-
81 remontant
adj. \/rɪˈmɒntənt\/( botanikk) remonterende, som blomstrer mer enn én gang hver sommer -
82 rightly
1) (justly, justifiably; it is right, good or just that (something is the case): He was punished for his stupidity and rightly: Rightly or wrongly she refused to speak to him.) med god grunn, med rette2) (correctly; accurately: They rightly assumed that he would refuse to help.) riktigadv. \/ˈraɪtlɪ\/1) rett, riktig• if I remember rightly, I saw you last summerhvis jeg ikke tar helt feil, så møtte jeg deg sist sommerhan kom klokken fem, hvis jeg husker riktig2) med rette, som seg hør og børrightly or wrongly med rette eller urette, det være seg riktig eller galt -
83 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
84 seam
si:m 1. noun1) (the line formed by the sewing together of two pieces of cloth etc.) søm2) (the line where two things meet or join: Water was coming in through the seams of the boat.) skjøt, fuge3) (a thin line or layer of coal etc in the earth: a coal seam.) lag, åre, sjikt2. verb(to sew a seam in: I've pinned the skirt together but I haven't seamed it yet.) sy, sømme- the seamy side of life
- the seamy sidefold--------fure--------gang--------rynke--------sømIsubst. \/siːm\/1) søm, stikning, indresøm, skjøt2) fure, rynke, arr, skramme3) ( geologi) lag, leie, sjikt4) ( mineralogi) gang, åre5) ( teknikk) fals, skjøt, fuge, (sveise)søm, grat6) ( sjøfart) nat, fuge7) ( medisin eller anatomi) sutur8) ( veterinærfag) hornkløft (sprekk i hornveggen)burst at the seams revne\/gå opp i sømmeneseam allowance sømmonn (på klesplagg)IIverb \/siːm\/1) sy, sømme, feste\/føye sammen med søm, lage sømmer på, sy sammen2) fure, rynke3) strikke vrangt4) ( teknikk) false, sinke5) skjøte -
85 seamless
-
86 seamy
adj. \/ˈsiːmɪ\/1) rynket, furet, foldet2) ( tekstilfag) med sømmerseamy side vrangen, vrangsiden (av plagg e.l.)( overført) skyggeside, bakside(n av medaljen) -
87 solstice
'solstis(the time of year when there is the greatest length of daylight (summer solstice) or the shortest (winter solstice).) solverv (sommer-/vinter-)subst. \/ˈsɒlstɪs\/solverv -
88 statesmanlike
adjective (showing the qualities of a good statesman.) som passer for en statsmannadj. \/ˈsteɪtsmənlaɪk\/ eller statesmanlystatsmanns-, som sømmer\/anstår seg for en statsmann -
89 summerlike
adj. \/ˈsʌməlaɪk\/sommerlig, sommeraktig, sommer- -
90 summer-weight
adj. \/ˈsʌməweɪt\/( om klær) sommer- -
91 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned -
92 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
93 unrip
verb \/ˌʌnˈrɪp\/(sjelden, om sømmer e.l.) sprette opp -
94 unsoldierly
adj. \/ˌʌnˈsəʊldʒəlɪ\/ eller unsoldierlike( om oppførsel) ikke som (det sømmer seg for) en soldat -
95 unstatesmanlike
adj. \/ˌʌnˈsteɪtsmənlaɪk\/ikke som (det sømmer seg for) en statsmann -
96 uxorial
adj. \/ʌkˈsɔːrɪəl\/( litterært) hustru-, som sømmer seg for en hustru -
97 watery
1) (like water; diluted: a watery fluid.) vassen, tynn; utvannet2) ((of eyes) full of fluid eg because of illness, cold winds etc.) rennende, våte, vasne3) ((of a colour) pale: eyes of a watery blue.) lyse-, blek, vannaktigvassenadj. \/ˈwɔːtərɪ\/1) vannet, vannholdig, vannaktig2) vannrik, regnfull, regntung3) vassen, vasstrukken4) ( også overført) tynn, smakløs, utvannet, vannaktig5) tårevåt, tårefyltwatery grave våt gravwatery way ( poetisk) hav, bølger -
98 wet
wet 1. adjective1) (containing, soaked in, or covered with, water or another liquid: We got soaking wet when it began to rain; His shirt was wet through with sweat; wet hair; The car skidded on the wet road.) våt, fuktig2) (rainy: a wet day; wet weather; It was wet yesterday.) regnfull2. verb(to make wet: She wet her hair and put shampoo on it; The baby has wet himself / his nappy / the bed.) gjøre våt, fukte, væte, tisse på seg3. noun1) (moisture: a patch of wet.) væte, fuktighet2) (rain: Don't go out in the wet.) regn(vær)•- wetness- wet blanket
- wet-nurse
- wetsuit
