-
1 sovne
-
2 søvne
(gå i søvne) walk in one's sleep (snakke i søvne) talk in one's sleep -
3 søvne
-et, -etдиал.1) заснуть (тж. søvne inn)2) замереть, затихать -
4 sovne
-
5 sovne
go to sleep -
6 sovne
დაძინება -
7 sovne
засипати, засинати -
8 sovne
დაძინება -
9 søvne
ჩაძინება -
10 sovne inn
[dø] pass away -
11 gå i søvne
-
12 ჩაძინება
sovne -
13 затихать
søvne, tvine -
14 დაძინება
sovne; lulle -
15 დაძინება
sovne; lulle -
16 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
17 crash
kræʃ 1. noun1) (a noise as of heavy things breaking or falling on something hard: I heard a crash, and looked round to see that he'd dropped all the plates.) brak2) (a collision: There was a crash involving three cars.) krasj, ulykke, velt3) (a failure of a business etc: the Wall Street crash.) krakk, konkurs4) (a sudden failure of a computer: A computer crash is very costly.)2. verb1) (to (cause to) fall with a loud noise: The glass crashed to the floor.) brake, knuse, smadre2) (to drive or be driven violently (against, into): He crashed (his car); His car crashed into a wall.) brase (sammen med/inn i), krasje3) ((of aircraft) to land or be landed in such a way as to be damaged or destroyed: His plane crashed in the mountains.) krasje, styrte (ned/inn i)4) ((of a business) to fail.) gå konkurs5) (to force one's way noisily (through, into): He crashed through the undergrowth.) brase/ramle (gjennom/inn i)6) ((of a computer) to stop working suddenly: If the computer crashes, we may lose all our files.)3. adjective(rapid and concentrated: a crash course in computer technology.) intensiv-- crash-land Isubst. \/kræʃ\/1) brak, skrall2) krasj, kollisjon (med bil, motorsykkel, e.l.)3) ( luftfart) flystyrt, flyulykke, havari, krasjlanding4) ( børs) krakk, krasj5) ( EDB) datakrasj, totalsammenbrudd6) ( hverdagslig) et sted å sove, et sted å overnatte• need a crash for the night, can I stay at your place?jeg trenger et sted å sove i natt, kan jeg bli hos deg?crash of thunder tordenskrallIIsubst. \/kræʃ\/( tekstil) dreilIIIverb \/kræʃ\/1) ( om kjøretøy) kollidere, krasje (med)2) knuse(s), gå i knas, smadre, sprekke3) brase i vei, brase frem, ruse med et brak, fare med et brak4) ( luftfart) styrte (med), få til å styrte, krasj(lande), havarere5) smelle, slå med et brak6) ( EDB) bryte sammen, krasje7) ( økonomi) gå konkurs, krakke, krasje, falle sammen, gjøre bankerott, gå nedenom8) ( også gatecrash) komme uinnbudt, skaffe seg adgang til9) ( slang) sove over, ligge over, sovne (av utmattelse)crash a party komme uinnbedt til en festcrash into brase\/ramle inn i, smelle inn i, krasje medcrash out sove\/ligge over duppe av, slukne, sovne (av utmattelse)IVadj. \/kræʃ\/forsert, intensivVinterj. \/kræʃ\/krasjfall crash falle med et brakgo crash eller fall crash fare med et brak -
18 sleepwalk
verb (to walk about while asleep: She was sleepwalking again last night.) gå i søvneverbgå i søvne -
19 сон
sb. drøm, søvn* * *sb mна, сны, снов1 søvnвидеть что-н. во сне drømme om ngtспать крепким сном sove fast ell. tungt2 drømвидеть сон have en drøm, drømme (en drøm). -
20 søvn
rest, sleep* * *(en) sleep;( sekret i øjnene) sleep;[ jeg har ikke fået søvn i øjnene hele natten] I have not slept a wink all night;[ med i:][ dysse en (, synge en, læse sig) i søvn] put (el. lull) somebody (, sing somebody, read oneself) to sleep;[ falde i søvn] fall asleep, go to sleep,T go off,( døse hen) drop (el. dose) off;[ falde i dyb søvn] fall into a sound (el. deep) sleep;[ gå i søvne] walk in one's sleep;[ ligge i dyb søvn] be sound (el. fast) asleep;[ tale i søvne] talk in one's sleep.
См. также в других словарях:
Christian August Steenfeldt-Foss — (6 June 1878 – 26 November 1960) was a Norwegian businessperson. He was born in Ski. He learned his trade in the companies B. T. S. for three years Fredrikstad Mekaniske Verksted for two years and J. Samuel White in Cowes for three years. He was… … Wikipedia
Somnambul — Det at gå i søvne kaldes somnambul … Danske encyklopædi
Somnambulere — Gå i søvne … Danske encyklopædi
i — 1. i sb., i’et, i’er, i’erne (et bogstav) II i 2. i præp., adv.; i aften; i aftes; i agt; i alt; i al(t) fald; i blinde; i dag; i det mindste; i det samme; i drømme; i fjor; i flæng; i forgårs; i forvejen; i færd med; i følge med; tre dage i… … Dansk ordbog
pollution — pol|lu|tion sb., en, er, erne (sædafgang i søvne) … Dansk ordbog
søvn — sb., en, i sms. søvn , fx søvnbesvær; falde i søvn; i søvne … Dansk ordbog
Schlafen — 1. Beter is dôt geslapen, denn dôt gelopen. Lat.: Stertendo praestat quam cursu fata subire. (Tunn., 192.) 2. Beyzeiten schlaffen gehen, früe auffstehen vnd jung freyen soll niemand gerewen. – Henisch, 1207, 32; Mathesy, 203b. 3. De da will… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon