncingspretteIsubst. \/baʊns\/1) dump, støt, (tungt) slag2) sprett, hopp, spenst3) pågåenhet, fynd og klem4) ( hverdagslig) skryt, frekk løgn (gammeldags)5) ( om hår) volum, fyldeon the bounce i spretten( slang) på rappen, på rekke og radIIverb \/baʊns\/1) hoppe, sprette, puffe, støte, kaste2) styrte, komme farende3) ( hverdagslig) skryte, braute4) ( hverdagslig) avvise, bli avvist (om sjekk uten dekning)5) ( hverdagslig) lekse opp, skjelle ut6) ( hverdagslig) kaste ut, avskjedigebe bouncing off the walls (amer., hverdagslig, overført) gå på veggenebounce about hoppe opp og ned ( spesielt om barn) hoppe omkring, fare omkringbounce an idea off someone ( hverdagslig) lufte en tanke for noenbounce back ( hverdagslig) komme tilbake, komme seg, reise seg (igjen)bounce into styrte inn i, komme farende inn ibounce out of styrte ut\/opp av, komme farende ut\/opp av -
44 catgut
noun (a kind of cord made from the intestines of sheep etc, used for violin strings etc.) tarmstreng(a small, thick piece of glass fixed in the surface of a road to reflect light and guide drivers at night.)subst. \/ˈkætɡʌt\/, \/ˈkætɡət\/katgut, tarmstreng -
45 collage
(a design made by pasting pieces of paper, cloth, photographs etc on to a surface.) collagesubst. \/kɒˈlɑːʒ\/, \/ˈkɒlɑːʒ\/( kunst) collage, kollasj, fotomontasje -
46 concave
kon'keiv((of an object or surface) curved inwards: Spoons are concave.) buet innover, konkavIsubst. \/ˌkɒnˈkeɪv\/, \/ˈkɒnkeɪv\/, \/ˈkɒŋkeɪv\/1) konkav gjenstand2) konkav overflate, hvelving, himmelhvelving3) hulhet, konkavitetIIverb \/ˌkɒnˈkeɪv\/, \/ˈkɒnkeɪv\/, \/ˈkɒŋkeɪv\/gjøre konkavIIIadj. \/ˌkɒnˈkeɪv\/, \/ˈkɒnkeɪv\/, \/ˈkɒŋkeɪv\/konkav, innbuet, skålformetconcave lens konkav linse, spredelinseconcave mirror hulspeil -
47 continent
I 'kontinənt noun1) (one of the great divisions of the land surface of the world - Europe, America, Australia, Asia or Africa.) kontinent, verdensdel2) (Europe excluding Britain: We are going to the continent for our holidays.) kontinentet•- continental breakfast
- continental shelf II 'kontinənt adjective(able to control especially the bladder and/or bowel.) kontinent, i stand til å holde segkontinentIsubst. \/ˈkɒntɪnənt\/1) kontinent2) fastland3) verdensdelIIadj. \/ˈkɒntɪnənt\/1) ( medisin) kontinent (i stand til å kontrollere urinlating)2) selvbehersket, avholdende (seksuelt), kysk -
48 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med -
49 crêpe
-
50 crêpe paper
(paper with a similar surface.)subst.kreppapir -
51 crust
1) ((a piece of) the hard outside coating of bread: The child would not eat the crusts.) skorpe2) ((American) pastry: She makes excellent pie crust.) paideig3) (a hard surface especially the outer layer of the earth.) (jord)skorpe•- crusty- crustily
- crustinessskorpeIsubst. \/krʌst\/1) skorpe2) ( på brød e.l.) skorpe, brødbit, skalk3) jordskorpe, (sår)skorpe, skare (på snø)4) skall5) avsetning, bunnfall (i vinflaske)6) ( slang) frekkhet7) ( spøkefullt) levebrødall crust and no crumb hardt arbeid for sultelønnearn one's crust tjene til matenhave the crust to do something ha den frekkhet å gjøre noe, være frekk nok til å gjøre noeIIverb \/krʌst\/dekke med en skorpe, få skorpe, danne skorpe, sette skorpe, skorpe segcrust over danne skorpe -
52 cut glass
(glass with ornamental patterns cut on the surface, used for drinking glasses etc.) krystallsubst.slipt glass, krystall -
53 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
54 dimple
'dimpl(a small hollow especially on the surface of the skin: She has a dimple in her cheek when she smiles.) smilehull, kløft i haken, liten fordypningsmilehullIsubst. \/ˈdɪmpl\/1) smilehull2) liten grop\/fordypningIIverb \/ˈdɪmpl\/1) lage groper (i), lage små fordypninger (i)2) ( om vann) kruse(s), lage små ringer i3) vise smilehull -
55 disturb
di'stə:b1) (to interrupt or take attention away from: I'm sorry, am I disturbing you?) forstyrre, uroe2) (to worry or make anxious: This news has disturbed me very much.) bekymre, gjøre engstelig3) (to stir up or throw into confusion: A violent storm disturbed the surface of the lake.) bringe i uorden, forstyrre•forstyrreverb \/dɪˈstɜːb\/1) forstyrre2) uroe, forurolige, opprøre3) bringe i uorden4) gjøre usikker, forvirre -
56 drifter
1) (a fishing-boat that uses a net which floats near the surface of the water.) drivgarnsfisker2) (a person who drifts.) dagdriver, landstrykersubst. \/ˈdrɪftə\/1) dagdriver, landstryker, vagabond2) drivgarnsfisker3) ( militærvesen) (hjelpe)minesveiper -
