-
21 cry
1. verb1) (to let tears come from the eyes; to weep: She cried when she heard of the old man's death.) gråte, grine2) ((often with out) to shout out (a loud sound): She cried out for help.) skrike, rope, utbryte2. noun1) (a shout: a cry of triumph.) skrik, rop, utbrudd2) (a time of weeping: The baby had a little cry before he went to sleep.) gråt, grining3) (the sound made by some animals: the cry of a wolf.) brøl, skrik, gjøing•- cry offgrine--------gråte--------skrik--------skrikeIsubst. \/kraɪ\/1) rop, skrik, roping2) nødrop, nødskrik, utrop, anskrik3) ramaskrik, opinionsstorm4) kamprop, slagord, krav5) gråt, gråtestund6) ( et dyrs) skrik, brøl7) kobbel (jakthunder)8) ( på torg e.l.) høylytt reklameringfollow the cry følge med strømmenhave a good cry ( hverdagslig) gråte ordentlig utin full cry eller at full cry i vill jaktmed hopen rett i hælene, jaget av hopenmuch cry and little wool eller great cry and little wool mye skrik og lite ullwithin cry of innen høreviddeIIverb \/kraɪ\/1) rope, skrike2) rope ut, bekjentgjøre3) gråte, grine4) ( på torg e.l.) reklamere høylytt5) bønnfalle om, be om6) ( om fugler og dyr) skrike, gjø, halse, brølecry down snakke nedsettende om, forkleinecry 'enough' si stopp, gi oppcry for rope på, rope etter, (høylytt) kreve, gråte etter, gråte for å få gråte avcry off (from) melde avbud (til), sende avbud (til), utebli, unndra seg, trekke seg ut av spilletcry oneself to sleep gråte seg i søvncry one's eyes out eller cry one's heart out strigråte, gråte fortvilet (som om hjertet skulle briste)cry out rope høyt, skrike opp klage høylyttcry out against protestere høylytt motcry out for rope på, (høylytt) begjære skrike opp avcry shame (up)on protestere mot, ta avstand fra, si at noe er en skandalecry up prise, rose opp i skyene, slå stort oppcry with skrike av, gråte avfor crying out loud ( hverdagslig) ærlig talt, for Guds skyld, for søren, for pokker -
22 gild
ɡild(to cover with gilt: We could gild the frame of that picture.) forgylleforgylle--------klubb--------laugIsubst. \/ɡɪld\/se ➢ guildIIverb \/ɡɪld\/( også overført) forgylle, gi glans til, smykkegild the lily male en rose (forskjønne noe allerede vakkert) -
23 glory
'ɡlo:ri 1. plural - glories; noun1) (fame or honour: glory on the field of battle; He took part in the competition for the glory of the school.) ære, heder2) (a source of pride, fame etc: This building is one of the many glories of Venice.) herlighet, prakt(stykke)3) (the quality of being magnificent: The sun rose in all its glory.) glans, prakt2. verb(to take great pleasure in: He glories in his work as an architect.) glede seg over, sole seg i glansen av- glorify- glorification
- glorious
- gloriouslyglansIsubst. \/ˈɡlɔːrɪ\/1) ære, heder2) fremste pryd, (grunn til) stolthet, berømmelse3) ( religion) lovprisning, takksigelse4) salighet(en), evig ære5) (lysende) herlighet, prakt, glans, stas6) ( religion) gloria, nimbusbask in the reflected glory of eller bathe in the reflected glory of sole seg i glansen avdays in glory storhetstidfor glory for ærens skyldglory (be)! i all verden!Glory (be) to God ære være Gudgo to glory ( hverdagslig) møte sin skaper (dø)in (all) one's glory ( hverdagslig) på sitt høydepunkt, på toppen, i all sin glans, i sin glansperiode• when he's teaching, he's in his glory thesaints in glory de saligesend to glory ( hverdagslig) sende til himmels (dø)to the greater glory of God til større ære for Gud (jesuittenes valgspråk)win glory on the field of battle vinne på ærens markIIverb \/ˈɡlɔːrɪ\/bare i uttrykkglory in være stolt over, glede seg over, sette sin ære i, juble over, være stolt av, være kry for triumfere, hovere over, skryte av -
24 gorge
ɡo:‹ 1. noun(a deep narrow valley: A river ran along the bottom of the gorge.) gjel, juv, kløft2. verb(to eat greedily until one is full: He gorged himself on fruit at the party.) stappe/proppe i segfjellkløft--------strupeIsubst. \/ɡɔːdʒ\/1) trang kløft, juv, gjel, slukt, ravine2) (historisk, militærvesen) bakre inngang, bastionsrygg3) mageinnhold4) matorgie5) ( gammeldags) strupe, svelg, hals6) ( arkitektur) hulkil7) opphopning, kork8) kaminhals9) ( mekanikk) rille, spormake someone's gorge rise gjøre noen kvalmIIverb \/ɡɔːdʒ\/1) stappe i seg, proppe i seg, fråtse2) sluke, svelge grådiggorge oneself with stappe i seg, proppe i seg -
