-
81 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
82 effect
i'fekt 1. noun1) (a result or consequence: He is suffering from the effects of over-eating; His discovery had little effect at first.) virkning, effekt, innflytelse, utslag2) (an impression given or produced: The speech did not have much effect (on them); a pleasing effect.) virkning, innflytelse, effekt, utslag2. verb(to make happen; to bring about: He tried to effect a reconciliation between his parents.) forårsake, framkalle, effektuere- effectively
- effects
- effectual
- come into effect
- for effect
- in effect
- put into effect
- take effecteffekt--------konsekvensIsubst. \/ɪˈfekt\/1) ( mekanikk) effekt2) (inn)virkning, påvirkning, innflytelse3) resultat, følge, utslag4) iverksetting, utføring5) effekt, inntrykkaimed at effect for å gjøre inntrykkbring\/carry into effect virkeliggjøre, sette i verk, sette ut i livet, omsette i praksiscause and effect årsak og virkningcome\/go into effect bli gyldig, tre i kraft(film, teater) effekter, virkemidlerfor effect for å gjøre inntrykk, for effektens skyldgive effect to la tre i kraft, gi gyldighet, iverksette, sette ut i livetiverksette en lov\/bestemmelsehave an effect on påvirkein effect egentlig, faktisk, i virkeligheten som gjelder, som har gyldighetindirect effect bivirkningof\/to no effect forgjeves, uten virkningthe overall effect hovedinntrykket, i hovedsak• there have been lots of rumours going, the overall effect of which has been quite discouragingtake effect tre i kraft virke, få virkningto great effect med betydelig virkningto that effect med det for øyetnoe i den stilen \/ noe i den retningento the effect that som går ut på, som betyrwith effect from med virkning fraIIverb \/ɪˈfekt\/1) bevirke, fremkalle, få i stand, oppnå2) utføre, gjennomføre, effektuere3) ( handel) avslutte4) ( forsikring) tegne -
83 gag
ɡæɡ 1. past tense, past participle - gagged; verb1) (to prevent (a person) talking or making a noise, by putting something in or over his mouth: The guards tied up and gagged the prisoners.) kneble, sette munnkurv på2) (to choke and almost be sick.) få i vrangstrupen, holde på å kaste opp2. noun(something which is put in or over a person's mouth to prevent him talking or making a noise.) knebel, munnkurvknebel--------vitsIsubst. \/ɡæɡ\/1) ( overført også) knebel, munnkurv2) ( medisin) munnsperre3) ( beslutning om å stanse en parlamentsdebatt) avslutning, avskjæring av ordskifte4) ( teater eller film) improvisasjon, komisk innslag, vits5) ( slang) spøk, tullIIverb \/ɡæɡ\/1) kneble2) ( overført også) sette munnkurv på, stoppe munnen på3) ( medisin) sette munnsperre på4) (parlamentarisk, om debatt eller ordskifte) avskjære, gjøre slutt på, avslutte5) (teater, film e.l., også gag up) legge inn improviserte vitser, legge inn komiske innslag6) ( teater eller film) improvisere, komme med vitser, spøke7) (amer.) få brekninger, brekke seg, kaste opp8) hive etter pustenbind and gag someone binde og kneble noen -
84 launch
I 1. lo:n verb1) (to make (a boat or ship) slide into the water or (a rocket) leave the ground: As soon as the alarm was sounded, the lifeboat was launched; The Russians have launched a rocket.) sjøsette; skyte opp2) (to start (a person, project etc) off on a course: His success launched him on a brilliant career.) innlede, starte, lansere3) (to throw.) kaste, slynge ut2. noun((an) act of launching.) sjøsetting; utskyting; start, lansering- launch into
