-
41 Anglo-Norman
Isubst. \/ˌæŋɡləʊˈnɔːmən\/1) anglonormanner (normanner som slo seg ned i England etter 1066 eller etterkommer av slik)2) anglo-normannisk språkIIadj. \/ˌæŋɡləʊˈnɔːmən\/1) ( historisk) forklaring: som gjelder perioden 1066-1154 med normannisk styre i England2) forklaring: som gjelder normannerne i England eller deres etterkommere -
42 committee
kə'miti(a number of persons, selected from a larger body, to deal with some special business, eg the running of the larger body's affairs: The committee meet(s) today; ( also adjective) a committee meeting.) komité, nemnd, utvalgkommisjon--------provisjonsubst. \/kəˈmɪtɪ\/1) komité, nemnd, utvalg2) styre (i forening e.l.)3) ( golf) turneringskomité4) (jus, amer. eller gammeldags) vergebe\/sit on a committee sitte i en komité, være medlem av en komitéCommittee of Supply (britisk, foreldet) finanskomité (vedr. statlige utgifter)Committee of the whole House Underhuset som komité (under en særlig ordstyrer, til vedtak av innstillinger, ikke lover)Committee of Ways and Means (britisk, foreldet) finansutvalg (vedr. statlige inntekter)go into a committee eller resolve itself into a committee ( om underhuset) konstituere seg som komitéin committee under komitébehandlingjoint committee fellesutvalg, kontaktutvalgselect committee komité med særlige undersøkelsesoppdrag, utredningsutvalgstanding committee fast komité -
43 moderate
1. 'modəreit verb(to make or become less extreme: He was forced to moderate his demands; Gradually the pain moderated.) dempe, legge bånd på2. -rət adjective1) (keeping within reasonable limits; not extreme: The prices were moderate; moderate opinions.) moderat, rimelig2) (medium or average; not particularly good: workmanship of moderate quality.) brukbar, noenlunde3. noun(a person whose views are not extreme: Politically, she's a moderate.) moderat- moderateness
- moderationmildne--------moderatIsubst. \/ˈmɒd(ə)rət\/moderat person, moderat (spesielt politiker)IIverb \/ˈmɒdəreɪt\/1) moderere, dempe, legge bånd på, gjøre mildere, mildne2) beherske, betvinge, styre3) lede, være leder, være ordstyrer4) dempes, legge seg, løye, stilne, avta5) megle, opptre som meglerIIIadj. \/ˈmɒd(ə)rət\/1) moderat, måteholden, behersket, rimelig, lempelig, måtelig2) middelmådig, ganske god, noenlunde, brukbar3) ( størrelse) ikke særlig stor, temmelig litenmoderate breeze frisk brismoderate gale stiv kulingmoderate oven middels varm ovn -
44 ply
I verb1) (an old word for to work at: He plies his trade as weaver.) utøve, drive2) (to use (a tool etc) vigorously.) bruke flittig3) (to keep supplying: They plied their guests with drink.) forsyne rikeligII noun(a thickness, layer or strand, as in three-ply / two-ply wool.) lag, -tråds- plywoodlagIsubst. \/plaɪ\/1) tråd, -trådet, -tråds (som sisteledd i sammensetning), kordel2) lag, -lags (som sisteledd i sammensetning)3) ( overført) tendens, tilbøyelighet, retningIIverb \/plaɪ\/1) bruke flittig, arbeide flittig med2) ( om yrke) drive med, utføre3) henvende seg til gjentatte ganger (med spørsmål e.l.)4) ( om strekning) gå i trafikk på, trafikkere jevnlig5) arbeidearbeide med noe\/drive med noe6) ( seiling) krysse, befare, beseile7) (om drosje, bærer e.l.) vente på kunder, vente på arbeid8) ( poetisk) sette kursen, seile, styreply for hire vente på kjøring, vente på turply one's trade drive med sittply the bottle være hard på flaskaply with forsyne, holde med -
45 rod
