-
101 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
102 walk
(to walk, stand etc on the toes: He stood on tiptoe(s) to reach the shelf.) gå/stå på tærnespasere--------spaserturIsubst. \/wɔːk\/1) gåtur, spasertur, fottur, gåing2) gangsti, gangvei, vandrerute3) allé4) runde, rute• do you know the postman's walk?5) skogsdistrikt, skogvokterdistrikt6) livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslag7) yrke(sområde)8) hønsegård9) ( sport) kappgang• did she finish the 20 km. walk?10) gange, gåstil11) skrittgang, sakte gange13) (gammeldags, spesielt for sau) beitemark14) ( gammeldags) livsførsel, levnet16) ( spesielt britisk) forklaring: farm der jakthundevalper blir sendt til dressurat a walk i skrittgange, gåendego (out) for a walk ta seg en spaserturtake a walk ta seg en spaserturtake a walk! stikk av!walk of life livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslagyrke(sområde)win in a walk (amer.) vinne med letthetIIverb \/wɔːk\/1) gå (til fots), spasere, promenere, flanere2) ( hverdagslig) følge, ledsage, gå med3) hjelpe med å gå, lede, ta med på en gåtur4) (amer., hverdagslig) forsvinne, trekke seg5) ( om hest) gå i skritt, skritte, mosjonere6) ( om rytter) ri i skritt7) ( om spøkelse e.l.) gå igjen, spøke8) ( basketball) begå skrittfeil9) ( om slagmann i baseball) gå til første base (etter fire ugyldige kast fra kasteren)10) (bibelsk, overført) vandre, leve11) (amer., hverdagslig) gå fri, bli frikjent13) tvinge (til å gå) med, slepe, trekke, manøvrere, styre14) ( om hundevalper) oppfostre, dresserelearn to walk before one can run man må lære å krype før man kan lære å gåtake a walk stikk av!walk about gå omkring (i), spaserewalk away from distansere seg frawalk away with something\/somebody ( hverdagslig) dra av sted med noe\/noen, kvarte, hjemførewalk down gå for fort, gjøre (noen) trettwalk free gå fri, bli frikjentwalk in gå inn, stige påwalk in on somebody komme inn uanmeldt til noen, komme inn til noen uten å banke påwalk into gå inn i ( hverdagslig) havne i( hverdagslig) gå løs på, skjelle ut( hverdagslig) gjøre innhugg i, kaste seg overwalk it ( hverdagslig) gå (til fots), traske (og gå)( slang) vinne lettwalk Matilda (austr., hverdagslig) gå på loffenwalk off gå sin vei, forsvinne gå av segføre bort, lede bort, dra med seg(amer.) skritte opp• did you walk off the distance?walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet -
103 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
104 scuttle
I verb(to hurry with short, quick steps.) fare, pile, vimse, svinseII verb((of a ship's crew) to make a hole in (the ship) in order to sink it: The sailors scuttled the ship to prevent it falling into enemy hands.) bore i senkIsubst. \/ˈskʌtl\/1) lav, åpen kurv2) kullboksIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) renn, raskt løp2) vimsing, svinsing, skytteltrafikk3) ( politikk) rask tilbaketrekking4) ( zoologi) blekksprutpolicy of scuttle defaitistisk\/selvoppgivende politikk, strutsepolitikk (en politikk hvor man ikke tør se i øynene de farer eller vanskeligheter som eksisterer)IIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) dekksluke, lem, lukedeksel2) ( sjøfart) bunnventil, ventillukeIVverb \/ˈskʌtl\/1) jage, fare, pile, smette2) ( politikk) oppgi alt sammen, trekke seg raskt tilbake, slippe tøylenescuttle about vimse\/virre omkringscuttle off stikke sin veiVverb \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) bore i senk (ved å åpne bunnventilene)2) ( sjøfart) skjære hull i dekket (for å redde lasten)3) ( overført) torpedere, kullkaste -
105 sounding
