-
101 chatter
' ætə 1. verb1) (to talk quickly and noisily about unimportant things: The children chattered among themselves.) skravle, plapre, snakke i ett kjør2) ((of teeth) to knock together with the cold etc: teeth chattering with terror.) klapre2. noun(rapid, noisy talk: childish chatter.) skravlingklapre--------pludre--------skravle--------skvaldreIsubst. \/ˈtʃætə\/1) pludring, prat, skravling2) klapring, hakking3) skvaldring, skrattingIIverb \/ˈtʃætə\/1) prate, skravle, bable, pludre2) skvaldre, kakle, slarve3) klapre, hakke4) (om dyr, fugler) skratte -
102 chin
in(the part of the face below the mouth: His beard completely covers his chin.) hakehakeIsubst. \/tʃɪn\/1) hake2) ( slang) pratkeep one's chin up ( hverdagslig) holde humøret oppestick one's chin out være kranglevoren, være trassigtake it on the chin ( hverdagslig) ta det med fatningIIverb \/tʃɪn\/ ( slang)1) prate (med), skravle (med)2) dra til, slå til -
103 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
104 collogue
verb \/kɒˈləʊɡ\/prate fortrolig, ha en fortrolig samtale -
105 conversable
adj. \/kənˈvɜːsəbl\/lett å prate med, lett å snakke med, lett å underholde, selskapelig, konversabel -
106 converse
I kən'və:s verb(to talk: It is difficult to converse with people who do not speak your language.) føre en samtale, snakke sammenII 'konvə:s noun(the opposite; the contrary.) det motsatte/omvendteIsubst. \/ˈkɒnvɜːs\/1) ( gammeldags) uformell samtale, prat2) ( foreldet) fellesskapIIsubst. \/kənˈvɜːs\/motsetning, omvendt forhold, motsatt forholdthe converse det motsatteIIIverb \/kənˈvɜːs\/1) konversere, samtale, prate, diskutere2) ( gammeldags) ha omgang med, ha samkvem med3) ( gammeldags) ha seksuell omgang med4) ( gammeldags) ha åndelig fellesskap medIVadj. \/ˈkɒnvɜːs\/omvendt, motsatt -
107 crap
lort--------skittIsubst. \/kræp\/se ➢ crapsIIsubst. \/kræp\/ (vulgært, slang)1) dritt, det å drite2) drittprat, sludder og vrøvl3) skrot, krimskrams, søppelcut the crap! kutt ut drittpreiket!have\/take a crap ( vulgært) driteshoot the crap\/shit ( vulgært) skravle, sladre, slarveIIIverb \/kræp\/1) ( vulgært) drite2) ( slang) prate tøv, vrøvlecrap about ( slang) dasse omkringcrap artist forklaring: en som snakker usant, løgnerIVinterj. \/kræp\/( vulgært) faen -
108 diarrhoea
(too much liquid in and too frequent emptying of the bowels: He has diarrhoea.) diaré, magesjaudiarésubst. \/ˌdaɪəˈrɪə\/ eller diarrhea1) ( medisin) diaré2) ( hverdagslig) magesyke, magesjaudiarrhoea of the mouth (amer., hverdagslig, spøkefullt) munndiaré, pratesyke• she just talks forever, I have her diagnosed as a serious case of diarrhoea of the mouthhun slutter aldri å prate, jeg har diagnostisert henne som et alvorlig tilfelle av munndiaré -
109 dirt
də:t 1. noun(any unclean substance, such as mud, dust, dung etc: His shoes are covered in dirt.) skitt, søle- dirty2. verb(to make or become dirty: He dirtied his hands/shoes.) skitne til, bli skitten- dirt-cheap
- dirt tracklort--------skandale--------skitt--------smuss--------sølesubst. \/dɜːt\/1) gjørme, søle, løs jord, grus2) (hverdagslig, også overført) møkk, skitt3) uanstendig språk4) ( slang) skittkasting5) (slang, amer.) gryn (penger)6) ( slang) vanlig sigarett (i motsetning til marihuanasigarett)as common as dirt tretten på dusinetdo dirt to somebody ( slang) sverte noeneat dirt svelge en ydmykelsefling\/throw dirt at somebody ( hverdagslig) sverte\/baktale noen, prate skitt om noentreat somebody like dirt behandle noen som dritt -
110 done
