-
21 quick-wittedness
noun snarrådighet; slagferdighet -
22 double-quick
adjective, adverb (very quick(ly): Get here double-quick / in double-quick time!) i rask marsj, litt brennfortIsubst. \/ˌdʌblˈkwɪk\/rask marsj, springmarsjat the double-quick i rask marsj, springmarsjIIadj. \/ˌdʌblˈkwɪk\/rask, hurtigdouble quick time pace rask marsj, forsert marsj, raskt tempoIIIadv. \/ˌdʌblˈkwɪk\/raskt, hurtig, fortere enn svint (hverdagslig) -
23 get-rich-quick
adj. \/ˌɡetrɪtʃˈkwɪk\/( hverdagslig) som er sugen på penger, som vil tjene penger fort -
24 kiss-me-quick
subst. \/ˈkɪsmɪkwɪk\/1) forklaring: hatt\/kyse2) dårelokk -
25 uptake
- quick- slow on the uptakesubst. \/ˈʌpteɪk\/1) oppfattelse2) ( teknikk) opptrekk, avtrekksrør, ventilasjonskanal, ventilasjonsrør, ventilasjonssjakt3) ( om næring e.l.) opptak4) ( geologi) forkastning oppoverbe quick in\/on the uptake være rask i oppfattelsenbe slow in\/on the uptake være treg i oppfattelsen, ha lang lunte -
26 slow on the uptake
(quick or slow to understand: She's inexperienced, but very quick on the uptake.) snar/sein i vendingen -
27 on the ball
(quick, alert and up-to-date: The new manager is really on the ball.) rask i vendingen/avtrekket; med på leken -
28 wit
wit1) (humour; the ability to express oneself in an amusing way: His plays are full of wit; I admire his wit.) vidd, vittighet, åndfullhet2) (a person who expresses himself in a humorous way, tells jokes etc: He's a great wit.) slagferdig person, vittig hode3) (common sense, inventiveness etc: He did not have the wit to defend himself.) vett•- witless- - witted
- witticism
- witty
- wittily
- wittiness
- at one's wits' end
- keep one's wits about one
- live by one's wits
- frighten/scare out of one's wits
- out of one's witsforstand--------vett--------viddIsubst. \/wɪt\/1) vett, forstand, intelligens2) ånd, vidd3) intelligent person, forstandig person4) humoristisk person, vittig person5) ( gammeldags) skjønnåndbe at one's wit's end ikke vite sin arme råd, ikke vite verken ut eller inncollect one's wits samle tankeneflash of wit se ➢ flash, 1have a ready wit være slagferdighave\/keep one's wits about one ha hodet på rett plass, holde hodet kaldthave quick wits være snartenktin possession of one's five wits ved sine fulle femlive by one's wits være uten vanlig arbeid, leve på sin intelligens og snedighetlose one's wits miste hodet, miste besinnelsen, gå fra forstandenout of one's wits fra vettet, ikke riktig klokpit one's wits against prøve sine krefter motquick\/nimble wit rask oppfattelse, slagferdighetslow\/dull wit sen oppfattelsewits vett, intelligens forstand, åndsevnerIIverb (pret. og perf. partisipp: wist) \/wɪt\/( gammeldags) viteGod wot Gud skal viteto wit nemlig, det vil si -
29 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
30 fast
I 1. adjective1) (quick-moving: a fast car.) rask, hurtig2) (quick: a fast worker.) rask, hurtig3) ((of a clock, watch etc) showing a time in advance of the correct time: My watch is five minutes fast.) (gå) for fort2. adverb(quickly: She speaks so fast I can't understand her.) raskt, fort- fastness- fast foods
- fast food II 1. verb(to go without food, especially for religious or medical reasons: Muslims fast during the festival of Ramadan.) faste2. noun(a time or act of fasting: She has just finished two days' fast.) faste- fastingIII adjective1) ((of a dye) fixed; that will not come out of a fabric when it is washed.) fargeekte2) (firm; fixed: She made her end of the rope fast to a tree.) fast(gjort), festet•hurtig--------raskIsubst. \/fɑːst\/1) faste2) fasteperiode, fastetidbreak one's fast bryte fastenIIsubst. \/fɑːst\/( sjøfart) fortøyning, trosseIIIverb \/fɑːst\/faste, gå uten matIVadj. \/fɑːst\/1) fast(sittende), (godt) festet2) hardt knyttet, sterk3) dyp4) ( farge) (vaske)ekte, lysekte5) ( overført) trofast, lojal, godVadj. \/fɑːst\/1) rask, hurtig, snar, kvikk2) rask, forklaring: underlag som det er lett å kjøre eller bevege seg raskt på• driving along a wide, fast road3) vidløftig, nytelseslysten, som lever livet, lettlivet, lettsindig4) ( om klokke) som går fortse ➢ pullVIadv. \/fɑːst\/1) fast2) fort, raskt, kvikt, hurtig• run fastbe fast aground ( sjøfart) stå hardt på grunnfast asleep i dyp søvnplay fast and loose with behandle skjødesløst, leke med -
31 review
