-
1 დაზეთვა
smøre, olje -
2 grease
ɡri:s 1. noun1) (soft, thick, animal fat.) fett2) (any thick, oily substance: She put grease on the squeaking hinge.) smørefett, gris2. verb(to put grease on, over or in: The mechanic greased the car's axle.) smøre- greasy- greasinessfett--------skitt--------smuss--------søleIsubst. \/ɡriːs\/1) fett, talg, ister, spekk2) smøring, smøreolje, smøremiddel, smørefett3) ( hverdagslig) smør4) ullfett, lanolin5) ( veterinærfag) mugg, hudinfeksjon på hestwool in the grease urenset ullIIverb \/ɡriːz\/1) smøre, smøre inn, olje, sette inn med olje, fette (inn)2) ( hverdagslig) smøre, bestikkeget greased (slang, amer.) bli dreptgrease someone's palm smøre noen, bestikke noenlike greased lightning som et oljet lyn, lynraskt, lynsnart -
3 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
4 lubricate
'lu:brikeit(to oil (a machine etc) to make it move more easily and smoothly.) smøre, olje- lubricantsmøreverb \/ˈluːbrɪkeɪt\/, \/ˈljuːbrɪkeɪt\/1) smøre, olje2) ( overført) gjøre smidigere, få til å gå lettere3) ( hverdagslig) smøre, bestikke4) ( hverdagslig) skjenke full, beruse -
5 oil
oil 1. noun(a usually thick liquid that will not mix with water, obtained from plants, animals and minerals: olive oil; whale oil; vegetable oil; cooking oil; He put some oil on the hinges of the door; The car's engine is in need of oil.) olje2. verb(to put oil on or into: The machine will work better if it's oiled.) olje, smøre (inn med olje)- oils- oily
- oilfield
- oil paint
- oil painting
- oil palm
- oil-rig
- oil-tanker
- oil-well
- strike oilolje--------smøreIsubst. \/ɔɪl\/1) olje2) (kunst, mest i flertall: oils) oljefarge(r), oljemaleri(er)male i olje \/ male med oljefarger3) (hverdagslig, mest i flertall: oils) oljeklær, oljehyre4) (austr., slang) informasjon• he knows all about it, Pete gave him the good oilhan vet alt om det, Pete ga ham all informasjon5) smiger, smøringburn the midnight oil sitte oppe og arbeide til langt på natt, ta natten til hjelppour oil on the flame(s) ( overført) gyte olje på ildenpour oil on (the) troubled waters ( overført) gyte olje på opprørt hav, gyte olje på bølgenethe work smells of the midnight oil arbeidet tynges av for mye lærdomIIverb \/ɔɪl\/1) olje (inn), smøre (med olje)2) bli oljeaktig3) innfette (med olje), impregnere (med olje)oiled sardines sardiner i oljeoil one's tongue smigre, smiskeoil somebody's palm\/hand bestikke noenoil the wheels\/works ( overført) få alt til å gå som smurt, smøre hjulene -
6 smear
smiə 1. verb1) (to spread (something sticky or oily) over a surface: The little boy smeared jam on the chair.) smøre (på), tilgrise2) (to make or become blurred; to smudge: He brushed against the newly painted notice and smeared the lettering.) smøre til, gni utover3) (to try to discredit (a person etc) by slandering him: He has been spreading false stories in an attempt to smear us.) bakvaske, rakke ned på2. noun1) (a mark made by smearing.) tilgrising, flekk2) (a piece of slander.) bakvasking, ærekrenkelsebakvaske--------flekk--------klattIsubst. \/smɪə\/1) flekk, fettflekk, smussflekk2) skittkasting, bakvaskelse, sladder3) (medisin, også smear test) utstrykningsprøve, celleprøveIIverb \/smɪə\/1) smøre inn, smøre utover, kline2) ( overført) rakke ned på, skitne til, bakvaske, sverte3) (amer., slang) utklasse4) stumpe5) smitte av, være klebrig6) tilskitnes, bli skitten, bli flekkete -
7 anoint
