-
1 human resources
noun (the abilities and skills of people (used to refer to the benefit derived from them).) menneskeressurser, idérikdom -
2 expenditure
- ənoun (the act of spending: the expenditure of money and resources; His expenditure(s) amounted to $500.) forbruk, utgift(er)forbruk--------konsum--------utgiftsubst. \/ɪkˈspendɪtʃə\/, \/ekˈspendɪtʃə\/1) forbruk2) utgift(er)expenditure of strength kraftforbruk -
3 resource
rə'zo:s, ]( American) 'ri:zo:rs1) ((usually in plural) something that gives help, support etc when needed; a supply; a means: We have used up all our resources; We haven't the resources at this school for teaching handicapped children.) (hjelpe)middel, ressurs2) ((usually in plural) the wealth of a country, or the supply of materials etc which bring this wealth: This country is rich in natural resources.) ressurser, naturrikdommer3) (the ability to find ways of solving difficulties: He is full of resource.) oppfinnsomhet, påfunn•- resourcefully
- resourcefulnessressurs--------resurssubst. \/rɪˈsɔːs\/, \/rɪˈzɔːs\/1) ( vanlig i flertall) ressurser, midler, evnerhun utnyttet sine evner\/ressurser maksimalt2) utvei, råd, hjelpemiddelbe at the end of one's resources stå på bar bakke, ikke vite sin arme rådbe full of resource alltid finne en løsning på noe, alltid finne en utveibe thrown upon one's resources bli\/være overlatt til seg selv, måtte klare seg selvleave a person to his\/her own resources overlate noen til seg selva man of resources en snarrådig\/oppfinnsom mann -
4 exploit
1. 'eksploit noun(a (daring) deed or action: stories of his military exploits.) bedrift, dåd2. ik'sploit verb1) (to make good or advantageous use of: to exploit the country's natural resources.) utnytte; utbytte2) (to use (eg a person) unfairly for one's own advantage.) utnytte, utbytte•bedrift--------dåd--------gjerning--------utnytteIsubst. \/ˈeksplɔɪt\/bedrift, bragd, dådIIverb \/ɪkˈsplɔɪt\/, \/ekˈsplɔɪt\/1) utnytte, nyttiggjøre2) utnytte, utbytte, drive rovdrift på -
5 natural
'næ ərəl 1. adjective1) (of or produced by nature, not made by men: Coal, oil etc are natural resources; Wild animals are happier in their natural state than in a zoo.) natur-, naturlig forekommende2) (born in a person: natural beauty; He had a natural ability for music.) naturlig3) ((of manner) simple, without pretence: a nice, natural smile.) naturlig, uten nykker4) (normal; as one would expect: It's quite natural for a boy of his age to be interested in girls.) naturlig5) (of a musical note, not sharp or flat: G natural is lower in pitch than G sharp.) uten fortegn (f.eks. norA haf, ikke norA bflat haf eller norA kryss haf)2. noun1) (a person who is naturally good at something.) naturbegavelse, naturtalent2) (in music (a sign () indicating) a note which is not to be played sharp or flat.) note uten fortegn, hvit tangent•- naturally
- natural gas
- natural history
- natural resourcesmedfødt--------naturlig--------råIsubst. \/ˈnætʃr(ə)l\/1) ( musikk) grunntone2) ( musikk) oppløsningstegn3) ( musikk) hvit tangent (på piano)4) ( hverdagslig) naturtalent5) ( gammeldags) idiotIIadj. \/ˈnætʃr(ə)l\/1) naturlig2) natur-3) ( etterligning) naturlig, i overensstemmelse med naturen, naturtro4) naturlig, medfødtdet faller seg naturlig for ham \/ det ligger for ham5) naturlig, utvungen6) umiddelbar7) opprinnelig8) selvsagt9) normal10) forklarlig, forståelig11) illegitim, utenomekteskapelig12) legemlig, kjødelig, riktig13) viltvoksendenatural flowers levende blomsterterm of natural life ( dom) livstid -
6 pool
pu:l I noun1) (a small area of still water: The rain left pools in the road.) vannpytt/-dam2) (a similar area of any liquid: a pool of blood/oil.) (blod)pøl; (olje)forekomst3) (a deep part of a stream or river: He was fishing (in) a pool near the river-bank.) vann, kulp, basseng4) (a swimming-pool: They spent the day at the pool.) (svømme)bassengII 1. noun(a stock or supply: We put our money into a general pool.) forråd, pott2. verb(to put together for general use: We pooled our money and bought a caravan that we could all use.) legge i felles pott- poolsbasseng--------dam--------pytt--------tjernIsubst. \/puːl\/1) pytt, dam, pøl2) basseng3) ( i elv) kulpIIsubst. \/puːl\/1) ( i kortspill) pulje, pott2) sammenslutning, pool, sentral3) ( slags biljard) pool4) ( handel) pool, monopolsammenslutning, trust, syndikat, kartelldirty pool snusk, lurvete praksistyping pool skrivestueIIIverb \/puːl\/1) slå sammen, forene2) slå seg sammen, gå sammen3) dele -
7 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
8 conserve
kən'sə:v 1. verb(to keep from changing, being damaged or lost: We must conserve the country's natural resources; This old building should be conserved.) bevare, ta vare på2. noun(something preserved, eg fruits in sugar, jam etc.) syltetøy, hermetisert frukt- conservationist
