-
121 fail
feil 1. verb1) (to be unsuccessful (in); not to manage (to do something): They failed in their attempt; I failed my exam; I failed to post the letter.) mislykkes, slå feil, ikke klare2) (to break down or cease to work: The brakes failed.) svikte, ikke virke/fungere3) (to be insufficient or not enough: His courage failed (him).) svikte, svinne4) ((in a test, examination etc) to reject (a candidate): The examiner failed half the class.) (la) stryke, dumpe5) (to disappoint: They did not fail him in their support.) svikte, skuffe•- failing2. preposition(if (something) fails or is lacking: Failing his help, we shall have to try something else.) i mangel av- failure- without failstryke--------svikteIsubst. \/feɪl\/1) stryk2) stryk(e)kandidat, elev som har strøketwithout fail absolutt, helt sikkert, bestemt, uansett, uten unntakIIverb \/feɪl\/1) mislykkes, ikke lykkes, komme til kort2) strande, ikke føre til noe resultat, bryte sammen3) ( om innhøstning e.l.) slå feil, ikke slå til4) unnlate, forsømme5) stryke, ikke bestå, dumpe, la stryke6) falle gjennom7) streike, stoppe, svikte, ikke strekke til8) gi etter, svikte, ikke holde9) ( handel) gå konkurs, gå over ende, gå fallitt10) skorte, slippe opp, ta slutt11) avta, svinne, forsvinne, dø bort, dø ut12) forringe(s), forverre(s), skrante, svekke(s)13) svikte, late i stikkenfail in mangle, savnesvikte, ikke fullførefail in one's hopes ikke leve opp til sine egne forventningerfail of forfeilemangle, være uten, ikke ha, ikke eiefail to unnlate å, ikke bry seg om åmislykkes med å, mislykkes i å, ikke lykkes å, ikke kunnefail to come utebli, la være å komme, ikke kommefail to see something ikke begripe noe, ikke innse noe -
122 floor
flo: 1. noun1) (the surface in a room etc on which one stands or walks.) gulv, bunn2) (all the rooms on the same level in a building: My office is on the third floor.) etasje2. verb1) (to make or cover a floor: We've floored the kitchen with plastic tiles.) legge gulv2) (to knock down: He floored him with a powerful blow.) slå ut•- - floored
- floorboard
- flooringetasje--------golvIsubst. \/flɔː\/1) gulv2) etasje3) bunn (av sjø, hule, gruve)4) (sjøfart, hverdagslig) dørk5) flat mark, bakke, grunn6) ( tømrerfag) etasjeskiller7) minimumsgrense, minste-cross the floor gå over til motstanderne (i en debatt), stemme på motpartens forslagfrom the floor ( under debatt) fra publikum, fra salenget\/have the floor få\/ha ordetgo through the floor ( om priser) falle, synkeground floor se ➢ ground floorprice floor se ➢ price, 1take the floor starte dansen, danse ut ta ordetwage floor minstelønnwipe the floor with ( hverdagslig) slå sønder og sammenIIverb \/flɔː\/1) legge gulv i, legge gulv på2) slå over ende, slå i gulvet3) ( overført) forvirre, slå utfloored gulvlagt( overført) overrasket, slått ut -
123 grandstand
noun (rows of raised seats at a sports ground etc: We watched the sports meeting from the grandstand; ( also adjective) grandstand seats; We had a grandstand (= a very good) view of the parade.) tribuneIsubst. \/ˈɡræn(d)stænd\/ ( sport)1) hovedtribune, sittetribune2) publikum på hovedtribunenIIverb \/ˈɡræn(d)stænd\/(amer., hverdagslig) spille for galleriet, vise segIIIadj. \/ˈɡræn(d)stænd\/1) hovedtribune-2) fra et gunstig stedhave a grandstand view of ha flott utsikt over, betrakte som fra parkett -
124 panic
'pænik 1. noun((a) sudden great fear, especially that spreads through a crowd etc: The fire caused a panic in the city.) panikk2. verb(to make or become so frightened that one loses the power to think clearly: He panicked at the sight of the audience.) få panikk- panickypanikk--------panisk--------skrekkIsubst. \/ˈpænɪk\/1) panikk• what's the panic?2) (amer. slang) noe som er morsomt, morsom personbe seized with\/by panic bli grepet av panikkin a panic i panikkIIverb \/ˈpænɪk\/1) bli grepet av panikk• don't panic!2) sette skrekk i, gjøre skrekkslagen, skape panikk hos3) (amer. slang) tenne, få i ekstasede satte huset på ende \/ de fikk publikum til å kokeIIIadj. \/ˈpænɪk\/panisk -