ə'noint(to smear or cover with ointment or oil especially in a religious ceremony: anointed by a priest.) salve, smøre innsmøreverb \/əˈnɔɪnt\/1) salve, olje (ved religiøs seremoni)2) smøre (seg) inn med, påføre (salve, olje e.l.)3) (om prest, konge) vie til hellig tjeneste4) ( hverdagslig) utpeke til etterfølger, gjøre til kronprinsGod's Anointed Kristus (Herrens salvede)konge ved guddommelig rett (Herrens salvede) -
8 butter
1. noun(a fatty substance made from cream by churning.) smør2. verb(to spread with butter: She buttered the bread.) ha smør på- buttery- butterfingers
- butterscotch
- butter upsmørIsubst. \/ˈbʌtə\/1) smør2) ( hverdagslig) smigring, smiskinglook as if butter wouldn't melt in one's mouth se helt uskyldig ut (enda man ikke er det)make butter kjerne smørIIverb \/ˈbʌtə\/smøre, smøre smør påbuttered side up med smørsiden oppbutter someone up ( hverdagslig) smøre noen, smigre noen, smiske for noen -
9 daub
flekk--------klatt--------klatteIsubst. \/dɔːb\/1) oversmøring, noe påsmurt, smørje2) (farge)klatt3) ( maleri) klattmaleri, smøreriIIverb \/dɔːb\/1) (over)smøre, kline til, søle til2) smøre ned, klistre ned, kludre ned3) ( maleri) klattmale, klatte sammen, klusse sammendaub on smøre på -
10 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
11 palm
I noun(the inner surface of the hand between the wrist and the fingers: She held the mouse in the palm of her hand.) håndflate- palm something off on someone- palm off on someone
- palm something off on
- palm off on II noun((also palm tree) a kind of tall tree, with broad, spreading leaves, which grows in hot countries: a coconut palm.) palme(tre)medalje--------palmeIsubst. \/pɑːm\/1) håndflate2) ( sjøfart) (anker)fligg3) ( på gevir) krone4) ( gammeldags) håndsbreddgrease someone's palm ( hverdagslig) smøre noen, bestikke noenhave somebody in the palm of one's hand ha noen i sin hule håndIIsubst. \/pɑːm\/1) ( botanikk og overført) palme2) palmeblad, palmegrencarry off the palm gå av med seieren, ta prisenthe palm of victory seierspalmeyield the palm (to somebody) bli\/erklære seg overvunnet (av noen)IIIverb \/pɑːm\/1) skjule\/gjemme i hånden (som tryllekunstnere gjør)2) stryke håndflaten over, berøre med hånden, massere med håndflaten3) bestikke, smørepalm somebody off avspise noenpalm something off utgi noe for å være noe det ikke erpalm (off) something on somebody prakke noe på noen -
12 apply
1) ((with to) to put (something) on or against something else: to apply ointment to a cut.) legge/smøre på2) ((with to) to use (something) for some purpose: He applied his wits to planning their escape.) bruke, anvende3) ((with for) to ask for (something) formally: You could apply (to the manager) for a job.) søke4) ((with to) to concern: This rule does not apply to him.) gjelde, angå5) (to be in force: The rule doesn't apply at weekends.) gjelde•- applicable
- applicability
- applicant
- application
- apply oneself/one's mindanvende--------bruke--------gjelde--------søkeverb \/əˈplaɪ\/1) søke, be om2) henvende seg, gjøre en henvendelse3) bruke, anvende, benytte, ta i bruk4) gjelde, passe, være gyldig5) smøre på, stryke på, legge påapply for a position se ➢ position, 1apply for something søke om (eller på) noeapply one's mind to se ➢ mindapply oneself gjøre sitt beste, legge seg i selen, gjøre seg flidapply oneself to something konsentrere seg om noeapply within ( om tidsfrist) søke innen henvende seg inne, henvende seg innenfor• should you need help, apply withinskulle du trenge hjelp, henvend deg inne\/innenfor -
13 bribe
