-
1 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
2 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
4 be
'bi: ɡi:( abbreviation) (Bachelor of Engineering; first degree in Engineering.) lavere grad i ingeniørfageksistere--------leve--------væreIverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/ (presens:) I am, we\/you\/they are, he\/she\/it is; (preteritum:) I\/he\/she\/it was, you\/we\/they were; (perfektum partisipp:) been; (presens partisipp:) being; (konjunktiv:) be, were1) være• are you the manager?2) eksistere, være til, finnes• I think, therefore I amjeg tenker, altså er jeg3) blijeg blir\/fyller tjue neste uke4) finne sted, skje, stå• when is the wedding to be?når skal brylluppet stå\/finne sted?5) ( om tid) vare, drøye, være, holde på, ta6) ( om sted) være, ligge, stå, komme, besøke• has anyone been here?7) koste• the ticket is £28) ha det, føle seg, kjenne seg• how is the patient today?9) være lik, utgjøre• three threes is\/are nine10) ( for å uttrykke noe hypotetisk) væreas it were så og si, på en måte, liksombe about handle omfinnes, være i områdetbe about to (akkurat) skulle til åbe (on) at someone mase på noen, være etter noenbe at something være opptatt med noe, ha noe for segbeen there, done that ( hverdagslig) vært der, gjort det (sagt for å vise at man er verdensvant)be for støtte, være forbe in on something ( hverdagslig) være med på noe, være inkludert i noebe into something ( hverdagslig) være dypt interessert i noe, være opptatt av noebe off (skulle) dra avgårde• I'm off!være dårlig, være fordervetvære avlyst, være uaktuellbe that as it may ikke desto mindre, likevelbe there for somebody ( hverdagslig) støtte noen, være der når noen trenger en• don't worry about a thing, we're all here for youdu skal ikke bekymre deg for noe, vi skal støtte degbe twice the man\/woman se ➢ manGod be with you Gud være med deg\/derehere\/there you are ( idet man gir noe til noen) vær så god, dette er til deg\/derehow are you? hvordan har du det?, hvordan står det til med deg?I've been there ( hverdagslig) jeg har opplevd\/følt det samme selv, jeg vet hva det dreier seg omlet someone\/something be la noe(n) være (i fred)• she's had enough for one day, just let her be!hun har fått nok for én dag, bare la henne være i fred!now you are (in) for it nå kan du vente deg, nå skal du få gjennomgåso be it! la det så være!, så får det bli slik!• my whole fortune, £500 that is, was spent on doctor's billsthat was tidligere, daværendethere are\/is det er, der er, det finnes\/eksisterer\/foreligger- to-be fremtidig, vordendeIIhjelpeverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/1) ( danner passiv sammen med perfektum partisipp av hovedverbet) være, blihan ble reddet \/ han var reddet• when were you born?når er\/ble du født?firmaet er\/ble grunnlagt i 19852) (spesielt amer., i obligatoriske that-setninger etter verb, adj. eller subst. som uttrykker vilje eller plikt, f.eks. anbefaling, forslag, oppfordring e.l.) skulle bli, burde bli3) ( danner samtidsform sammen med presens partisipp av hovedverbet) holde på å, komme til åde holder på å bygge hus \/ de bygger hushuset blir bygd \/ huset er under oppføringhan reiser i morgen \/ han skal reise i morgenbe to skal, kan• when am I to come back?skal, skulle, ha fått i oppdrag åwas\/were to skulle, kunne• if I were to tell you...hvis jeg skulle fortelle deg... -
5 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
6 spark
1. noun1) (a tiny red-hot piece thrown off by something burning, or when two very hard (eg metal) surfaces are struck together: Sparks were being thrown into the air from the burning building.) gnist(regn)2) (an electric current jumping across a gap: a spark from a faulty light-socket.) gnist3) (a trace (eg of life, humour): a spark of enthusiasm.) gnist2. verb1) (to give off sparks.) gnistre, slå gnister2) ((often with off) to start (a row, disagreement etc): Their action sparked off a major row.) sette i ganggnist--------gnistreIsubst. \/spɑːk\/1) gnist2) ( overført) gnist, glimtspark of hope et glimt av håpIIsubst. \/spɑːk\/( gammeldags) galant herre, spradebasse, laps, snobbIIIverb \/spɑːk\/ ( tar ikke objekt)1) gnistre, slå gnister2) lyne, skyte lyn3) ( om motor) tenne4) (gammeldags, hverdagslig) gjøre kur til, flørte medspark (off) utløse, sette i gang, (an)spore, (opp)ildne -
7 saddle