rod(a long thin stick or piece of wood, metal etc: an iron rod; a fishing-rod; a measuring-rod.) stang, kjeppkjepp--------stang--------stavsubst. \/rɒd\/1) stang, kjepp2) ( gammeldags) stokk, ris, spaserstokk3) ( på plante) skudd, kvist4) fiskestang5) målestokk, målestav, målestang6) (amer., hverdagslig) pistol, skyter, skytejern7) ( bibelsk) gren, kvist, skudd (overført)8) ( anatomi) stav(celle) (sansecelle i øyet)9) ( mikrobiologi) stavbakterie (stavformet bakterie)10) (vulgært, slang) stake, pikk11) ønskekvistbe clever with rod and line være en god fisker, være god til å fiskecome down in rods regne i strie strømmerhave a rod in pickle for somebody det å skulle gi noen juling, skylde noen julinghan har juling i vente, han kan vente segkiss the rod krype til korset, kysse risetmake a rod for one's back lage ris til egen bakride the rods være blindpassasjer i godstogrule with a rod of iron styre med jernhåndspare the rod and spoil the child den som elsker sin sønn tukter hamthe rod of correction tuktens ris -
46 stem
I 1. stem noun1) (the part of a plant that grows upward from the root, or the part from which a leaf, flower or fruit grows; a stalk: Poppies have long, hairy, twisting stems.) stilk2) (the narrow part of various objects, eg of a wine-glass between the bowl and the base: the stem of a wine-glass / of a tobacco-pipe.) stett3) (the upright piece of wood or metal at the bow of a ship: As the ship struck the rock, she shook from stem to stern.) forstavn2. verb((with from) to be caused by: Hate sometimes stems from envy.) stamme fra- - stemmedII stem past tense, past participle - stemmed; verb(to stop (a flow, eg of blood).)baug--------stengel--------stett--------stilkIsubst. \/stem\/1) ( botanikk) stamme, stengel, stilk2) ( sjøfart) stavn, stevn, forstavn, forstevn3) ( mekanikk) (bolt- eller nagle)stamme, (nøkkel)skaft, (låse)tapp, spindel (på ventil)4) stilk (på pipe), stett (f.eks. på vinglass)5) ( musikk) (note)hals6) ( på ur) (opptrekks)krone7) ( radio) (rør)fot8) ( språkvitenskap) (ord)stamme, stav (del av runetegn)9) stamme (linje av forfedre)from stem to stern fra for til akter, fra den ene enden til den andre, tvers igjennomIIsubst. \/stem\/( ski) stem, sving, plogkjøringIIIverb \/stem\/1) ( sjøfart) stevne, styre2) fjerne stilk3) sette stilk på (kunstige blomster e.l.)stem a vessel bokføre et skip for lastetørnstem from stamme fra, skrive seg fra, skyldesstem the current ( sjøfart) gå (opp) mot strømmenIVverb \/stem\/1) stanse, stoppe2) demme opp (for)3) ( overført) stanse, demme opp for4) ( ski) ploge, bremse ved plogkjøring -
47 sway
swei 1. verb1) (to (cause to) move from side to side or up and down with a swinging or rocking action: The branches swayed gently in the breeze.) svaie, svinge, vogge2) (to influence the opinion etc of: She's too easily swayed by her feelings.) la seg påvirke/lede av2. noun1) (the motion of swaying: the sway of the ship's deck.) svaiing, svinging2) (power, rule or control: people under the sway of the dictator.) makt, herredømmesvaieIsubst. \/sweɪ\/1) svaiing, svingning2) krengning, helling3) innflytelse, makt, herredømmehold in one's sway ha makten over, herske overhold sway ha (øverste) makt, herske, være den som bestemmerunder his\/her sway under hans\/hennes septerunder the sway of under innflytelse av underlagtIIverb \/sweɪ\/1) svinge, svaie, gynge, vaie2) krenge, vakle3) ( overført) vakle, svinge, påvirke, innvirke på, lede4) ha makt over, ha innflytelse over, beherske, styre, dominere, avgjøre (resultatet av)sway (up) a yard ( sjøfart) heise (opp) en råsway one's hips svinge\/vrikke på hoftenesway the lyre ( poetisk) strenge sin lyresway the sceptre føre septeret, svinge septeret -
48 wend
( poetisk) bare i uttrykkwend one's way (to) begi seg (mot), styre skrittene sine (mot) -
