-
1 sov.
-
2 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
3 berth
bə:Ɵ 1. noun1) (a sleeping-place in a ship etc.) køye, soveplass2) (a place in a port etc where a ship can be moored.) bryggeplass, liggeplass2. verb(to moor (a ship): The ship berthed last night.) legge/klappe til kaiankerplassIsubst. \/bɜːθ\/1) ( i tog eller båt) (køye)plass, soveplass, liggeplass2) kaiplass, bryggeplass, ankerplass3) ( sjøfart) nok plass rundt en båt i sjøen, nok plass rundt en båt ved anker4) ( hverdagslig) plass, bås, stillingget a berth få hyregive something\/somebody a wide berth holde seg langt unna noe(n)load on the berth laste fra kai, laste ved kaiIIverb \/bɜːθ\/1) ( sjøfart) fortøye, legge til, bringe til kai, dokke, ankre opp2) skaffe køyeplass, ha køyeplass -
4 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
5 dream
1. dri:m noun1) (thoughts and pictures in the mind that come mostly during sleep: I had a terrible dream last night.) drøm2) (a state of being completely occupied by one's own thoughts: Don't sit there in a dream!) i drømme, drømmerier3) (something perfect or very beautiful: Your house is a dream!) drøm, skjønnhet4) (an ambition or hope: It's my dream to win a Nobel Prize.) drøm, ambisjon, håp, sterkt ønske2. dremt verb((sometimes with of) to see visions and pictures in the mind, especially when asleep: For years I dreamed of being a great artist; I dreamt last night that the house had burnt down.) drømme- dreamer- dreamless
- dreamy
- dreamily
- dreaminess
- dream upambisjon--------drøm--------drømmeIsubst. \/driːm\/( også overført) drømen drøm av en hatt \/ en nydelig hattbad dream mareritthave a dream drømmesweet\/pleasant dreams sov godt, drøm søttto look a dream å ta seg svært godt utwaking dream dagdrømIIdrømmejeg hadde aldri drømt om det\/jeg hadde aldri drømt om å gjøre detdream up finne på, dikte oppIIIadj. \/driːm\/drømme-, ideal- -
6 incubus
1) mannlig demon (som man i eldre tider trodde la seg oppå folk (spes. kvinner) mens de sov)2) mare, mareritt (også overført) -
7 late
leit 1. adjective1) (coming etc after the expected or usual time: The train is late tonight; I try to be punctual but I am always late.) sein, forsinket2) (far on in the day or night: late in the day; late at night; It was very late when I got to bed.) seint3) (dead, especially recently: the late king.) avdød4) (recently, but no longer, holding an office or position: Mr Allan, the late chairman, made a speech.) avgått2. adverb1) (after the expected or usual time: He arrived late for his interview.) seint2) (far on in the day or night: They always go to bed late.) seint•- lateness- lately
- later on
- of latenylig--------sein--------senI1) sen, sent, i slutten av, mot slutten avhan står sent opp, han ligger lenge om morgenen2) for sen, forsinket3) nylig overstått, nettopp tilbakelagt, den senere tids4) ( kun foranstilt) avdøde, nylig avdøde5) ( kun foranstilt) tidligere, forrige, forhenværende, avgåtteden forhenværende\/tidligere statsministeren6) nylig avsluttet, siste tids, senest, seneste7) (gammeldags, i firmanavn) etterfølgere, efterfølgere• Late Smith & SonsSmith & Sønners Efterfølgerein late ( om måneder) i slutten avin one's late... ( om personer) i slutten av..., sist i...in the late... ( om tid) i slutten av..., på slutten av..., sent i..., sent på...i slutten av (nitten) førtiårene, på slutten av førtitalletpå slutten av sommeren, sent på sommerenbe late være sen, være forsinket, komme for sent, komme sent• don't be late! thelate den yngreslutten avlate flowerer se ➢ flowererlate fruits sen frukt, sene fruktsorterlate Gothic ( kunsthistorie) sengotikk, sengotisklate hour eller late hours sent tidspunkt, sent på kvelden, sent på nattenlate Latin se ➢ Latinthe late part of siste del avmake it late være sent ute, være sen, være lenge ute• don't make it late!ikke vær sen! \/ kom ikke hjem for sent!make late forsinke, komme for sentof late years i de senere årof late i den senere tid nylig, for kort tid sidenII1) sent, for sent, lenge2) ( poetisk) nylig3) ( gammeldags) født• Mrs. Smith, late Brownfru Smith, født Brownas late as så sent sombetter late than never bedre sent enn aldrilate at night sent på nattenlate in the day sent på dagen ( overført) i seneste laget, lovlig sent, i siste litenlate into the night til langt på natt, langt på nattlate of ( gammeldags) før bosatt i• Mr. Baker, late of Parisherr Baker, som før var bosatt i Paris \/ herr Baker, som jobbet i Paris tidligeretidligere ansatt ved, tidligere ansatt i -
