-
61 introduce
intrə'dju:s1) ((often with to) to make (people) known by name to each other: He introduced the guests (to each other); Let me introduce you to my mother; May I introduce myself? I'm John Brown.) presentere (seg), introdusere2) ((often with into) to bring in (something new): Grey squirrels were introduced into Britain from Canada; Why did you introduce such a boring subject (into the conversation)?) innføre, bringe på bane3) (to propose or put forward: He introduced a bill in Parliament for the abolition of income tax.) legge fram4) ((with to) to cause (a person) to get to know (a subject etc): Children are introduced to algebra at about the age of eleven.) innføre i, gjøre en kjent med•- introductoryintrodusere--------presentereverb \/ˌɪntrəˈdjuːs\/1) innføre, introdusere2) lansere, komme med, fremleggefremlegge en proposisjon\/et lovforslag3) innlede, begynne4) føre inn, stikke inn5) presentere, introdusere6) gjøre bekjent, la stifte bekjentskapallow me to introduce... får jeg presentere...be introduced ( også) komme i bruk, få innpass, begynne å anvendesintroduce into ( også) introdusere til, innføre tilta opp iføre inn i, stikke inn i( også) gi (til), forlene medtilføyeintroduce into society innføre\/la debutere i selskapslivetintroduce oneself presentere segintroduce someone to presentere noen for, introdusere noen for -
62 macaronics
subst. flt. \/ˌmækəˈrɒnɪks\/( litterært) makaronisk poesi -
63 measure
'meʒə 1. noun1) (an instrument for finding the size, amount etc of something: a glass measure for liquids; a tape-measure.) mål; målebånd; litermål2) (a unit: The metre is a measure of length.) målenhet3) (a system of measuring: dry/liquid/square measure.) mål(esystem)4) (a plan of action or something done: We must take (= use, or put into action) certain measures to stop the increase in crime.) skritt, forholdsregel5) (a certain amount: a measure of sympathy.) en viss (grad)6) ((in music) the musical notes contained between two bar lines.) takt2. verb1) (to find the size, amount etc of (something): He measured the table.) måle, ta mål av2) (to show the size, amount etc of: A thermometer measures temperature.) måle, vise3) ((with against, besides etc) to judge in comparison with: She measured her skill in cooking against her friend's.) måle seg med/mot, prøve krefter med4) (to be a certain size: This table measures two metres by one metre.) måle•- beyond measure
- for good measure
- full measure
- made to measure
- measure out
- measure upbedømme--------forholdsregel--------kriterium--------mål--------måle--------måling--------måte--------standard--------taktIsubst. \/ˈmeʒə\/1) mål, størrelse, dimensjon, kvantitet, mengde2) mål, måleenhet, måleredskap, målebånd, målestav, målestokk, målekar3) grad, mål, monn4) moderat mengde, beskjeden mengde5) utstrekning, omfang6) grense, begrensning7) ( parlamentarisk) tiltak, lovforslag8) forholdsregel, foranstaltning, skrittsom et første skritt \/ til å begynne med9) ( poesi) versemål, verseform, rytme, versefot10) (amer., musikk) takt, taktart, rytme12) ( gammeldags) dans13) tilmålt del, rettmessig del14) ( matematikk) divisor (som går opp i et tall et helt antall ganger)beyond measure uten grenser, grenseløsby measure etter måldry measure mål for tørre varerfill up the measure fylle opp målet, fylle målet til randenfor good measure attpå, ekstrafull\/good measure godt målget one's measure of få sin tilmålte del avgreatest common measure største felles målhave the measure of somebody\/something vite hvordan noe\/noen skal håndteresin a measure eller in some measure til en viss gradin ample measure i rikt mål, i rikt monnin equal measure i likt monn, like myein great measure