1) ((a) measurement of depth of water etc.) lodding2) (a depth measured.) bunnskudd, dybdemål3) ((an) act of trying to find out views etc.) sondere terrengetIsubst. \/ˈsaʊndɪŋ\/1) sondering2) ( sjøfart) peiling, loddinggo by soundings ( sjøfart) gå\/seile på loddet, lodde seg fremoff soundings ( sjøfart) på dypt vannstrike soundings ( sjøfart) komme i loddefarvanntake soundings lodde, sondere terrenget (overført), lodde stemningenIIadj. \/ˈsaʊndɪŋ\/1) lydende, klingende, som gir fra seg lyd2) lydelig, høytlydende, gjenlydende, rungende3) høytravende, pompøssounding brass, or tinkling cymbal ( bibelsk) lydende malm eller klingende bjelle -
106 trip
trip 1. past tense, past participle - tripped; verb1) ((often with up or over) to (cause to) catch one's foot and stumble or fall: She tripped and fell; She tripped over the carpet.)2) (to walk with short, light steps: She tripped happily along the road.)2. noun(a journey or tour: She went on / took a trip to Paris.) reise, tur, utflukt- tripperreise--------utfluktIsubst. \/trɪp\/1) (mindre) reise, tur, utflukt, snartur2) ( gammeldags) lette skritt, små skritt, tripping, trippende gange3) snubling4) feil(takelse), blunder, feiltrinn, mistak5) forsnakkelse6) forklaring: avstanden fra start til mål i et løp7) ( bryting) grep, tak, beinkrok8) ( teknikk) utløsning9) ( teknikk) utløser10) (slang, narkorus) tripp, tur13) forklaring: en spennende eller stimulerende opplevelsea trip of the tongue en forsnakkelseIIverb \/trɪp\/1) dra på tur, reise, ta en tur, gjøre en utflukt2) ( gammeldags) trippe, gå\/springe\/danse med lette skritt3) ( også overført) snuble, falle, miste fotfestet4) begå en feil, ta feil, begå et feiltrinn, gjøre en blunder5) forsnakke seg6) ( teknikk) utløse, frigjøre, koble ut, koble avtrip a yard ( sjøfart) kaie en rå, toppe en råtrip the anchor ( sjøfart) brekke ankeret (fra bunnen)trip the light fantastic ( spøkefullt) danse (spesielt selskapsdans)trip (up) få til å falle\/snuble, spenne bein for, felle, vippe over ende overliste, få til å forsnakke seggripe (en) i en løgn, avsløregjøre en feil, gjøre et mistak -
107 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
108 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
109 port
I po:t noun1) ((usually without a or the) a harbour: The ship came into port; We reached port next morning.) havn2) (a town with a harbour: the port of Hull.) havnebyII po:t noun(the left side of a ship or aircraft: The helmsman steered the ship to port; ( also adjective) the port wing.) babordIII po:t noun(a strong, dark-red, sweet wine originally from Portugal.) portvinportvinIsubst. \/pɔːt\/portvinIIsubst. \/pɔːt\/1) ( også overført) havn2) havneby, havneplass3) tilfluktsstedany port in a storm i en nødssituasjon duger hva som helstport after stormy seas hvile etter livets striderport of loading lastehavnput into port legge til havnIIIsubst. \/pɔːt\/(sjøfart, luftfart) babordIVsubst. \/pɔːt\/1) ( spesielt skotsk) (by)port2) ( spesielt sjøfart) lasteport, ventil, koøye3) ( mekanikk) port (for damp e.l.)Vsubst. \/pɔːt\/( EDB) port, åpning (for forbindelse med annet utstyr eller innsetting av diskett e.l.)VIsubst. \/pɔːt\/ eller port arms1) ( militærvesen) forklaring: ferdigstilling med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulder2) ( gammeldags) (kropps)holdningat the port forklaring: med geværet på skrå fra venstre hofte til høyre skulderVIIverb \/pɔːt\/bare i uttrykkport the helm! legg roret babord!VIIIverb \/pɔːt\/( EDB) forklaring: overføre programvare fra ett system til et annetIXverb \/pɔːt\/( militærvesen) forklaring: holde gevær med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulderport arms! ferdig gevær! -
110 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
111 lost
