-
1 whistle
'wisl 1. verb1) (to make a shrill, often musical, sound by forcing one's breath between the lips or teeth: Can you whistle?; He whistled to attract my attention; He whistled a happy tune.) plystre2) (to make such a sound with a device designed for this: The electric kettle's whistling; The referee whistled for half-time.) plystre, fløyte, pipe3) (to make a shrill sound in passing through the air: The bullet whistled past his head.) hvine, pipe4) ((of the wind) to blow with a shrill sound.) ule, pipe2. noun1) (the sound made by whistling: He gave a loud whistle to his friend across the road.) plystring; fløyting, pip(ing)2) (a musical pipe designed to make a whistling noise.) fløyte3) (an instrument used by policemen, referees etc to make a whistling noise: The referee blew his whistle at the end of the game.) fløytefløyte--------plystreIsubst. \/ˈwɪsl\/1) plystring2) (signal)fløyte, pipe3) hvisling, piping, susing4) trilling, kvitring, synging5) fløyting, fløyt6) (britisk, slang) dressblow the whistle on ( slang) sette en stopper for, avblåseregjeringen satte en stopper for prosjektet sladre på, angislå alarm om(as) clean as a whistle meget ren ( slang) rensket (for bevis)wet one's whistle ( hverdagslig) fukte strupenworth the whistle verdt litt besvær, umaken verdtIIverb \/ˈwɪsl\/1) plystre2) fløyte, blåse (i fløyte)3) pipe, suse, hvisle4) kvitre, slå triller, synge5) (slang, seksuelt) suge, sokke, ha munnsex medlet somebody go whistle ( hverdagslig) be noen dra til helsikewhistle away ( overført) blåse i, gi blaffen iwhistle back plystre på, plystre tilbakewhistle down the wind tale for døve ører svikte, ikke bry seg omwhistle for plystre på, plystre etter ( hverdagslig) se langt etter, vente forgjeves på, bare glemme, skyte en hvit pinn etterwhistle for a wind (in a calm) (sjøfart, hverdagslig) vente på vindwhistle in the dark forsøke å spille modigwhistle in the wind plystre i motvindwhistle off ( overført) blåse iwhistle one's way plystre hele veien, gå i fred og rowhistle to plystre på -
2 whisper
'wispə 1. verb1) (to speak or say very softly: You'll have to whisper or he'll hear you; `Don't tell him,' she whispered.) hviske, tiske2) ((of trees etc) to make a soft sound in the wind: The leaves whispered in the breeze.) hviske2. noun(a very quiet sound, especially something said: They spoke in whispers.) hviskende lyd, hviskingIsubst. \/ˈwɪspə\/1) hvisking• stop talking in a whisper!2) ( spesielt om vind) sus, hvisking3) rykte, prat, snakk4) antydning, hintIIverb \/ˈwɪspə\/1) hviske2) ( spesielt om vind) suse, hviskewhisper about hviske om, spre rykter omwhisper abroad sprewhisper something to somebody hviske noe til noen -
3 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
4 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
5 howl
1. verb1) (to make a long, loud cry: The wolves howled; He howled with pain; We howled with laughter.) tute, ule, hyle, remje2) ((of wind) to make a similar sound: The wind howled through the trees.) ule, tute2. noun(such a cry: a howl of pain; howls of laughter.) hyl, vræl, remjing- howlerhyl--------uleIsubst. \/haʊl\/1) ( om vind) ul, hvin2) ( om ulver e.l.) tuting, hyl3) høylydt gråt, skriking, smerteskrik4) skrål, vræl5) ( forårsaket av sinne) brøl, skrikIIverb \/haʊl\/1) ( om ulver e.l.) tute, hyle, ule2) ( om vind) ule, hvine3) gråte høylydt, skrike, ule, tute, skrike av smerte4) brøle (i sinne\/av latter)5) vræle, skråle, remje, huie, pipe6) ( elektronikk) få feedback (høyfrekvent lyd i høyttaler forårsaket av lydsignal fra høyttaler til mikrofon)howl down pipe ut, overdøve med skrik, overdøve med huiing og brølhowl with laughter hyle av latter, brøle av latter -
6 moan
məun 1. verb1) (to make a low sound of grief, pain etc: The wounded soldier moaned.) stønne, jamre2) (to complain: She's always moaning about how hard she has to work.) klage2. noun(a sound (as if) of grief, pain etc: a moan of pain; the moan of the wind.) stønn(ing), klagejamre--------stønn--------stønneIsubst. \/məʊn\/1) jammer, jamring, klage, stønn(ing)2) ( om vind) klagende lyd, svak tuting, svak uling, sukk(ing), jammermake (one's) moan ( gammeldags) klageIIverb \/məʊn\/1) jamre, klage, stønne, beklage seg2) ( om vind) sukke, tute, ule, jamre3) ( litterært) jamre over, gråte over, begråte4) lage bråkmoan and groan stønne og bære seg -