25 hum
1. past tense, past participle - hummed; verb1) (to make a musical sound with closed lips: He was humming a tune to himself.) nynne, småsynge2) (to make a similar sound: The bees were humming round the hive.) summe, surre3) (to be active: Things are really humming round here.) summe, komme fart i sakene2. noun(a humming sound: I could hear the hum of the machines; a hum of conversation.) summing, surring, nynningsummeIsubst. \/hʌm\/1) summing, surring, surr2) brus3) ( av stemmer) mumling, mummel, surring, surr4) nynning, småsynging, brumming5) ( slang) stank6) ( hverdagslig) humbug7) (amer., dialekt) hjem8) ( elektronikk) brumIIverb \/hʌm\/1) summe, surre, brumme (om humle), bruse (om trafikk)2) nynne (på), småsynge (på), brummenynne en sang, nynne på en sang3) mumle, si hm4) ( overført) være i aktivitet, være full av aktivitet5) ( slang) lukte ille, stinkebegin to hum ( hverdagslig) begynne å skje, begynne å røre på seg, bære løsting begynner å skje \/ ting begynner å røre på seghum and haw eller hum and ha hakke og stamme, nøle, vakle, være usikkermake things hum ( hverdagslig) få fart på sakeneIIIinterj. \/hʌm\/, \/hm\/hm, forklaring: lyd når man tenker eller er misfornøyd -
26 imprint
1. 'imprint noun(a mark made by pressure: She saw the imprint of a foot in the sand.) avtrykk, spor, merke2. im'print verb(to make (a mark) on something by pressure; to fix permanently (in the mind or memory).) prege (inn), innprenteavtrykk--------innprente--------pregeIsubst. \/ˈɪmprɪnt\/1) avtrykk, merke, preg2) ( overført) preg, uttrykk3) ( typografi) impressum (trykkested og utgiver)4) ( typografi) imprint, forlagsmerkeIIverb \/ɪmˈprɪnt\/1) trykke (på), trykke inn, stemple, merke2) sette3) ( overført) innprente, innskjerpeimprinted in trykket (ned) iimprinted with påtrykketimprint on stemple på, trykke påimprint something on one's mind eller imprint something in the memory legge seg noe på minnet -
27 lurk
lə:k(to wait in hiding especially with a dishonest or criminal purpose: She saw someone lurking in the shadows.) skjule seg, ligge på lurIsubst. \/lɜːk\/1) skjulested, gjemmested2) (austr., slang) list, kunstgrep, triks, snarvei (til suksess), knep, smutthull• she rose fast in the hierarchy, and seemed to know all the lurkshun steg raskt i hierarkiet, og så ut til å kjenne til alle snarveiene3) lureri4) jobblie on the lurk ligge på lurlurks and perks snarveier til suksessIIverb \/lɜːk\/1) stå og lure, ligge på lur, holde seg gjemt2) ( overført) ligge latent, ligge under overflaten, ligge på lurlurk about snike seg omkring -
28 perfect
1. 'pə:fikt adjective1) (without fault or flaw; excellent: a perfect day for a holiday; a perfect rose.) perfekt, fullkommen2) (exact: a perfect copy.) nøyaktig, perfekt3) (very great; complete: a perfect stranger.) fullstendig2. pə'fekt verb(to make perfect: He went to France to perfect his French.) perfeksjonere- perfectionist
- perfectlyfullkommen--------klar--------perfekt--------renIsubst. \/ˈpɜːfekt\/( grammatikk) perfektumthe past perfect pluskvamperfektumthe (present) perfect perfektumIIverb \/pəˈfekt\/1) perfeksjonere, gjøre fullkommen2) forbedre, forfine, finslipe, fullendeperfect oneself in perfeksjonere seg iperfect one's skill dyktiggjøre seg, trene opp evnene sineIIIadj. \/ˈpɜːfekt\/1) perfekt, fullkommen, fullendt2) fullstendig, full, ren3) ( bare foranstilt) fullkommen, fullstendig, riktig, virkelig• you can't go with him, he's a perfect strangerdu kan ikke gå med ham, han er en fullstendig fremmed4) ( hverdagslig) nydelig, perfekt, fantastisk, veldig fin5) ( grammatikk) perfektum6) ( spesielt botanikk eller zoologi) fullt utvikletperfect combustion fullstendig forbrenningperfect interval ( musikk) rent intervallperfect participle perfektum partisippthe perfect tense perfektumthe perfect tenses tempus for fullbyrdet handlingpractice makes perfect øvelse gjør mester -