- launch out II lo:n noun(a large, power-driven boat, usually used for short trips or for pleasure: We cruised round the bay in a motor launch.) stor motorbåtetablere--------grunne--------opprette--------sjøsette--------stifteIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/1) ( sjøfart) sjøsetting, stabelavløping2) (militærvesen, romfart) utskyting, oppskyting, avfyring3) ( sjøfart) barkasse, motorbåt, storbåt4) ( sjøfart) forklaring: større motorbåt for passasjertrafikk, ferje, motorferje5) ( sjøfart) bedding, slippIIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/se ➢ launchingIIIverb \/lɔːn(t)ʃ\/1) sjøsette, skyve ut båt2) sette ut i sjøen3) slenge ut, kaste4) ( overført) slenge ut, kaste mot, kaste5) (militærvesen, romfart) skyte opp, skyte ut, sende opp, avfyre6) starte, sette i gang7) lansere, presentere, føre fremlaunch a blow at someone ( også overført) rette et slag mot noenlaunch into kaste seg inn i, kaste seg ut i, pådra segbriste ut ilaunch into eternity gå inn i evigheten, dø sende ut i evigheten, forårsake noens dødlaunch out against somebody ( overført) angripe noen, legge seg etter noenlaunch out\/forth sette i gang, gå i gang legge ut, ta til orde sløse, være uforsiktig med pengerlaunch out into kaste seg inn i våge seg ut på, innlate seg på sveve ut ilaunch out on kaste seg ut på, gå i gang med legge ut om, snakke om i det vide og det brede -
85 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
86 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
87 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
88 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
89 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
90 study
1. verb1) (to give time and attention to gaining knowledge of a subject: What subject is he studying?; He is studying French; He is studying for a degree in mathematics; She's studying to be a teacher.) studere (til), lese2) (to look at or examine carefully: He studied the railway timetable; Give yourself time to study the problem in detail.) studere, granske2. noun1) (the act of devoting time and attention to gaining knowledge: He spends all his evenings in study; She has made a study of the habits of bees.) studium, studeringer, lekselesing2) (a musical or artistic composition: a book of studies for the piano; The picture was entitled `Study in Grey'.) etyde, studie3) (a room in a house etc, in which to study, read, write etc: The headmaster wants to speak to the senior pupils in his study.) arbeidsromdisiplin--------rapport--------skisse--------studere--------studieIsubst. \/stʌdɪ\/1) studium, studier2) studering, lesing3) undersøkelse, granskning, utforsking4) analyse5) studieobjekt, gjenstand for studium6) (studie)emne, (studie)fag7) ( kunst) studie, utkast, skisse8) ( musikk) etyde9) ( teater) forklaring: person som innstuderer en rolle10) arbeidsrom, skriverom, leserom11) ( gammeldags) bestrebelse12) avhandling, studiegive something a close study studere noe meget nøye, gjøre en analyse av noe, sette seg grundig inn i noein a brown study fordypet i tanker, i dype tankeran in-depth study of... fordypning i emnet...make a study of something studere noe, gjøre en undersøkelse av noea study for en studie tila study in en studie istudy of en studie ien studie overIIverb \/ˈstʌdɪ\/1) studere, lese2) lære seg3) ( teater) innstudere4) pugge, memorere5) lese til, studere til, lese på6) studere7) undersøke, (forsøke) å sette seg inn i8) undersøke, granske, utforske9) tenke igjennom, tenke over, overveie10) beregne11) ta hensyn til, rette seg etter, imøtekomme12) tenke på, ta godt vare på13) ( gammeldags) anstrenge seg for, bestrebe seg på, gjøre seg umak meddo some studying pugge, lese, studerestudy for something eller study to be something studere til noestudy one's own comfort (bare) tenke på sitt eget velvære, dyrke sin egen makelighetstudy out tenke ut, finne påstudy someone ( hverdagslig) være noen til behag, gjøre noen til lagsstudy to (do something) anstrenge seg for åstudy under someone studere under noen -
91 tag