49 wheel
wi:l 1. noun1) (a circular frame or disc turning on a rod or axle, on which vehicles etc move along the ground: A bicycle has two wheels, a tricycle three, and most cars four; a cartwheel.) hjul2) (any of several things similar in shape and action: a potter's wheel; He was found drunk at the wheel (= steering-wheel) of his car.) hjul, skive, ratt, ror, rokk2. verb1) (to cause to move on wheels: He wheeled his bicycle along the path.) trille, kjøre, gå og leie2) (to (cause to) turn quickly: He wheeled round and slapped me.) snu brått, svinge, dreie (seg)3) ((of birds) to fly in circles.) kretse•- wheeled- - wheeled
- wheelbarrow
- wheelchair
- wheelhouse
- wheelwrighthjul--------kjøre--------ratt--------sykkelIsubst. \/wiːl\/1) ( også overført) hjul2) ratt, styre, ror3) (dreie)skive, trinse(hjul)4) ( også overført) svingning, rotasjon, kretsløp5) (sport, turn) hjul, salto(mortale)6) (amer., slang) pampbreak a (butter)fly on the wheel ( hverdagslig) skyte spurver med kanonerbreak on the wheel radbrekke (gammeldags torturmetode)Fortune's wheel eller the wheel of fortune lykkehjuletgrease the wheels ( hverdagslig) smøre maskineriet, få alt til å gå smidigon someone's wheel rett bak, i nakken på, i bakenden påon wheels i bil, på sykkel ( brukt om mobil tjeneste) på hjul (britisk, hverdagslig) som smurt (britisk, hverdagslig, for å understreke misnøye med noen) komplettset the wheels of industry turning ( overført) få hjulene i gangsilly as a wheel (austr., hverdagslig) (meget) dum, (meget) fjolletthird wheel (amer., hverdagslig) en for mye, person som er overflødig, person som er i veienturn wheels slå hjulthe wheel hjulet (syklus), maskineriet (historisk, tortur) hjulet, steile og hjul ( også overført) rattetwheel alignment ( bil) hjulinnstillingthe wheel has come full circle ringen er sluttetthe wheel of life livets gangwheels within wheels ( overført) et komplisert maskineri, kompliserte forholdIIverb \/wiːl\/1) rulle, kjøre, trille2) ( også overført) svinge (rundt), snurre (på), rotere3) ( militærvesen) dreie, svinge, bøye av4) ( om fugler og fly) kretse5) sette hjul påright wheel! ( militærvesen) bryt av - til høyre!wheel about slå omwheel and deal (amer., hverdagslig) kjøpslå, forhandlewheel round ( militærvesen) dreie, snu, bryte av svinge rundt, snurre rundt, rotere slå om
См. также в других словарях:
tion — ab·bre·vi·a·tion; ab·di·ca·tion; ab·duc·tion; ab·er·ra·tion; ab·er·ra·tion·al; ab·jec·tion; ab·junc·tion; ab·ju·ra·tion; ab·lac·ta·tion; ab·la·tion; ab·lu·tion; ab·mi·gra·tion; ab·ne·ga·tion; ab·o·li·tion; ab·o·li·tion·ary; ab·o·li·tion·dom;… … English syllables
NSB Class 73 — Class 73 on the Dovre Line … Wikipedia
na — abhi·na·ya; ab·na·ki; abom·i·na·ble; abom·i·na·tion; abom·i·na·tor; acae·na; aca·na; ac·a·ri·na; acei·tu·na; aceph·a·li·na; acet·y·le·na·tion; ach·a·ti·na; ac·i·na·ceous; acu·mi·na·tion; ada·na; ade·na; ad·na·tion; aero·na·val; aesch·na;… … English syllables
Trunkene (der) — 1. Dem Trunkenen leuchtet das Licht nicht, es blendet ihn. Böhm.: Opilý svicky nepostaví, ale svalí. (Čelakovsky, 139.) 2. Dem Trunkenen wird die Zunge schwer. 3. Der mit Trunckenen zu thun hat, vnd mit einem, der nicht daheim, der richt bei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Unrecht (Subst.) — 1. Altes Unrecht ist leichter zu tadeln als gut zu machen. 2. Aet es bässer Onrääch lecke als Onrääch dôn. (Düren.) – Firmenich, I, 484, 114. 3. Auch die vnrecht thun, hassen das Vnrecht. – Lehmann, II, 30, 39; Simrock, 10733; Körte, 6192. 4. Auf … Deutsches Sprichwörter-Lexikon