rə'vju: 1. noun1) (a written report on a book, play etc giving the writer's opinion of it.) anmeldelse2) (an inspection of troops etc.) troppemønstring3) ((American) revision; studying or going over one's notes: I have just enough time for a quick review of my speech; I made a quick review of my notes before the test.) repetisjon2. verb1) (to make or have a review of: The book was reviewed in yesterday's paper; The Queen reviewed the troops.) anmelde; inspisere troppene2) (to reconsider: We'll review the situation at the end of the month.) ta opp til ny vurdering3) ((American) to revise; to go over one's notes, lessons etc in preparation for an examination: I have to review (my notes) for the test tomorrow.) repetere, lese til prøve•- reviewerinspeksjon--------tilbakeblikkIsubst. \/rɪˈvjuː\/ eller reviewal1) gjennomgang, evaluering, granskning2) (amer., skolevesen) repetisjon3) oversikt, overblikk4) tilbakeblikk5) ( militærvesen) parade, mønstring, inspeksjon6) ( journalistikk) anmeldelse, omtale7) tidsskrift8) ( jus) prøving, fornyet prøving9) ( teknikk) tilbakespolingcome under review bli trukket inn i, bli gransket bli tatt opp til fornyet prøvecome up for review bli gjennomgått, bli rutinemessig gransketin the period under review i den aktuelle periodenjudicial review ( jus) rettslig overprøvingpass in review (la) passere revy, se tilbake på, mønstreIIverb \/rɪˈvjuː\/1) granske, undersøke, evaluere, gjennomgå2) (amer. skolevesen) repetere3) ( om situasjon eller hendelse) ta\/få et overblikk over, se tilbake på, la passere revy4) ( journalistikk) anmelde, skrive anmeldelse(r) av5) ( jus) ta opp til fornyet prøving6) ( militærvesen) mønstre, inspisere -
32 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
33 a smack on the cheek
(a quick, loud kiss on the cheek: He gave her a quick smack on the cheek.) kyss, smask -
34 acute
ə'kju:t1) ((of a disease etc) severe but not lasting very long: They think his illness is acute rather than chronic.) akutt2) (very great: There is an acute shortage of teachers.) akutt, alvorlig3) (quick-witted: As a businessman, he's very acute.) skarp(sindig)4) ((of the senses) keen: acute hearing.) fin, skarp5) (high, shrill s high sound.)•- acutely
- acutenessintens--------kvass--------ram--------skarpadj. \/əˈkjuːt\/1) ( om instrumenter) spiss, skarp2) ( geometri) spiss3) ( om følelser) heftig, sterk, intens4) ( om lyd) høy, skjærende, gjennomtrengende5) skarpsindig, skarp6) ( om sykdom) akutt7) alvorlig, akutt8) ( fonetikk) akutt, trykksterk -
35 alacrity
ə'lækrəti(quick and cheerful willingness: He obeyed with alacrity.) iver, villighetiversubst. \/əˈlækrətɪ\/1) iver, beredvillighet2) hurtighet, livlighet -
36 alert
ə'lə:t 1. adjective1) (quick-thinking: She's very old but still very alert.) våken, skarp2) ((with to) watchful and aware: You must be alert to danger.) på vakt, årvåken2. noun(a signal to be ready for action.) varsel, alarm3. verb(to make (someone) alert; to warn: The sound of gunfire alerted us to our danger.) varsle- alertly- alertness
- on the alertalarmIsubst. \/əˈlɜːt\/1) alarmberedskap2) flyalarm3) vaktsomheton the alert i beredskap, årvåken, på sin post, på vaktIIverb \/əˈlɜːt\/1) alarmere, varsle, advare, gjøre oppmerksom på2) være i beredskapIIIadj. \/əˈlɜːt\/1) (år)våken, beredt, oppmerksom, på alerten2) ( overført) kvikk i vendingen, rask -
37 antelope
'æntələupplurals - antelopes, antelope; noun(any of several types of quick-moving, graceful, horned animal related to the goat and cow: a herd of antelope.) antilopeantilope( en av flere pattedyrarter i oksefamilien Bovidae) antilope -
38 apt
æpt1) ((with to) likely: He is apt to get angry if you ask a lot of questions.) tilbøyelig (til)2) (suitable: an apt remark.) slående, passende3) (clever; quick to learn: an apt student.) flink, skarp•- aptly- aptnessadj. \/æpt\/1) treffende, slående, velvalgt, passende2) relevant3) lærenem, begavet, skarp, flinkbe apt to do something ha en tendens til å gjøre noe, pleie å gjøre noe, være tilbøyelig til å gjøre noe, ha lett for noe -
39 buck
1. noun(the male of the deer, hare, rabbit etc: a buck and a doe.) hann (av hjort, hare, kanin osv)2. verb((of a horse or mule) to make a series of rapid jumps into the air.) springe; stange- buckskin- buck up