tæɡ 1. noun1) (a label: a price-tag; a name-tag.) etikett, (pris-/navne)lapp2) (a saying or quotation that is often repeated: a well-known Latin tag.) fast uttrykk; velkjent sitat3) (something small that is added on or attached: a question-tag such as `isn't it?') tillegg; vedlegg4) (a children's game in which one player chases the others and tries to touch one of them: to play tag.) sisten (lek)2. verb(to put a tag or label on something: All the clothes have been tagged.) merke (med etikett/prislapp)- tag onfille--------klut--------lapp--------merkelapp--------omkved--------tekstilavfallIsubst. \/tæɡ\/1) ( også EDB) lapp, merke, etikett, adresselapp2) stump, tamp, ende, haletipp, pigg, spiss, dopp (på skolisse)3) stropp, hempe, remse, flik, hank4) vedheng, tillegg, tilføyelse5) betegnelse, tilnavn, (øke)navn, epitet6) ( taggers signatur) tag7) floskel, klisjé, talemåte, forslitt vending, sitat8) refreng9) ( teater) sluttreplikk10) (amer., på bil) registreringsskilt, nummerskiltIIsubst. \/tæɡ\/( lek) sisten• let's play tag!IIIverb \/tæɡ\/1) sette lapp på noe, sette merke på noe, merke, tagge (også språkvitenskap)2) etikettere, forsyne med etikett3) utstyre med pigg4) betegne som, karakterisere som, stemple som5) forsyne med tag (med taggers signatur), tagge6) sette prislapp på7) ( hverdagslig) følge etter, følge med, henge med, henge i hælene på8) (amer.) stanse (om politi), anklage9) (amer.) forklaring: feste parkeringsbot på (en feilparkert bil)10) laste, legge skylden påtag (along) after somebody følge noen i hælenetag along with somebody bli med noen• tag along with us if you like!tag somebody henge i hælene på noentag somebody with something legge skylden på noen for noe stemple noen som noe, stemple noen med noetag something (on) to feste noe ved\/i, legge noe til, føye noe til, henge noe påIVverb \/tæɡ\/1) gi sisten2) ( i baseball) ta\/berøre spiller3) (i baseball, slang) slå til (ball)tag out stikke (med ball) -
92 munn
-en, -er1) рот, устаkløyve munnen — разг. раскрывать рот
kysse én på munnen — целовать кого-л. в губы
2) зев, отверстие3) выход (шахты и т. п.)bruke munn — ругаться, сквернословить
ha mange munner å mette munn — иметь большую семью, быть многодетным
holde munn — сохранять тайну, держать что-л. в секрете
holde re(i)n munn — не проговариваться, молчать
la munnen løpe — оживлённо болтать, трещать без умолку
lukke munnen på én — заткнуть кому-л. рот, заставить замолчать
miste munn og mæle — онеметь, потерять дар речи, не быть в состоянии вымолвить слово
skrike (snakke) i munnen på hverandre — кричать (говорить) всем сразу, перебивая друг друга; slikke seg om munnen etter noen (noe) смотреть на кого-л. (что-л.), как кот на сметану
smøre én om munnen med noe — умасливать (кого-л.)
snakke (tale) én etter munnen — поддакивать кому-л.
stoppe munnen på én — заткнуть рот, зажать глотку кому-л.
ta munnen for full:
б) привирать, сильно преувеличивать -
93 rett
I -en, -er1) юр. право, закон2) суд, заседание судаgå i rette — упрекать, осуждать кого-л.
komme for retten — попасть в суд, быть переданным в суд (о деле)
sitte i retten — заседать в суде, быть судьёй
vise én til — rette:
а) перен. поставить кого-л. на местоб) привлекать кого-л. к ответу, наказывать3) право (на что-л.)rett til arbeid (til hvile —, til utdannelse) право на труд (на отдых, на образование)
med rette — по закону, по праву, с полным правом
forbeholde seg rett — сохранять за собой право (на что-л. - til)
komme til sin rett — осуществить своё право (на что-л.)
4) документ (дающий право на что-л.)5) правосудиеfå rett på én — найти управу на кого-л.
finne seg til rette — освоиться, приспособиться (к новым условиям)
ha rett:
а) быть правым (в чём-л. - i)б) иметь право (на что-л. - til)hjelpe én til rette — помочь кому-л. устроиться
komme til rette:
б) уяснить себе, уразуметьв) найтись, обнаружиться (о пропавших, украденных вещах)ligge til rette — подходить, годиться
sette seg til rette — усесться, расположиться удобно
snakke (tale) én til — rett:
а) образумить кого-л.б) взывать к чьему-л. разуму:II -en, -er1) кушанье, блюдоIII adj1) прямой, выпрямленный2) правильный, верный, соответствующий нормеikke rettere enn jeg forstår (husker —, vet) насколько я понимаю (помню, знаю)
den rette mann — подходящий человек, как раз тот человек, который нужен
i rette tid — вовремя, в своё время
3) настоящий, подлинный5) законный, узаконенный, справедливыйholde tungen rett i munnen — сохранять спокойствие, проявить хладнокровие
IV adv1) прямо2) сразу, непосредственно (за чем-л.)rett utenfor noe — прямо перед чем-л.
