-
1 spenn
-
2 spenn
-
3 spenn
spring, span -
4 spenn(acchi)are
-
5 fritt spenn
subst. (petro) free span, suspension -
6 spennacchiare
spenn(acchi)are vt 1) выщипывать перья 2) fig fam пощипать; обобрать ( напр при игре в карты) spenn(acchi)arsi терять перья -
7 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
8 cantilever
Isubst. \/ˈkæntɪliːvə\/1) ( bygg) utkragning2) ( mekanikk) utliggerIIadj. \/ˈkæntɪliːvə\/(bygg, konstruksjon) frittbærende, utkragetcantilever span utkraget spenn -
9 jack
‹æk1) (an instrument for lifting up a motor car or other heavy weight: You should always keep a jack in the car in case you need to change a wheel.) jekk, donkraft2) (the playing-card between the ten and queen, sometimes called the knave: The jack, queen and king are the three face cards.) knekt•- jack upjekkIsubst. \/dʒæk\/1) ( mekanikk) jekk, donkraft2) ( kortspill) knekt3) ( sjøfart) gjøs (flagg)4) ( telekommunikasjon) jakk5) ( elektronikk) støpsel6) tømmerhugger7) forklaring: fisk i taggmakrellfamilien, Carangidae8) ( om flere ulike dyr) hanndyr9) forklaring: navnetillegg hos små arter11) sagkrakk13) (spesielt amer., slang) spenn, gryn, stålerevery man jack ( hverdagslig) hver og en, alle som enIIverb \/dʒæk\/1) heise, løfte (med donkraft e.l.)2) (amer.) jakte med lykt, fiske med lyktjack off (slang, om mann) ronke, onanerejack somebody up (amer., hverdagslig) lekse opp for noen, kjefte på noen (amer., hverdagslig) sette fart i noenjack something in gi opp noejack something up ( mekanikk) jekke opp (hverdagslig, om priser e.l.) heve, øke ( hverdagslig) styrke( hverdagslig) ordne, organiserejack up (austr., slang) sette seg på bakbena, nekte å samarbeide• they wanted me to do all the work, so naturally I jacked upde ville ha meg til å gjøre alt arbeidet, så selvsagt satte jeg meg på bakbena( slang) sette (seg) et skudd (narkotika) -
10 kale
subst. \/keɪl\/1) (grønnsak, kulturform av bladkål) grønnkål, kruskål2) ( skotsk) kål3) (amer., slang) spenn, penger -
11 rhino
plural rhinos(short for rhinoceros.)Isubst. \/ˈraɪnəʊ\/hverdagslig, forkortelse for rhinoceros) neshornIIsubst. \/ˈraɪnəʊ\/( spesielt britisk slang) gryn, spenn, penger -
12 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
13 salt
so:lt 1. noun1) ((also common salt) sodium chloride, a white substance frequently used for seasoning: The soup needs more salt.) salt2) (any other substance formed, like common salt, from a metal and an acid.) salt3) (a sailor, especially an experienced one: an old salt.) sjøulk2. adjective(containing, tasting of, preserved in salt: salt water; salt pork.) salt-, saltaktig3. verb(to put salt on or in: Have you salted the potatoes?) strø/ha i salt, salte- salted- saltness
- salty
- saltiness
- bath salts
- the salt of the earth
- take something with a grain/pinch of salt
- take with a grain/pinch of saltsalt--------salteIsubst. \/sɔːlt\/1) ( også kjemi og overført) salt2) saltkar3) skarphet, kvikkhet, vittighet4) ( slang) gryn, spenn, pengerbelow the salt ikke ha til salt i matenbe worth one's salt være verdt lønnen sin, gjøre nytte for seg, være dyktigearn one's salt tjene til livets opphold, tjene til salt i mateneat salt with someone ( gammeldags) være noens gjestin salt saltet, i salt, nedsaltetnot be worth one's salt ikke være verdt lønnen sin, ikke gjøre nytte for segput\/drop a pinch of salt on the bird's tail forsøke å fange noen i fluktenrub salt into somebody's wounds eller rub salt into the wounds strø salt i noens sår, virke som salt i åpne sår(old) salt ( hverdagslig) en gammel sjøulksalts ( hverdagslig) luktesalt ( medisin) epsomersalt, avførende mineralsalt salte strandenger saltvann, brakkvannsit above the salt sitte øverst ved bordendensit below the salt sitte nederst ved bordendentake something with a pinch\/grain of salt ta noe med en klype saltthe salt of life