29 pink
piŋknoun, adjective1) ((of) (any shade of) a colour between red and white: a dress of pink satin.) rosa2) ((of) the colour of healthy skin: pink cheeks; Her cheeks are pink with health.) rosa, rød og hvit•- pinkness- pinkishnellik--------rosaIsubst. \/pɪŋk\/1) lyserødt, rosa, blekrødt2) rosa klær, rosa stoff3) (amer. politikk, slang) salongradikaler, salongkommunist (også parlor pink)hunting pink rødfargede klær brukt på revejaktbe in the pink (være) frisk som en fisk, (være) ved svært god helseIIsubst. \/pɪŋk\/1) ( plante i slekten Dianthus) nellik2) ( britisk) nyklekket fisk, særlig laksefisk3) (dialekt, fiskearten Phoxinus phoxinus) ørekytIIIsubst. \/pɪŋk\/( historisk) spissgattet seilfartøy, spissgatter, pinke, pinkIVverb \/pɪŋk\/1) såre lett (med sverd e.l.)2) ( om tøy) klippe tagger eller tunger i kanten på3) perforere, gjennomhulle, gjennombore4) ( gammeldags) pryde, pynte, smykkepinking shears taggesaksVverb \/pɪŋk\/( om motor med tenningsbank) bankeVIadj. \/pɪŋk\/1) lyserødt, rosa, rosafarget, blekrødt, rødmusset (om ansiktsfarge)2) (hverdagslig, ofte nedsettende, politikk)lyserød, salongradikal3) ( om vin) rosé4) homse- (som har med homser å gjøre)pink coat rød jegerfrakk (brukt i revejakt)see pink elefants ( hverdagslig) se rosa elefanterstrike me pink! ( slang) det var som pokker! -
30 plump
I adjective(pleasantly fat and rounded; well filled out: plump cheeks.) god og rund, småfet- plumply- plumpness
- plump up IIlubben--------plumpeIsubst. \/plʌmp\/1) tungt fall, dump2) ( spesielt skotsk) regnskurIIsubst. \/plʌmp\/( gammeldags) flokkIIIverb \/plʌmp\/bli fyldigere, legge seg ut, ese ut, gjøre fetere, gjøre fyldigplump out bli fyldig, bli rundere, legge seg utplump up bli fyldig, bli rundere, legge seg ut gjøre fyldig, gjøre tykkere, fete opp (om husdyr)IVverb \/plʌmp\/1) falle brått, slenge seg, kaste seg, dumpe ned, plumpe2) kaste, slippe brått3) ( om utsagn) plumpe ut med, kaste frem4) rose, berømmeplump down ( også plump oneself down) slenge seg, kaste segslippe, kasteplump for (politikk, spesielt britisk) bruke alle sine stemmer på en kandidat(britisk, hverdagslig) foretrekke, holde på, velgeplump out kaste frem, plumpe ut med kontant, direkteplump up (om sengeklær, puter e.l.) riste oppVadj. \/plʌmp\/1) fyldig, lubben, rund2) ( hverdagslig) stinn, full3) ( hverdagslig) stor, fetVIadj. \/plʌmp\/( overført) direkte, kontant, likefrem, uttrykkeligsvare noen tvert «nei»VIIadv. \/plʌmp\/ ( hverdagslig)1) pladask, bums2) ( overført) direkte, kontant, rett ut3) loddrett, rett ned -
31 revolt
rə'vəult 1. verb1) (to rebel (against a government etc): The army revolted against the dictator.) gjøre opprør2) (to disgust: His habits revolt me.) vemmes, opprøres2. noun1) (the act of rebelling: The peasants rose in revolt.) oppreisning2) (a rebellion.) opprør•- revolted- revoltingopprør--------opprøre--------oppstandIsubst. \/rɪˈvəʊlt\/1) opprør, revolt, oppstand2) vemmelse, motvilje, avskybe in revolt være i opprør(stilstand)rise in revolt gjøre opprør, reise segIIverb \/rɪˈvəʊlt\/1) gjøre opprør, revoltere2) bli opprørt, kjenne avsky for, kjenne avsky mot, vemmes over3) by en i motbe revolted by vemmes overrevolt against gjøre opprør motrevolt from\/at snu seg bort fra, ta avstand frarevolt to gå over til -
32 scent
sent 1. verb1) (to discover by the sense of smell: The dog scented a cat.) lukte, være, få snusen i2) (to suspect: As soon as he came into the room I scented trouble.) lukte lunta, få teften av3) (to cause to smell pleasantly: The roses scented the air.) parfymere2. noun1) (a (usually pleasant) smell: This rose has a delightful scent.) duft, parfyme2) (a trail consisting of the smell which has been left and may be followed: The dogs picked up the man's scent and then lost it again.) spor, lukt, teft3) (a liquid with a pleasant smell; perfume.) parfyme•- scented- put/throw someone off the scent
