-
21 confine
1) (to keep within limits; to stop from spreading: They succeeded in confining the fire to a small area.) begrense, innskrenke2) (to shut up or imprison: The prince was confined in the castle for three years.) sperre inne•- confined- confinement
- confinesinnskrenkeIsubst. \/ˈkɒnfaɪn\/ ( ofte i flertall)1) grense, ramme2) grenseområde3) begrensningIIverb \/kənˈfaɪn\/1) holde fengslet, holde innesperret2) sperre inne, stenge inne, sette inn3) begrense, innskrenke4) gjerde inn, ramme innbe confined ligge i barselssengbe confined for space bo trangt, være trangboddbe confined to barracks ( militærvesen) ha (fått) permisjonsnektelse, ha (fått) perm(isjons)nektbe confined to bed være sengeliggende, ligge til sengsconfine oneself to the subject holde seg til saken -
22 confined
1) ((with to) kept in or shut up in: confined to bed with a cold.) innesperret; sengeliggende, bundet2) (narrow, small: a confined space.) trang, begrenset, litenadj. \/kənˈfaɪnd\/begrenset, innskrenket, trang -
23 confinement
1) (state of being shut up or imprisoned: solitary confinement.) arrest, fangenskap, innesperring2) ((the time of) the birth of a child: her third confinement.) nedkomst, fødselsubst. \/kənˈfaɪnmənt\/1) fangenskap, arrest2) innesperring, isolering3) sykdom, det å måtte holde sengen, det å måtte holde seg innendørs4) barsel, fødsel, nedkomst5) innskrenkning, begrensningconfinement to barracks ( militærvesen) permisjonsnekt(else), permnekt -
24 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
25 enclose
in'kləuz1) (to put inside a letter or its envelope: I enclose a cheque for $4.00.) legge ved2) (to shut in: The garden was enclosed by a high wall.) omgi, gjerde inn, innhegne•inneslutte--------vedleggeverb \/ɪnˈkləʊz\/, \/enˈkləʊz\/ eller inclose1) gjerde inn, innhegne2) (i brev e.l.) sende med, legge ved, vedlegge3) sperre inne4) omgi, inneslutte, omslutteenclose common land ( historisk) innhegne allmenning (og dermed gjøre den til privat eiendom)enclosed please find vedlagt følger, hermed følgerenclosing something med noe vedlagtenclosed with gjerdet inn med noe, omgitt av noethe enclosed vedlagte brev -
26 exclude
ik'sklu:d1) (to prevent (someone) from sharing or taking part in something: They excluded her from the meeting.) holde utenfor, utelukke2) (to shut out; to keep out: Fill the bottle to the top so as to exclude all air.) holde ute3) (to leave out of consideration: We cannot exclude the possibility that he was lying.) utelukke, se bort fra•- excludingutelukkeverb \/ɪkˈskluːd\/, \/ekˈskluːd\/1) stenge (noen\/noe) ute, nekte (noen) adgang2) utelukke, se bort (i) fra3) forebygge, avskjæreexcluding packing eller packing excluded eksklusive emballasje -
27 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
28 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også) -
29 free
fri: 1. adjective1) (allowed to move where one wants; not shut in, tied, fastened etc: The prison door opened, and he was a free man.) fri2) (not forced or persuaded to act, think, speak etc in a particular way: free speech; You are free to think what you like.) fri, utvungen3) ((with with) generous: He is always free with his money/advice.) raus, gavmild4) (frank, open and ready to speak: a free manner.) fri, åpen, likefram5) (costing nothing: a free gift.) gratis, fri-6) (not working or having another appointment; not busy: I shall be free at five o'clock.) ledig, fri7) (not occupied, not in use: Is this table free?) ledig8) ((with of or from) without or no longer having (especially something or someone unpleasant etc): She is free from pain now; free of charge.) fri for, med fri/gratis adgang til2. verb1) (to make or set (someone) free: He freed all the prisoners.) befri, slippe løs/ut2) ((with from or of) to rid or relieve (someone) of something: She was able to free herself from her debts by working at an additional job.) frigjøre (seg)•- freedom- freely
- free-for-all
- freehand
- freehold
- freelance 3. verb(to work in this way: He is freelancing now.) frilanse- Freepost- free skating
- free speech
- free trade
- freeway
- freewheel
- free will
- a free hand