8 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
9 rest
I 1. rest noun1) (a (usually short) period of not working etc after, or between periods of, effort; (a period of) freedom from worries etc: Digging the garden is hard work - let's stop for a rest; Let's have/take a rest; I need a rest from all these problems - I'm going to take a week's holiday.) hvil, pust i bakken, pause2) (sleep: He needs a good night's rest.) hvile, lur3) (something which holds or supports: a book-rest; a headrest on a car seat.) (-)støtte, (arm)lene4) (a state of not moving: The machine is at rest.) i ro, avslått2. verb1) (to (allow to) stop working etc in order to get new strength or energy: We've been walking for four hours - let's stop and rest; Stop reading for a minute and rest your eyes; Let's rest our legs.) hvile (seg), raste2) (to sleep; to lie or sit quietly in order to get new strength or energy, or because one is tired: Mother is resting at the moment.) hvile seg, ta en lur3) (to (make or allow to) lean, lie, sit, remain etc on or against something: Her head rested on his shoulder; He rested his hand on her arm; Her gaze rested on the jewels.) hvile, støtte/lene seg mot4) (to relax, be calm etc: I will never rest until I know the murderer has been caught.) hvile, falle til ro5) (to (allow to) depend on: Our hopes now rest on him, since all else has failed.) hvile på; sette sin lit til, stole på6) ((with with) (of a duty etc) to belong to: The choice rests with you.) avhenge av, påhvile•- restful- restfully
- restfulness
- restless
- restlessly
- restlessness
- rest-room
- at rest
- come to rest
- lay to rest
- let the matter rest
- rest assured
- set someone's mind at rest II rest- the restbli--------rest--------ro--------støtteIsubst. \/rest\/1) ( med bestemt artikkel) resten, det siste, de øvrige, de andre, i andre2) ( bankvesen) reserve (fond)and all the rest (of it) og alt annet som hører med, og så videreas to\/for the rest for øvrig, ellers, forresten, hva det øvrige angårIIsubst. \/rest\/1) hvile, avslapning2) søvn, hvil, hvilepause, rast3) ro, fred4) rasteplass5) hvilested, hjem6) ( musikk) pause, pausetegn, hvilepunkt7) ( metrikk) cesur8) støtte, lene9) ( militærvesen) anlegg, støtte10) (om skuespillere, britisk) forklaring: periode hvor de ikke har engasjementat rest i ro, i hvile ( militærvesen) i hvilestilling rolig, avslappetstedt til hvile, innsovnetcome to rest stoppe, bli liggendethe eternal\/final rest den evige hvile, den siste hvilegive it a rest! ( hverdagslig) kutt ut!, hold opp med det der!, nå får det jammen være nok!give oneself no rest unne seg verken rast eller rogo to rest eller be laid to rest begraves, bli stedt til hvilehave\/take a rest hvile seg, ta en pauseput\/set someone's mind\/fears at rest berolige noen, roe noen nedset one's mind at rest on something være helt trygg på noe, være helt sikker på noewithout rest uten ro på seg, rastløs uten pauseIIIverb \/rest\/1) hvile, hvile seg, slappe av, la hvile, gi hvile til2) få ro (på seg), få fred3) forbli4) ( om død person) hvile (i graven)5) hvile, støtte (seg), legge• Matthew had a cup of hot chocolate, resting his elbows on the table6) (jus, amer.) avslutte bevisføringen7) ( sport) sette (en spiller) midlertidig ut (av laget)8) ( om jord) (la) ligge brakk, (la) hvile9) (om skuespiller, britisk) være uten engasjement, være arbeidsledig10) ( om problem) la ligge, gjøre seg ferdig med (uten videre behandling eller diskusjon)11) stole på, sette lit tilGod rest his soul! Gud velsigne ham!, Gud være hans sjel nådig!rest assured that være forvisset om, være sikker på, være trygg pårest (up)on støtte seg på, hvile på stole på ( overført) bygge på, støtte seg til, basere seg pårest one's case ( jus) avslutte sin prosedyrerest oneself hvile seg, hvile utrest on one's laurels hvile på sine laurbærrest up hvile utrest with hvile hos, ligge hos( om avgjørelse) være (bli) opp til, avhenge avthus the matter rests dermed basta, sånn blir det bare -
10 restless