- wet throughfuktig--------rå--------våt--------væteIsubst. \/wet\/1) regn(vær), nedbør2) fukt(ighet), væte3) ( hverdagslig) drink, styrketår, glass4) (amer., historisk, slang) motstander av brennevinsforbud5) (britisk, slang) reddhare, kujon, narr6) en konservativ med liberale tendenserIIverb \/wet\/1) væte, fukte, bløte2) væte (seg), tisse i, tisse på3) ( slang) feire med et glass, skylle ned med et glass4) ( sjøfart) lekke, ta inn vannwet oneself tisse på segwet one's pants tisse i buksenwet one's whistle ( slang) fukte strupen, ta seg et glasswet the baby's head (britisk, hverdagslig) feire et barns fødsel med en drinkIIIadj. \/wet\/1) våt, bløt, fuktig2) ( om vær) regnfull, våt, fuktig3) alkoholisert, forfyllet, ikke tørrlagt, avhengig av alkohol4) markert med alkohol, alkoholfylt, fuktig5) ( slang) tåredryppende6) ( slang) sprø, fjollet, bløt7) (britisk, hverdagslig) veik, svak, ynkelig8) (slang, negativt) konservativ med liberale tendenserall wet (amer.) fullstendig galt, borti veggenemake wet bløte, fukte, gjøre våtwet behind the ears (hverdagslig, overført) ikke tørr bak ørenewet fish fersk fiskwet from the press ( om avis) fersk, nyutgittwet look wet look (kunstig våt eller skinnende ytre på klær eller hår)wet method ( teknikk) våtmetode, våtbehandlingWet Paint! Nymalt!wet snow våt snø kladdeførewet through gjennomvåt, klissvåt• you're wet through!wet to the skin våt til skinnetwet with våt av, fuktig av -
99 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang -
100 challenge
1.1) défi; pari; provocation; gageure; difficulté à surmonter; tâche à accomplir; enjeu; épreuve2) contestation; remise en question2.1) to challenge défier; mettre au défi; sommer2) Jur. lutter contre; s'opposer à; [re] mettre en càuse; contester; attaquer; récuser [un témoin]English-French dictionary of law, politics, economics & finance > challenge
См. также в других словарях:
Sommer- — Sommer … Deutsch Wörterbuch
Sommer — is a surname, from the German and Scandinavian languages word for the season summer . It may refer to:* Alfred Sommer (ophthalmologist) (born 1943), American academic * António de Sommer Champalimaud * Barbara Sommer (born 1948), German… … Wikipedia
sommer — 1. (so mé) v. a. Signifier à quelqu un, dans les formes établies, qu il ait à faire telle ou telle chose. On l a sommé de payer. • On sommait le seigneur devant bonnes gens, et on le faisait sommer par le souverain, dont on devait avoir… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
sommer — Sommer, act. ac. Proprement prins est mettre comble et sommité à quelque chose, Summitatem imponere. De là on dit en venerie, la perche du cerf est sommée d espois {{o=despois}} en paulmeure, trocheure, forcheure, ou couronneure, c est à dire, a… … Thresor de la langue françoyse
Sommer — Sm std. (8. Jh.), mhd. sumer, ahd. sumar, as. sumar Stammwort. Aus g. * sumera m. Sommer , auch in anord. sumar n., sumarr, ae. sumer, afr. sumur. Außergermanisch scheint die gleiche Bildung in arm. amar̄n Sommer (zu arm. am Jahr ) vorzuliegen.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Sommer — Sommer: Die altgerm. Bezeichnung der Jahreszeit (mhd. sumer, ahd. sumar, niederl. zomer, engl. summer, schwed. sommar) geht mit verwandten außergerm. Wörtern wie aind. sámā »‹Halb›jahr, Jahreszeit«, awest. ham »Sommer«, air. sam‹rad› »Sommer«… … Das Herkunftswörterbuch
Sommer — [Basiswortschatz (Rating 1 1500)] Auch: • Sommerzeit Bsp.: • Im Sommer machte er lange Urlaub. • Die Heidelandschaft ist schön im Sommer. • Der Sommer kommt nach dem Frühling. • Die Sommerzeit ist eine beliebte Zeit zum Verreisen … Deutsch Wörterbuch
Sommer — Nom fréquent en Alsace, rencontré aussi dans le Doubs. Le mot allemand Sommer signifie l été. Il pourrait désigner un lieu d estive (pâturage d été), mais il semble s agir plutôt d un surnom, voire d un nom de baptême médiéval, tout comme Winter… … Noms de famille
Sommer [1] — Sommer, 1) die zwischen Frühling u. Herbst fallende Jahreszeit, gewöhnlich von dem 21. Juni (Sommersolstitium), als dem längsten Tage, bis zum 23. September, als der Herbstnachtgleiche (s.u. Nachtgleichen). Astronomisch durchläuft die Sonne in… … Pierer's Universal-Lexikon
Sommer [2] — Sommer, 1) John Bird, geb. 1780 in Kenilworth, erhielt seine wissenschaftliche Vorbildung in Eaton, studirte dann in King s College (Cambridge), trat 1803 in den geistlichen Stand, wurde 1818 Rector von Maple Durham in Oxfordshire, 1828 Bischof… … Pierer's Universal-Lexikon
Sömmer — Sömmer, Maß, s. Simmer … Meyers Großes Konversations-Lexikon