rett ved siden — около, возле
3) как разrett nå — как раз, вот сейчас
rett som — как раз когда, как только
rett som det var — внезапно, вдруг
5) целиком, полностью6) в большой степени, очень -
94 develop
di'veləppast tense, past participle - developed; verb1) (to (cause to) grow bigger or to a more advanced state: The plan developed slowly in his mind; It has developed into a very large city.) utvikle(s), utfolde(s), utvide(s)2) (to acquire gradually: He developed the habit of getting up early.) utvikle, opparbeide3) (to become active, visible etc: Spots developed on her face.) utvikle seg, få, oppstå4) (to use chemicals to make (a photograph) visible: My brother develops all his own films.) framkalle•utvikleverb \/dɪˈveləp\/1) utvikle, utvikles, utvikle seg2) utfolde, utfoldes, utfolde seg3) utdanne, lære opp, øve opp4) utarbeide, utvikle, utforme, opparbeide, frembringe5) utvide, bygge ut, ekspandere, videreføre6) bebygge7) utnytte, utvikle8) legge for dagen, fremlegge, vise• she is developing a tendency to pick at childeren who are younger than her9) fremtre, bli synlig, oppstå (gradvis), vise seg (etter hvert)10) få (etter hvert), skaffe seg• if you don't repair this, you will develop engine troubledersom du ikke reparerer dette, vil du få motorproblemer -
95 leg
leɡ1) (one of the limbs by which animals and man walk: The horse injured a front leg; She stood on one leg.) bein2) (the part of an article of clothing that covers one of these limbs closely: He has torn the leg of his trousers.) (bukse)bein3) (a long, narrow support of a table etc: One of the legs of the chair was broken.) (bord)bein, støtte4) (one stage in a journey, competition etc: the last leg of the trip; the second leg of the contest.) strekning, etappe•- - legged- pull someone's legbein--------etappeIsubst. \/leɡ\/1) ( anatomi) ben2) ( matlaging) lår, lårstykke3) bukseben4) ( på støvel) skaft5) ( på møbel e.l.) ben, fot6) (matematikk, om trekant eller triangel)ben, side, katet (om rettvinklet trekant), grunnlinje, gren (om hyperbel)7) ( cricket) forklaring: den ene banehalvdelen (til venstre regnet fra slagmannen)8) ( sport) omgang9) (om reise, distanse e.l.) etappe, strekning, strekkbe all legs ( om personer) være lang (og skranglete)break a leg! (teater e.l.) tvi-tvi!carry somebody off his legs rykke noen med seg, få noen ut av balansechange leg ( om hest) endre gangart, bytte galopp, forklaring: gå over fra venstregalopp til høyregalopp eller omvendtcost an arm and a leg se ➢ arm, 1find\/feel one's legs ( om baby) lære seg å gå finne seg til rette, føle seg hjemmeget (up) on one's legs eller (spøkefullt) get (up) on one's hind legs reise seg, stå opp (spesielt for å holde tale), ta til orde komme seg på bena igjen (etter sykdom) ( om hest) steile ( spøkefullt) bli rasendeget somebody on his legs (om syk person, hverdagslig) få noen på bena igjen ( overført) hjelpe noen på benahave a leg to stand on ( hverdagslig) ha noe å fare medhan har ikke belegg for sine påstander \/ han har ingenting å fare medhave the legs of gå fra, kjøre fra, springe frakeep one's legs holde seg oppreist, gå oppreist, gå på benaleg before eller leg before wicket ( cricket) «ben fremfor» (når ballen treffer slagmannens ben og ellers ville ha truffet gjerdet)lift the leg ( om hund) tissenot know which leg to stand on ikke vite hvilket ben man skal stå påbe on one's last legs ( hverdagslig) være nær slutten, ikke ha lenge igjen være helt utslitt synge på siste versetvære så godt som ruinertbe on one's legs eller (spøkefullt) be on one's hind legs ha reist seg, stå (spesielt for å holde tale) være på bena igjen (etter sykdom), være på farten, ha kommet seg (forretninger, overført) ha kommet på bena igjenpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noen, spøke med noen, tulle med noen, drive ap med noen• you're pulling my leg!pull the other leg! ( hverdagslig) den må du dra lenger ut på landet med!put one's best leg forward\/foremost legge godviljen til, sette det lengste benet foranrun oneself off one's legs springe bena av segrun somebody off his legs slite ut noen, ta pusten fra noen løpe noen i senkshake a leg ( hverdagslig) skynde seg danse, ta seg en svingomshow a leg ( hverdagslig) stå opp (av sengen)forte seg, rappe segstand on one's own legs stå på egne ben, være uavhengigstretch one's legs strekke på bena, røre på segtake somebody off his legs bringe noen ut av balanse, få noen til å gå fra konseptenetake to one's legs ta bena på nakken, ta bena fatt, stikketalk somebody off his legs prate noen i senkIIverb \/leɡ\/bare i uttrykkleg it ( hverdagslig) legge bena på nakken, skynde seg, stikke av, ta bena fatt -