1) (finished or complete: That's that job done at last.) ferdig, gjort2) ((of food) completely cooked and ready to eat: I don't think the meat is quite done yet.) klar, passe kokt/stekt, gjennomkokt/-stekt3) (socially accepted: the done thing.) ifølge skikk og brukferdig--------gjortIverb \/dʌn\/perf. partisipp av ➢ do, 3IIadj. \/dʌn\/1) gjort, utført, utrettet, fremstilt• well done!bravo! \/ det gjorde du bra!da det var gjort, gikk jeg og la meg2) ferdig• are\/have you done?• I wish they would come and have done!• have you done talking?har du pratet ferdig? \/ er du ferdig med å prate snart?3) utmattet, utkjørt, slått ut4) ( matlaging) passe kokt, passe stekt• she wants it lightly done, but I want it well donehun vil ha den lite stekt, men jeg vil ha den godt stektbe done være avsluttet, være ferdig, være fullbyrdethvis jeg ikke hadde fått tak i det i tide, hadde det vært ute med megskje, gå til• how was it done?være passende, sømme segbe done for ( hverdagslig) være ferdig, være dødsensbe the done thing være tingen å gjøre (dvs. være i overensstemmelse med skikk og bruk)done to a turn se ➢ turn, 1easier\/sooner said than done se ➢ say, 2get something done få noe (unna)gjort, få noe unnano sooner said than done se ➢ say, 2that's done it! nå er det nok!, spillet er over!thy will be done ( bibelsk) la din vilje skje -
111 drivel
Isubst. \/ˈdrɪvl\/ eller drool1) vrøvl, tull, tøys, vås2) sav(ling), sikl(ing)IIverb \/ˈdrɪvl\/ eller drool1) tulle, sludre, tøyse, prate2) savle, sikledrivel away klatte bort -
112 earbash
verb \/ˈɪəbæʃ\/(austr., slang) prate i senk, plage med snakk -
113 fat
fæt 1. noun1) (an oily substance made by the bodies of animals and by some plants: This meat has got a lot of fat on it.) fett2) (a kind of such substance, used especially for cooking: There are several good cooking fats on the market.) matfett2. adjective1) (having a lot of fat on one's body; large, heavy and round in shape: He was a very fat child.) fet2) (large or abundant: Her business made a fat profit; A fat lot of good that is! (= That is no good at all)) stor, rikelig•- fatness- fatten
- fatty
- fattiness
- fat-headfett--------fruktbar--------svær--------tjukk--------tykkIsubst. \/fæt\/1) fett2) fettstoff3) fedme, overvekt4) overflod, overmål5) (teater, slang) glansrollechew the fat slå av en prat, skravle, sladre prate i vei i det uendeligecrack a fat ( slang) få ereksjondeep fat frityrlive on the fat of the land eller live off the fat of the land leve godt, ha gode tider, ha det beste av altput on fat eller put on flesh gå opp i vektthe fat det feteste, den fete delen, det bestethe fat is in the fire ( hverdagslig) det oser hett, fanden er løs, nå er hundreogett uteunsaturated fat umettet fettIIverb \/fæt\/1) ( gammeldags) gjø, fete opp2) bli fetIIIadj. \/fæt\/1) tykk, fet, korpulent, pløsete, kvapsete, spekket2) (vel)gjødd, slakte-, gjø-slaktedyr\/gjøfe3) stor, diger, svær, tykk4) fet, fettet, fettholdig, oljete• fat food5) fruktbar, fet6) (amer.) kvaerik, harpiksholdig7) givende, innbringende, fet8) rikelig, velforsynt, velfylta fat chance (hverdagslig, spøkefullt) forsvinnende liten sjansea fat part ( teater) en stor rollecut it fat ( slang) legge på litt ekstrafat cat ( nedsettende) rik og innflytelsesrik person (spesielt forretningsmann eller politiker)fat (face) type ( typografi) fet typegrow fat bli fet, bli tykk, legge på segit's not over till the fat lady sings ( hverdagslig) det er ikke over før det er over -
114 footle
Isubst. \/ˈfuːtl\/( hverdagslig) tull, tøv, tøys, sludder, pjatt, våsIIverb \/ˈfuːtl\/ ( hverdagslig) oppføre seg tåpelig, tulle, gjøre seg til, prate tull, våse, tøysefootle around gå rundt og spille dust, gå rundt og oppføre seg tåpeligfootle away one's time kaste bort tiden på tullIIIadj. \/ˈfuːtl\/( hverdagslig) smålig, tåpelig, tullete -
115 fuss
1. noun(unnecessary excitement, worry or activity, often about something unimportant: Don't make such a fuss.) oppstyr, ståhei, blest2. verb(to be too concerned with or pay too much attention to (unimportant) details: She fusses over children.) dulle/klusse med, gjøre et stort nummer av- fussy- fussily
