-
41 pair
peə 1. noun1) (a set of two of the same thing which are (intended to be) used etc together: a pair of shoes/gloves.) par2) (a single thing made up of two parts: a pair of scissors; a pair of pants.) par3) (two people, animals etc, often one of either sex, who are thought of together for some reason: a pair of giant pandas; John and James are the guilty pair.) (kjæreste-/ekte)par2. verb(to make into a pair: She was paired with my brother in the tennis match.) ordne parvis; pareparIsubst. \/peə\/1) par• I'd like two pairs of stockings, please• shut up the pair of you!2) motstykke, pendant, make• where is the pair to his sock?3) ( kortspill) par4) ( parlamentarisk) forklaring: to (parlaments)medlemmer av motsatt parti som etter avtale unnlater å møte til avstemninganother pair of shoes en helt annen sakcarriage and pair tospenner (vogn), vogn med to hesterfind a pair finne (parlaments)medlem av motsatt parti som sier seg enig i å utebli fra voteringthe happy pair det lykkelige paret, de nygiftein pairs parvis, to og toa pair of horses hestespanna pair of stairs en trappIIverb \/peə\/1) pare2) pares, pare seg, ordne parvis3) ( parlamentarisk) avtale å utebli ved avstemningpair off ordne parvis gruppere (seg) to og to gjøre et par avpair up slå seg sammenpair with passe sammen med -
42 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
43 row
I rəu noun(a line: two rows of houses; They were sitting in a row; They sat in the front row in the theatre.) rekke, radII 1. rəu verb1) (to move (a boat) through the water using oars: He rowed (the dinghy) up the river.) ro2) (to transport by rowing: He rowed them across the lake.) ro2. noun(a trip in a rowing-boat: They went for a row on the river.) rotur- rower- rowing-boat
- row-boat III noun1) (a noisy quarrel: They had a terrible row; a family row.) krangel, husbråk2) (a continuous loud noise: They heard a row in the street.) bråk, brudulje, spetakkelbråk--------krangel--------rad--------rekke--------ro--------strid--------tretteIsubst. \/rəʊ\/1) rad, rekke2) benkerad, rad3) ( strikking eller hekling) omgang, rad4) trang gate, smuga hard\/long row to hoe en hard nøtt å knekke, en vanskelig oppgavehoe one's own row passe sine egne sakerin a row på rad og rekkepå rad, i et strekkin rows på rad og rekkeIIsubst. \/raʊ\/1) ( høyrøstet) krangel2) bråk, spetakkel, støy• what's the row?• why don't you kick up a row about it?get into a row bli skjelt uthave a row kranglehold\/shut your row! ( slang) hold kjeft!make\/kick up a row lage bråk, skape leven, lage spetakkelstop that row! hold opp med det bråket!IIIsubst. \/raʊ\/roturbe out for a row være ute og rogo for a row ro seg en turIVverb \/rəʊ\/1) ro• he rows No. 5 in the Oxford crew2) ro om kapp med, konkurrere motrow a race ro om kappVverb \/raʊ\/1) krangle, bråke, lage bråk2) skjelle ut, kjefte pårow with someone krangle med noen -
44 shop
ʃop 1. noun1) (a place where goods are sold: a baker's shop.) butikk, forretning2) (a workshop, or a place where any kind of industry is carried on: a machine-shop.) verksted2. verb((often go shopping) to visit shops for the purpose of buying: We shop on Saturdays; She goes shopping once a week.) gjøre innkjøp, handle- shopper- shopping
- shop assistant
- shop floor
- shopkeeper
- shoplifter
- shoplifting
- shopping centre
- shopping mall
- shop aroundbutikk--------forretningIsubst. \/ʃɒp\/1) butikk, forretning, (handels)bod2) verksted, (mindre) fabrikk3) handletur, innkjøpsrundeall over the shop (britisk, hverdagslig) overalt, over det helecome\/go to the wrong shop ( hverdagslig) komme til feil adresse, henvende seg til feil personcut the shop ( hverdagslig) slutte med å snakke fag, slutte med å snakke forretningerkeep a shop drive forretning, inneha en butikkkeep shop passe butikkenset up shop åpne forretning, etablere segshop hours åpningstider, forretningstidershut up shop ( hverdagslig) stenge butikken, legge nedtalk shop ( hverdagslig) snakke fag, snakke forretningerIIverb \/ʃɒp\/1) gjøre innkjøp, handle, shoppe2) (amer.) (gå i butikker og) titte (på), drive med vindusshopping, se etter, lete etter3) (britisk, hverdagslig) angi, sladre om, melde4) (britisk, hverdagslig) sette fast, sende i fengselgo shopping gå (ut) og handle, shoppe, gå i butikkershop around ( før man kjøper noe) kikke i flere butikker, forhøre seg i flere butikker, forhøre seg hos flere leverandørershop around for lete etter, være ute ettershop on somebody sladre på noen -