livets salt\/krydder, krydderet i tilværelsenthe salt of the earth ( bibelsk) jordens saltIIverb \/sɔːlt\/, \/sɒlt\/1) salte, strø salt på2) salte ned3) (hverdagslig, om sum eller verdi) plusse på (slik at noe blir dyrere enn det egentlig er)4) ( hverdagslig) pepre, krydre5) (mineralogi, om gruve) tilføre mineraler (for å føre kjøpere bak lyset)6) ( overført) strø salt isalt away\/down ( spesielt om penger) legge til side, spare, legge på kistebunnensalt the books pynte på regnskapetIIIadj. \/sɔːlt\/1) salt, salt-, saltaktig2) ( overført) salt, bitter3) ( overført) godt krydret4) (hverdagslig, overført) drøy -
14 span
spæn 1. noun1) (the length between the supports of a bridge or arch: The first span of the bridge is one hundred metres long.) spennvidde, bruspenn2) (the full time for which anything lasts: Seventy or eighty years is the normal span of a man's life.) tidsrom, periode2. verb(to stretch across: A bridge spans the river.) spenne/strekke seg overbru--------omspenne--------par--------spannIsubst. \/spæn\/1) spann (avstanden mellom tommel og lillefinger, omtrent 9 tommer\/23 cm)2) tidsrom, levnetsløp, utmålt (leve)tid, spann (av tid)3) (arkitektur, elektronikk) spennvidde4) ( arkitektur) lysvidde (av overdekket åpning)5) (bro)spenn6) ( overført) spennvidde, rekkevidde, omfang7) ( EDB) variasjonsbredde8) ( luftfart) vingebredde, spennvidde9) (amer., eller sørafr.) spann, par (av hester eller okser)the short span of human life menneskets korte livthe span of an arch buevidden, bæreviddenIIverb \/spæn\/1) måle (med utspilte fingre)2) ( om bro e.l.) spenne over, strekke seg over3) ( overført) omspenne, spenne over, strekke seg over4) ( også overført) slå (en) bro over, overbygge5) ta seg over, krysse, sette over6) spenne (om), gripe (om)7) bedømme, kalkulere8) ( sjøfart) surre (fast)9) (amer., om hester, okser e.l.) utgjøre et spannspan someone's wrist gripe noen om håndleddetIIIverb \/spæn\/( gammeldags) pret. av ➢ spin, 2 -
15 splosh
-
16 spondulicks
-
17 spread
past tense, past participle; see spreadutstrekningIsubst. \/spred\/1) utbredelse, utbredning, spredning2) utstrekning, omfang, spenn3) ( hverdagslig) festmåltid4) pålegg (som smøres på)5) sengeteppe, duk (til bord)6) (amer.) ranch, landeiendom7) ( luftfart) vingebredde8) (to motstående sider i bok, avis e.l., eller del av disse) oppslag, to-sider, dobbelside9) ( handel) differanse (mellom to priser, satser e.l.)middle-age spread eller middle-aged spread ( hverdagslig) alderstillegg, forklaring: øking i hofte- og livvidde hos middelaldrende personerII1) bre ut, strekke ut, legge ut, folde ut, brette ut, spenne ut, spile ut2) stryke, smøre, bre, dekke3) ( overført) spre, føre videre, fordele4) spre seg, gripe om seg, strekke seg (utover)5) være smørevillig -
18 tension
- ʃən1) (the state of being stretched, or the degree to which something is stretched: the tension of the rope.) stramming; spenthet; spenn(kraft)2) (mental strain; anxiety: She is suffering from nervous tension; the tensions of modern life.) anspenthet, spent forholdspenning--------stresssubst. \/ˈtenʃ(ə)n\/1) spenning, strekking, stramming2) anspenthet, spenning, stramming3) ( elektronikk) spenning, potensial4) ( mekanikk) strekk, spenning5) ( gammeldags) damptrykk, trykkrelaxation of tension ( også politikk) avspenning -
19 width
1) (size from side to side: What is the width of this material?; This fabric comes in three different widths.) bredde, vidde2) (the state of being wide.) det å være bred, spenn(vidde)breddesubst. \/wɪdθ\/, \/wɪtθ\/1) bredde, vidde (rundt livet)2) ( et stykke av noe) bredde3) spennvidde, rekkevidde -
20 SPENNA
