-
101 scoop
sku:p 1. noun1) (any of several types of spoon-like tool, used for lifting, serving etc: a grain scoop; an ice-cream scoop.) øse, sleiv, porsjonsskje2) ((also scoopful) the amount held in a scoop: a scoop of ice-cream; a scoopful of grain.) sleiv, skje3) (a piece of news etc that one newspaper gets and prints before the others: The reporter was sure that he had a scoop for his paper.) godt stoff, varp, kupp2. verb(to move with, or as if with, a scoop: He scooped the crumbs together with his fingers.) skuffe, øseøseIsubst. \/skuːp\/1) stor sleiv, øse, skuffe2) ( sjøfart) øsekar, mudderspann, pøs3) mål, målekar4) ( til is e.l.) porsjonsskje5) uthuling, utgraving, grop6) ( medisin) kurv7) ( avisspråk) scoop, sensasjonsnyhet8) ( på klesplagg) dyp utringning9) ( hverdagslig) stor fortjeneste, kupp, varp10) ( hverdagslig) tips, vink, opplysning(er)at one scoop eller with a scoop i en vending, på en gangpull off a scoop gjøre et scoop, gjøre et kupp\/varp, skaffe godt (sensasjons)stoffIIverb \/skuːp\/1) øse opp, skuffe, skufle, måke2) skrape, grave ut, hule ut3) ( om båt) lense4) ( hverdagslig) huke (tak i), snappe (for nesen på konkurrentene), sikre seg5) ( avisspråk) gjøre et scoop, forklaring: komme (konkurrent) i forkjøpet (med en sensasjonell nyhet)6) ( håndarbeid) ringe ut7) ( om klesplagg) være dypt utringet8) ( spill) gjøre rent bordscoop in håve\/sope innscoop out grave ut av, grave ( om klesplagg) ringe utscoop the pool ( spill) ta hele pottenscoop up øse opp skuffe\/håve inn, samle sammen -
102 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
103 stake
steik I noun(a strong stick or post, especially a pointed one used as a support or as part of a fence.) påle, staur, stolpeII 1. noun(a sum of money risked in betting: He and his friends enjoy playing cards for high stakes.) innsats2. verb(to bet or risk (money or something of value): I'm going to stake $5 on that horse.) satse penger på, risikere- at stakeinnsats--------påle--------stake--------staur--------veddemålIsubst. \/steɪk\/1) påle, stolpe, stake, staur, stolpe2) plantepinne3) pinne brukt i kurvfletting4) ( historisk) påle (som den som skulle brennes på bålet ble bundet til)5) ( for metallarbeid) ambolt6) ( golf) stake, merkestakepull up stakes ( hverdagslig) bryte opp, skifte bopelIIsubst. \/steɪk\/1) innsats (spesielt i form av penger)2) interesse, (eier)andel3) ( mormonsk) kirkelig distriktbe at stake stå på spillplay for high stakes spille høytput something at stake sette noe på spillstakes ( spesielt ved hesteveddeløp) prispenger, premie premieløpIIIverb \/steɪk\/1) tjore, feste til en påle2) støtte med en pinne, binde opp3) merke av, stikke ut (med staurer eller påler)4) hegne inn (med staurer eller påler)stake a claim gjøre krav på noestake out sette under overvåkning sette til å overvåkeIVverb \/steɪk\/1) satse, risikere, sette på spill, våge2) vedde, satse penger3) (amer., hverdagslig) støtte (økonomisk)stake someone to something by noen på noe -
104 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
105 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
106 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
107 switcheroo
subst. \/ˌswɪtʃəˈruː\/(austr., slang) forandring, omkastning, omslagpull a switcheroo snu opp ned på alt -
108 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
109 tow
təu 1. verb(to pull (a ship, barge, car, trailer etc) by a rope, chain or cable: The tugboat towed the ship out of the harbour; The car broke down and had to be towed to the garage.) slepe, taue, buksere2. noun((an) act of towing or process of being towed: Give us a tow!) slep, tauing, bukseringslepe--------taueIsubst. \/təʊ\/( tekstil) strie, stry, strygarnIIsubst. \/təʊ\/1) buksering, slep, tauing• can we give you a tow?2) sleper, slepetau, slepetrosse3) båt på slep4) rekke slepefartøyer5) bukserbåt (som sleper andre)in\/on tow på slepIIIverb \/təʊ\/1) slepe, taue, buksere, ha på slep, berge (bil)2) slepes, taues, bukseres, være under buksering3) ( overført) trekkes med -
110 trencher
fjølsubst. \/ˈtren(t)ʃə\/1) grøftegraver, grøftegravemaskin2) ( militærvesen) noe(n) som graver skyttergraver3) (hverdagslig, også trencher cap) studenterlue (med firkantet, flat pull og dusk)4) ( gammeldags) spekefjel, brødfjel, tretallerken5) ( gammeldags) tallerkenfull, måltid -
111 trencher cap
subst. \/ˈtren(t)ʃəkæp\/( hverdagslig) studenterlue (med firkantet, flat pull og dusk) -
112 twitch
