-
1 sitt
1) Строительство: внезапное оседание грунта, внезапный обвал2) Сокращение: sitting room -
2 sitt
• внезапно спиране• внезапно свличане -
3 sitt
English-Russian dictionary of aviation and missile bases > sitt
-
4 sitt
внезапный обвал; внезапное оседание грунта -
5 clink
-
6 shit
sitt, pask ; sittuma -
7 hoosegow
sitt, börtön -
8 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
9 inwardly
adverb (in one's thoughts; secretly: He was inwardly pleased when she failed; She was laughing/groaning inwardly.) i sitt indre, i sitt stille sinninnvendigadv. \/ˈɪnwədlɪ\/1) innvortes2) i sitt indre, i sitt hjerte• she grieved inwardly, but nobody knewhun sørget i sitt indre, men ingen visste det3) innerst inne, i sitt stille sinnspeak inwardly snakke inne i seg -
10 seal
I 1. si:l noun1) (a piece of wax or other material bearing a design, attached to a document to show that it is genuine and legal.) segl2) (a piece of wax etc used to seal a parcel etc.) forsegling3) ((something that makes) a complete closure or covering: Paint and varnish act as protective seals for woodwork.) tetning2. verb1) (to mark with a seal: The document was signed and sealed.) sette segl på, forsegle2) ((negative unseal) to close completely: He licked and sealed the envelope; All the air is removed from a can of food before it is sealed.) klebe igjen, tette, lakke3) (to settle or decide: This mistake sealed his fate.) besegle•- seal of approval
- seal off
- set one's seal to II si:l noun(any of several types of sea animal, some furry, living partly on land.) sel, kobbe- sealskinforsegle--------segl--------selIsubst. \/siːl\/1) segl, forsegling, plombe(ring), oblat2) seglstemplet, signet3) ( overført) besegling, bekreftelse, garanti4) ( overført) preg, stempel5) (brev)merke6) ( teknikk) pakning, tetning7) vannsegl (i vannlås)8) ( radio) tetning9) ( petroleumsfag) tetninggiven under my hand and seal forsynt med mitt segl og min underskriftreceive the seals tiltre embetet\/stillingenseal of approval eller stamp of approval kvalitetsstempelseals of office embete, ministerporteføljeset one's seal to besegle, billige, godkjenne ( overført) sette sitt preg\/stempel påput one's seal to sette sitt segl på\/under ( overført) gi sitt samtykke tilput the seal of one's approval on something gi sitt samtykke til, sanksjonere, skrive under (på)under the seal of confession under skrifteseglunder the seal of confidence i dypeste fortrolighetunder the seal of secrecy under taushetsløfteIIsubst. \/siːl\/1) ( zoologi) sel, kobbe2) selskinnIIIverb \/siːl\/drive selfangst, fange selIVverb \/siːl\/1) sette (sitt) segl på, besegle, forsyne med (sitt) segl2) ( overført) besegle, bekrefte, garantere, avgjøre, bestemme3) lukke med segl, forsegle, plombere4) ( overført) prege, sette sitt preg på5) tette, plombere, forsegle (med lakk eller voks), lakke, vokse6) klebe igjen7) ( om mål og vekt) justere og plombere, stemple med justeringsjernbe a sealed book for someone være et avsluttet kapittel for noenmy lips are sealed min munn er lukket med sju seglseal a gap ( militærvesen) tette (igjen) en luke (i fronten), stoppe et angrepseal (down) forsegle, klebe igjenseal off sperre avseal up forsegle, plombere -
11 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
12 seat
si:t 1. noun1) (something for sitting on: Are there enough seats for everyone?) sitteplass2) (the part of a chair etc on which the body sits: This chair-seat is broken.) sete3) ((the part of a garment covering) the buttocks: I've got a sore seat after all that horse riding; a hole in the seat of his trousers.) bak, buksebak4) (a place in which a person has a right to sit: two seats for the play; a seat in Parliament; a seat on the board of the company.) plass, billett5) (a place that is the centre of some activity etc: Universities are seats of learning.) sete, skueplass, arnested2. verb1) (to cause to sit down: I seated him in the armchair.) anvise plass2) (to have seats for: Our table seats eight.) benke, forsyne med sitteplass•- - seater- seating
- seat belt