- set freefri--------frigjøre--------gratis--------ledig--------utvungenIverb \/friː\/befri, frigi, frigjøre, sette fri, slippe løsfree someone from\/of something befri noen fra noeIIadj. \/friː\/1) fri, uavhengig, selvstendig2) fri3) fri, ubundet, ledig4) fri, på frifot, ikke fengslet5) uinnskrenket, ubegrenset, uhindret6) ( om fritid) fri7) tilgjengelig, åpen, tillatt8) befridd, fri(tatt)9) privilegert, med borgerrettigheter10) fri fra (handels)restriksjoner, skattefri, tollfri11) kostnadsfri, gratis, omkostningsfri12) fri, ledig, utvungen13) fri, åpenhjertig, likefrem14) freidig, uforskammet, frekk, uanstendig, dristig15) frigjort, fordomsfri16) rundhåndet, sjenerøs17) rikeligbe free to stå fritt til åfor free ( hverdagslig) kostnadsfri, gratisfree alongside (ship) (handel, forkortet f.a.s.) fritt til skipssidenfree alongside quay se ➢ quay, 1free and easy utvunget, naturlig tøylesløs usjenert lett på tråden, løsaktig som lar humla suse (som substantiv: fest) uformell sammenkomstfree as air se ➢ air, 1free association fri assosieringfree fall fritt fallfree fight alminnelig slagsmålfree from utenfree from alongside (handel, forkortet f.f.a.)fritt fra skipssidenfree gift fri gave (for å overtale en kunde til å handle)free labour frie arbeidere (ikke slaver)uorganisert arbeidskraft, uorganiserte arbeiderefree library offentlig bibliotekfree list friliste, liste over personer med fribillettfree of all average (handel, forkortet f.a.a.)fri for alt ansvar ved havarifree of charge kostnadsfrifree of general average (handel, hverdagslig forkortet f.g.a.) fri for ansvar ved felleshavarifree on board (handel, forkortet f.o.b.) fritt om bordfree speech ytringsfrihet, talefrihetfree union samvittighetsekteskapgive somebody a free hand se ➢ hand, 1have a free hand se ➢ hand, 1leave somebody free to se ➢ leave, 2make free with somebody ( overført) ta seg friheter med noenmake free with something behandle noe som om man eier detset free slippe fri, løslateIIIadv. \/friː\/( i ulike betydninger) fritt, gratis -
30 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
31 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
32 goodness
noun (the state of being good.) godhetsubst. \/ˈɡʊdnəs\/1) godhet, fromhet, dyd2) godhet, vennlighet, elskverdighet3) ( om essensen av noe) det gode, det beste, det verdifullefor goodness' sake for guds skyldgoodness knows gudene skal vite...det må gudene vitegoodness gracious me eller my goodness jøss, du store, milde himmelthe goodness of essensen av, det beste i, det beste avhave the goodness to være så elskverdig åI wish to goodness that... eller I hope to goodness that... jeg håper virkelig at...thank goodness gudskjelov -
33 hatch
I hæ noun((the door or cover of) an opening in a wall, floor, ship's deck etc: There are two hatches between the kitchen and dining-room for serving food.) luke, lem- hatchwayII hæ verb1) (to produce (young birds etc) from eggs: My hens have hatched ten chicks.) klekke/ruge ut2) (to break out of the egg: These chicks hatched this morning.) bli klekket/ruget ut3) (to become young birds: Four of the eggs have hatched.) klekke (ut)4) (to plan (something, usually bad) in secret: to hatch a plot.) pønske/klekke utluke--------skravereIsubst. \/hætʃ\/1) luke, lukeåpning2) ( også service hatch) serveringsluke3) forklaring: nederste del av todelt dør4) ( sjøfart) (dekks)luke5) luke, lem6) (amer., hverdagslig) kjeft, munn• oh, shut your big hatchå, lukk igjen den store kjeften din!down the hatch ( hverdagslig) skål, bånnski, drikk utunder hatches under dekk, innesperret under dekk ( overført) underkuet, innesperret, gjemt ikke i tjeneste, ikke på dekk, på frivaktIIsubst. \/hætʃ\/1) utklekking, (ut)ruging2) yngel, kull3) ( overført) resultat, utkommehatches, matches and dispatches ( spøkefullt for births, marriages and deaths) forklaring: avisspalte som gir opplysninger om fødsler, giftermål og dødsfallIIIsubst. \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skraveringIVverb \/hætʃ\/1) klekke ut, ruge ut2) klekkes ut, bli klekket ut, ruges ut, bli ruget ut3) ruge4) ( overført) klekke ut, tenke ut, pønske utVverb \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skravere -
34 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
