-
81 ply
I verb1) (an old word for to work at: He plies his trade as weaver.) utøve, drive2) (to use (a tool etc) vigorously.) bruke flittig3) (to keep supplying: They plied their guests with drink.) forsyne rikeligII noun(a thickness, layer or strand, as in three-ply / two-ply wool.) lag, -tråds- plywoodlagIsubst. \/plaɪ\/1) tråd, -trådet, -tråds (som sisteledd i sammensetning), kordel2) lag, -lags (som sisteledd i sammensetning)3) ( overført) tendens, tilbøyelighet, retningIIverb \/plaɪ\/1) bruke flittig, arbeide flittig med2) ( om yrke) drive med, utføre3) henvende seg til gjentatte ganger (med spørsmål e.l.)4) ( om strekning) gå i trafikk på, trafikkere jevnlig5) arbeidearbeide med noe\/drive med noe6) ( seiling) krysse, befare, beseile7) (om drosje, bærer e.l.) vente på kunder, vente på arbeid8) ( poetisk) sette kursen, seile, styreply for hire vente på kjøring, vente på turply one's trade drive med sittply the bottle være hard på flaskaply with forsyne, holde med -
82 pole
I pəul noun1) (the north or south end of the Earth's axis: the North/South Pole.) pol2) (the points in the heavens opposite the Earth's North and South Poles, around which stars seem to turn.) pol3) (either of the opposite ends of a magnet: The opposite poles of magnets attract each other.) pol4) (either of the opposite terminals of an electric battery: the positive/negative pole.) pol•- polar- polar bear
- the pole star
- be poles apart II pəul(a long, thin, rounded piece of wood, metal etc: a telegraph pole; a tent pole.) stolpe, stang, staur, pålepåle--------stang--------staurIsubst. \/pəʊl\/1) påle, stolpe, stang, stake2) ( sport) stav (for stavsprang), skistav (amer.)3) indre bane4) (spesielt amer.) enkel fiskestang5) vognstang6) (historisk, måleenhet, spesielt britisk) 5,5 yard7) ( sjøfart) mast, kaltoppunder bare poles ( sjøfart) for takkel og tau (uten heiste seil)up the pole (britisk, hverdagslig) gal, skrullete (hverdagslig, britisk) i en knipe riv ruskende galtIIsubst. \/pəʊl\/1) pol2) magnetpol3) batteripol4) ytterlighet5) ( overført) sentrum, midtpunkt6) ( poetisk) himmel7) ( biologi) forklaring: ytterste punkt på en tenkt akse gjennom cellekjerne, celle eller egg(be) poles apart\/asunder (stå) milevidt fra hverandreIIIverb \/pəʊl\/1) utstyre med stang, utstyre med stenger2) stake, stake seg frem3) (sport, i baseball) forklaring: slå hardt og langt og dermed rekke å passere mer enn en base4) ( metallurgi) pole5) ( sjøfart) sette ut staker -
83 race
I 1. reis noun(a competition to find who or which is the fastest: a horse race.) (vedde-/kapp)løp, renn2. verb1) (to (cause to) run in a race: I'm racing my horse on Saturday; The horse is racing against five others.) (la) delta i vedde-/kappløp eller renn2) (to have a competition with (someone) to find out who is the fastest: I'll race you to that tree.) løpe om kapp3) (to go etc quickly: He raced along the road on his bike.) rase av gårde•- racer- racecourse
- racehorse
- racetrack
- racing-car
- a race against time
- the races II reis1) (any one section of mankind, having a particular set of characteristics which make it different from other sections: the Negro race; the white races; ( also adjective) race relations.) (menneske)rase2) (the fact of belonging to any of these various sections: the problem of race.) rase3) (a group of people who share the same culture, language etc; the Anglo-Saxon race.) folkeslag•- racial- racialism