7 limb
lim1) (an arm or leg.) lem2) (a branch.) grein•lemIsubst. \/lɪm\/1) lem, arm, ben2) ( overført) medlem3) ( på tre) gren4) ( på kors) arm5) ( på bygning) fløy6) ( britisk) ledd (i setning)life and limb liv og lemmerkomme noenlunde helskinnet unna \/ komme unna med liv og lemmer i beholda limb of the law en lovens vokter (politi eller jurist)sound in (wind and) limb sunn og frisktear someone limb from limb slite noen i stykker, lemleste noenwithout moving a limb uten å røre en fingerIIsubst. \/lɪm\/1) ( spesielt astronomi) kant, rand2) limbus (gradert sirkelbue på f.eks. en sekstant)3) ( botanikk) krave, topp4) ( geologi) utløperIIIverb \/lɪm\/lemleste -
8 lull
1. verb(to make calm or quiet: The sound of the waves lulled him to sleep.) bysse (i søvn), berolige2. noun(a temporary period of calm.) stille periode (før stormen)Isubst. \/lʌl\/1) pause, opphold, stille periode2) ( overført) stillhetthe lull before the storm stille før stormenIIverb \/lʌl\/1) dysse, bysse, lulle2) ( overført) sløve, dempe, stille, døyve, berolige3) lulle4) ( om været) løye, legge seg, roe seg, stilne av, bedage -
9 piercing
1) (loud; shrill: a piercing scream.) skjærende, gjennomtrengende2) ((of cold weather, winds etc) sharp; intense: a piercing wind; piercing cold.) gjennomtrengende3) (looking intently or sharply as though able to see through things: piercing eyes; a piercing glance.) gjennomborendeadj. \/ˈpɪəsɪŋ\/gjennomtrengende -
10 reed
ri:d1) (a kind of tall, stiff grass growing on wet or marshy ground: reeds along a river-bank.) siv, (tak)rør2) (a thin piece of cane or metal in certain wind instruments (eg the oboe, clarinet) which vibrates and makes a sound when the instrument is played.) rørbladsivIsubst. \/riːd\/forklaring: takrørlignende plante3) ( musikk) hyrdefløyte, rørfløyte4) ( i blåseinstrument) rørblad, tungebreak a bruised reed ( bibelsk) knuse et knekket rør(weaver's) reed vevskje, vevkamIIverb \/riːd\/1) tekke med strå, tekke med halm, tekke med siv2) ( tekstil) skjestikke -
11 rustle
1) (to (make something) make a soft, whispering sound: The wind rustled in the trees; She rustled her papers.) rasle, knitre2) ((American) to steal (cattle etc).) stjele krøtter•- rustler- rustle uprasleIsubst. \/ˈrʌsl\/1) rasling, knitring, brusing2) sus(ing)3) kjas(ing), mas(ing), dytting4) (amer.) kvegtyveriIIverb \/ˈrʌsl\/1) rasle, knitre, bruse2) ( om regn) smelle3) pusle, røre seg med raslende lyd4) rasle med, knitre med, bruse med5) (amer.) trenge seg frem, mase (på)6) (amer., hverdagslig) stjele buskap7) (amer., hverdagslig) ta i, ligge i selen, jobbe på8) skaffe (frem), ordne, fikserustle over the leaves of a book bla gjennom en bokrustle up skaffe (frem), ordne, fikse -
12 strong
stroŋ1) (firm, sound, or powerful, and therefore not easily broken, destroyed, attacked, defeated, resisted, or affected by weariness, illness etc: strong furniture; a strong castle; a strong wind; She's a strong swimmer; He has a very strong will/personality; He has never been very strong (= healthy); He is not strong enough to lift that heavy table.) sterk, robust, kraftig2) (very noticeable; very intense: a strong colour; a strong smell.) sterk3) (containing a large amount of the flavouring ingredient: strong tea.) sterk, kraftig4) ((of a group, force etc) numbering a particular amount: An army 20,000 strong was advancing towards the town.) -manns•- strongly- strength
- strengthen
- strongbox
- strong drink
- stronghold
- strong language
- strong-minded
- strong point
- strongroom
- on the strength offast--------kraftig--------massiv--------sterkIadj. \/strɒŋ\/1) ( om fysikk) sterk, kraftfull2) energisk, iherdig, kraftig3) vektig, sterk4) stor, god5) urokkelig, sterk, fast6) solid, robust, kraftig7) håndfast8) frisk (og rask), restituert• do you feel strong again?9) stabil, solid, fast, stø10) ( etter antall) -manns11) kraftfull, uttrykksfull, sterk, tydelig12) bestemt, utpreget13) ivrig, varm, innbitt, overbevist14) skarp, sterk, stram, intens15) harsk, dårlig, illeluktende16) ( grammatikk) sterk17) ( språkvitenskap) (trykk)sterk18) ( hverdagslig) stadig stigendebe strong (up) on ( hverdagslig) legge stor vekt påstrong in numbers mannsterkIIadv. \/strɒŋ\/sterk, kraftigcome it rather strong gå litt vel langt smøre (for) tykt påcome on strong ( hverdagslig) ( sport) presse (ytterligere) på, forbedre sin posisjon betraktelig være pågående, åle seg innpå, presse seg påstill going strong ( hverdagslig) fremdeles i full vigør, fremdeles i fin form ( hverdagslig) i full gangstrong on god til, god i, flink til -