- make a fuss ofbråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------ståkIsubst. \/fʌs\/1) bråk, vesen, oppstyr, oppstandelse, ståhei2) tåpelighet, tull3) nervøs oppstandelse, uro4) protest, innsigelser, innvendinger5) masekopp, petimeterfuss and feathers (amer.) billig stas, (tom) praktmake a fuss gjøre vesen, stelle i stand bråk, bråke, skape segmake a fuss about something gjøre vesen av noe, bråke for noe, sette himmel og jord i bevegelse for noemake a fuss of somebody eller make a fuss over somebody ( spesielt britisk) gjøre et stort nummer av noen pusle om noen, skjemme noen bort gjøre seg til for noenwithout any fuss uten å gjøre mye av det, uten omsvøp, uten videreIIverb \/fʌs\/1) gjøre et stort vesen, bråke, tulle, prate tull2) vimse (omkring), fare (omkring)3) ( britisk) plage, irritere, forstyrre4) bli forfjamset, bli nervøs5) gjøre forfjamset, gjøre nervøsfuss over stelle med, dulle med, pusle medfuss over something gjøre mye ut av noe, gjøre stort vesen av noefussed up (amer.) forvirret, forfjamset utspjåket -
116 gab
skravleIsubst. \/ɡæb\/prat, skravling, sludringhave the gift of the gab ha snakketøyet i ordenstop your gab! hold kjeft!, hold smella!IIverb \/ɡæb\/prate, skravle, plapre -
117 gibber
'‹ibə(to make meaningless noises: He was gibbering with fear.) bable, plapre, vrøvleIsubst. \/ˈdʒɪbə\/1) babling, plapring, pludring, skravling2) stammingIIverb \/ˈdʒɪbə\/1) bable, plapre, pludre, skravle2) prate utydelig, stamme -
118 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
119 ideate
verb \/ˈaɪdɪeɪt\/1) forestille seg, gjøre seg en forestilling om, tenke seg2) danne seg forestillinger -
120 jargonize
verb \/ˈdʒɑːɡənaɪz \/bruke sjargong, prate sjargong, skrive sjargong, oversette til sjargong
См. также в других словарях:
Prate — Prate, v. i. [imp. & p. p. {Prated}; p. pr. & vb. n. {Prating}.] [Akin to LG. & D. praten, Dan. prate, Sw. & Icel. prata.] To talk much and to little purpose; to be loquacious; to speak foolishly; to babble. [1913 Webster] To prate and talk for… … The Collaborative International Dictionary of English
Prate — Prate, n. [Akin to LG. & D. praat, Sw. prat.] Talk to little purpose; trifling talk; unmeaning loquacity. [1913 Webster] Sick of tops, and poetry, and prate. Pope. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Prate — Prate, v. t. To utter foolishly; to speak without reason or purpose; to chatter, or babble. [1913 Webster] What nonsense would the fool, thy master, prate, When thou, his knave, canst talk at such a rate ! Dryden. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
prate — (v.) early 15c., from M.Du. praten to prate (c.1400), from a West Germanic imitative root (Cf. M.L.G. praten, M.H.G. braten, Swed. prata to talk, chatter ). Related: Prated; prating … Etymology dictionary
prate — index bombast, prattle Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Praté — praté, praton nm petit pré Normandie … Glossaire des noms topographiques en France
prate — [preıt] v [Date: 1400 1500; : Middle Dutch; Origin: praten] [i]old use to talk in a meaningless, boring way about something … Dictionary of contemporary English
prate — [ preıt ] verb intransitive an old word meaning to talk in a silly way for a long time about unimportant things … Usage of the words and phrases in modern English
prate — chatter, *chat, gab, patter, prattle, babble, gabble, jabber, gibber … New Dictionary of Synonyms
prate — ► VERB ▪ talk foolishly or at tedious length. ORIGIN from Dutch or Low German praten, probably imitative … English terms dictionary
prate — [prāt] vi. prated, prating [ME praten < MDu, prob. of echoic orig.] to talk much and foolishly; chatter vt. to tell idly; blab n. idle talk; chatter prater n. pratingly adv … English World dictionary