-
1 poet
'pouitfeminine - poet, poetess; noun(a person who writes poems.) dikter- poetic- poetically
- poetrydiktersubst. \/ˈpəʊɪt\/, \/ˈpəʊet\/lyriker, dikter, poetPoets' Corner forklaring: de store dikternes grav- og monumentplass i Westminster Abbey -
2 delusion
- ʒənnoun (a false belief, especially as a symptom of mental illness: The young man was suffering from delusions.) vrangforestilling, selvbedragillusjonsubst. \/dɪˈluːʒ(ə)n\/, \/dɪˈljuːʒ(ə)n\/1) (selv)bedrageri, villfarelse, illusjon, innbilning, falsk forestilling2) blendverk3) vrangforestilling -
3 fellow
'feləu 1. noun1) (a man: He's quite a nice fellow but I don't like him.) fyr, kar2) ((often as part of a word) a companion and equal: She is playing with her schoolfellows.) venn, kamerat, kollega3) (a member of certain academic societies; a member of the governing body or teaching staff of a college.) (styre)medlem; stipendiat; universitetslektor2. adjective(belonging to the same group, country etc: a fellow student; a fellow music-lover.) med-, sam-, -kamerat- fellow-feelingfyr--------kar--------medlem--------stipendiatsubst. \/ˈfeləʊ\/, \/ˈfelə\/ eller fella1) ( hverdagslig) fyr, kar, gutt, mann• this fellow Jones \/ this Jones fellow• what a fellow!2) menneske• what sort of a fellow are you?3) (amer., hverdagslig) dings, sak, greie• see all those little fellows? They're supposed to go in this slot here4) ( vanlig flertall) kamerater, kolleger, følgesvenner, likemennhan ble skilt fra sitt selskap \/ dem han var sammen med5) medmenneske6) medlem7) ( universitet) forklaring: medlem av styret på et college eller universitet8) forskningsstipendiat, (innehaver av et stipendium for vitenskapelige studier9) ( gammeldags) make, kjærestegutten \/ kjæresten hennes10) motstykke, pendantdisse hanskene er ikke like \/ hører ikke sammen• what is a fellow to do? thefellow ( nedsettende) fyren, hanfellow actor medspiller skuespillerkollegafellow applicant eller fellow candidate annen søker, motkandidatfellow author forfatterkollegafellow being eller fellow creature medmenneske, medskapningfellow believer trosfellefellow Christian medkristenfellow citizen eller fellow countryman medborger, landsmannfellow commoner forklaring: student som har rett til å spise ved samme bord som et styremedlem (ved visse colleger\/universiteter)fellow partisan partifelle, meningsfellefellow poet dikterbror, dikterkollegafellows in crime medskyldigefellows in misfortune lidelsesfellerfellow sufferer lidelsesfellefellow traveller reisekamerat, reisefelle ( politikk) medløper, sympatisørfellow worker arbeidskamerat, kollegalittle fellow guttunge, liten krabatmy dear fellow! kjære deg!poor fellow! stakkars fyr!, stakkars!• what's a poor fellow to do?a queer fellow en raring, en eiendommelig fyrunlucky fellow ulykkesfuglwell, fellow me lad! nå, unge mann! -
4 lyric
'lirik 1. adjective((of poetry) expressing the poet's personal feeling.) lyrisk2. noun1) (a lyric poem.) lyrikk, vers2) ((in plural) the words of a song: The tune is good, but I don't like the lyrics.) (sang)tekstlyriskIsubst. \/ˈlɪrɪk\/ eller lyric poemlyrisk diktlyrics lyrikk sangtekstIIadj. \/ˈlɪrɪk\/1) ( også lyrical) lyrisk2) ( om sangstemme) lyrisk3) sangbar, sang-4) følelsesbetont, spontan, svermerisk, høystemtlyric poetry lyrikklyric stage lyrisk scene, operalyric verse lyrikk -
5 minor
1. adjective1) (less, or little, in importance, size etc: Always halt when driving from a minor road on to a major road; She has to go into hospital for a minor operation.) mindre (betydelig), underordnet2) ((American) a secondary subject that a student chooses to study at university or college: Her major is in physics, but she has a minor in computer science.) støttefag; studieretningsfag2. verb((American) to study something as a minor subject: He is minoring in French.) ta som støttefag3. noun(a person who is not yet legally an adult.) mindreårig, umyndig- minority- be in the minoritybarn--------liten--------mindre--------mindreårig--------ubetydeligIsubst. \/ˈmaɪnə\/1) ( jus) umyndig person, mindreårig2) (universitet, amer.) grunnfag, mellomfag, støttefag3) (universitet, amer.) forklaring: student som leser noe som grunnfag, mellomfag eller støttefaghan tar historie som mellomfag \/ han har historie mellomfag4) ( musikk) moll5) ( logikk) undersetning, underbegrepminor in (universitet, amer.) ta grunnfag i, ta mellomfag i, ta støttefag i ha grunnfag i, ha mellomfag i, ha støttefag iIIadj. \/ˈmaɪnə\/1) mindre, underordnet, lavere, små-, mindre betydelig, mindre viktig, mindre alvorlig, mindre farligsmåjusteringer \/ mindre justeringer2) ( jus) umyndig, mindreårig3) ( musikk) moll-, moll• A minor4) ( musikk) liten, lite5) (britisk, gammeldags, ved privatskole)forklaring: den yngste av to brødre eller to gutter med samme etternavnden yngre Brown \/ den yngste av Brown-guttene6) ( logikk) under-Friars Minor ( kirkehistorie) minoritter, fransiskanere, fransiskanermunkerin a minor key i moll, mollstemt (overført, om fortelling, persons liv e.l.) begivenhetsløsin a minor league ( overført) i en lavere klasse, av dårligere kvalitetminor premise ( logikk) undersetningthe minor prophets de små profeterminor term ( logikk) underbegrep -
6 rank