96 name
neim 1. noun1) (a word by which a person, place or thing is called: My name is Rachel; She knows all the flowers by name.) navn2) (reputation; fame: He has a name for honesty.) ry, ord (på seg)2. verb1) (to give a name to: They named the child Thomas.) gi navn; døpe2) (to speak of or list by name: He could name all the kings of England.) nevne•- nameless- namely
- nameplate
- namesake
- call someone names
- call names
- in the name of
- make a name for oneself
- name after Isubst. \/neɪm\/1) navnmitt navn er Tom \/ jeg heter Tom• what is the name of it?2) benevnelse3) skjellsord4) rykte, ry, navn5) navn, kjent navn, kjent personas the name implies som navnet antyderbad name dårlig rykte, beryktetcall names bruke skjellsordcall somebody names skjelle ut noen, slenge dritt til noen, kaste spydigheter\/skjellsord etter noenenter one's name for melde seg (på eller opp) til• he has entered himself\/his name for the high jumpgive\/send in one's name (an)melde seggo by a false name opptre under falsk navngo by\/under the name of gå under navnet, kalles, være kjent somin name and in fact i navnet og i gavnet, både i ord og handlingin name (only), not in fact (bare) i navnet, ikke i gavnetin one's own name i eget navn, på eget ansvarin the name of somebody i noens sted, på noens vegnein the name of the law eller in the name of decency i lovens navn, i anstendighetens navnkeep one's name on the books fortsatt stå oppført som medlemknow somebody by name kjenne noen ved navn vite navnet på noen, kunne navnet på noen, vite hva noen hetermake\/gain a name for oneself eller make\/gain oneself a name eller make one's name skape seg et navn, slå igjennommention\/address somebody by name nevne noen ved navn, tiltale noen med navndet vesentlige nå for tiden, det er det å tjene pengerslik er det bare \/ det er det det handler omput a name to uttrykke, forklare, beskriveput one's name down melde seg (på)put one's name down for melde seg på tilput one's name to skrive sitt navn under, skrive under, skrive på (veksel e.l.)rejoice in the name of ( spøkefullt) være velsignet med navnetto have a penny\/cent to one's name å ha et rødt øreIIverb \/neɪm\/1) gi navn (til)• what are you going to name the baby?2) døpe (til)3) kalle (for)4) navngi, nevne (ved navn)5) si navnet på• can you name this flower?6) benevne7) oppgi8) si, bestemme, angi9) utse, utnevne10) sette navn på, merke, navnename after eller name for oppkalle ettername as utnevne til (å være)name for\/to utnevne tilyou name it ( hverdagslig) alt man kan tenke seg, alt mellom himmel og jord• he's been a teacher, a taxi-driver - you name ithan har vært lærer, drosjesjåfør - alt mellom himmel og jordIIIadj. \/neɪm\/1) navne-2) (spesielt amer., hverdagslig) kjent, berømt, svært populær -
97 odds
1) (chances; probability: The odds are that he will win.) sjanser, odds, sannsynlighet2) (a difference in strength, in favour of one side: They are fighting against heavy odds.) ulikhet, forskjelloddssubst. \/ɒdz\/ ( tar verb i flertall)1) ( spill e.l.) odds• long\/large odds2) utsikter, sjanser, sannsynlighet, oddshan har gode utsikter\/han har store sjanser3) ( sport) handikap, fordel4) forskjell, ulikhetat odds uenig, på kant medby all odds (amer.) etter all sannsynlighetfight against (heavy) odds kjempe mot overmaktenit makes no odds (hverdagslig, spesielt britisk) det spiller ingen rollelay\/give odds vedde• lay\/give odds of 3 to 1sette 3 mot 1 \/ vedde 3 mot 1make odds even utligne forskjellenover the odds ( britisk) over det akseptable, for myesplit the odds møtes på halvveientake odds forklaring: gå med på et veddemål hvor sjansene er ulikewhat's the odds? ( hverdagslig) hva gjør det?, hvilken rolle spiller det? -