1) (missing; no longer to be found: a lost ticket.) borte, forsvunnet, mistet2) (not won: The game is lost.) tapt3) (wasted; not used properly: a lost opportunity.) gått til spille, forspilt4) (no longer knowing where one is, or in which direction to go: I don't know whether to turn left or right - I'm lost.) som har gått seg villtaptIverb \/lɒst\/pret. og perf. partisipp av ➢ loseIIadj. \/lɒst\/1) tapt, bortkommet, forsvunnet2) som har gått seg vill3) ( overført) bortkommen, i villrede4) hjelpeløs, fortapt5) ( sjøfart) forlist6) fortapt, fordømt7) forspilt, bortkastet, forsømtbe lost in forsvinne i, drukne i( overført) være fordypet ibe lost to ( overført) ha mistet, ikke eievære tapt forhun er likegyldig til alt\/hun er håpløst fortaptbe lost upon eller be lost on ( overført) være bortkastet på, være uten innvirkning på, gå (noen) forbiget lost komme bort, forsvinne gå taptget lost! ( slang) dra dit pepper'n gror!, stikk av!lost property office forklaring: kontor for gjenglemte ting, hittegodskontorlost rock\/stone (amer., geologi) flyttblokk -
112 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
113 seat
si:t 1. noun1) (something for sitting on: Are there enough seats for everyone?) sitteplass2) (the part of a chair etc on which the body sits: This chair-seat is broken.) sete3) ((the part of a garment covering) the buttocks: I've got a sore seat after all that horse riding; a hole in the seat of his trousers.) bak, buksebak4) (a place in which a person has a right to sit: two seats for the play; a seat in Parliament; a seat on the board of the company.) plass, billett5) (a place that is the centre of some activity etc: Universities are seats of learning.) sete, skueplass, arnested2. verb1) (to cause to sit down: I seated him in the armchair.) anvise plass2) (to have seats for: Our table seats eight.) benke, forsyne med sitteplass•- - seater- seating
- seat belt
- take a seatende--------grunn--------plass--------sitteplassIsubst. \/siːt\/1) stol, benk, sete, krakk2) sete, sitteplass, plass3) billett, plass4) ( på møbel e.l.) sete5) ( anatomi) sete6) (anatomi, hverdagslig) bakdel, bak, ende, bakende7) buksebak8) (politikk, foreningsliv) plass, mandat, sete9) ( sted) sete, sentrum11) leie, plass, beliggenhet, tilholdssted, sted hvor noe hører hjemme12) basis, underlag, fundament, fot, sokkel, festebook seats for something bestille plasser til noe• book two seats for «Hamlet» next Sundaycountry seat større landsteddo something by the seat of one's pants gjøre noe instinktivtget a seat få sitteplass, få sitte få billettgive up one's seat gi fra seg plassen sinhave a good seat ha bra plass, sitte bra( ridning) ha bra sits, ha godt sete, sitte bra til hesthave a seat on the board (politikk, forretningsliv) sitte i styret, ha en plass i styretkeep one's seat bli sittende ( overført) holde seg i salenkeep your seats! sitt stille!, bli sittende!, forbli på plassene deres!lose one's seat miste plassen sin tape sitt mandat, miste sin plass, ikke bli gjenvalgtresign one's seat legge ned sitt mandat, gi avkall på sin plass, si fra seg sitt mandatseat of learning lærdommens setethe seat of the disease sykdommens setethe seat of the trouble problemets kjerne, årsaken til problemetseat of war krigsskueplassseats, please! eller take your seats, please! ( jernbane) ta plass!take a seat sette seg, sitte ned, ta plass• won't you take a seat?take one's seat finne plassen sin, innta sin plassthis seat is taken denne stolen er opptatt, det sitter noen her, her er det opptattwin a seat in the senate eller be elected to a seat in the senate bli valgt inn i senatet, vinne en plass i senatetIIverb \/siːt\/1) anvise (sitte)plass, vise på plass, anbringe, plassere, sette2) innsette, velge inn3) ha sitteplass til, romme, ha plass til4) skaffe sitteplass til, benke, plassere5) utstyre med sitteplasser (benker e.l.)6) sette nytt sete på, bytte ut sete7) ( søm) sette ny buksebak i et plagg8) feste, sette fast9) (teknikk, om ventil) lukkebe seated sitte• are you comfortably seated?sette seg, ta plassbli anvist plass, bli plassert ha sitt sete, liggebe seated for ha sitteplass tilplease be seated! ( formelt) vær så god og sitt!, vær så vennlig å ta plass!seated sittendeseat oneself sette seg, ta plass ( gammeldags) slå seg ned, bosette seg -