35 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
36 kindly
1) (in a kind manner: She kindly lent me a handkerchief.) vennlig, velvillig2) (please: Would you kindly stop talking!) vær så snill (å), vennligstIadj. \/ˈkaɪndlɪ\/1) vennlig, velvillig, godhjertet, velment, elskverdig2) (overført, om klima e.l.) mild, behagelig3) gunstig (om klima for jordbruk e.l.)4) ( gammeldags) innfødtIIadv. \/ˈkaɪndlɪ\/vennlig, på en vennlig måte, velvillig, elskverdig• kindly shut the door at once!take kindly to trives medtake something kindly være takknemlig, bli glad for• I should take it very kindly if...jeg ville bli meget takknemlig hvis...thank someone kindly takke noen hjertelig -
37 mouth
1. plural - mouths; noun1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning2. verb(to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene- mouthful- mouth-organ
- mouthpiece
- mouthwashmunn--------snakke--------taleIsubst. \/maʊθ\/1) munndet låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg2) grimasehun skar grimaser \/ hun geipet3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning4) ( bygg) sponhull, sponåpningcorner of the mouth munnvikbe down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedforgive mouth ( om hund) gi halsgive mouth to ytrehave a big mouth være stor i kjeftenhave a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnenhave many mouths to feed ha mange munner å mettehave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenbe in everybody's mouth være på alles leppermake mouths at skjære grimaser til, geipe tilmouth music ordløs sang, nynningpull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesenput one's foot in one's mouth se ➢ foot, 1put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelseshoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munnshut your mouth hold munn, hold kjeftstop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munntake the mouth ( om hest) løpe løpskword of mouth se ➢ wordIIverb \/maʊħ\/1) deklamere overdrevent, snakke affektert2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske3) berøre med leppene4) smake på, ta i munnen5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet6) geipe, skjære ansikter7) sladremouth one's words smake på ordene -
38 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
39 open-fronted
-
40 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full
См. также в других словарях:
shut^ — shut Up … Glossary of chat acronyms & text shorthand
Shut up — Saltar a navegación, búsqueda «Shut Up» Sencillo de The Black Eyed Peas del álbum Elephunk Publicación 2003 Formato CD single ,descarga digital … Wikipedia Español
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
shut — [ʆʌt] verb shut PTandPP shutting PRESPART [intransitive, transitive] 1. also shut down COMMERCE if a company, factory etc shuts or is shut, it stops operating permanently; =close down … Financial and business terms
shut — /shut/, v., shut, shutting, adj., n. v.t. 1. to put (a door, cover, etc.) in position to close or obstruct. 2. to close the doors of (often fol. by up): to shut up a shop for the night. 3. to close (something) by bringing together or folding its… … Universalium
Shut up — is a colloquial phrase meaning be quiet and referring to close your mouth , usually considered to be rude. Usually said from anger. In recent years, it has taken on an additional meaning of incredulity or even in some contexts, tell me more! It… … Wikipedia
shut — ► VERB (shutting; past and past part. shut) 1) move into position to block an opening. 2) (shut in/out) confine or exclude by closing something such as a door. 3) fold or bring together the sides or parts of. 4) chiefly Brit. make or become… … English terms dictionary
Shut Up! — «Shut Up!» Син … Википедия
shut — [shut] vt. shut, shutting [ME (W Midland) schutten < OE scyttan < base of sceotan, to cast: see SHOOT] 1. a) to move (a door, window, lid, etc.) into a position that closes the opening to which it is fitted b) to fasten (a door, etc.)… … English World dictionary
Shut Up — Kompilationsalbum von LaFee Veröffentlichung 27. Juni 2008 Label EMI Format Standard CD … Deutsch Wikipedia