twi 1. verb1) (to (cause to) move jerkily: His hands were twitching.) rykke, sprelle2) (to give a little pull or jerk to (something): He twitched her sleeve.) nappe2. noun(a twitching movement.) trekning, rykkingnappe--------rykkIsubst. \/twɪtʃ\/1) rykning, (krampe)trekning, (muskel)sammentrekning2) stikkende smerte, sting, stikk3) rykk, napp4) ( veterinærfag) brems (slags tauløkke rundt nesen på en hest)5) ( på strengeinstrument) fingergreptwitch at something rykke i noetwitch of something stikk av noeIIsubst. \/twɪtʃ\/se ➢ twitch grassIIIverb \/twɪtʃ\/1) ha rykninger i, få krampetrekninger2) rykke til i, stikke i3) rykke (i), dra (i), nappe (i)4) ( om strengeinstrument) ta fingergrep påtwitch at something plukke på noetwitch off rive av med et (rykk) slite avtwitch one's ears ( om dyr) lee på ørenetwitch somebody by something nappe noen i noe -
113 uproot
(to pull (a plant etc) out of the earth with the roots: I uprooted the weeds and burnt them.) rykke opp med rotaverb \/ʌpˈruːt\/1) dra opp med roten\/røttene, rykke løs2) ( overført) gjøre rotløs3) utrydde, utslette, ødelegge -
114 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
115 weightless
adjective (not affected by the earth's gravity pull: The astronauts became weightless on going into orbit round the earth.) vektløsadj. \/ˈweɪtləs\/vektløs -
116 wry
(slightly mocking: a wry smile.) skjev (smil), tørr (humor), besk- wrylyironiskadj. \/raɪ\/1) skakk, skjev, vindskjev2) ( om ansiktsuttrykk) skjev, ironisk3) ( om humor e.l.) ironisk, syrlig, besk4) ( om holdninger) forstokketpull a wry mouth se ➢ mouthwry humour se ➢ humour, 1 -
117 draw on2
1) (to pull on: He drew on his gloves.) ta/trekke på seg2) (to come nearer: Night drew on.) nærme seg -
118 fish out
(to pull something out with some difficulty: At last he fished out the letter he was looking for.) fiske fram -
119 reel in
(to pull (eg a fish out of the water) by winding the line to which it is attached on to a reel.) vinde/spole opp, trekke inn -
120 root out
1) (to pull up or tear out by the roots: The gardener began to root out the weeds.) rykke opp med rota2) (to get rid of completely: We must do our best to root out poverty.) utrydde, få bukt med
Страницы
См. также в других словарях:
pull — pull … Dictionnaire des rimes
pull — [ pyl ] n. m. • 1930; abrév. de pull over ♦ Pull over. Un pull jacquard. Pull chaussette, moulant, à côtes très serrées. Pull à col roulé, à col en V. Des pulls ras du cou. Pull de coton à manches courtes. ⇒aussi sous pull. Pull et gilet. ⇒ twin… … Encyclopédie Universelle
pull — ► VERB 1) exert force on (something) so as to move it towards oneself or the origin of the force. 2) remove by pulling. 3) informal bring out (a weapon) for use. 4) move steadily: the bus pulled away. 5) move oneself with effort or against… … English terms dictionary
Pull — over « Pull » redirige ici. Pour les autres significations, voir Pull (homonymie) … Wikipédia en Français
pull — [pool] vt. [ME pullen < OE pullian, to pluck, snatch with the fingers: ? akin to MLowG pull, a husk, shell] 1. to exert force or influence on so as to cause to move toward or after the source of the force; drag, tug, draw, attract, etc. 2. a)… … English World dictionary
Pull — Pull, v. t. [imp. & p. p. {Pulled}; p. pr. & vb. n. {Pulling}.] [AS. pullian; cf. LG. pulen, and Gael. peall, piol, spiol.] 1. To draw, or attempt to draw, toward one; to draw forcibly. [1913 Webster] Ne er pull your hat upon your brows. Shak.… … The Collaborative International Dictionary of English
Pull — Pull, n. 1. The act of pulling or drawing with force; an effort to move something by drawing toward one. [1913 Webster] I awakened with a violent pull upon the ring which was fastened at the top of my box. Swift. [1913 Webster] 2. A contest; a… … The Collaborative International Dictionary of English
pull on — ˌpull ˈon [transitive] [present tense I/you/we/they pull on he/she/it pulls on present participle pulling on past tense … Useful english dictionary
Pull up — can mean:* Pull up (exercise), an upper body compound pull exercise * Pull up resistor, a technique in digital electronics * Pull up transistor, a transistor used in analog electronics * Pull Up refactoring, a technique used in object oriented… … Wikipedia
Pull-up — Saltar a navegación, búsqueda En electrónica se denomina pull up bien a la acción de elevar la tensión de salida de un circuito lógico, bien a la tensión que, por lo general mediante un divisor de tensión, se pone a la entrada de un amplificador… … Wikipedia Español
pull — vb Pull, draw, drag, haul, hale, tug, tow mean to cause to move in the direction determined by the person or thing that exerts force. Pull, the general term, is often accompanied by an adverb or adverbial phrase to indicate the direction {two… … New Dictionary of Synonyms