- racialist
- the human race
- of mixed racerase--------veddeløpIsubst. \/reɪs\/1) rase, menneskerase, folk2) familie, slekt, generasjon, folk, stamme3) aroma, bouquetthe human race menneskeslektenof noble race av edel byrd\/avstamningpride of race rasestolthetthe race of poets poeteneIIsubst. \/reɪs\/1) race, kappkjøring2) renn, løp3) veddeløp, travløp4) kapproing, kappseiling, regatta5) ( overført) kappløp, kamp6) sterk strøm, stryk, strømras, strømvirvler7) kanal8) elveleie9) ( teknikk) kulebane (i kulelager), skyttelbane10) ( gammeldags) livsløp11) ( om sol eller måne) baneflat race flatløp, baneløprace against time kappløp med tiden, kamp mot klokkenride a winning race vinne et kappløprun a race løpe om kapp, konkurrere i løpIIIsubst. \/reɪs\/( matlaging) ingefærrotIVverb \/reɪs\/1) kappes, kappløpe, kappri, kappkjøre, kappseile2) delta i løp, delta i seilas3) springe raskt, ri raskt, seile raskt, styrte i vei• as soon as school was out, he raced homeså snart skoledagen var over, løp han hjem4) skjene, løpe løpsk (også overført)5) ( om hjerte) begynne å banke\/hamre, slå hardt6) ( mekanikk) risse7) (sjøfart, om propeller e.l.) ta raus8) springe\/ri\/seile om kapp med, konkurrere\/kappes med9) la delta i konkurranseløp, tevle med10) kjøre i rasende fart11) ruse -
84 shadow
'ʃædəu 1. noun1) ((a patch of) shade on the ground etc caused by an object blocking the light: We are in the shadow of that building.) skygge2) ((in plural with the) darkness or partial darkness caused by lack of (direct) light: The child was afraid that wild animals were lurking in the shadows at the corner of his bedroom.) mørket, skyggen3) (a dark patch or area: You look tired - there are shadows under your eyes.) skygge4) (a very slight amount: There's not a shadow of doubt that he stole the money.) skygge, anelse, smule2. verb1) (to hide or darken with shadow: A broad hat shadowed her face.) skygge for, skjule2) (to follow closely, especially as a detective, spy etc: We shadowed him for a week.) skygge•- shadowy- shadowiness
- worn to a shadowfar--------skygge--------snev--------sporIsubst. \/ˈʃædəʊ\/1) ( også overført) skygge2) mørke, mørkt område3) øyenskygge4) ly, beskyttelse5) antydning, smule, anelse6) skygge, fast ledsager7) (britisk, politikk) skygge-frightened\/afraid of one's (own) shadow engstelig, skuggereddlive in the shadow of somebody leve i skyggen av noenthe shadow of death dødens skyggeshadows skumring, tusmørke, skyggeto a shadow utslittIIverb \/ˈʃædəʊ\/1) gi skygge2) ( mest poetisk) kaste skygge over, formørke3) skygge4) ( billedkunst) skyggelegge5) ( opplæring) følge etter som en skygge, gå i hælene på6) (britisk, politikk) være skyggestatsråd, være skyggeregjeringshadowed innhyllet i skygge, i skyggenshadow forth skissere, antyde -
85 steed
sti:d(an old word for a horse for riding.) gangersubst. \/stiːd\/(poetisk eller spøkefullt, om hest) gangerwhile the grass grows the steed starves mens gresset gror, dør kua -
86 still