- pass the buck Isubst. \/bʌk\/1) bukk, hann (av rådyr, rein, hare, rotte m.fl.)2) ( hverdagslig) dollar3) ( hverdagslig) livlig ung mann, rundbrenner4) (amer., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart mann\/indianer5) (austr., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på mannlig aborigin6) ( om hest) bukkesprang7) ( gymnastikk) bukk8) sagkrakkgive it a buck gjøre et forsøkhave a buck at prøve på, gjøre et forsøk påpass the buck legge ansvaret over på en annenIIverb \/bʌk\/1) ( om hest) ta bukkesprang, sparke bakut, kaste (rytteren) av2) (amer., hverdagslig) gå imot, stå imot, motsette seg3) ( om bil e.l.) rykke, bevege seg i rykk og nappbuck against (amer.) trosse, kjempe motbuck off (britisk, hverdagslig) kaste avbuck someone up gjøre noen glad, pigge noen oppbuck up! opp med humøret!buck up one's ideas ( britisk) skjerpe seg, ta seg sammen -
40 clever
'klevə1) (quick to learn and understand: a clever child.) begavet, intelligent, kvikk, flink2) (skilful: a clever carpenter.) dyktig, flink, dreven3) ((of things) showing cleverness: a clever idea.) smart•- cleverly- clevernessdyktig--------flink--------listig--------slu--------utspekulertadj. \/ˈklevə\/1) begavet, klok, kvikk, intelligent, evnerik2) dyktig, flink, (durk)dreven, lur, smart3) dyktig laget, fiks, behendig, smart4) (amer., dialekt) elskverdig, hyggelig, snill, vakker, velskapt5) (amer., dialekt) ved god helseclever in\/at flink tiltoo clever by half ( hverdagslig) altfor smart
Страницы
См. также в других словарях:
Quick — (von englisch „schnell“) bezeichnet: Quick (Zeitschrift), ein ehemaliges deutsches Zeitungsmagazin Quick (Geldkarte), die elektronische Geldbörse in Österreich Quick (Programmiersprache), eine an C angelehnte Programmiersprache für Atari Computer … Deutsch Wikipedia
Quick — Quick, a. [Compar. {Quicker}; superl. {Quickest}.] [As. cwic, cwicu, cwucu, cucu, living; akin to OS. quik, D. kwik, OHG. quec, chec, G. keck bold, lively, Icel. kvikr living, Goth. qius, Lith. q[=y]vas, Russ. zhivoi, L. vivus living, vivere to… … The Collaborative International Dictionary of English
Quick — may refer to: * Quick (newspaper), a product of The Dallas Morning News in Texas * QUICK screening, a method to detect endogenous protein protein interactions with very high confidence * Quick clay, a unique form of highly sensitive marine clay * … Wikipedia
quick — [kwik] adj. [ME quik, lively, alive < OE cwicu, living: see BIO ] 1. Archaic living; alive 2. a) rapid; swift [a quick walk] b) done with promptness; prompt [a quick reply] c) … English World dictionary
Quick — Quick, n. 1. That which is quick, or alive; a living animal or plant; especially, the hawthorn, or other plants used in making a living hedge. [1913 Webster] The works . . . are curiously hedged with quick. Evelyn. [1913 Webster] 2. The life; the … The Collaborative International Dictionary of English
quick — [ kwik ] n. m. • 1956; nom déposé; mot angl. « rapide » ♦ Matière synthétique dure, poreuse et rougeâtre, utilisée comme revêtement de courts de tennis en plein air. Courts de tennis en quick ou en terre battue. Jouer sur du quick. ⊗ HOM. Couic.… … Encyclopédie Universelle
quick — 1 fleet, swift, rapid, *fast, speedy, expeditious, hasty Analogous words: brisk, nimble, *agile: abrupt, impetuous, *precipitate, headlong 2 Quick, prompt, ready, apt are comparable when they apply to persons, their mental operations, their acts … New Dictionary of Synonyms
quick — ► ADJECTIVE 1) moving fast. 2) lasting or taking a short time: a quick worker. 3) with little or no delay; prompt. 4) intelligent. 5) (of a person s eye or ear) keenly perceptive. 6) (of temper) easily roused. ► NOUN … English terms dictionary
quick — quick; quick·hatch; quick·ie; quick·ly; quick·ness; quick·en; over·quick·ly; … English syllables
Quick — Quick, adv. In a quick manner; quickly; promptly; rapidly; with haste; speedily; without delay; as, run quick; get back quick. [1913 Webster] If we consider how very quick the actions of the mind are performed. Locke. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
quick — [adj1] fast, speedy abrupt, accelerated, active, agile, alert, a move on*, animated, ASAP*, breakneck*, brief, brisk, cursory, curt, double time*, energetic, expeditious, expeditive, express, fleet, flying, going, harefooted*, hasty, headlong,… … New thesaurus