45 squint
skwint 1. verb1) (to have the physical defect of having the eyes turning towards or away from each other or to cause the eyes to do this: The child squints; You squint when you look down at your nose.) skjele, blingse2) ((with at, up at, through etc) to look with half-shut or narrowed eyes: He squinted through the telescope.) myse med øynene, skotte2. noun1) (a squinting position of the eyes: an eye-operation to correct her squint.) skjeling, blingsing2) (a glance or look at something: Let me have a squint at that photograph.) kikk3. adjective, adverb((placed etc) crookedly or not straight: Your hat is squint.) skjevmyseIsubst. \/skwɪnt\/1) skjeling, skjeløydhet, blingsing2) ( hverdagslig) titt, kikk3) ( hverdagslig) skjevt blikk4) ( spesielt avvikende eller pervers) tilbøyelighet, tendenshave a squint være skjeløyd, skjeleIIverb \/skwɪnt\/1) myse2) være skjeløyd, skjele3) ( hverdagslig) titte, kikke, skotte, se med skjevt blikksquint one's eyes skjele med øynene knipe sammen øynene -
46 stable
I 'steibl adjective1) (firm and steady or well-balanced: This chair isn't very stable.) stø, fast2) (firmly established and likely to last: a stable government.) varig, stabil3) ((of a person or his character) unlikely to become unreasonably upset or hysterical: She's the only stable person in the whole family.) stabil, stødig4) ((of a substance) not easily decomposed.) stabil, varig•- stabilize
- stabilise
- stabilization
- stabilisation II 'steibl noun1) (a building in which horses are kept.) stall2) ((in plural) a horse-keeping establishment: He runs the riding stables.) stallstabil--------stall--------varigIsubst. \/ˈsteɪbl\/1) ( ofte i flertall) stall (også om samling hester), stallbygning2) ( hesteveddeløp) stall, forklaring: samling hester eid av ett selskap, stedet der disse hestene trenes og personene som jobber på dette stedet3) ( gruppe idrettsutøvere under samme trener e.l.) stall, gruppe4) ( gruppe næringslivsforetak under samme eier e.l.) gruppeit is too late to shut the stable door after the horse has bolted ( ordspråk) det er for sent å kaste igjen brønnen når barnet er druknetIIverb \/ˈsteɪbl\/1) sette i stall2) stå i stall3) (overført, hverdagslig) holde tilIIIadj. \/ˈsteɪbl\/1) stabil, fast, varig2) ( om person) fast, resolutt, bestemt3) ( kjemi) stabil, tungtspaltelig4) ( handel) verdifast, stabil5) ( medisinsk) stabil, i stabil medisinsk tilstand (etter operasjon e.l.)stable equilibrium ( mekanikk) stadig likevekt -
47 such
1. adjective1) (of the same kind as that already mentioned or being mentioned: Animals that gnaw, such as mice, rats, rabbits and weasels are called rodents; He came from Bradford or some such place; She asked to see Mr Johnson but was told there was no such person there; I've seen several such buildings; I've never done such a thing before; doctors, dentists and such people.) slik; som; eller en liknende; sånn2) (of the great degree already mentioned or being mentioned: If you had telephoned her, she wouldn't have got into such a state of anxiety; She never used to get such bad headaches (as she does now).) slik, sånn3) (of the great degree, or the kind, to have a particular result: He shut the window with such force that the glass broke; She's such a good teacher that the headmaster asked her not to leave; Their problems are such as to make it impossible for them to live together any more.) slik, sånn4) (used for emphasis: This is such a shock! They have been such good friends to me!) slik, sånn, så2. pronoun(such a person or thing, or such persons or things: I have only a few photographs, but can show you such as I have; This isn't a good book as such (= as a book) but it has interesting pictures.) den som; som sådan- suchlike- such-and-such