- put/throw off the scentaroma--------duft--------lukt--------parfymere--------vellukt--------væreIsubst. \/sent\/1) duft, lukt, eim2) parfyme3) ( også overført) luktesans, nese, teft4) ( ved jakt e.l., også overført) sporbe on the scent of something være på sporet av noe, være like i hælene på noefalse scent villsporget scent of få snusen ihave a keen scent for ha teft for, ha god nese fora hot\/cold scent et ferskt\/gammelt sporthrow\/put somebody off the scent eller put somebody on the wrong scent villede noen, bringe noen på villsporIIverb \/sent\/1) ( også overført) lukte, få snusen i, snuse opp, være2) ( jakt) spore3) ha parfyme på, parfymere4) spre vellukt (i), parfymerescent something out snuse opp noe, oppspore noe -
33 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
34 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
35 spiral
1. adjective1) (coiled round like a spring, with each coil the same size as the one below: a spiral staircase.) spiral-, vindel-2) (winding round and round, usually tapering to a point: a spiral shell.) spiral-/skrueformet2. noun1) (an increase or decrease, or rise or fall, becoming more and more rapid (eg in prices).) -spiral2) (a spiral line or object: A spiral of smoke rose from the chimney.) spiral3. verb(to go or move in a spiral, especially to increase more and more rapidly: Prices have spiralled in the last six months.) stige fortere og fortere- spirallyIsubst. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiral, skrue, snekke, sneglegang, sneglevinding2) ( økonomi) spiralthe inflationary spiral inflasjonsskruenIIverb \/ˈspaɪər(ə)l\/1) lage noe i form av en spiral, få til å bevege seg i en spiral2) bevege seg i spiral, gå opp i en spiral, stige i en spiral, bevege seg oppoverIIIadj. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiralformet, snegleformet, spiral-, vindel-2) ( botanikk) snodd (om knoppleie), spredt (om bladstilling) -
36 steam
sti:m 1. noun1) (a gas or vapour that rises from hot or boiling water or other liquid: Steam rose from the plate of soup / the wet earth in the hot sun; a cloud of steam; ( also adjective) A sauna is a type of steam bath.) vanndamp2) (power or energy obtained from this: The machinery is driven by steam; Diesel fuel has replaced steam on the railways; ( also adjective) steam power, steam engines.) damp(kraft)2. verb1) (to give out steam: A kettle was steaming on the stove.) dampe2) ((of a ship, train etc) to move by means of steam: The ship steamed across the bay.) stime (av gårde), dampe3) (to cook by steam: The pudding should be steamed for four hours.) dampkoke•- steam-- steamer
- steamy
- steamboat
- steamship
- steam engine
- steam roller
- full steam ahead
- get steamed up
- get up steam
- let off steam
- run out of steam
- steam up
- under one's own steamdampIsubst. \/stiːm\/1) damp2) ( overført) fart, kraft, energi• full steam ahead!3) dugg4) dunst, utdunsting, os5) dampskip, damplokomotiv, dampdriftat full steam eller with all the steam on for full maskin, i full fartget up steam ( også overført) få opp dampenlet\/blow off steam slippe ut damp ( hverdagslig) avreagere, lette på trykket, få utløp for sine følelserraise steam øke damptrykketrun out of steam miste orken\/fartenunder one's own steam for egen maskin på egen håndwork off steam få utløp for sin energi\/sine følelser\/sitt sinne, avreagereIIverb \/stiːm\/1) dampe, sende ut damp, behandle med damp2) dugge3) ( overført) koke, ose4) ( matlaging) dampkokebe steamed up eller get steamed up være opphisset, være sintsteam along\/ahead\/away dampe i vei, holde god fart, gå raskt fremoversteam up bli dugget, gjøre dugget( overført) sette fart på -
37 step