I 1. stil adjective1) (without movement or noise: The city seems very still in the early morning; Please stand/sit/keep/hold still while I brush your hair!; still (= calm) water/weather.) stille2) ((of drinks) not fizzy: still orange juice.) ikke musserende2. noun(a photograph selected from a cinema film: The magazine contained some stills from the new film.) stillfoto- stillborn II stil adverb1) (up to and including the present time, or the time mentioned previously: Are you still working for the same firm?; By Saturday he had still not / still hadn't replied to my letter.) fremdeles2) (nevertheless; in spite of that: Although the doctor told him to rest, he still went on working; This picture is not valuable - still, I like it.) likevel3) (even: He seemed very ill in the afternoon and in the evening looked still worse.) endablid--------ennå--------fredelig--------likevel--------stilleIsubst. \/stɪl\/1) ( poetisk) stillhet2) ( film og foto) still, stillbilde, stillfoto3) destillasjonsapparat, destillerapparat4) brennevinsbrenneriIIverb \/stɪl\/1) stille, tilfredsstille2) bringe til taushet3) berolige, dempe, bli\/gjøre stille, roeIIIadj. \/stɪl\/1) stille, rolig2) (om vin, mineralvann e.l.) ikke musserende, uten kullsyre, som ikke bruserstill water runs deep stille vann har dypest grunnIVadv. \/stɪl\/1) stille, rolig• sit still!2) fremdeles, stadig, ennå• are you still here?3) ( ved komparativ) enda• you are good, but I am better still!du er god, men jeg er enda bedre!4) ( gammeldags) bestandigkeep still holde seg i ro, sitte stilleVkonj. \/stɪl\/likevel, dog• it was futile, but still they fought• still, he is your brother -
87 thus
((referring to something mentioned immediately before or after) in this or that way or manner: He spoke thus; Thus, he was able to finish the work quickly.) slik, på den(ne) måtenderfor--------såadv. \/ħʌs\/1) (poetisk, formelt) slik, sånn, sådan, således, på denne måten2) derfor, følgelig, av den grunn, altså, såledeshan var ikke der, og følgelig kunne du ikke ha sett hamthus far så langt, hittil, (inn)til nåthus much så mye (og ikke mer) -
88 tide
(the regular, twice-a-day ebbing and flowing movement of the sea: It's high/low tide; The tide is coming in / going out.) tidevann- tidal- tidal waveretning--------strømIsubst. \/taɪd\/1) tidevann, flo og fjære2) ( overført) strømning, tendens, strøm, bevegelse3) (høytidelig, poetisk) tidat high\/low tide ved høy-\/lavvannfloat with the tide ( også overført) flyte med strømmenflowing tide flo ( overført) stigende tendensgo with the tide følge\/drive med strømmenhigh\/low tide høy-\/lavvannincoming tide floin the full tide of the battle i kampens hetestem the tide of something demme opp for noe, stå i mot presset fra noe, stoppe utviklingen av noeswim with the tide svømme\/drive med strømmenthe tide is at the flood det er flo\/høyvannthe tide is falling\/going out\/ebbing det ebber, det blir lavvannthe tide is in\/up det er flo\/høyvannthe tide is out\/down det er fjære\/lavvannthe tide is rising\/coming in\/flowing det flør, det blir høyvannthe tide of events hendelsesforløpetturn the tide snu trenden, endre noeIIverb \/taɪd\/1) ( gammeldags) drive med tidevannet, følge med tidevannet, utnytte tidevannet (ved navigering)2) føre med seg, dra med segtide over klare seg, holde ut, komme over\/gjennom• surprisingly, they tided over the difficultiestide somebody over hjelpe\/bringe noen gjennom (vanskeligheter) -
89 ware
vareIsubst. \/weə\/1) ( vanligvis flertall wares) varer, vare, vareutvalg, artikler2) ( i sammensetninger) -varer, -gods, -artikler, -tøy3) keramikk, leirgods, steintøy, fajanseIIverb \/weə\/( spesielt jakt) se opp for, gi akt, pass på• ware hounds!IIIadj. \/weə\/(poetisk, også 'ware) se ➢ aware -
90 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
91 blend