13 trumpet
1. noun1) (a brass musical wind instrument with a high, clear tone: He plays the trumpet; He played a tune on his trumpet.) trompet2) (the cry of an elephant: The elephant gave a loud trumpet.) trompetstøt2. verb(to play the trumpet.) trompetere, gjalle- blow one's own trumpettrompetIsubst. \/ˈtrʌmpɪt\/1) trompet, basun (bibelsk), signalhorn2) ( for tunghørte) hørerør3) trakt, tut4) megafon, ropert5) ( botanikk) trompetblomst (om ulike traktformede blomster)6) trompetist7) trompetstøt, trompetskrall8) ( om elefant) trompetering, trompetstøt9) ( gammeldags) sendebud, heroldblow one's own trumpet skryte av seg selv, reklamere for seg selvblow the trumpet blåse trompetflourish of trumpets se ➢ flourish, 1sound the trumpet blåse i basunen, slå på stortrommen, reklamere for noeIIverb \/ˈtrʌmpɪt\/1) spille trompet, trompetere2) ( spesielt overført) utbasunere, forkynne (høylytt)3) ( om elefant) trompetere
См. также в других словарях:
wind instrument — /wind/ a musical instrument sounded by the breath or other air current, as the trumpet, trombone, clarinet, or flute. [1575 85] * * * ▪ music Introduction any musical instrument that uses air as the primary vibrating medium for the… … Universalium
Wind shear — Wind shear, sometimes referred to as windshear or wind gradient, is a difference in wind speed and direction over a relatively short distance in the atmosphere. Wind shear can be broken down into vertical and horizontal components, with… … Wikipedia
Wind It Up — Single par Gwen Stefani extrait de l’album The Sweet Escape Sortie 31 octobre 2006 (Amérique du Nord) décembre 2006(monde) Enregistrement 2005 Durée 3:09 … Wikipédia en Français
wind tunnel — /wind/, Aeron. a tubular chamber or structure in which a steady current of air can be maintained at a controlled velocity, equipped with devices for measuring and recording forces and moments on scale models of complete aircraft or of their parts … Universalium
wind chimes — /wind/ an arrangement of bells, bamboo pipes, or glass or ceramic fragments hung so as to strike each other and tinkle when moved by the wind or, in orchestration, touched by the hand. [1925 30] * * * wind chimes plural noun A hanging decoration… … Useful english dictionary
Sound symbolism — or phonosemantics is a branch of linguistics and refers to the idea that vocal sounds have meaning. In particular, sound symbolism is the idea that phonemes (the written representations of sounds, transcribed between slashes like this: /b/) carry … Wikipedia
Wind Over Water — The Cape Wind Story is an independent documentary film which chronicles the controversy over the Cape Wind Project. The film, by journalist Ole Tangen Jr. documented both sides of the debate as it unfolded on the Cape. An independent production,… … Wikipedia
Wind it up — «Wind it Up» Sencillo de Gwen Stefani del álbum The Sweet Escape Formato CD, sencillo físico Descarga digital disco de vinilo Grabación 2005 Género(s) Pop … Wikipedia Español
Wind — Wind, v. t. [From {Wind}, moving air, but confused in sense and in conjugation with wind to turn.] [imp. & p. p. {Wound} (wound), R. {Winded}; p. pr. & vb. n. {Winding}.] To blow; to sound by blowing; esp., to sound with prolonged and mutually… … The Collaborative International Dictionary of English
Wind power in Australia — is clean and renewable and a typical wind turbine can meet the energy needs of up to 1000 homes. The technology is proven, fast to build and economical compared with other renewable energy technologies. [… … Wikipedia
Wind power in the United States — is a growing industry. In 2007, the United States was the fastest growing wind power market in the world for the third year in a row [http://www.nrel.gov/docs/fy08osti/43025.pdf Annual Report on U.S. Wind Power Installation] ] . At the end of… … Wikipedia