- conservatism
- conservativekonserver--------spareIsubst. \/kənˈsɜːv\/, \/ˈkɒnsɜːv\/bare i uttrykkconserves hermetisert frukt syltetøyIIverb \/kənˈsɜːv\/1) bevare, verne2) drøye, spare på3) lage syltetøy av, hermetisere -
9 dearth
də:Ɵ(a lack of: They suffer from a dearth of resources and of experienced men.) mangel (på), knapphetsubst. \/dɜːθ\/1) mangel, knapphet2) hungersnøddearth of knapp tilgang på, mangel på -
10 economy
i'konəmi1) (the thrifty, careful management of money etc to avoid waste: Please use the water with economy; We must make economies in household spending.) økonomi, sparsomhet2) (organization of money and resources: the country's economy; household economy.) samfunnsøkonomi, husholdning•- economic- economical
- economically
- economics
- economist
- economize
- economisesparing--------økonomisubst. \/ɪˈkɒnəmɪ\/1) sparsommelighet, økonomi, økonomisering, besparelse, innsparing, innstramning2) økonomi, økonomisk forvaltning, økonomisk system3) organisasjon, oppbygning, struktur, system4) forsiktighet, tilbakeholdenhet, økonomi5) ( religion) læresystem6) ( religion) forvaltning av læren (i et gitt miljø)7) ( gammeldags) husholdningdivine economy ( religion) guddommelig ordning, guddommelig innretningeconomies besparelser, innsparinger, innstramningereconomy of (god) utnyttelse av, sparsommelighet med, -sparing, -besparelsethe economy of nature\/natures eller nature's economy naturens husholdningeffect economies foreta (økonomiske) innstramninger, sparenational economy samfunnsøkonomipractise (strict) economy være (svært) sparsom, være (veldig) økonomisk -
11 field
fi:ld 1. noun1) (a piece of land enclosed for growing crops, keeping animals etc: Our house is surrounded by fields.) jorde, åker, eng2) (a wide area: playing fields (= an area for games, sports etc).) mark, slette, bane, område3) (a piece of land etc where minerals or other natural resources are found: an oil-field; a coalfield.) felt, leie4) (an area of knowledge, interest, study etc: in the fields of literature/economic development; her main fields of interest.) fagfelt/-område5) (an area affected, covered or included by something: a magnetic field; in his field of vision.) (magnet-/kraft)felt6) (an area of battle: the field of Waterloo; ( also adjective) a field-gun.) slagmark2. verb((in cricket, basketball etc) to catch (the ball) and return it.) gripe/stoppe (ballen) og returnere- fieldworkdisiplin--------felt--------flate--------flyplass--------jorde--------kule--------mark--------plan--------sfære--------slagmark--------slette--------åkerIsubst. \/fiːld\/1) jorde, åker, eng, mark, land2) felt, -felt, -plass• airfield3) område, fag(område)4) ( fysikk) felt5) ( militærvesen) felt, slagmark, slag6) ( sport) plass, baneidrettsplass \/ idrettsbane7) (sport, kollektiv) felt, deltakere8) (sport, cricket, baseball) utespiller, utelag9) (heraldikk, kunst e.l.) felt, bunn, bakgrunnback a horse against the field holde på en hest mot hele det øvrige feltetbring into the field føre i feltenfair field and no favour rettferdig behandlingfield of force kraftfeltfield of vision synsfelt, horisonthold the field holde skansen, ikke la seg beseirein the field ute på jordet i feltenin the field of politics på det politiske plankeep the field fortsette felttoget, holde standleft field (softball, baseball) venstre banedellose the field lide nederlagbe outside one's field ligge utenfor ens område, ikke være ens fagområdeplay the field gå ut med stadig nye mennesker av motsatt kjønnright field (softball, baseball) høyre banedelstudies in the field studier i felten, feltstudiertake the field dra i feltenwin the field gå av med seierenwork in the field arbeide på åkeren\/jordetIIverb \/fiːld\/1) (cricket, baseball) stoppe og returnere (ballen)2) ( sport) stille opp (et lag\/spillere)3) ( militærvesen) sette inn -
12 fling
fliŋ 1. past tense, past participle - flung; verb1) (to throw with great force: He flung a brick through the window.) kaste, hive, kyle, slenge2) (to rush: He flung out of the house.) kaste/hive seg, styrte2. noun(a lively Scottish dance: They danced a Highland fling.) livlig skotsk danshive--------slengeIsubst. \/flɪŋ\/1) kast2) spark3) sleng, kraftig bevegelse, kast4) sprell, løssluppenhet5) ( også Highland fling) forklaring: en skotsk danshave a fling eller have one's fling slå seg løs, slå hælene i taket, slå ut håret, boltre seghave a fling at eller take a fling at prøve seg på, gi seg i kast med angripe, komme med utfall mot hånein full fling i full gangII1) kaste, slynge, slenge, hive, kyle, sende (fort)2) slå, slenge3) ( bryting) kaste4) ( om hest) kaste av5) løpe, styrte av gårde, fare6) ( om hest) kaste på seg, slå bakut7) ( poetisk) utbrefling about slå omkring seg medslå ut med armene \/ fekte med armenefling all one's resources into sette alle krefter inn påfling away kaste fra seg, kvitte seg med løpe, styrte av gårdefling in gi på kjøpet, gi i tillegg( jakt og overført) riste av seg, lede på villspor, kvitte seg med( overført) riste ut av ermet, klekke utstyrte av gårderive av segfling on kaste på segfling oneself about sprelle (med armer og ben)fling oneself at somebody ( overført) kaste seg i armene på noenfling oneself from something styrte ut av noefling oneself into something ( overført) kaste seg over noe, gi seg i kast med noefling oneself (up)on someone kaste seg over noenfling oneself on someone's mercy legge sin skjebne i noens håndfling open slenge opp, slå oppfling out bryte ut, bli rasendestyrte ut ( om hest) kaste på seg, slå bakutfling to smekke igjen, slenge igjenfling up hive opp i luften gi opp, overgi -
13 human
'hju:mən 1. adjective(of, natural to, concerning, or belonging to, mankind: human nature; The dog was so clever that he seemed almost human.) menneskelig, menneske-2. noun(a person: Humans are not as different from animals as we might think.) menneske- humanly- human being
- human resourcesindivid--------menneske--------menneskelig--------personIsubst. \/ˈhjuːmən\/menneskeIIadj. \/ˈhjuːmən\/1) menneske-, menneskelig, som angår\/kjennetegner mennesker2) menneskelig, feilbarlig, i menneskets naturto err is human det er menneskelig å feile -
14 husband
1. noun(a man to whom a woman is married.) (ekte)mann2. verb(to spend or use carefully, a little at a time: He needs to husband his strength.) spare på, drøyeektefelle--------ektemannIsubst. \/ˈhʌzbənd\/1) mann, ektemann, ektefelle, ektemakehennes blivende mann, hennes vordende ektemann2) ( gammeldags) husbond, herre3) ( britisk) husholder, bestyrer4) ( sjøfart) skipsklarererhusband and wife mann og hustru, ektefellerIIverb \/ˈhʌzbənd\/1) husholde, bestyre2) spare på, økonomisere med, være nøysom med3) ( gammeldags) dyrke, kultivere4) ( gammeldags) skaffe (noen) en mann5) ( gammeldags) gifte seg med, ekte -
15 thrift
Ɵrift(careful spending of money, or using of food or other resources, so that one can save or have some left in reserve; economy: She is noted for her thrift but her husband is very extravagant.) sparsommelighet- thrifty- thriftily
- thriftinesssubst. \/θrɪft\/1) sparsommelighet, økonomisk sans2) ( plantearten Armeria maritima) strandnellik, fjærekoll3) ( gammeldags) trivsel, medgang4) ( skotsk) arbeid -
16 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde
См. также в других словарях:
resources rent tax — noun a tax on profits made from the extraction of a natural resource which are in excess of a specified level of profits deemed to be the threshold for abnormal profit …
resources — /rɪ sɔ:sɪz/ plural noun 1. a source of supply of something ♦ we are looking for a site with good water resources a site with plenty of water available 2. the money available for doing something ♦ the cost of the new project is easily within our… … Marketing dictionary in english
Noun River — The Noun River, during the dry season, a few kilometers after Bandjoun … Wikipedia
resources boom — /rəˈzɔsəz bum/ (say ruh zawsuhz boohm) noun an upsurge in the economic activity and general prosperity of a country as a result of the widespread development of mineral resources, as coal, nickel, etc …
resources — /rɪ sɔ:sɪz/ plural noun 1. a supply of something 2. the money available for doing something … Dictionary of banking and finance
resources — [plural noun] reserves, assets, capital, funds, holdings, money, riches, supplies, wealth * * * plural of resource … Useful english dictionary
natural resources — noun resources (actual and potential) supplied by nature (Freq. 1) • Syn: ↑natural resource • Hypernyms: ↑resource • Hyponyms: ↑land resources, ↑mineral resources, ↑ … Useful english dictionary
land resources — noun natural resources in the form of arable land • Hypernyms: ↑natural resource, ↑natural resources … Useful english dictionary
mineral resources — noun natural resources in the form of minerals • Hypernyms: ↑natural resource, ↑natural resources … Useful english dictionary
human resources — noun plural Date: 1961 1. personnel 1a 2. personnel 2 < director of human resources > … New Collegiate Dictionary
allocation of resources — noun the mechanics of investment; where one applies ones goods (for greatest possible future gain); how one disposes of ones resources (for greatest possible effect). Often used as a term in conjunction with economics … Wiktionary