'sædl 1. noun(a seat for a rider: The bicycle saddle is too high.) sal; sykkelsete2. verb((negative unsaddle) to put a saddle on: He saddled his horse and rode away.)sal--------saleIsubst. \/ˈsædl\/1) ( på hest) sal2) (matlaging, på slakt) rygg, sadel3) ( på sykkel) sete4) ( om hest) salleie5) stolplate6) ( jernbanefag) slede, support7) ( på seletøy) rygglær8) ( teknikk) salstykke (på rør)9) ( sjøfart) salbe firmly (seated) in the saddle eller sit firmly in the saddle sitte trygt\/fast i salen, ha en sikker posisjon\/stillingbe thrown out of the saddle ( også overført) bli kastet ut av salenget into the saddle stige opp i salen, sette seg i salenkeep one's saddle ( også overført) holde seg i salenput the saddle on the wrong horse skylde på feil personIIverb \/ˈsædl\/1) sale, legge sal på2) bebyrde, belemre, belaste3) stige opp i salenbe saddled with ha fått \/ få på halsen, være belastet medsaddle someone with something laste noen for noesaddle something on someone belemre noen med noe legge skylden for noe på noensaddle up sale opp (humoristisk, hverdagslig) gjøre seg klar, forberede segsaddle with bebyrde med, belemre med, belaste med -
8 shade
ʃeid 1. noun1) (slight darkness caused by the blocking of some light: I prefer to sit in the shade rather than the sun.) skygge2) (the dark parts of a picture: light and shade in a portrait.) skygge3) (something that screens or shelters from light or heat: a large sunshade; a shade for a light.) skjerm; rullegardin4) (a variety of a colour; a slight difference: a pretty shade of green; shades of meaning.) sjattering, nyanse5) (a slight amount: The weather is a shade better today.) en tanke, anelse2. verb1) ((sometimes with from) to shelter from light or heat: He put up his hand to shade his eyes.) skygge for2) (to make darker: You should shade the foreground of that drawing.) gjøre mørkere, skyggelegge3) ((with into) to change very gradually eg from one colour to another.) gå gradvis over i en annen farge•- shaded- shades
- shading
- shady
- shadiness
- put in the shadeavskygning--------gjenferd--------skjerm--------skygge--------spøkelse--------åndIsubst. \/ʃeɪd\/1) ( også overført) skygge• keep in the shade, it's coolerhold deg i skyggen, det er kjøligere2) ( også overført) (farge)nyanse, sjattering, variant3) anelse, smule4) (lampe)skjerm5) (amer., også window shade) rullegardin6) øyenskygge7) ( poetisk) spøkelsein the shade ( overført) i skyggen, i det stillea shade en anelse, lite grannthrow\/cast\/put into the shade ( overført) stille i skyggen, overskyggeunder the shade of i skyggen avIIverb \/ʃeɪd\/1) skygge (for)2) beskytte, skjerme av, dempe3) ( overført) formørke4) ( tegning) skyggelegge, skravere5) ( hverdagslig) vinne (med et skrik), lede (hårfint)6) ( handel) regulere (ned), senke litt, gå litt nedshade off nyansere, avtone, gradvis gå over ishade something into la noe gradvis gå over i -
9 bag
bæɡ 1. noun1) (a container made of soft material (eg cloth, animal skin, plastic etc): She carried a small bag.) pose, bag, veske, sekk2) (a quantity of fish or game caught: Did you get a good bag today?) fangst2. verb1) (to put into a bag.) putte/ha i en pose2) (to kill (game).) fange, felle•- baggy- bags of
- in the bag
- bag ladybag--------dameveske--------jur--------koffert--------poseIsubst. \/bæɡ\/1) pose, sekk, bag, veske2) jaktveske, jaktbytte, fangst3) ( golf) bag4) (slang, nedsettende) hurpe, kjerring5) (spesielt amer., slang) forklaring: pose med narkotika6) ( måleenhet i det sørlige Afrika) 70 kgbag and baggage (med) alt en eier og har, (med) pikk og pakkbag of bones (hverdagslig, om person) benrangelbags (britisk, gammeldags) vide bukserbags of something ( slang) masse, mye av noehold\/carry the bag (amer.) bli sittende med skjegget i postkassenin the bag ( hverdagslig) klar, sikker, i orden, i boksmake a good bag ha jaktlykke, få en god fangstone's bag ens spesielle interesseon the bag ( golf) caddieIIverb \/bæɡ\/1) putte i pose, putte i sekk, lagre2) ( om jakt) fange, felle, få fatt i, nedlegge3) (britisk, hverdagslig) snappe, rappe, legge beslag på4) svelle, henge løst, være posete5) ( medisin) ventilere, bagge6) (australsk, hverdagslig) kritiserebags (it) (britisk, hverdagslig) fus, fritt for• bags, I go first!bag up putte i pose, lagre -
10 projectile
-
11 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
12 resource
rə'zo:s, ]( American) 'ri:zo:rs1) ((usually in plural) something that gives help, support etc when needed; a supply; a means: We have used up all our resources; We haven't the resources at this school for teaching handicapped children.) (hjelpe)middel, ressurs2) ((usually in plural) the wealth of a country, or the supply of materials etc which bring this wealth: This country is rich in natural resources.) ressurser, naturrikdommer3) (the ability to find ways of solving difficulties: He is full of resource.) oppfinnsomhet, påfunn•- resourcefully