125 sway
swei 1. verb1) (to (cause to) move from side to side or up and down with a swinging or rocking action: The branches swayed gently in the breeze.) svaie, svinge, vogge2) (to influence the opinion etc of: She's too easily swayed by her feelings.) la seg påvirke/lede av2. noun1) (the motion of swaying: the sway of the ship's deck.) svaiing, svinging2) (power, rule or control: people under the sway of the dictator.) makt, herredømmesvaieIsubst. \/sweɪ\/1) svaiing, svingning2) krengning, helling3) innflytelse, makt, herredømmehold in one's sway ha makten over, herske overhold sway ha (øverste) makt, herske, være den som bestemmerunder his\/her sway under hans\/hennes septerunder the sway of under innflytelse av underlagtIIverb \/sweɪ\/1) svinge, svaie, gynge, vaie2) krenge, vakle3) ( overført) vakle, svinge, påvirke, innvirke på, lede4) ha makt over, ha innflytelse over, beherske, styre, dominere, avgjøre (resultatet av)sway (up) a yard ( sjøfart) heise (opp) en råsway one's hips svinge\/vrikke på hoftenesway the lyre ( poetisk) strenge sin lyresway the sceptre føre septeret, svinge septeret -
126 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
127 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
128 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang
См. также в других словарях:
Publĭkum — (lat.) heißt im allgemeinen die gesamte Einwohnerschaft einer Stadt oder eines Landes, besonders aber die Gesamtheit einer gemischten, jedoch zu Einem Zweck verbundenen Menschenmasse. Insofern spricht man von einem lesenden, schreibenden,… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Publikum — Beispiel: Publikum World Economic Forum 2003 … Deutsch Wikipedia
Zuschauer — Beispiel: Publikum World Economic Forum Publikum (von lat. publicus „dem Volk, der Allgemeinheit gehörig“; vgl. coram publico „vor den Leuten“, „öffentlich“; res publica „Republik“) ist der Sammelbegriff für die Zuschauer und Zuhörer bei… … Deutsch Wikipedia
Zuseher — Beispiel: Publikum World Economic Forum Publikum (von lat. publicus „dem Volk, der Allgemeinheit gehörig“; vgl. coram publico „vor den Leuten“, „öffentlich“; res publica „Republik“) ist der Sammelbegriff für die Zuschauer und Zuhörer bei… … Deutsch Wikipedia
Episches Theater — Bertolt Brecht (1898–1956) 1954 … Deutsch Wikipedia
Big Brother (Fernsehshow) — Länder mit einer eigenen Version von Big Brother Die Fernsehshow Big Brother ist ein international erfolgreiches und in fast 70 Ländern ausgestrahltes, aber auch umstrittenes Fernsehformat. Es wurde zum ersten Mal 1999 in den Niederlanden… … Deutsch Wikipedia
Elvis Presley — Elvis Presley, 1970 Elvis Presleys Signatur … Deutsch Wikipedia
Ferenc List — Franz Liszt [ˈlist], im Ungarischen Liszt Ferencz[1], (* 22. Oktober 1811 in Raiding, damals Königreich Ungarn, heute Österreich (Burgenland); † 31. Juli 1886 in Bayreuth), war Komponist, Dirigent und einer der prominentesten Klaviervirtuosen des … Deutsch Wikipedia
Ferenc Liszt — Franz Liszt [ˈlist], im Ungarischen Liszt Ferencz[1], (* 22. Oktober 1811 in Raiding, damals Königreich Ungarn, heute Österreich (Burgenland); † 31. Juli 1886 in Bayreuth), war Komponist, Dirigent und einer der prominentesten Klaviervirtuosen des … Deutsch Wikipedia
Liszt — Franz Liszt [ˈlist], im Ungarischen Liszt Ferencz[1], (* 22. Oktober 1811 in Raiding, damals Königreich Ungarn, heute Österreich (Burgenland); † 31. Juli 1886 in Bayreuth), war Komponist, Dirigent und einer der prominentesten Klaviervirtuosen des … Deutsch Wikipedia
Französische Literatur — Französische Literatur. Die s. L. hat zu zwei verschiedenen Zeiten ihren Einfluß über das ganze gebildete Abendland ausgedehnt. Zuerst geschah es im 12. und einem Teil des 13. Jahrh., als sie die europäischen Literaturen mit Stoffen der Erzählung … Meyers Großes Konversations-Lexikon