-
61 reflect
rə'flekt1) (to send back (light, heat etc): The white sand reflected the sun's heat.) kaste tilbake, reflektere2) ((of a mirror etc) to give an image of: She was reflected in the mirror/water.) gjenspeile3) (to think carefully: Give him a minute to reflect (on what he should do).) betenke seg, reflektere over•- reflection
- reflexion
- reflective
- reflectively
- reflectorgjenspeile--------reflektereverb \/rɪˈflekt\/1) reflektere, kaste tilbake2) ( også overført) reflektere, gjenspeile, gi gjenskinn, (av)speile3) reflektere (over), tenke på, betenke, grunne over, tenke etter, overveiebask in the reflected glory of eller bathe in the reflected glory of sole seg i glansen fra\/avreflect credit (up)on somebody eller reflect honour (up)on somebody kaste glans over noen, tjene noen til ære, stille noen i et heldig lysreflect discredit (up)on somebody eller reflect dishonour (up)on somebody bringe noen i vanry, stille noen i et uheldig lys, kaste en skygge over noen kritisere noen, rette kritikk mot noenreflect favourably (up)on stille i et fordelaktig lysreflect (up)on overveie, tenke over, begrunne, reflektere overreflect on oneself slå tilbake på en selvreflect unfavourably (up)on slå tilbake påtime to reflect betenkningstid -
62 ripple
'ripl 1. noun(a little wave or movement on the surface of water etc: He threw the stone into the pond, and watched the ripples spread across the water.) liten bølge, krusning2. verb(to (cause to) have ripples: The grass rippled in the wind; The wind rippled the grass.) skvulpe, kruse segkruseIsubst. \/ˈrɪpl\/1) krusning, bølgeskvulp2) ( om lyd) risling3) (amer.) lite stryk i elv4) ( teknikk) linhekle5) ( elektronikk) rippela ripple of laughter en (liten) latterbølgeripple of muscles muskelspillIIverb \/ˈrɪpl\/1) kruse seg, gå i små bølger, bølge2) ( om lyd) risle, bølge3) lage renner i, lage bølger i -
63 sabulous
-
64 sandbank
-
65 sandcastle
noun (a pile of sand, sometimes made to look like a castle, built especially by children on beaches.) sandslottsubst. \/ˈsændˌkɑːsl\/, \/ˈsæŋˌkaːsl\/sandslott -
66 sandhopper
subst. eller sand fleaforklaring: en av flere krepsdyrarter i ordenen tanglopper, Amphipoda -
67 sandlot
subst. \/ˈsændlɒt\/ (amer.)forklaring: område med grus eller sand (brukt som lekeplass for barn) -
68 sandpaper
noun (a type of paper with sand glued to it, used for smoothing and polishing.) sandpapirIsubst. \/ˈsændˌpeɪpə\/sandpapirIIverb \/ˈsændˌpeɪpə\/1) pusse med sandpapir, slipe med sandpapir2) ( også overført) slipe av -
69 sandstone
-
70 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
71 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
72 shingle
'ʃinɡl(coarse gravel: There's too much shingle and not enough sand on this beach.) grus, singelspontekke--------taksponIsubst. \/ˈʃɪŋɡl\/singel, småstein (som f.eks. på strand)IIsubst. \/ˈʃɪŋɡl\/1) takspon, shingel, trespon2) bekledningsplate3) ( frisyre) shinglet hår4) (amer., hverdagslig) dørplate, skilt5) ( om eksamensvitnemål e.l.) innrammet diplom6) ( slang) stykke ristet brødhang out one's shingle (f.eks. advokat eller lege) åpne egen praksisIIIverb \/ˈʃɪŋɡl\/1) kle med shingel, spontekke2) legge med overlapping3) shingle (klippe kort hår etter formen på bakhodet)4) ( metallurgi) bearbeide puddeljern -
73 silt
silt(fine sand and mud left behind by flowing water.) bunnslam, dynn- silt upIsubst. \/sɪlt\/1) slam, mudder, (avleiret) dynn2) ( geologi) siltIIverb \/sɪlt\/fylle(s) med slam, avleire (seg)silt through piple frem, piple igjennomsilt up stoppe(s) til, fylle(s) med slam -
74 smother
1) (to kill or die from lack of air, caused especially by a thick covering over the mouth and nose; to suffocate: He smothered his victim by holding a pillow over her face.) kvele(s)2) (to prevent (a fire) from burning by covering it thickly: He threw sand on the fire to smother it.) kvele3) (to cover (too) thickly; to overwhelm: When he got home his children smothered him with kisses.) overøse, overveldeverb \/ˈsmʌħə\/1) ( også overført) kvele, kveles2) bekjempe, undertrykke3) ( også overført) dekke helt, drukne, begrave4) ( matlaging) brasere5) overvelde, overøse6) ( også smother up) dysse ned, dempe, dekke oversmother a yawn kvele en gjespsmother one's anger dempe sinnetsmother one's grief dempe sorgensmother the fire ( også) kvele ilden -
75 spew
Isubst. \/spjuː\/1) oppkast, spy2) ( slang) skvipIIverb \/spjuː\/ eller spue1) kaste opp, spy (ut), brekke seg2) strømme, velle, velte3) sive4) ( om fuktig sand) flyte -