blend 1. verb(to mix together: Blend the eggs and milk together; These two colours blend well.) blande2. noun(a mixture.) blanding- blenderblande--------blandingIsubst. \/blend\/1) blanding2) ( språkvitenskap) teleskopord, sammentrukket ord (f.eks. motel av motorist's hotel ; smog av smoke og fog)II1) blande, forene, få til å harmonere, avstemmedisse fargene går\/passer utmerket sammen2) blande sammen, røre i hop3) blande seg med hverandre, blandes, gå opp i hverandre, smelte sammen -
92 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
93 breathe
bri:ð1) (to draw in and let out (air etc) from the lungs: He was unable to breathe because of the smoke; She breathed a sigh of relief.) puste; trekke pusten; ånde2) (to tell (a secret): Don't breathe a word of this to anyone.) fortelle, si bort (en hemmelighet)•- breatherpusteverb \/briːħ\/1) puste (inn\/ut), leve2) puste ut, få igjen pusten, hvile litt3) ( poetisk) vifte, suse4) ( om duft) spre5) ( overført) ånde av, uttrykke6) hviske (frem)7) ( om dyr) la puste ut, la hvile, lufte, mosjonerebe breathed ha mistet pustenbreathe again eller breathe freely puste ut, puste letterebreathe a word of ymte noe ombreathe down someone's neck ( overført) henge over skulderen på noen, være etter noenbreathe fire ( om drage) sprute ildbreathe of ha en duft av gi uttrykk for, ånde avbreathe new life into blåse nytt liv ibreathe one's last trekke sitt siste sukkbreathe out puste ut, utånde, dunste utbreathe over someone's shoulder holde noen i ørenenot breathe a word ( om noe hemmelig) ikke si et ord -
94 broke
broukpast tense; = breakblakkIverb \/brəʊk\/(gammeldags, poetisk) pret. og perf. partisipp av ➢ break, 2IIadj. \/brəʊk\/ ( hverdagslig)1) blakk, skrapet, pengelens2) ruinertgo for broke satse alt man har -
95 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
96 chamber
' eimbə1) (a room.) kammer, værelse; advokat-/dommerkontor2) (the place where an assembly (eg Parliament) meets: There were few members left in the chamber.) (forsamlings)sal3) (such an assembly: the Upper and Lower Chambers.) forsamling4) (an enclosed space or cavity eg the part of a gun which holds the bullets: Many pistols have chambers for six bullets.) kammer•- chamber musickammer--------soveromsubst. \/ˈtʃeɪmbə\/1) kammer, rom, værelse2) ( gammeldags eller poetisk) soverom, sovegemakk3) ( parlamentarisk) kammer4) (teknikk, zoologi e.l.) kammer, hull, beholder5) ( militærvesen) kammer6) ( hverdagslig) kar, krukkepulp chamber ( anatomi) pulpahule -
97 clothe
kləuðpast tense, past participle - clothed; verb1) (to provide with clothes: The widow did not have enough money to clothe her children.) holde med klær2) (to put clothes on: She was clothed in silk; She clothed herself in the most expensive materials.) kle på; iføre seg; ta på seg•- clothes- clothes-peg
- clothingverb ( clothed ed, gammeldags og poetisk:1) iføre seg, ikle, kle på, sørge for tøy til, holde med klær2) dekke, bekle3) ( overført) utstyre4) ( teknikk også) isolereclothe with dekke med ( overført) utstyre medclothe in\/with dekke med -
98 coil