114 sling
1. sliŋ noun1) (a type of bandage hanging from the neck or shoulders to support an injured arm: He had his broken arm in a sling.) fatle2) (a band of cloth etc worn over the shoulder for supporting a rifle etc on the back.) gevær-/skulderreim3) (a looped arrangement of ropes, chains etc for supporting, hoisting, carrying and lowering heavy objects.) slynge, stropp; brok2. verb1) (to throw violently: The boy slung a stone at the dog.) slenge, kaste, kyle2) (to support, hang or swing by means of a strap, sling etc: He had a camera and binoculars slung round his neck.) henge (opp)•fatle--------slyngeIsubst. \/slɪŋ\/1) slynge, sprettert, slyngekast2) (skulder)reim, bæresele, stropp3) ( medisin) fatle4) (austr., hverdagslig) bestikkelse, drikkepenger5) ( sjøfart) lenge, stropp, brokIIsubst. \/slɪŋ\/ eller gin sling(amer.) forklaring: drikk av gin, sukker og vannIII1) slynge, slenge, kaste2) (med tau, reim e.l.) henge opp, heve, løfte3) ( medisin) legge i fatle• can you sling my arm?4) (austr., hverdagslig) betale bestikkelse, gi drikkepengersling arms ( militærvesen) på skulder geværsling beer (overført, hverdagslig) være bartendersling hash (amer., slang) forklaring: servere på en kafé eller billig spisestedsling ink (overført, hverdagslig) være skribent -
115 snow
snəu 1. noun(frozen water vapour that falls to the ground in soft white flakes: We woke up to find snow on the ground; We were caught in a heavy snow-shower; About 15 centimetres of snow had fallen overnight.) snø(fall)2. verb(to shower down in, or like, flakes of snow: It's snowing heavily.) snø- snowy- snowball
- snowboard
- snow-capped
- snowdrift
- snowfall
- snowflake
- snowstorm
- snow-white
- snowed undersnøIsubst. \/snəʊ\/1) snø, snøfall2) (slang, om kokain) snø3) ( sjøfart) snauskip4) ( på fjernsyns- eller radarskjerm) snø5) ( overført) hvitt hår6) ( poetisk) hvite blomster7) ( poetisk) snøhvit8) ( kjemi) tørris9) korrekturlakk, blankosnows snøfonner, snømasser snøfall snødekte områder, snømarker, snøvidderthere's snow down south du selger flesk (underkjolen din synes)IIverb \/snəʊ\/1) snø, falle som snø, drysse2) ( overført) overvelde, avspore3) (amer., slang) fortelle skrøner4) smigre, innynde seg hosbe snowed in\/up være innesnødd, være nedsnøddbe snowed under by something holde på å drukne i noe, oversvømmes av noe -
116 wake
I weik past tense - woke; verb(to bring or come back to consciousness after being asleep: He woke to find that it was raining; Go and wake the others, will you?) vekke; våkne- wakeful- wakefully
- wakefulness
- waken
- wake up II weik noun(a strip of smooth-looking or foamy water left behind a ship.) kjølvannvekkeIsubst. \/weɪk\/1) ( historisk) kirkeinnvielsesfest2) ( spesielt irsk) (lik)vake, gravøl3) (gammeldags, poetisk) nattevake, vakewakes (nordengelsk, tar verb i entall eller flertall) (årlig) marked(sfest)Wakes Week ( Nord-England) fabrikkarbeidernes årlige ferieukeIIsubst. \/weɪk\/1) ( sjøfart) kjølvann2) ( overført) spor, kjølvannin (the) wake of som et resultat av i kjølvannet til, etterfulgt av• what does that have in its wake?III1) våkne (opp)2) (gammeldags, dialekt) vake (over), være våken, holde (lik)vake (hos)3) vekke (opp)wake an echo eller wake echoes gi ekko, gi gjenlydwake to life vekke til liv, gjenopplivewake up våkne (opp)• what time do you usually wake up?vekke (opp), fremkallewake up (to) ( overført) få opp øynene for, bli klar over, bli bevisst påwake up and smell the coffee se virkeligheten i øynene -
117 pole
I pəul noun1) (the north or south end of the Earth's axis: the North/South Pole.) pol2) (the points in the heavens opposite the Earth's North and South Poles, around which stars seem to turn.) pol3) (either of the opposite ends of a magnet: The opposite poles of magnets attract each other.) pol4) (either of the opposite terminals of an electric battery: the positive/negative pole.) pol•- polar- polar bear