76 spit
I 1. spit noun((also spittle 'spitl) the liquid that forms in the mouth.) spytt2. verb1) (to throw out (spit) from the mouth: He spat in the gutter as an indication of contempt.) spytte2) (to send (out) with force: The fire spat (out) sparks.) sprute, spytteII spit noun(a type of sharp-pointed metal bar on which meat is roasted.) spiddspytt--------spytteIsubst. \/spɪt\/1) (grill)spidd, stekespidd2) landtunge, odde, nes, tange, utskytende (sand)bankeIIsubst. \/spɪt\/1) spytting2) spytt3) ( hverdagslig) regndrypp, lett snøfallspit and polish ( spesielt militærvesen) pussearbeid, pussing, polering pedanteri, pinlig orden og renslighetIIIsubst. \/spɪt\/spadestikkIV1) spytte2) spytte og frese, frese, fråde3) ( hverdagslig) småregne, regne lett, snø lett4) spytte ut5) ( overført) vrenge ut av seg, spytte ut• what have you done? spit it out!6) sprutespit at\/upon spytte på, behandle med forakt, vise forakt forspit fire sprute ild være veldig sintspit up kaste oppspit with rage fråde av raseri, skumme av raseri, koke av raseriVverb \/spɪt\/1) sette på spidd2) gjennombore, spidde -
77 terracotta
terə'kotənoun, adjective((of) a brownish-red mixture of clay and sand used to make vases, small statues etc: This vase is (made of) terracotta; a terracotta vase.) terrakottasubst. \/ˌterəˈkɒtə\/terrakotta -
78 underlie
verb ( underlay - underlain) \/ˌʌndəˈlaɪ\/1) ( overført) danne grunnlag for, danne basis for, ligge til grunn for, ligge bak2) (om lag med jord, fjell e.l.) ligge under3) ( økonomi) ha prioritet, gå foran4) ( grammatikk) være grunnform(en) til, være en mer opprinnelig form av -
79 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
80 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet
См. также в других словарях:
Sand — Sand, n. [AS. sand; akin to D. zand, G. sand, OHG. sant, Icel. sandr, Dan. & Sw. sand, Gr. ?.] 1. Fine particles of stone, esp. of siliceous stone, but not reduced to dust; comminuted stone in the form of loose grains, which are not coherent when … The Collaborative International Dictionary of English
Sand — mit Rippelmarken Sand ist ein natürlich vorkommendes, unverfestigtes Sedimentgestein, das sich aus einzelnen Sandkörnern mit einer Korngröße von 0,063 bis 2 mm zusammensetzt. Damit ordnet sich der Sand zwischen dem Feinkies (Korngröße 2 bis… … Deutsch Wikipedia
Sand — [zant], der; [e]s, e: Substanz, die durch Verwitterung von Gestein entstanden ist und aus feinen Körnern besteht: gelber, weißer, feiner, grober Sand; die Kinder spielen im Sand; aus verschiedenen Sanden (Sorten von Sand) bestehender Boden. Zus … Universal-Lexikon
Sand — /sand/; Fr. /sahonnd/, n. George /jawrj/; Fr. /zhawrddzh/ (Lucile Aurore Dupin Dudevant), 1804 76, French novelist. * * * I Mineral, rock, or soil particles that are 0. 0008–0.08 in. (0.02–2 mm) in diameter. Most rock forming minerals are found… … Universalium
Sand — Pour les articles homonymes, voir Sand (homonymie). Sand … Wikipédia en Français
Sand — Sand: Das altgerm. Wort mhd., ahd. sant, niederl. zand, engl. sand, schwed. sand ist verwandt mit griech. ámathos »Sand«. Die weiteren Beziehungen sind unklar. – Abl.: sandig (mhd. sandic). Zus.: Sandbank (17. Jh.). • Sand wie Sand am Meer… … Das Herkunftswörterbuch
Sand (DC) — Sand (comics) Pour les articles homonymes, voir sand (homonymie). Sand Personnage de Sandman … Wikipédia en Français
SAND (G.) — Renan écrivait au lendemain des obsèques de George Sand, morte à Nohant: «Une corde est brisée dans la lyre du siècle [...]. Mme Sand traversa tous les rêves; elle sourit à tous, crut un moment à tous; son jugement pratique put parfois s’égarer,… … Encyclopédie Universelle
sand — [sand] n. [ME < OE, akin to Ger sand, ON sandr < IE base * bhes , to rub off, pulverize > Gr psammos, L sabulum] 1. loose, gritty particles of eroded or weathered rock, varying in size from about 1/ 16 mm to 2 mm in diameter, usually… … English World dictionary
Sand — Saltar a navegación, búsqueda Para otros usos de este término, véase SAND. Sand País … Wikipedia Español
Sand — Sand, v. t. [imp. & p. p. {Sanded}; p. pr. & vb. n. {Sanding}.] 1. To sprinkle or cover with sand. [1913 Webster] 2. To drive upon the sand. [Obs.] Burton. [1913 Webster] 3. To bury (oysters) beneath drifting sand or mud. [1913 Webster] 4. To mix … The Collaborative International Dictionary of English