i stort omfang, i stor gradin measure as i den grad sominterim measure ( jus) midlertidig forføyningknow no measures ikke kjenne grenserknow the measure of somebody's foot ( gammeldags) kjenne noens svake siderlevel measure strøkent målliquid measure hulmål (for væsker)made to measure målsydd, laget etter målmeasure for measure like for likemeasure of length lengdemålmeasures fremgangsmåte, metodemeasures of reform reformtiltakset measures to sette grenser for, begrenseshort measure undermål, snaut mål, knapt måltake measures ta forholdsregler, gå til skritttake the measure of somebody finne ut hvordan noen skal takles ta mål av noentake the measure of something finne ut hvordan noe skal takles eller gripes an (be)the measure of ( overført) (være) et mål på, (være) målestokk forultra measures (ytterst) radikale tiltakweights and measures mål og vektwithin measure innenfor visse grenserIIverb \/ˈmeʒə\/1) måle, måle opp, ta mål av2) registrere, måle, bedømme3) avpasse4) ( om mengde) måle, utgjøreden måler 7 centimeter \/ den er 7 centimeter lang5) være målbar, være mulig å måle6) ( poetisk) tilbakelegge7) måle opp8) porsjonere ut, måle ut, dele utmeasure off måle av, måle ut noemeasure oneself against\/with måle krefter med, måle seg motmeasure one's length falle langflat, falle så lang en ermeasure out måle ut, dele ut, porsjonere utmeasure somebody by one's own standard ( overført) dømme\/måle noen i forhold til seg selvmeasure somebody with one's eye måle noen med øynene, mønstre noenmeasure up to\/with holde mål i forhold til, svare til, måle seg medmeasure up to one's responsibilities være seg sitt ansvar bevisst -
64 meter
'mi:tə 1. noun1) (an instrument for measuring, especially quantities of electricity, gas, water etc: If you want to know how much electricity you have used you will have to look at the meter.) måler2) ((American) see metre1, metre2.)2. verb(to measure (especially electricity etc) by using a meter: This instrument meters rainfall.) måle, tellemålerIsubst. \/ˈmiːtə\/1) måler2) taksameter3) parkometermeter man (mannlig) måleravleser, målerkontrollørmeter reader måleravleser, målerkontrollør, person som avleser målerIIsubst. \/ˈmɪːtə\/(amer., poesi) se ➢ metre, 2IIIsubst. \/ˈmɪːtə\/(amer., lengdemål) se ➢ metre, 1 -
65 metre
I 'mi:tə noun((often abbreviated m when written) the chief unit of length in the metric system, equal to 39.37 inches: This table is one metre broad.) meter- metric- the metric system II 'mi:tə noun((in poetry) the regular arrangement of syllables that are stressed or unstressed, long or short: The metre of this passage is typical of Shakespeare.) versemål- metricalversemålIsubst. \/ˈmiːtə\/ eller meter( lengdemål) meterIIsubst. \/ˈmiːtə\/ eller meter( i poesi) meter, versemål, takt -
66 metric
adjective (of the metre or metric system: Are these scales metric?) meter-, metriskmetriskadj. \/ˈmetrɪk\/1) meter-, metrisk2) ( i poesi) metrisk, på vers, i bunden formgo metric gå over til metersystemet, innføre metersystemetmetric centner 100 kgmetric ton tonn, metertonn, 1000 kg -
67 orbed
adj. \/ɔːbd\/, i poesi: \/ˈɔːbɪd\/se ➢ orbicular -
68 Paddy
-
69 poetize
-
70 ream
ri:m(a measure for paper, equal to 480 sheets.) risIsubst. \/riːm\/( målenhet) risa ream of paper et ris papirreams ( hverdagslig) masse, masserIIverb \/riːm\/1) ( teknikk) brotsje (bruke presisjonsborr), rømme opp, utvide, rive opp2) (amer., om sitrusfrukter) presseream out (amer., hverdagslig) skjelle utream the seams ( sjøfart) nate dekkene -
71 rhymed couplet
subst.( poesi) kuplett -
72 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
73 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
74 stave