- take a seatende--------grunn--------plass--------sitteplassIsubst. \/siːt\/1) stol, benk, sete, krakk2) sete, sitteplass, plass3) billett, plass4) ( på møbel e.l.) sete5) ( anatomi) sete6) (anatomi, hverdagslig) bakdel, bak, ende, bakende7) buksebak8) (politikk, foreningsliv) plass, mandat, sete9) ( sted) sete, sentrum11) leie, plass, beliggenhet, tilholdssted, sted hvor noe hører hjemme12) basis, underlag, fundament, fot, sokkel, festebook seats for something bestille plasser til noe• book two seats for «Hamlet» next Sundaycountry seat større landsteddo something by the seat of one's pants gjøre noe instinktivtget a seat få sitteplass, få sitte få billettgive up one's seat gi fra seg plassen sinhave a good seat ha bra plass, sitte bra( ridning) ha bra sits, ha godt sete, sitte bra til hesthave a seat on the board (politikk, forretningsliv) sitte i styret, ha en plass i styretkeep one's seat bli sittende ( overført) holde seg i salenkeep your seats! sitt stille!, bli sittende!, forbli på plassene deres!lose one's seat miste plassen sin tape sitt mandat, miste sin plass, ikke bli gjenvalgtresign one's seat legge ned sitt mandat, gi avkall på sin plass, si fra seg sitt mandatseat of learning lærdommens setethe seat of the disease sykdommens setethe seat of the trouble problemets kjerne, årsaken til problemetseat of war krigsskueplassseats, please! eller take your seats, please! ( jernbane) ta plass!take a seat sette seg, sitte ned, ta plass• won't you take a seat?take one's seat finne plassen sin, innta sin plassthis seat is taken denne stolen er opptatt, det sitter noen her, her er det opptattwin a seat in the senate eller be elected to a seat in the senate bli valgt inn i senatet, vinne en plass i senatetIIverb \/siːt\/1) anvise (sitte)plass, vise på plass, anbringe, plassere, sette2) innsette, velge inn3) ha sitteplass til, romme, ha plass til4) skaffe sitteplass til, benke, plassere5) utstyre med sitteplasser (benker e.l.)6) sette nytt sete på, bytte ut sete7) ( søm) sette ny buksebak i et plagg8) feste, sette fast9) (teknikk, om ventil) lukkebe seated sitte• are you comfortably seated?sette seg, ta plassbli anvist plass, bli plassert ha sitt sete, liggebe seated for ha sitteplass tilplease be seated! ( formelt) vær så god og sitt!, vær så vennlig å ta plass!seated sittendeseat oneself sette seg, ta plass ( gammeldags) slå seg ned, bosette seg -
13 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
14 within
wi'ðin 1. preposition(inside (the limits of): She'll be here within an hour; I could hear sounds from within the building; His actions were within the law (= not illegal).) innen; inne i, inne fra, innenfor2. adverb(inside: Car for sale. Apply within.) inne, innenforinnvendigIadv. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) ( mest litterært) inne (i), innenfor, innvendig, på innsiden• house to let, inquire withinhus til leie, henvend Dem inne (i huset)2) ( overført) inni seg, i sitt indre, i sitt stille sinnhan er rolig utenpå, men rasende inni segfrom within innenfrawithin and without (både) inne og ute, innvendig og utvendig( overført) både i indre og ytre henseende• she's a magnificent woman, within and withoutIIprep. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) (om område, også overført) innen(for), inne i, i2) ( om avstand) mindre enn, under3) ( om anslag) med en feilmargin på (bare)4) ( i tidsuttrykk) innen, i løpet avfrom within something inne fra noelive within one's means ikke leve over evnewell within på langt mindre enn, godt innenforwithin doors innendørswithin oneself i seg, i sitt indre, i sitt stille sinn -
15 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
16 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
17 mettle
motsubst. \/ˈmetl\/1) livlighet, ildfullhet, ild, liv, fyrighet2) temperament, natur, stoff3) motfull of mettle fyrig, ildfullbe on one's mettle gjøre sitt beste, gjøre sitt ytterste, vise hva en duger tilput somebody on their mettle sette noen på prøve, få noen til å gjøre sitt ytterste, få noen til å yte sitt bestetry somebody's mettle se hva noen duger til -
18 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
19 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet -
20 best