I 1. ræŋk noun1) (a line or row (especially of soldiers or taxis): The officer ordered the front rank to fire.) linje, rekke2) ((in the army, navy etc) a person's position of importance: He was promoted to the rank of sergeant/colonel.) grad, rang3) (a social class: the lower social ranks.) sosialgruppe/-klasse, stand2. verb(to have, or give, a place in a group, according to importance: I would rank him among our greatest writers; Apes rank above dogs in intelligence.) stille, regne, rangereII ræŋk adjective1) (complete; absolute: rank stupidity; The race was won by a rank outsider.) totalt, regelrett2) (unpleasantly stale and strong: a rank smell of tobacco.) stram, ekkel•- ranknessrad--------rang--------rangere--------rekkeIsubst. \/ræŋk\/1) rekke2) ( overført) rekke3) ( militærvesen) (ge)ledd, rekke4) ( militærvesen) rang, grad5) (sosial) rang, (samfunns)klasse, stand6) ( overført) rang7) ( EDB) nivåtall8) ( sjakk) radbreak rank(s) ( også overført) bryte ut av rekkenclose ranks about somebody slutte opp om noenfront rank ( militærvesen) forreste rekke, fremste leddhold the rank of something ha rang som noein the front rank ( overført) i forreste rekke, førsteklasses, blant de fremstekeep rank(s) holde rekkenother ranks (britisk, militærvesen) korporaler og menigepersons of rank standpersoner, fornemt folkpull (one's) rank (on somebody) ( hverdagslig) utnytte sin stilling (for å kommandere noen), bruke sin innflytelsethe ranks are thinning det tynnes i rekkenerear rank ( militærvesen) bakre rekkereduce somebody to the ranks ( militærvesen) degradere noen til menigrise from\/through the ranks ( militærvesen) forfremmes fra de meniges rekker ( overført) arbeide seg fremsuperior ranks ( militærvesen) høyere gradertake rank of ha høyere rang enntake rank with være i klasse med, stille seg i klasse medtaxi rank drosjeholdeplassthe rank and file vanlige menneskerthe ranks ( militærvesen) de menigeIIverb \/ræŋk\/1) stille i\/på rekke, stille på geledd2) ordne3) gradere, klassifisere, vurdere, plassere, sette, rangere, rangordne4) (amer.) ha høyere grad\/rang enn, rangere høyere enn5) ligge som, være rangert somIIIadj. \/ræŋk\/1) altfor yppig, altfor frodig, overgrodd, tettvoksende, overvokst2) ram, stram, illeluktende, stinkende3) ( om språk) vulgært, motbydelig4) regelrett, ren, fullstendig• rank lunacy\/nonsense5) åpenbar, tydelig -
7 sensibility
sensi'biləti(an awareness of, or an ability to create, art, literature etc showing very high standards of beauty and good taste: a writer of great sensibility.) følsomhet, følelse, sanseevnesubst. \/ˌsensəˈbɪlətɪ\/1) ( litt gammeldags) følsomhet, mottakelighet for sanseinntrykk2) følelse3) bevissthet4) ( psykologi) sanseevne, persepsjonsevne, sensibilitetlose sensibility miste følelsesensibilities ( litt spøkefullt) følelserwith sensibility med følelse og overbevisning
См. также в других словарях:
poet — ► NOUN 1) a person who writes poems. 2) a person possessing special powers of imagination or expression. DERIVATIVES poetess noun … English terms dictionary
poet laureate — noun 1. a poet who is unofficially regarded as holding an honorary position in a particular group or region she is the poet laureate of all lyricists he is the poet laureate of Arkansas • Hypernyms: ↑poet 2. the poet officially appointed to the… … Useful english dictionary
poet laureate — noun (plural poets laureate or poet laureates) Date: 15th century 1. a poet honored for achievement in his or her art 2. a. a poet appointed for life by an English sovereign as a member of the royal household and formerly expected to compose… … New Collegiate Dictionary
poet — noun ADJECTIVE ▪ accomplished, good, great ▪ distinguished, famous, well known ▪ foremost ▪ the foremost … Collocations dictionary
poet laureate — noun a) A poet officially appointed by a government, often expected to compose poems for state occasions and other government events b) Formerly, an officer of the kings household, whose business was to compose an ode annually for the kings… … Wiktionary
Poet Laureate — noun (plural Poets Laureate or Poet Laureates) an eminent poet appointed by the British royal household to write poems for royal and official occasions … English new terms dictionary
Poet Laureate — ► NOUN (pl. Poets Laureate) ▪ a poet appointed by the British sovereign to write poems for royal and official occasions … English terms dictionary
poet's narcissus — noun also poet s daffodil : a narcissus (Narcissus poeticus) having fragrant, chiefly white, and usually solitary flowers with a very shallow corona that is crisped and reddish on its edge * * * poet s narcissus, a narcissus with a short, trumpet … Useful english dictionary
poet — noun Etymology: Middle English, from Anglo French poete, from Latin poeta, from Greek poiētēs maker, poet, from poiein to make; akin to Sanskrit cinoti he gathers, heaps up Date: 14th century 1. one who writes poetry ; a maker of verses 2. one… … New Collegiate Dictionary
Poet Laureate — Poet Laur|e|ate [ ,pouət lɔriət ] noun count someone who is chosen to write poems for important national events … Usage of the words and phrases in modern English
poet — noun a person who writes poems. ↘a person who possesses special powers of imagination or expression. Origin ME: from OFr. poete, via L. from Gk poētēs, var. of poiētēs maker, poet … English new terms dictionary