-
1 precedent
noun (a past action, especially a legal decision, which may act as a guide or rule in the future.) presedensIsubst. \/ˈpresɪd(ə)nt\/, \/ˈpriːsɪd(ə)nt\/1) ( jus) presedens, tidligere tilfelle, tidligere hendelse2) sidestykkebe without precedent savne sidestykke ( jus) ikke ha presedensestablish\/create\/set up a precedent ( jus) skape presedens bli prejudiserendeprecedent for ( spesielt jus) prejudikat påIIadj. \/prɪˈsiːd(ə)nt\/foregående -
2 condition precedent
subst.( jus) betingelse som må oppfylles på forhånd -
3 establish
i'stæbliʃ1) (to settle firmly in a position (eg a job, business etc): He established himself (in business) as a jeweller.) etablere, befeste, innrette2) (to found; to set up (eg a university, a business): How long has the firm been established?) grunnlegge, stifte, opprette3) (to show to be true; to prove: The police established that he was guilty.) bevise, bringe på det rene, fastslå•- establishment
- the Establishmentetablere--------grunne--------opprette--------stifteverb \/ɪˈstæblɪʃ\/, \/eˈstæblɪʃ\/1) opprette, grunnlegge, stifte, bygge2) skaffe plass hos, plassere3) utnevne, innsette, ansette, engasjere4) installere, etablere5) skape, innføre, opprette6) trygge, sikre, befeste, grunnfeste7) fastslå, bevise, bekrefte, påvise• how can we establish his innocence?8) forklaring: å gjøre trosretning eller kirke til statskirke9) ( kortspill) etablere en fargebe established at være plassert i, ha sitt sete iestablish as utnevne tilestablish one's claims gjøre sine krav gjeldendeestablish oneself skape seg et navnhun skapte seg et navn som en sterk leder etablere seg, åpne egen bedriftslå seg ned, installere seg, slå rot -
4 precede
См. также в других словарях:
précédent — précédent, ente [ presedɑ̃, ɑ̃t ] adj. et n. m. • XIIIe; lat. præcedens, entis I ♦ Adj. Qui précède, s est produit antérieurement, vient avant. Dans un précédent ouvrage. ⇒ antérieur. Le jour précédent : la veille. « Ce testament annule le… … Encyclopédie Universelle
precedent — pre·ce·dent 1 /pri sēd ənt, pre səd / adj [Middle French, from Latin praecedent praecedens, present participle of praecedere to go ahead of, come before]: prior in time, order, arrangement, or significance see also condition precedent at… … Law dictionary
precedent — PRECEDÉNT, Ă, precedenţi, te, adj., s.n. 1. adj. Care precedă pe cineva sau ceva în timp sau în spaţiu; premergător, anterior. 2. s.n. Fapt sau caz anterior analog, care poate servi ca exemplu, ca regulă de conduită sau ca justificare pentru… … Dicționar Român
precedent — pre‧ce‧dent [ˈpresdnt] noun [countable] LAW an official action or decision which can be used later to support another legal decision: • The injunction on imports could set a precedent for other patent infringement cases. • Solicitors are aiming … Financial and business terms
precedent — Precedent, [preced]ente. adj. v. Qui precede. Il se dit ordinairement par rapport au temps. Le jour precedent. je vous ay escrit par l ordinaire precedent. dans les regnes precedents, dans l assemblée precedente. cette clause estoit portée dans… … Dictionnaire de l'Académie française
précédent — précédent, ente (pré sé dan, dan t ) adj. 1° Qui précède, qui est immédiatement avant, soit par rapport à l ordre, soit par rapport au rang. Le jour, le règne précédent. Vous trouverez cela dans le chapitre précédent, à la page précédente.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Precedent — Pre*ced ent, a. [L. praecedens, entis, p. pr. of praecedere: cf. F. pr[ e]c[ e]dent. See {Precede}.] Going before; anterior; preceding; antecedent; as, precedent services. Shak. A precedent injury. Bacon. [1913 Webster] {Condition precedent}… … The Collaborative International Dictionary of English
Precedent — Prec e*dent, n. 1. Something done or said that may serve as an example to authorize a subsequent act of the same kind; an authoritative example. [1913 Webster] Examples for cases can but direct as precedents only. Hooker. [1913 Webster] 2. A… … The Collaborative International Dictionary of English
precedent — [prē sēd′ nt, prisēd′ nt; ] for n. [ pres′ə dənt] adj. [ME < MFr précédent < L praecedens, prp. of praecedere, to PRECEDE] that precedes; preceding n. precedent 1. an act, statement, legal decision, case, etc. that may serve as an example,… … English World dictionary
precedent — (n.) early 15c., case which may be taken as a rule in similar cases, from M.Fr. precedent, from L. praecedentum (nom. praecedens), prp. of praecedere go before (see PRECEDE (Cf. precede)). Meaning thing or person that goes before another is… … Etymology dictionary
precedent — précédent DEFINICIJA v. presedan … Hrvatski jezični portal