- the pole star
- be poles apart II pəul(a long, thin, rounded piece of wood, metal etc: a telegraph pole; a tent pole.) stolpe, stang, staur, pålepåle--------stang--------staurIsubst. \/pəʊl\/1) påle, stolpe, stang, stake2) ( sport) stav (for stavsprang), skistav (amer.)3) indre bane4) (spesielt amer.) enkel fiskestang5) vognstang6) (historisk, måleenhet, spesielt britisk) 5,5 yard7) ( sjøfart) mast, kaltoppunder bare poles ( sjøfart) for takkel og tau (uten heiste seil)up the pole (britisk, hverdagslig) gal, skrullete (hverdagslig, britisk) i en knipe riv ruskende galtIIsubst. \/pəʊl\/1) pol2) magnetpol3) batteripol4) ytterlighet5) ( overført) sentrum, midtpunkt6) ( poetisk) himmel7) ( biologi) forklaring: ytterste punkt på en tenkt akse gjennom cellekjerne, celle eller egg(be) poles apart\/asunder (stå) milevidt fra hverandreIIIverb \/pəʊl\/1) utstyre med stang, utstyre med stenger2) stake, stake seg frem3) (sport, i baseball) forklaring: slå hardt og langt og dermed rekke å passere mer enn en base4) ( metallurgi) pole5) ( sjøfart) sette ut staker -
118 stem
I 1. stem noun1) (the part of a plant that grows upward from the root, or the part from which a leaf, flower or fruit grows; a stalk: Poppies have long, hairy, twisting stems.) stilk2) (the narrow part of various objects, eg of a wine-glass between the bowl and the base: the stem of a wine-glass / of a tobacco-pipe.) stett3) (the upright piece of wood or metal at the bow of a ship: As the ship struck the rock, she shook from stem to stern.) forstavn2. verb((with from) to be caused by: Hate sometimes stems from envy.) stamme fra- - stemmedII stem past tense, past participle - stemmed; verb(to stop (a flow, eg of blood).)baug--------stengel--------stett--------stilkIsubst. \/stem\/1) ( botanikk) stamme, stengel, stilk2) ( sjøfart) stavn, stevn, forstavn, forstevn3) ( mekanikk) (bolt- eller nagle)stamme, (nøkkel)skaft, (låse)tapp, spindel (på ventil)4) stilk (på pipe), stett (f.eks. på vinglass)5) ( musikk) (note)hals6) ( på ur) (opptrekks)krone7) ( radio) (rør)fot8) ( språkvitenskap) (ord)stamme, stav (del av runetegn)9) stamme (linje av forfedre)from stem to stern fra for til akter, fra den ene enden til den andre, tvers igjennomIIsubst. \/stem\/( ski) stem, sving, plogkjøringIIIverb \/stem\/1) ( sjøfart) stevne, styre2) fjerne stilk3) sette stilk på (kunstige blomster e.l.)stem a vessel bokføre et skip for lastetørnstem from stamme fra, skrive seg fra, skyldesstem the current ( sjøfart) gå (opp) mot strømmenIVverb \/stem\/1) stanse, stoppe2) demme opp (for)3) ( overført) stanse, demme opp for4) ( ski) ploge, bremse ved plogkjøring -
119 screw
skru: 1. noun1) (a type of nail that is driven into something by a firm twisting action: I need four strong screws for fixing the cupboard to the wall.) skrue2) (an action of twisting a screw etc: He tightened it by giving it another screw.) skruing, omdreining2. verb1) (to fix, or be fixed, with a screw or screws: He screwed the handle to the door; The handle screws on with these screws.) skru, feste med skruer2) (to fix or remove, or be fixed or removed, with a twisting movement: Make sure that the hook is fully screwed in; He screwed off the lid.) vri rundt/av, dreie, stramme3) ((slang, vulgar) to fuck; to have sex (with).) pule4) ((slang) to cheat or take advantage of: They screwed you - these are not real diamonds.) lure, svindle•- be/get screwed
- have a screw loose
- put the screws on
- screw up