* * *I)(-ta, -tr), v.1) to span, clasp (s. sverð báðum höndum); hon spennti hringinn á hönd honum, she clasped the ring round his wrist; s. e-u um sik, s. sik e-u, to gird oneself with, buckle on (hann spennti sik megingjörðum); s. af sér beltinu, to unclasp the belt;2) to clasp the hands round one’s neck, = s. höndum um háls e-m (þykki þér betra at s. karlsdóttur);3) to clasp, catch, capture (prestr nökkurr gekk á land; Birkibeinar spenntu hann); harðliga spenntr, in hard straits;4) to spend (eptir ár liðit skal ek segja þér, hvat þú spennir);5) s. boga, to draw a bow.f. inconvenience.* * *t, [A. S. spannan], to span, clasp; s. sverð báðum höndum, Fms. viii. 363; spenna árarnar fjórir hverja, 384; á langskipunum spenntu tveir eina ár, ix. 310; spenntu tveir hverja ár, 303, v. l.2. to span; lín svá mikit at spennt fengi um mesta fingri, to span with the thumb and the middle finger, Ó. H.; hjálm á höfði enn ekki spennt ( clasped) kinnbjörgunum, Grett. 118; spennt gullhlaði at höfði sér, Fms. ii. 264; s. um sik beltinu, xi. 272; Egill spennti gullhring á hverja hönd honum, Eg. 300; ok er hann spennir þeim um sik, Edda 15; þeir spenntu næfrum at fötleggjum sér. Fms. vii. 320; hann hafði spennt af sér ( unclasped) beltinn, xi. 290; spenn af mér belti ok knífinn, iv. 27; s. höndum um háls e-m, to clasp the hands round one’s neck, Ísl. ii. 343; hann spennti um hann stúfunum, Gullþ. 59; s. karls dóttur, Fas. i. 50; prestr nokkurr gékk á land, Birkibeinar spenntu hann, clasped, caught him, Fms. viii. 358; harðliga spenntr, in hard straits, Grett. 158 A: spenna boga, to draw a bow, Þiðr. 39.II. to spend, enjoy; meiri Sæmd en hann hefði fyrr því lika spennt, Th. 18; eptir ár liðit skal ek segja þér hvat þu spennir, Fms. xi. 423; upp spenna góz e-s, N. G. L. iii. 245.III. = spenja, Fms. ix. 262, v. l.
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Spenn. — Spenn., bei Pflanzennamen Abkürzung für Fridolin Karl Leopold Spenner, geb. 25. Sept. 1798 in Säckingen, gest. 5. Juli 1841 als Professor der Botanik zu Freiburg i. Br. »Flora friburgensis«. 1825–29,3 Bände, die erste Flora nach natürlichem… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
spenn — spendere … Dizionario Materano
spenn i sponn — spendere e spandere , spendere con eccessiva larghezza … Dizionario Materano
МНОГОРЯДНИК БРАУНА (POLYSTICHUM BRAUNII (SPENN.) FEE) — см. Многолетник с вертикальным или косым корневищем. Листья мягкие, не зимующие, продолговато ланцетные, блестящие, двоякоперисторассеченные, покрытые по черешку и вдоль жилок пленчатыми волосками. Перья (сегменты первого порядка) расположены… … Лесные травянистые растения
Polystichum braunii (Spenn.) Fée — рис. 4 многол.; VIII Сем. Polypodiaceae – Многоножковые 7. Род Polystichum Roth – Многорядник 11. Многорядник Брауна Еловые и сероольховые леса по берегам ручьев, в зарослях страусника. Очень редко. Найден в кв. 94, а также указан для кв. 93 и… … Флора Центрально-лесного государственного заповедника
Spinne — Spenn (de) … Kölsch Dialekt Lexikon
spenne — spenn(i)e obs. ff. spinney … Useful english dictionary
spennie — spenn(i)e obs. ff. spinney … Useful english dictionary
Agrostis — Género de plantas de la familia de las Poaceas que consta de más de 100 especies de hierbas, la mayoría perennes. Algunas de ellas se utilizan para praderas de césped. Las flores aparecen en panículos sueltos; cada una de las pequeñas espiguillas … Enciclopedia Universal
Fridolin Carl Leopold Spenner — Fridolin Karl Leopold Spenner (* 25. September 1798 in Säckingen; † 5. Juli 1841 in Freiburg) war ein deutscher Botaniker und Hochschulprofessor. Sein offizielles botanisches Autorenkürzel lautet „Spenn.“. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Wirken 2 … Deutsch Wikipedia
Spenner — Fridolin Karl Leopold Spenner (* 25. September 1798 in Säckingen; † 5. Juli 1841 in Freiburg) war ein deutscher Botaniker und Hochschulprofessor. Sein offizielles botanisches Autorenkürzel lautet „Spenn.“. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Wirken 2 … Deutsch Wikipedia