- resourcefulnessressurs--------resurssubst. \/rɪˈsɔːs\/, \/rɪˈzɔːs\/1) ( vanlig i flertall) ressurser, midler, evnerhun utnyttet sine evner\/ressurser maksimalt2) utvei, råd, hjelpemiddelbe at the end of one's resources stå på bar bakke, ikke vite sin arme rådbe full of resource alltid finne en løsning på noe, alltid finne en utveibe thrown upon one's resources bli\/være overlatt til seg selv, måtte klare seg selvleave a person to his\/her own resources overlate noen til seg selva man of resources en snarrådig\/oppfinnsom mann -
13 spout
1. verb1) (to throw out or be thrown out in a jet: Water spouted from the hole in the tank.) sprute, blåse2) (to talk or say (something) loudly and dramatically: He started to spout poetry, of all things!) deklamere, lire av seg2. noun1) (the part of a kettle, teapot, jug, water-pipe etc through which the liquid it contains is poured out.) tut2) (a jet or strong flow (of water etc).) stråleIsubst. \/spaʊt\/1) tut2) ( bygg) nedløpsrør, utkaster, skråbrett3) (av vann, damp e.l.) jevn strøm, jevn stråle4) skypumpe5) skybrudd6) ( britisk slang) pantelånerkontor7) ( gammeldags) sjakt (i pantelånerkontor)8) transportrenne, sjakt (for korn, mel e.l.)up the spout ( britisk slang) ødelagt, ferdig, fortapt, dukken, håpløspantsatt, hos onkel gravid, på tjukkenIIverb \/spaʊt\/1) sprøyte, sprute, blåse (som en hval)2) sprøyte ut, sprute ut, spy ut3) ( hverdagslig) snakke i det vide og det brede, dosere4) ( hverdagslig) lire av seg, deklamere5) (gammeldags, hverdagslig) stampe, pantsette
См. также в других словарях:
Thrown — Throw Throw, v. t. [imp. {Threw} (thr[udd]); p. p. {Thrown} (thr[=o]n); p. pr. & vb. n. {Throwing}.] [OE. [thorn]rowen, [thorn]rawen, to throw, to twist, AS. [thorn]r[=a]wan to twist, to whirl; akin to D. draaijen, G. drehen, OHG. dr[=a]jan, L.… … The Collaborative International Dictionary of English
Something's Got to Give — This|the Marilyn Monroe film|Something s Gotta Give (disambiguation)Infobox Film name = Something s Got to Give caption = VHS Cover director = George Cukor producer = Henry T. Weinstein Gene Allen Peter Levathes writer = Original Screenplay Bella … Wikipedia
Something Wicked This Way Comes (Ugly Betty) — Infobox Television episode | Title = Something Wicked This Way Comes Series = Ugly Betty Season = 2 Episode = 6 Guests= Airdate = November 1, 2007 Production = 206 Writer = Henry Alonzo Myers Director = Wendey Stanzler Episode list = Episode… … Wikipedia
Something Wall-Mart This Way Comes — Infobox Television episode Title = Something Wall Mart This Way Comes Series = South Park Caption = South Park as a ghost town Season = 8 Episode = 120 Airdate = November 3, 2004 Production = 809 Writer = Trey Parker Director = Trey Parker Guests … Wikipedia
throw something open — phrase to make something available for everyone to see or take part in Let’s throw the discussion open to the audience. Thesaurus: to make something more obvious or noticeablesynonym Main entry: open * * * make something accessible the market was … Useful english dictionary
throw something away — 1 she hated throwing old clothes away: DISCARD, throw out, dispose of, get rid of, do away with, toss out, scrap, throw on the scrap heap, clear out, dump, jettison; … Useful english dictionary
throw your weight behind something — throw your weight behind someone/something/ phrase to use your power to support a plan or a project The minister has thrown his weight behind the campaign. Thesaurus: to support an idea, plan or personsynonym Main entry: throw … Useful english dictionary
throw open (something) to something — throw open (something) to (someone/something) to make something available to someone or something. Ticket sales will be thrown open to the public next week. The artist threw open his studio to me and taught me to be a serious painter … New idioms dictionary
throw open (something) to someone — throw open (something) to (someone/something) to make something available to someone or something. Ticket sales will be thrown open to the public next week. The artist threw open his studio to me and taught me to be a serious painter … New idioms dictionary
throw open (something) to — (someone/something) to make something available to someone or something. Ticket sales will be thrown open to the public next week. The artist threw open his studio to me and taught me to be a serious painter … New idioms dictionary
shed light on something — throw/shed/cast/light on something phrase to provide new information that helps you understand something I had hoped that he would be able to shed some light on the problem. Thesaurus: to make something easier to understandsynonym … Useful english dictionary