step 1. noun1) (one movement of the foot in walking, running, dancing etc: He took a step forward; walking with hurried steps.) skritt, trinn2) (the distance covered by this: He moved a step or two nearer; The restaurant is only a step (= a short distance) away.) skritt3) (the sound made by someone walking etc: I heard (foot) steps.) fot(trinn), skritt4) (a particular movement with the feet, eg in dancing: The dance has some complicated steps.) dansetrinn5) (a flat surface, or one flat surface in a series, eg on a stair or stepladder, on which to place the feet or foot in moving up or down: A flight of steps led down to the cellar; Mind the step!; She was sitting on the doorstep.) (trappe)trinn6) (a stage in progress, development etc: Mankind made a big step forward with the invention of the wheel; His present job is a step up from his previous one.) skritt, steg7) (an action or move (towards accomplishing an aim etc): That would be a foolish/sensible step to take; I shall take steps to prevent this happening again.) skritt, forholdsregel, tiltak2. verb(to make a step, or to walk: He opened the door and stepped out; She stepped briskly along the road.) ta et skritt, gå, komme- steps- stepladder
- stepping-stones
- in
- out of step
- step aside
- step by step
- step in
- step out
- step up
- watch one's stepforholdsregel--------fotspor--------skritt--------trappetrinnIsubst. \/step\/1) skritt, steg, trinn, fjed (gammeldags)2) (lyden av) fottrinn, fotslag, trinn3) gange, måte å gå på4) fotspor5) skritt, tiltak, foranstaltning, forholdsregel6) trappetrinn, stigetrinn, stigbrett, stigtrinn, vogntrinn7) skritt, grad, hakk, trinn (på rangstigen), rang8) ( musikk) trinn (i skala)9) ( mineralogi e.l.) avsats, benk10) (danse)trinn, steppbreak step bryte takten, falle ut av takten, komme ut av taktenfall into step falle inn i rytmen, komme i taktflight of steps trapp, yttertrappget one's step ( militærvesen) bli forfremmetin step i taktkeep (in) step with holde tritt med, gå i takt medout of step i utakt, ute av rytme(n)step by step eller by steps skritt for skritt, trinnvissteps trapptake steps ta\/gå til skritt, ta forholdsregler, treffe tiltakwatch\/mind one's step gå forsiktig, se seg for ( overført) være forsiktig, se\/tenke seg nøye om, gå forsiktig til verksIIverb \/step\/1) skritte, tre, ta et skritt, stige2) komme, gå3) trå, tråkke4) forsyne med trinn, avtrappe, anlegge trinnvis (i terrasser)5) steppe, danse (steppdans)step aside gå\/tre til siden ( overført) tre\/trekke seg tilbakestep down gå\/komme\/stige ned ( overført) tre\/trekke seg tilbake sette ned gradvis, minke gradvis, senkestep forward stige\/tre fremstep in komme\/gå\/stige\/tre inn gripe inn, ta affærestep into one's heritance ta sin arv i besittelsestep it danse gå til fotsstep on it! ( hverdagslig) gi mer gass!, klampen i bånn!, full spiker! skynd deg!, få opp farten!step out gå ut(enfor) lange ut, gå fort(ere), skritte (godt) ut skritte opp(amer., hverdagslig) gå ut, være ute og more seg, treffe folkstep this way! vær så god, (kom) denne veienstep up gå frem, gjøre tilnærmelserøke, øke gradvisstep up a mast sette en mast i spor(et), reise en mast -
38 transplant
1. verb1) (to remove (an organ of the body) and put it into another person or animal: Doctors are able to transplant kidneys.) transplantere2) (to remove (skin) and put it on another part of the body.) transplantere hud3) (to plant in another place: We transplanted the rose-bush (into the back garden).) plante om; prikle2. noun1) (an operation in which an organ or skin is transplanted: He had to have a kidney transplant.) transplantasjon2) (an organ, skin, or a plant that is transplanted: The transplant was rejected by the surrounding tissue.) transplantert organ (osv.)transplantasjon--------transplantereIsubst. \/ˈtrænsplɑːnt\/, \/ˈtrɑːnsplɑːnt\/1) ( medisin) transplantasjon2) ( medisin) transplantat, noe som er transplantert3) ( hagebruk) utplanting4) ( biologi) podestykkeIIverb \/trænˈsplɑːnt\/, \/trɑːnˈsplɑːnt\/1) ( hagebruk) plante om, omplante, prikle2) forflytte, flytte over, overflytte, omplante (om dyr eller mennesker)3) ( medisin) transplantere4) ( hagebruk) tåle omplanting• will the tree transplant well? -
39 value