- such as it isslik--------sånndeterm. \/sʌtʃ\/1) slik, sådan, sånn2) ( nedsettende) den slags3) lignende• tea, coffee and such drinkste, kaffe og lignende drikker4) ( i utbrudd) så• such big books!• we had such fun!5) så stor6) det7) i sitt slag8) den slags, sånt noe, sliktand such (like) og denslags, og slik(e), og lignendeas such som sådan(t)i egenskap av, i kraft avno such thing! absolutt ikke!, langt ifra!some such thing noe sånt, noe lignende, noe i den stilensuch a slik en\/ei\/et, slikesuch and such den og den, det og det, de og desuch another en likedan, makensuch a one slik en\/eisuch as sånn som( gammeldags) de som for eksempel, så somkjøretøy, for eksempel bilerslik somdet lille (som)such as it is sånn som det nå er, slik det nå erdu kan få min, selv om den ikke er mye å skryte av• the crowd, such as it was, soon dispersedflokken, liten som den var, spredte seg snart• the food, such as it was, was cheapmaten var ikke mye å skryte av, men den var iallfall billigsuch that slik at -
48 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
49 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
50 trap
træp 1. noun1) (a device for catching animals: He set a trap to catch the bear; a mousetrap.) felle, snare2) (a plan or trick for taking a person by surprise: She led him into a trap; He fell straight into the trap.) felle2. verb(to catch in a trap or by a trick: He lives by trapping animals and selling their fur; She trapped him into admitting that he liked her.) fange, få/sitte i saksen- trapper- trap-doorfelle--------snareIsubst. \/træp\/1) ( også overført) felle, snare2) (reve)saks3) ( fiske) (garn)ruse4) ( teknikk) vannlås5) ( også trap door) falluke, fallem, falldør, luke (i gulvet eller taket), klaff6) ( golf) hinder, forhindring7) (lett, tohjulet) vogn, kjerre8) ( ved leirdueskyting e.l.) kastemaskin9) ( ved hundeveddeløp) startbur• keep your trap shut!11) (austr., slang, ofte traps) detektiv, purkfall into the trap eller walk into the trap gå i fellenset a trap for oneself gå i sin egen felleset\/lay out a trap for sette ut en felle for, legge en felle forwalk straight into the trap gå rett i fellenIIsubst. \/træp\/( geologi) trappIIIsubst. \/træp\/(musikk, også traps) slagverkIVverb \/træp\/1) snare, fange (i en felle)2) ( også overført) lokke i en felle, fange (som i en felle)3) sette opp feller, legge ut feller4) forsyne med vannlås5) forsyne med luke(r)6) ( golf) plassere hindre (i golfbane)7) være pelsjeger8) stanse, holde tilbakebe trapped ( også) sitte i saksentrap a ball ( sport) dempe en balltrap someone into doing something lure noen til å gjøre noeVverb \/træp\/1) smykke, pryde, utstaffere2) ( om hest) utstyre med utsmykket seletøy, utstyre med utsmykket stassele -
51 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen -
52 week
wi:k 1. noun1) (any sequence of seven days, especially from Sunday to Saturday: It's three weeks since I saw her.) uke2) (the five days from Monday to Friday inclusive: He can't go during the week, but he'll go on Saturday or Sunday.) uke, hverdagene3) (the amount of time spent working during a period of seven days: He works a forty-eight-hour week.) arbeidsuke•- weekly2. adverb(once a week: The newspaper is published weekly.) en gang i uka, ukentlig3. noun(a publication coming out once a week: Is this newspaper a weekly or a daily?) ukeblad, ukentlig avis- weekday- weekend
- a week last Friday
- a week today
- tomorrow
- on/next Friday
- Fridayukesubst. \/wiːk\/uke• were you here this day last week?by the week per uke, ukevisknock someone into (the middle of) next week ( slang) slå noen helseløsom du ikke holder kjeft, skal jeg slå deg helseløsknow what day of the week it is ( overført) ha kontroll, vite hvor man stårlast a week of Sundays (hverdagslig, gammeldags) vare i det uendeligenever in a week of Sundays! (hverdagslig, gammeldags) aldri i livet!week by week uke for ukea week on om en ukethe working week arbeidsuken -
53 wham
-
54 while
1. conjunction( also whilst)1) (during the time that: I saw him while I was out walking.) mens; under, så lenge2) (although: While I sympathize, I can't really do very much to help.) selv om2. noun(a space of time: It took me quite a while; It's a long while since we saw her.) tid(srom), stund- worth one's whilemens--------stundIsubst. \/waɪl\/stund, tid• that took a good while!all the\/this\/that while hele (den\/denne) tidenat whiles av og til, undertidenbetween whiles ( gammeldags) mellom slagenefor a while en stund, (for) en tidfor once in a while for en gangs skyld• could you shut up for once in a while?in a while om en stundlong while past en (lang) stund(every) once in a while av og til, en gang i blant, en sjelden gangworth (one's) while umaken verdt, noens umake verdtIIverb \/waɪl\/bare i uttrykkwhile away fordriveIIIsubjunksjon \/waɪl\/1) mens, så lenge, undermens han snakket, skrev han ned passordet• while in London, she studied economicsmens hun var i London, studerte hun økonomi2) mens (derimot), selv om, samtidig som• Jane was dressed in brown, while Mary was dressed in blueJane var kledd i brunt, mens Mary var kledd i blått• while I admit his good sides, I can see his badsamtidig som jeg kan se de gode sidene hans, kan jeg også se de dårlige• while we cannot help you now, we may do so laterselv om vi ikke kan hjelpe deg nå, er det mulig vi kan det senerewhile there is life there is hope så lenge det er liv, er det håp -