best 1. adjective, pronoun((something which is) good to the greatest extent: the best book on the subject; the best (that) I can do; She is my best friend; Which method is (the) best?; The flowers are at their best just now.) best2. adverb(in the best manner: She sings best (of all).) best3. verb(to defeat: He was bested in the argument.) overgå, beseire- best man- bestseller
- the best part of
- do one's best
- for the best
- get the best of
- make the best of it Isubst. \/best\/1) best, finest2) fordel3) beste klær, finklær4) ( sport) rekord, bestenoteringall the best ha det så bra, lykke til, mange hilsenerat best i beste fallat one's best på sitt beste, som best, i storformbest of all aller best, det aller bestebe best of friends være bestevennerdo one's very best gjøre så godt man kan, gjøre sitt aller bestefor the best i beste hensikt med det beste resultatget six of the best ( hverdagslig) få seks slag, få julingget\/have the best of someone få overtaket på noenbe in the best of health være i toppform, være ved god helselook one's best se godt utmake the best of something gjøre det beste ut av noe, få mest mulig ut av noebe one of the best være hyggelig, være grepahan er en hyggelig kar \/ han er en grepa karto the best of one's ability etter beste evne, så godt man kanto the best of one's knowledge såvidt man vetIIverb \/best\/1) overvinne, slå2) overgå3) få overtaket overIIIadj. \/best\/bestbest part of det meste av, størsteparten avput one's best foot forward gjøre sitt besteIVadv. \/best\/mest, størst, høyestsomebody had best do something det er best at noen gjør noe, noen bør gjøre noe, noen må gjøre noe
См. также в других словарях:
Sitt — ist ein Wort, das als Adjektiv das Gegenteil von durstig (also nicht mehr durstig) bedeuten soll. Die Erfindung von sitt war der größte und bekannteste Versuch, eine vermeintliche Lücke innerhalb der deutschen Sprache zu schließen, geriet aber im … Deutsch Wikipedia
Sitt — Sitt, Hans, Violinist, geb. 21. Sept. 1850 zu Prag, seit 1883 Lehrer am Konservatorium in Leipzig; Violinkonzerte, Lieder, Klavierstücke … Kleines Konversations-Lexikon
Sitt — Sittm duhastwohleinenSitt?=dubistwohlnichtbeiVerstand?DieInterjektion»sitt«bezeichnetdasrascheVorbeistreifen,etwaeinesSchlags.HierbezogenaufdenleichtenSchlag,derdenKopfgetroffenundGeistesstörunghervorgerufenhat.1920ff … Wörterbuch der deutschen Umgangssprache
SİTT — Hanım. (Aslı seyyidet iken muharref ve âmi arapçada sitt ve sitte olarak kullanılır … Yeni Lügat Türkçe Sözlük
Sitt (Begriffsklärung) — Sitt ist ein Wort, das als Adjektiv das Gegenteil von durstig (also „nicht mehr durstig“) bedeuten soll, siehe Sitt Sitt ist der Familienname folgender Personen: Hans Sitt (1850–1922), böhmisch deutscher Komponist Kaspar von der Sitt, deutscher… … Deutsch Wikipedia
Sitt al-Mulk — (arabisch ست الملك, DMG Sitt al Mulk, umgangssprachl. für Saiyidat al Mulk – „Herrin des Reiches“; * 970 in Ifriqiya; † 5. Februar 1023 in Ägypten), Regentin der Fatimiden (1021–1023), war die ältere Schwester des berühmten Kalifen Al… … Deutsch Wikipedia
Sitt al-Mulk — (970 ndash;1023) ( ar. ست الملك), Ruler of the Fatimids (1021 1023), was the elder sister of Al Hakim. After the death of her father Ali az Aziz (975 996), she tried with the help of a cousin to force her brother from the throne, but was arrested … Wikipedia
Sitt Marie Rose — Infobox Book name = Sitt Marie Rose title orig = translator = Georgina Kleege image caption = author = Etel Adnan illustrator = cover artist = country = language = series = subject = genre = publisher = The Post Apollo Press pub date = 1978… … Wikipedia
Sitt al-Bayt — Infobox Film name = Sitt al Bayt image size = 200px caption = Sitt al Bayt poster director = Ahmed Kamel Morsi producer = writer = Ahmed Kamel Morsi Abu Seoud El Ibiary starring = Faten Hamama Imad Hamdi Zeinab Sedky released = flagicon|Egypt… … Wikipedia
SITT Daallo — Football club infobox clubname = SITT Daallo fullname = SITT Daallo nickname = founded = ground = Daallo Mogadishu, Somalia capacity = 35000 chairman = flagicon|Somalia manager = flagicon|Somalia league = Somalia League season = 2007 position =… … Wikipedia
SITT — System Integration of Triad Technology ( > IEEE Standard Dictionary ) … Acronyms