'vælju: 1. noun1) (worth, importance or usefulness: His special knowledge was of great value during the war; She sets little value on wealth.) verdi2) (price: What is the value of that stamp?) pris, verdi3) (purchasing power: Are those coins of any value?) verdi4) (fairness of exchange (for one's money etc): You get good value for money at this supermarket!) valuta for pengene5) (the length of a musical note.) valør, verdi2. verb1) (to suggest a suitable price for: This painting has been valued at $50,000.) taksere, verdsette2) (to regard as good or important: He values your advice very highly.) sette pris på, skatte, verdsette•- valuable- valuables
- valued
- valueless
- values
- value-added taxtaksere--------valør--------verd--------verdi--------verdsette--------vurdereIsubst. \/ˈvæljuː\/1) verdi, betydning2) valuta, uttelling3) ( også språkvitenskap) valør, verdi4) ( musikk) verdi5) ( om maling) valør6) ( matematikk) verdiat its full value til sin fulle verdiget value for one's money få valuta for pengenegood value full valutadet er god valuta for pengene, det er prisen verdtlearn the value of (lære seg å) verdsette\/sette pris påof no value uten verdi, verdiløsof value av verdi, verdifullpay someone the value of a loss erstatte noen for et tapreceived value valuta mottattsentimental value affeksjonsverdiset a high value on sette stor pris påvalue oneself on something skryte av noe, briske seg av noevalues (sosiologi, etikk) normer, verdier, prinsipperIIverb \/ˈvæljuː\/1) ( også overført) verdsette, sette pris på, skatte2) vurdere, takserevalue equally (verd)sette like høytvalue highly\/dearly sette stor pris på, sette høytvalue oneself on rose seg av, berømme seg for, skryte med\/av -
40 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise
См. также в других словарях:
rose — I. /roʊz / (say rohz) noun 1. any of the wild or cultivated, usually prickly stemmed, showy flowered shrubs constituting the genus Rosa, having in the wild state a corolla of five roundish petals. 2. any of various related or similar plants. 3.… …
rose — rose1 noun 1》 a prickly bush or shrub that typically bears red, pink, yellow, or white fragrant flowers, native to north temperate regions and widely grown as an ornamental. [Genus Rosa: many species and varieties.] ↘used in names of other… … English new terms dictionary
rose — 1. noun /rəʊz,roʊz/ a) a shrub of the genus Rosa, with red, pink, white or yellow flowers b) a flower of the rose plant 2. verb /rəʊz,roʊz/ a) To make rose colored. b) <!these belong on the page for … Wiktionary
stem the rose — verb To have anal sex; to insert ones penis (stem) into anothers anus (rose). you guys wasnt gettin paid to leave the dogs to babysit the sheep while you stemmed the rose , from … Wiktionary
smell like a rose — verb To be regarded as appealing, virtuous, or respectable; to be untainted or unharmed. I dont suppose anyone from the director down will come out of this deal smelling like a rose, the warden commented, but our only hope is that some good will… … Wiktionary
wear rose-colored glasses — verb To see the positive in things while being oblivious to the negative … Wiktionary
Object–subject–verb — Linguistic typology Morphological Isolating Synthetic Polysynthetic Fusional Agglutinative Morphosyntactic Alig … Wikipedia
Object Subject Verb — (OSV) or Object Agent Verb (OAV) is one of the permutations of expression used in Linguistic typology.OSV or OAV denotes the sequence Object Subject Verb in neutral expressions: Oranges Sam ate. It is a notation used when classifying languages… … Wikipedia
Object Agent Verb — (OAV) or Object Subject Verb (OSV) is one of the permutations of expression used in Linguistic typology.OSV or OAV denotes the sequence Object Subject Verb in neutral expressions: Oranges Sam ate. It is a notation used when classifying languages… … Wikipedia
scle|rose — «sklih ROHS», transitive verb, intransitive verb, rosed, ros|ing. to harden; affect with sclerosis. ╂[back formation < sclerosed] … Useful english dictionary
Wind rose — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English