98 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
99 return
rə'tə:n 1. verb1) (to come or go back: He returns home tomorrow; He returned to London from Paris yesterday; The pain has returned.) komme/gå/vende tilbake2) (to give, send, put etc (something) back where it came from: He returned the book to its shelf; Don't forget to return the books you borrowed.) returnere, levere tilbake3) (I'll return to this topic in a minute.) komme tilbake til4) (to do (something) which has been done to oneself: She hit him and he returned the blow; He said how nice it was to see her again, and she returned the compliment.) gjengjelde5) ((of voters) to elect (someone) to Parliament.) velge til parlament(et)6) ((of a jury) to give (a verdict): The jury returned a verdict of not guilty.) avgi kjennelse7) ((in tennis etc) to hit (a ball) back to one's opponent: She returned his serve.) sende tilbake, returnere2. noun1) (the act of returning: On our return, we found the house had been burgled; ( also adjective) a return journey.) tilbakekomst; tilbakereise/-tur2) (especially in United Kingdom, a round-trip ticket, a return ticket: Do you want a single or a return?) tur-returbillett•- return match
- return ticket
- by return of post
- by return
- in return for
- in return
- many happy returns of the day
- many happy returnsavkastning--------retur--------returnere--------svare--------tilbaketur--------utbytteIsubst. \/rɪˈtɜːn\/1) hjemkomst, hjemreise, tilbakereise, tilbaketur, gjenkomst2) retur-, tilbake-3) tilbakelevering, tilbakesending, returnering, returforsendelse4) tilbakebetaling5) ( også return ticket) tur-retur-billett6) ( medisin) tilbakefall (av sykdom)• unfortunately, Tim's had a return7) gjengjeldelse, lønn, gjengjeld, vederlag8) ( sport) retur(ball)9) ( økonomi) avkastning, utbytte10) (ligningsvesen, også income-tax return)selvangivelse11) ( til parlamentet) valg12) (offisiell) melding, rapport, (inn)beretning14) ( elektronikk) returledning15) ( arkitektur) sidefløy (på bygning), knekk, vinkel16) (tastatur, også return key) returtast (for linjeskift)be at the point of no return være ved et punkt der det er ingen vei tilbakeby return (of post) omgåendeget a return for one's money få valuta for pengenein return til gjengjeld, som lønn for strevetin return for til gjengjeld for, som betaling forin return to som svar påmake one's return of income fylle ut selvangivelsenon sale or\/& return med returrett, på kommisjonsbasisplay someone a return hevne seg på noenthe point of no return så langt at det er for sent å snu, så langt at det ikke er noen vei tilbakereturn a blow slå tilbake• many happy returns of the day!statistiske opplysninger, statistikk, resultatIIverb \/rɪˈtɜːn\/1) vende tilbake, gå tilbake, komme igjen, returnere2) returnere, gi tilbake, levere tilbake, sende tilbake3) sette\/legge tilbake på plass4) ( om lys eller lyd) kaste tilbake, reflektere5) tilbakebetale, betale tilbake• have you returned your loan?6) besvare, gjengjelde7) ( sport) slå tilbake, sende tilbake, gi retur, returnere8) ( økonomi) kaste av seg, innbringe• the sale returned a profit of £400salget innbrakte et overskudd på £4009) anmelde, rapportere, oppgi, erklære• have you returned the details of your income yet?• the doctor returned his income at £5,00010) svare, gi svar tilbake, avgi (svar), avlegge (rapport)11) ( til parlamentet) velge12) (jus, om kjennelse eller dom) avgi, avsibut to return men, for å komme tilbake til sakenreturn a verdict avsi en domreturn good for evil gjengjelde ondt med godt, lønne ondt med godtreturn ill for good se ➢ ill, 1return like for like gi\/ta igjen med samme myntreturn someone guilty erklære noen skyldig, finne noen skyldigreturn to dust bli til støv igjenreturn to oneself komme til seg selv igjenreturn to (the) sender ( på brev) returneres til avsenderen, ettersendes ikke -
100 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Английский
- Норвежский
- Русский
sette+etter+én
Страницы