1. noun(a gift offered to persuade a person to do something, usually dishonest: Policemen are not allowed to accept bribes.) bestikkelse, smøring, lokkemiddel2. verb(to give (someone) a bribe: He bribed the guards to let him out of prison.) bestikke, smøre- briberyIsubst. \/braɪb\/bestikkelse, smøringIIverb \/braɪb\/bestikke, smøre, gi\/ta i bruk bestikkelser -
14 dub
I past tense, past participle - dubbed; verb1) (to give (a film) a new sound-track (eg in a different language).) dubbe, legg på ny lyd2) (to add sound effects or music to (a film etc).) ettersynkronisere•- dubbingII past tense, past participle - dubbed; verb(to nickname: He was dubbed Shorty because of his size.) kalle; få som kjælenavn/klengenavnIsubst. \/dʌb\/(amer., slang) klossmajorflub the dub skulke ødelegge, rote til, forkludreIIsubst. \/dʌb\/( film e.l.) dubbing, dubbet tale, ettersynkronisert tale, ettersynkronisert lydIIIverb \/dʌb\/1) slå noen til ridder2) ( ofte spøkefullt) døpe (til), kalle, betegne som, gi klengenavn3) ( om fiske) sette (kunstig) flue på (krok)4) ( om lær) smøre, smøre inn, impregnere5) ( teknikk) avrette, glatte, pusse6) (amer., slang) misse, mislykkes medIVverb \/dʌb\/dubbe, ettersynkronisere, oversette dialog til et annet språka dubbed version en ettersynkronisert\/oversatt versjon, en dubbet versjon -
15 plaster
1. noun1) (( also adjective) (of) a substance put on walls, ceilings etc which dries to form a hard smooth surface: He mixed up some plaster to repair the wall; a plaster ceiling.) gips, murpuss2) (( also adjective) (also plaster of Paris) (of) a similar quick-drying substance used for supporting broken limbs, making models etc: She's got her arm in plaster; a plaster model.) gips3) ((also sticking-plaster; American Band-Aid) (a piece of) sticky tape (sometimes with a dressing) used to cover a wound etc: You should put a plaster on that cut.) (sår)plaster2. verb1) (to put plaster on: They plastered the walls.) pusse, gipse2) (to spread or apply rather too thickly: She'd look nicer if she didn't plaster so much make-up on her face.) smøre tykt på•- plastic 3. adjective(easily made into different shapes.) smidig, plastiskIsubst. \/ˈplɑːstə\/1) puss, murpuss2) ( også plaster of Paris) gips, stukkgips3) ( britisk) plaster, hefteplasterin plaster i gipsplaster of impression gipsavtrykkIIverb \/ˈplɑːstə\/1) pusse2) gipse3) plastre, sette plaster på, lindre (overført)4) klistre, lime, klebe, overklistre5) overøse, overdynge, overlesse, overså6) smøre på i tykt lag7) ( slang) bombardere, beskyte kraftigplaster with plastre med -
16 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
17 salve
sælv, ]( American) sæv((an) ointment to heal or soothe: lip-salve.) salve, balsambalsam--------berge--------frelse--------redde--------salveIsubst. \/sælv\/, \/sɑːv\/1) (sår)salve2) ( overført) balsam3) ( slang) smigersalve for botemiddel motsalve to balsam forpengene han gav til de fattige, gjorde godt for samvittigheten hansIIverb \/sælv\/, \/sɑːv\/1) ha salve på, smøre salve på, salve2) ( overført) lette, lindre, beroligehun forsøkte å lette samvittigheten sin ved å kjøpe en konfekteske til ham3) smigre4) ( om person) gjøre frisk, kurere, lege5) redde en persons rykte, redde en persons ære6) ( sjøfart) berge7) (sjelden, om sauer) forklaring: smøre med en medisinsk blanding av tjære eller fettsalve the wound ( overført) legge plaster på såretIIIinterj. \/ˈsælvɪ\/heil!, vær hilset! -
18 scribble
'skribl 1. verb1) (to write quickly or carelessly: He scribbled a message.) rable/klore ned, smøre sammen2) (to make meaningless marks with a pencil etc: That child has scribbled all over the wall.) skrible, rable2. noun1) (untidy, careless handwriting.) dårlig skrift, rabbel2) (a mark etc made by scribbling.) skribling, rabbel•rableIsubst. \/ˈskrɪbl\/1) rabbel, skribleri, smøreri2) nedrablet brev, noe som er skrevet i all hastIIverb \/ˈskrɪbl\/1) klore\/rable ned, smøre sammen2) skrible\/rable i vei3) oversmøre, overmaleIIIverb \/ˈskrɪbl\/( tekstil) grovkarde -