55 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
56 wink
wiŋk 1. verb1) (to shut and open an eye quickly in friendly greeting, or to show that something is a secret etc: He winks at all the girls who pass; Her father winked at her and said: `Don't tell your mother about the present I bought her.') blunke (til)2) ((of eg lights) to flicker and twinkle.) blinke, blafre, glitre2. noun(an act of winking: `Don't tell anyone I'm here', he said with a wink.) blunkblinking--------plireIsubst. \/wɪnk\/1) blunk(ing)2) ( overført) vink3) øyeblikk, blunk4) glimtforty winks ( hverdagslig) liten lur, høneblundget the wink få et vinkin a wink eller in the wink of an eye på et øyeblikk, på et blunknot sleep a wink eller not get a wink (of sleep) ikke lukke et øye, ikke sove i det hele tatttip somebody the wink ( hverdagslig) tipse noen, gi noen et vinkIIverb \/wɪŋk\/1) blunke (med)2) blinke (til), glimtebefore one can wink før en vet ordet av detwink at somebody blunke til noen, flørte med noenwink at something ( overført) lukke øynene for noe, se gjennom fingrene med noewink back one's tears holde tilbake tårenewink out slokne, gå ut med blafring(amer.) plutselig opphøre, plutselig holde opp -
57 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
58 close up
1) (to come or bring closer together: He closed up the space between the lines of print.) lukke seg, rykke sammen2) (to shut completely: He closed up the house when he went on holiday.) stenge av, låse -
59 coop up
(to shut into a small place: We've been cooped up in this tiny room for hours.) sperre/stenge inne, være sperret/stengt inne -
60 shutting
present participle; see shut
См. также в других словарях:
shut^ — shut Up … Glossary of chat acronyms & text shorthand
Shut up — Saltar a navegación, búsqueda «Shut Up» Sencillo de The Black Eyed Peas del álbum Elephunk Publicación 2003 Formato CD single ,descarga digital … Wikipedia Español
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
Shut — Shut, v. t. [imp. & p. p. {Shut}; p. pr. & vb. n. {Shutting}.] [OE. shutten, schutten, shetten, schitten, AS. scyttan to shut or lock up (akin to D. schutten, G. sch[ u]tzen to protect), properly, to fasten with a bolt or bar shot across, fr. AS … The Collaborative International Dictionary of English
shut — [ʆʌt] verb shut PTandPP shutting PRESPART [intransitive, transitive] 1. also shut down COMMERCE if a company, factory etc shuts or is shut, it stops operating permanently; =close down … Financial and business terms
shut — /shut/, v., shut, shutting, adj., n. v.t. 1. to put (a door, cover, etc.) in position to close or obstruct. 2. to close the doors of (often fol. by up): to shut up a shop for the night. 3. to close (something) by bringing together or folding its… … Universalium
Shut up — is a colloquial phrase meaning be quiet and referring to close your mouth , usually considered to be rude. Usually said from anger. In recent years, it has taken on an additional meaning of incredulity or even in some contexts, tell me more! It… … Wikipedia
shut — ► VERB (shutting; past and past part. shut) 1) move into position to block an opening. 2) (shut in/out) confine or exclude by closing something such as a door. 3) fold or bring together the sides or parts of. 4) chiefly Brit. make or become… … English terms dictionary
Shut Up! — «Shut Up!» Син … Википедия
shut — [shut] vt. shut, shutting [ME (W Midland) schutten < OE scyttan < base of sceotan, to cast: see SHOOT] 1. a) to move (a door, window, lid, etc.) into a position that closes the opening to which it is fitted b) to fasten (a door, etc.)… … English World dictionary
Shut Up — Kompilationsalbum von LaFee Veröffentlichung 27. Juni 2008 Label EMI Format Standard CD … Deutsch Wikipedia