koil 1. verb(to wind into loops: The snake coiled (itself) round the tree.) kveile/rulle/vikle (opp)2. noun1) (a length of something wound into a loop or loops: a coil of rope; a coil of hair.) kveil, ring, spiral2) (a wound length of wire for conducting electricity: the coil in an electric fire.) spolerull--------spiralIsubst. \/kɔɪl\/1) (av slange, tau e.l.) rull, kveil, ring2) ( elektronikk) spole, rørslange, rørspiral3) (prevensjonsmiddel, ofte the coil) spiralcoil of rope ( sjøfart) (tau)kveilIIsubst. \/kɔɪl\/ ( poetisk eller gammeldags) larm, tummel, røre, virvarthis mortal coil ( humoristisk) denne verdens tummelIIIverb \/kɔɪl\/1) ( om tau e.l.) rulle (opp), vikle (opp)2) ( sjøfart) kveile (opp), lage kveiler, ligge i kveiler3) sno seg (om slange), sno seg, kveile seg, ringe seg4) danne ring, danne spiralcoil up kveile opp, spole opp, vinde seg -
99 crescent
'kresnt1) (( also adjective) (having) the curved shape of the growing moon: the crescent moon; crescent-shaped earrings.) halvmåne, månesigd2) ((abbreviated to Cres. when written in street-names) a curved street.) gate som går i en halvsirkelhalvmåneIsubst. \/ˈkreznt\/, \/ˈkresnt\/1) halvmåne, månesigd2) gate, halvmåneformet gate3) ( matlaging) horn4) ( overført) halvmåne (som symbol for det tyrkiske riket, Islam og den muslimske verden)IIadj. \/ˈkreznt\/, \/ˈkresnt\/ (gammeldags, poetisk)1) halvmåneformet2) tiltagende, økende -
100 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner
См. также в других словарях:
Schwedische Literatur — Schwedische Literatur. In Schweden entstand erst spät eine Literatur. Das erste geschriebene Buch, die Konunga och höfdinga styrelse, eine Art Fürstenspiegel, setzt man freilich gewöhnlich in das 14. Jahrh., allein erst gegen Ende des 16. Jahrh.… … Pierer's Universal-Lexikon
Atterbom, Per Daniel Amadeus — (1790 1855) A Swedish poet and playwright, Atterbom was a major spokesperson for romanticism in Sweden. He was strongly influenced by the German romantics, and particularly Friedrich W. J. Schelling s System of Transcendental Idealism (1800)… … Historical Dictionary of Scandinavian Literature and Theater
Dahlgren — Dahlgren, Karl Friedrich, geb. 1791 zu Quillingen in Ostgothland, war Prediger an der Nikolaikirche in Stockholm u. st. 2. Mai 1844; Dichter u. humoristischer Schriftsteller, trat zuerst in Atterboms Poetischem Kalender für 1813 auf. Er schr.:… … Pierer's Universal-Lexikon
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Шумилов, Иван Иванович — Иван Шумилов Иван Иванович Шумилов (р. 12 июля 1938, Ленинград) русский, шведский музыкант (блок флейта), композитор, педагог, деятел … Википедия
Ludvig Holberg — Holbergs baggrund Den dansk/norske forfatter Ludvig Holberg blev født i Bergen, Norge i 1684 næsten et helt århundrede efter Descartes. Holberg var den yngste af seks brødre og hans far døde før Ludvig var et år gammel. Rent familiært kan det… … Danske encyklopædi
Nils Aas — Retrato del escultor[nota 1] Nombre de nacimiento Nils Sig … Wikipedia Español
Якобсен, Ролф — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Якобсен. Ролф Якобсен норв. Rolf Jacobsen Ролф Якобсен. 1990 Дата рождения … Википедия
DENMARK, bibliography — Bibliographic Resources Bredsdorff, Elias. Danish Literature in English. Westport, Conn.: Greenwood Press, 1973. Dania Polyglotta: Literature on Denmark in Languages Other than Danish. Copenhagen: Royal Library, 1946 2005. Mitchell, P. M. A… … Historical Dictionary of Scandinavian Literature and Theater
Claus Frimann — (* 15. Mai 1746 in Selje, Sogn og Fjordane; † 11. Oktober 1829 in Davik (heute Bremanger), Sogn og Fjordane) war ein norwegischer Pfarrer und Dichter. Seine Eltern waren der Pfarrer Peder Harboe Frimann (1713–1759) und dessen Frau Sara Cold… … Deutsch Wikipedia