1) (always moving; showing signs of worry, boredom, impatience etc: a restless child; He's been doing the same job for years now and he's beginning to get restless.) rastløs, urolig2) (during which a person does not sleep: a restless night.) søvnløsadj. \/ˈrestləs\/1) urolig2) hvileløs, rastløs3) nervøs -
11 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
12 slumber
1. verb(to sleep.) slumre, sove2. noun(sleep: She was in a deep slumber; I didn't want to disturb your slumbers.) slummer, søvnslumre--------søvnIsubst. \/ˈslʌmbə\/( litterært og poetisk) slummer, søvnIIverb \/ˈslʌmbə\/( litterært og poetisk) slumre, hvileslumber away sove bort -
13 tight
1. adjective1) (fitting very or too closely: I couldn't open the box because the lid was too tight; My trousers are too tight.) tett(sittende), stram2) (stretched to a great extent; not loose: He made sure that the ropes were tight.) stram, trukket hardt til3) ((of control etc) strict and very careful: She keeps (a) tight control over her emotions.) streng4) (not allowing much time: We hope to finish this next week but the schedule's a bit tight.) knapp, stram2. adverb((also tightly) closely; with no extra room or space: The bags were packed tight / tightly packed.) tett- - tight- tighten
- tightness
- tights
- tight-fisted
- tightrope
- a tight corner/spot
- tighten one's beltgjerrig--------pussa--------stram--------tettIadj. \/taɪt\/1) (om klær, sko e.l.) tettsittende, stram, trang2) ( også overført) sammenpresset, tettpakket, fast, tett3) ( også overført) fast, stram, hard, streng• the rope was so tight, he could not move4) tett, uten lekkasjer, lukket5) (om kurve, vinkel) skarp6) ( sport) jevn, jevnbyrdig7) ( handel) knapp, stram8) ( om person) gjerrig, påholden9) ( om person) anspent, anstrengt, stiv10) full, berusetbe\/find oneself in a tight corner\/spot\/squeeze være ille ute, være i knipe, være trengt opp i et hjørnekeep a tight hand\/hold over holde i sjakk, ha et fast grep på, ha under kontrollrun a tight ship ha streng kontrollIIadv. \/taɪt\/tett, fast, hardthun holdt\/klemte barnet tett inn til segblow me tight ( slang) forbanne meg!, søren ta!sit tight bli hvor man er, ikke forlate stedetsleep tight! ( hverdagslig) sov godt!
См. также в других словарях:
SOV — SOV; sov·er·eign·ly; sov·er·eign·ty; sov·khoz; sov·prene; sov; sov·er·eign; sov·hoz; sov·khos; sov·ran·ty; … English syllables
SOV — is an acronym for several terms:*Symphony Orchestra Vorarlberg *Subject Object Verb, used in linguistic typology. *Single Occupant Vehicle *Share of Voice, a brand s percent of the total advertising weight in its product category. *Soft Output… … Wikipedia
SOV — steht für: den ICAO Code der russischen Fluggesellschaft Saravia Schweizerischer Olympischer Verband Schweizer Obstverband Schweizer Optikverband Seldovia City Airport in Alaska Share of Voice, ein Begriff des Marketings Slovensky olympijsky… … Deutsch Wikipedia
SOV — SOV, Abkürzung für Schweizerischer Olympischer Verband … Universal-Lexikon
SOV — UK US noun [U] MARKETING ► ABBREVIATION for SHARE OF VOICE(Cf. ↑share of voice) … Financial and business terms
SOV — Типология порядка слов (в предложении) одна из возможных систем типологической классификации языков, используемых в лингвистической типологии. Основывается на базовом порядке, в котором в предложении стоят подлежащее (англ. subject), сказуемое… … Википедия
SOV — Langue SOV Une langue SOV est, en typologie syntaxique, une langue dont les phrases suivent, généralement, un ordre sujet objet verbe. Le basque, le japonais et le turc sont de ce type. Certaines langues, comme le français avec les pronoms objets … Wikipédia en Français
søværn — sø|værn sb., et, søværn, ene, i sms. søværns , fx søværnskommando … Dansk ordbog
şov — is., İng. show Genellikle şarkı, dans vb. eğlence türlerinin yer aldığı gösteri Atasözü, Deyim ve Birleşik Fiiller şov yapmak … Çağatay Osmanlı Sözlük
sov — n British one pound. The word is a shortening of sovereign and was used to designate that gold coin (worth one pound) until its discontinuance in 1914. Sov was popularised by its copious use in the popular TV series Minder, set among the working… … Contemporary slang
şöv — I (Şəki) lobyanın sarmaşması üçün onun dibinə basdırılan çubuq. – Bir arava şöv olsa, lovyəmizə yetər II (Şəki) lobya bitkisinin çubuğa və s. sarmaşması üçün onun üstə olan nazik tellər, lobya sarmaşığı. – Lövyənin şövləri heyləcə yerə sarışıf… … Azərbaycan dilinin dialektoloji lüğəti