19 wax
I 1. wæks noun1) (the sticky, fatty substance of which bees make their cells; beeswax.) voks2) (the sticky, yellowish substance formed in the ears.) ørevoks3) (a manufactured, fatty substance used in polishing, to give a good shine: furniture wax.) polerings-/boningsmiddel4) (( also adjective) (also candle-wax) (of) a substance made from paraffin, used in making candles, models etc, that melts when heated: a wax model.) voks(-)5) (sealing-wax.) segllakk2. verb(to smear, polish or rub with wax.) smøre, polere, bone- waxed- waxen
- waxy
- waxwork
- waxworks II wæks verb1) ((of the moon) to appear to grow in size as more of it becomes visible.) tilta2) (an old word for to grow or increase.) vokse, øketilta--------voksIsubst. \/wæks\/1) bivoks2) voks3) ( foranstilt) voks-4) voksfigur5) (gammeldags, slang) grammofonplate, vinylplate• these newfangled CDs don't do justice to the Beatles, you've got to hear them on wax6) skomakerbek7) segllakk8) skismurningbe as wax in somebody's hands være som voks i noens hendermould somebody like wax ( overført) tvinne noen rundt lillefingerenIIsubst. \/wæks\/(britisk, gammeldags, hverdagslig) det å bli sintin a wax forbannetIIIverb \/wæks\/1) vokse, bone, polere• did you wax the table?2) ( skomakerverksted) beke, vokse3) ( om ski) smøre, vokse4) ( gammeldags) ta opp på grammofonIVverb \/wæks\/1) ( spesielt om månen) tilta, vokse2) (gammeldags, litterært) bli, øke (i styrke\/størrelse)wax and wane (overført, spesielt om månen) tilta og avta (i styrke), vokse og krympe, veksle -
20 bedaub
См. также в других словарях:
Smore — Smore, v. t. To smother. See {Smoor}. [Obs.] [1913 Webster] Some dying vomit blood, and some were smored. Du Bartas. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
smøre — I smø|re 1. smø|re sb., n, r, rne; en lang smøre II smø|re 2. smø|re vb., r, smurte, smurt; smøre madpakker; smøre tykt på … Dansk ordbog
smore — Smoor Smoor, v. t. [AS. smorian; akin to D. & LG. smoren, G. schmoren to stew. Cf. {Smother}.] To suffocate or smother. [Written also {smore}.] [Obs. or Prov. Eng. & Scot.] Sir T. More. Burns. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
smore — A campfire treat consisting of graham crackers, Hershey s chocolate, and a marshmellow, short for saying May I have some more? Smore, please … Dictionary of american slang
smore — A campfire treat consisting of graham crackers, Hershey s chocolate, and a marshmellow, short for saying May I have some more? Smore, please … Dictionary of american slang
SMORE — Show Me Off Road Events (Community » Sports) * Solomon Trading, Ltd. (Business » NASDAQ Symbols) … Abbreviations dictionary
smöre — voi … Suomen slangisanakirjaa
smore — v. suffocate, smother … English contemporary dictionary
smore — I. ˈsmō(ə)r verb ( ed/ ing/ s) Etymology: Middle English smoren, from Old English smorian to suffocate, strangle dialect Britain : smother, suppress II. noun ( … Useful english dictionary
Skrible — Smøre op … Danske encyklopædi
smorėti — smorėti, smõri, ėjo intr. 1. būti paniurusiam, liūdėti: Tu smori, t. y. sėdi smūtnas J. Kai įsisuka kažin kas į pakaušį, tai ir smõri kelias dienas, nei įšnekint negali Grš. Ko čia smorì, ar burnos neturi?! Alk. | Karvė kelias dienas smorėjo,… … Dictionary of the Lithuanian Language