57 earthquake
noun (a shaking of the earth's surface: The village was destroyed by an earthquake.) jordskjelvjordskjelvsubst. \/ˈɜːθkweɪk\/( også overført) jordskjelv -
58 echo
'ekəu 1. plural - echoes; noun(the repeating of a sound caused by its striking a surface and coming back: The children shouted loudly in the cave so that they could hear the echoes.) ekko, gjenlyd2. verb1) (to send back an echo or echoes: The cave was echoing with shouts; The hills echoed his shout.) kaste tilbake, gjenlyde2) (to repeat (a sound or a statement): She always echoes her husband's opinion.) gjenta, snakke etter munnenekkoIsubst. (flertall echoes) \/ˈekəʊ\/1) ekko, gjenlyd2) ( musikk) ekko, etterklang3) ( overført) gjenklangapplaud to the echo gi rungende applausfind an echo in something ( overført) finne gjenklang i noemake an echo gi ekkowake echoes eller wake an echo gjenlyde, gi ekkoIIverb \/ˈekəʊ\/1) gjenlyde, gi gjenlyd, runge, kaste tilbake2) (mekanisk) gjenta (som et ekko)3) gjenspeile, reflektereecho with something gjenlyde av noe -
59 enamel
i'næməl 1. noun1) (a variety of glass applied as coating to a metal or other surface and made hard by heating: This pan is covered with enamel; ( also adjective) an enamel plate.) emalje2) (the coating of the teeth.) emalje3) (a glossy paint.) emaljelakk2. verb(to cover or decorate with enamel.) emaljere, lakkereemalje--------emaljere--------glasurIsubst. \/ɪˈnæm(ə)l\/1) emalje, glasur2) ( kunst) emaljearbeid, emaljemaling3) emaljefarge, (emalje)lakk4) ( gammeldags) neglelakk5) politurIIverb \/ɪˈnæm(ə)l\/1) emaljere, overtrekke med emalje, få til å skinne (som emalje)2) lakkere, gi en hard, blank overflate3) ( poetisk) emaljere, pryde med prangende farger, smykke med prangende fargerenamelled paper glanspapir -
60 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang
См. также в других словарях:
surface — [ syrfas ] n. f. • 1611; superface 1521; lat. superficies → superficie; de sur et face 1 ♦ Partie extérieure (d un corps), qui le limite en tous sens. ⇒ face. La surface de la Terre, la surface terrestre. À la surface du sol. « une surface pure… … Encyclopédie Universelle
Surface — Sur face , n. [F. See {Sur }, and {Face}, and cf. {Superficial}.] 1. The exterior part of anything that has length and breadth; one of the limits that bound a solid, esp. the upper face; superficies; the outside; as, the surface of the earth; the … The Collaborative International Dictionary of English
surface — [sʉr′fis] n. [Fr < sur (see SUR 1) + face,FACE, based on L superficies] 1. a) the outer face, or exterior, of an object b) any of the faces of a solid c) the area or extent of such a face … English World dictionary
surface — 1610s, from Fr. surface outermost boundary of anything, outside part (16c.), from O.Fr. sur above + face (see FACE (Cf. face)). Patterned on L. superficies surface (see SUPERFICIAL (Cf. superficial)). The verb meaning come to the surface is first … Etymology dictionary
surface — ► NOUN 1) the outside part or uppermost layer of something. 2) the upper limit of a body of liquid. 3) outward appearance as distinct from less obvious aspects. ► ADJECTIVE 1) relating to or occurring on the surface. 2) (of transportation) by sea … English terms dictionary
Surface — Sur face, v. t. [imp. & p. p. {Surfaced}; p. pr. & vb. n. {Surfacing}.] 1. To give a surface to; especially, to cause to have a smooth or plain surface; to make smooth or plain. [1913 Webster] 2. To work over the surface or soil of, as ground, in … The Collaborative International Dictionary of English
surface — [adj] external apparent, covering, depthless, exterior, facial, outer, outside, outward, shallow, shoal, superficial, top; concepts 485,583 Ant. central, core, inside, interior, middle surface [n] external part of something area, cover, covering … New thesaurus
surface — Surface. subst. f. L exterieur, le dehors d un corps. Surface platte, unie, raboteuse. la surface de la terre … Dictionnaire de l'Académie française
Surface — Sur face, v. i. 1. To rise from the depths of a liquid to the surface; as, the submarine surfaced to recharge its batteries. [PJC] 2. To become known or public; said of information. [PJC] 3. To show up, as a person who was in hiding; as, he… … The Collaborative International Dictionary of English
Surface — (fr., spr. Sürfahs), die Oberfläche … Pierer's Universal-Lexikon
surface — index bare, cursory, dimension, emerge, issue (send forth), ostensible, side, superficial … Law dictionary