- screw up one's courageknulle--------skru--------skrueIsubst. \/skruː\/1) skrue2) skruegang3) korketrekker4) omdreining (av skrue), skruing5) kremmerhus6) ( sport) skru(ball)7) ( hverdagslig) lønn, betaling8) ( hverdagslig) dirk9) gjerrigknark, gnier12) øk, hestekrek, (gammel) merr14) (amer.) streng eksaminator\/eksamenthe body\/pitch of a screw skruegangens bredde\/høydehave a screw loose ha en skrue løs, ikke være riktig klokgive it another screw skru litt til, skru en omdreining tilput on the screw stramme livreimaput someone under the screw presse noenput the screws on eller turn the screw sette tommeskruene på, legge press påtake a screw at kikke på, ta en titt\/kikk påthere is a screw loose somewhere det er noe galt et eller annet stedIIverb \/skruː\/1) skru2) skrus, kunne skru3) stramme, trekke til4) dreie, vri, vri rundt, vri seg5) fordreie, forvrenge6) vri, presse (ved å vri)7) ( overført) presse, vriste8) ( slang) lure, snyte, svindle9) ( slang) fordufte, stikke av12) ( hverdagslig) spare, være gjerrig13) (skolevesen, amer. slang) eksaminere strengthave one's head screwed on the right way eller have one's head screwed on all right eller have one's head screwed well on ha hodet på rette sted (dvs. være gløgg)screw around drive dank være utro være lett på trådenscrew down skru igjenscrew home skru helt innscrew off skru avscrew up skru fast\/igjen, stramme, strekke til ( hverdagslig) forkludre, rote til, spolere, ødeleggescrew up (one's) courage ta mot til segscrew you! ( slang) dra til helvete! -
120 true
tru:1) ((negative untrue) telling of something that really happened; not invented; agreeing with fact; not wrong: That is a true statement; Is it true that you did not steal the ring?) sann, riktig2) ((negative untrue) accurate: They don't have a true idea of its importance.) riktig, tro3) ((negative untrue) faithful; loyal: He has been a true friend.) trofast4) (properly so called: A spider is not a true insect.) ekte, egentlig•- trueness- trulypålitelig--------rett--------riktig--------sannIsubst. \/truː\/( teknikk) nøyaktighet, nøyaktig tilpasningout of true unøyaktig innstilt, unøyaktig tilpasset skjev, skakk ute av planIIverb \/truː\/1) ( teknikk) avpasse, tilpasse, innstille, justere2) rette inn, rette oppIIIadj. \/truː\/1) sann, sannferdig, i overensstemmelse med sannheten2) riktig, nøyaktig, eksakt, tro3) ( biologi) egentlig, ekte4) ekte5) virkelig, oppriktig, sann, faktisk6) ( ofte nedsettende) veritabel, ordentlig, sann7) trofast, lojal8) tilbørlig, rettmessig9) ( spesielt teknikk) rett, jevn, plan10) ( spesielt teknikk) nøyaktig tilpasset, riktig justert13) ( gammeldags) hederlig, ærlig, redeligcome true eller prove true bli til virkelighet, slå til, gå i oppfyllelsefind a true bill (amer., jus) anse en tiltale for å være berettigetgood men and true (om ansette\/respektable menn) gode mennhold true of gjelde forhow true! eller quite true! aldeles korrekt!, det er så sant som det er sagt!make true sanne, bekreftesing on true pitch synge rentthat's true! det stemmer!(it is) true ( innrømmende) ganske riktig, riktig nok, visselig, sant nok, veltrue as steel tro som gulltrue copy (certified) rett kopi bekreftestrue north sant nordtrue of holde stikk når det gjelder, være tilfelle fortrue story sann historietrue to facts i overensstemmelse med faktabe true to form\/type eller run true to form\/type være karakteristisk, være normaltrue to life virkelighetstrotrue to nature naturtrotrue to oneself tro mot sin overbevisning karakterfastbe true to one's word\/promise holde sitt løfte, stå ved sitt ordtrue to seed ( botanikk) frøektebe true to someone\/something være noe(n) tro, være trofast mot noe(n)true to the letter bokstavtrotrue to time til avtalt tid, til fastsatt tidtrue to type raseren ( overført) ikke fornekte seg• take him to the pub, and he is true to typeta ham med på puben, og han fornekter seg ikkeIVadv. \/truː\/1) sant, oppriktig2) presist, eksakt, nøyaktig3) riktig• aim true4) raseren, av ren rasebreed true ( biologi) være i fast kulturspeak\/tell true (amer.) si sannheten, snakke sant
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
sjøfart+eller+overført
Страницы