steiv(in music, a staff.) fem notelinjerstrofeIsubst. \/steɪv\/1) (tønne)stav2) sprosse, stang, stav, stokk (også om våpen)3) stigetrinn4) ( musikk) notelinje, notesystem5) ( poesi) vers, strofeII1) slå hull i, få hull i, knuse, bli knust2) bryte (noe) til staver, bryte til pinner3) sette stav i tønne, reparere med stav4) ( teknikk) slå flatstave in slå inn, slå hull på, gå i stykker, slå inn, knusesstave off avverge, holde borte, holde fra livet -
75 stave rhyme
subst. \/ˈsteɪvraɪm\/( poesi) stavrim, bokstavrim, alliterasjon -
76 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
77 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
78 tinkle
'tiŋkl 1. verb(to (cause to) make a sound of, or like, the ringing of small bells: The doorbell tinkled.) ringle, skrangle, ringe2. noun(this sound: I heard the tinkle of glass chimes.) ringling, skranglingringleIsubst. \/ˈtɪŋkl\/1) klinging, klirring, ringling2) rasling, skrangling3) ( om instrument) klimpring4) klingklang, forklaring: velklingende, men innholdstom poesi, musikk e.l.5) (britisk, hverdagslig) oppringning6) ( hverdagslig) det å tissegive (someone) a tinkle ( hverdagslig) ringe noen, telefonere (til noen)have a tinkle (britisk, hverdagslig) tisseIIverb \/ˈtɪŋkl\/1) ringe (svakt), ringle, klinge, plinge, klirre2) rasle med, skrangle med, klirre med3) ( om instrument) klimpre på4) plapre, pludre, skravle, sladre, sludre5) (britisk, hverdagslig) tisse -
79 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
80 поэтический
adjpoetisk, poesi-
См. также в других словарях:
poesì — po·e·sì s.f.inv. LE poesia: qui la morta poesì resurga (Dante) {{line}} {{/line}} DATA: 1313 19. ETIMO: dal lat. pōĕsi(m), v. anche poesia … Dizionario italiano
poesi — po|e|si sb., en, er, erne … Dansk ordbog
poesi — s ( n, er) … Clue 9 Svensk Ordbok
Evig Poesi — ( Norwegian for «eternal poetry» ) is an Oslo based Norwegian rap group. The music is influenced by artists such as A Tribe Called Quest, De la Soul and DJ Krush. Evig Poesi was founded by (Jon Petter Etnestad) and Deep Thought autumn 1998, and… … Wikipedia
Christian Heinrich Schmid — (* 24. November 1746 in Eisleben; † 22. Juli 1800 in Gießen) war ein deutscher Rechtswissenschaftler, Literaturwissenschaftler und Rhetoriker. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Werke (Auswahl) 3 Literatur … Deutsch Wikipedia
Tomas Tranströmer — (2008) Tomas Gösta Tranströmer [ˌtʊmːas ˈjœsˈta ˈtɹɑːnstɹœməɹ] (* 15. April 1931 in Stockholm) ist ein schwedischer Lyriker. 2011 wurde ihm der Nobelpreis für Literatur zugesprochen … Deutsch Wikipedia
Pelle Molin — (* 8. Juli 1864 in Tjäll; † 26. April 1896 in Bodö) war ein schwedischer Schriftsteller und Maler. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Arbeit 2.1 Malerei 3 … Deutsch Wikipedia
Pedro Salinas — y Serrano (November 27, 1891, Madrid ndash;December 4, 1951, Boston) was a Spanish poet and member of the Generation of 27. He was also a scholar and critic of Spanish literature, teaching at universities in Spain, England, and the United… … Wikipedia
Per Husby — (born 2nd April 1949 in Oslo) [ [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002040912300423083543 Biography and pictures] from Norsk Musikkinformasjon (5.8.03)] is a Norwegian jazz musician, (piano), composer, teacher, civil engineer, and orchestra… … Wikipedia
Karl Heinz Bolay — (* 23. November 1914 in Saarbrücken; † 1993 in Schweden) war ein deutscher Schriftsteller und Dichter. Nach dem Studium der Geschichte, Literatur und Sprachen war er von 1934 bis 1936 Bankbeamter, von 1936 bis 1939 Journalist und von 1940 bis… … Deutsch Wikipedia
Liste geflügelter Worte/L — Geflügelte Worte A B C D E F G H I J K L M N O … Deutsch Wikipedia