-
21 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
22 leeway
1) (the drifting of a ship etc away from its true course, or the amount of this.) avdrift2) (lost time: He has a lot of leeway to make up at school after being away ill.) det som er forsømt3) (extra space, time etc allowed: Book the later flight so as to allow yourself some leeway in case you're delayed.) (ekstra) tid på seg, spilleromsubst. \/ˈliːweɪ\/1) ( sjøfart og elektronikk) avdrift2) ( hverdagslig) spillerom, pusterom, fristgive somebody plenty of leeway gi noen fritt spillerom, gi noen stor frihethave much leeway to make up ( overført) ha mye å ta igjenmake leeway drive av -
23 leisurely
adjective, adverb (not hurrying; taking plenty of time: She had a leisurely bath.) i ro og mak, bedageligIadj. \/ˈleʒəlɪ\/, \/ˈliːʒəlɪ\/1) rolig, makelig, som har god tid2) i ro og makat a leisurely pace i ro og mak, i rolig taktIIadv. \/ˈleʒəlɪ\/, \/ˈliːʒəlɪ\/uten å skynde seg, makelig, i ro og mak -
24 moolah
subst. \/ˈmuːlə\/( slang) gryn, penger• don't worry, we've got plenty moolahta det med ro, vi har massevis av gryn -
25 onion
(a type of vegetable with an eatable bulb which has a strong taste and smell: pickled onions; Put plenty of onion in the stew.) løkløkIsubst. \/ˈʌnjən\/1) ( plantearten Allium cepa) hageløk, kepaløk2) ( grønnsak) løk3) ( slang) skalle, knollknow one's onions ( hverdagslig) kunne sine sakerbe off one's onion ha en skrue løsIIverb \/ˈʌnjən\/1) ( mat e.l.) tilsette løk2) ( sjelden) forklaring: fremkalle tårer ved hjelp av løk -
26 oodles
'u:dlz((plural) (slang) plenty (of); lots (of): hamburger with oodles of ketchup; We had oodles of fun.) en haug med, massevissubst. flt. \/ˈuːdlz\/( hverdagslig) masse -
27 reading
1) (the act of reading.) lesing2) (the reading of something aloud, as a (public) entertainment: a poetry reading.) opplesing3) (the ability to read: The boy is good at reading.) lesing; til å lese4) (the figure, measurement etc on a dial, instrument etc: The reading on the thermometer was -5° C.) stand, utslag, måltall, avlesinglektyre--------lesestoff--------oppfatningIsubst. \/ˈriːdɪŋ\/1) lesning2) belesthet, lesning• a person of wide\/vast reading3) lektyre, lesestoff, lesning• good\/dull reading4) ( på instrument) stand, avlesning, utslag, måletall, verdi5) oppfatning, tolkning6) opplesning, resitasjon7) ( litteratur) fortolkning, lesemåte8) ( parlamentarisk) lesning, behandlinglight reading triviallitteratur, fornøyelseslesningIIadj. \/ˈriːdɪŋ\/1) lesende2) lese-3) ( overført) interessert i lesning, lesende -
28 roomy
adjective (having plenty of room: roomy cupboards.) rommelig, som har god plassadj. \/ˈruːmɪ\/, \/ˈrʊmɪ\/romslig, med god plass -
29 rope
rəup 1. noun((a) thick cord, made by twisting together lengths of hemp, nylon etc: He tied it with a (piece of) rope; a skipping rope.) tau, reip2. verb1) (to tie or fasten with a rope: He roped the suitcase to the roof of the car.) feste med tau, surre fast2) (to catch with a rope; to lasso: to rope a calf.) fange med lasso•- rope in
- rope offbinde--------line--------reip--------tauIsubst. \/rəʊp\/1) rep, tau, line2) klessnor3) lasso4) strikk5) (amer., slang) sigar6) ( slang) marihuana7) kjede8) langt perlekjede9) ( boksing) taucoil of rope taukveilcome to the end of one's rope løpe linen ut være i knipe, være i en fortvilet situasjongive someone enough rope (to hang oneself) la noen løpe linen utgive someone plenty of rope gi noen frie tøyler\/hender, gi noen fritt spilleromjump rope hoppe taumake a rope of sand bygge luftslottmoney for rope lettjente pengeron a slack rope på slakk lineon the rope ( klatring) bundet sammen, fastspent (i hverandre)rope of pearls perlekjederope of sand luftslottIIverb \/rəʊp\/1) binde, knyte, feste (med tau)2) (amer.) fange med lasso3) innhegne med tau4) ( sjøfart) surre5) være fastspent6) danne seige\/klebrige tråder7) ( veddeløp) forklaring: holde tilbake en hest slik at den ikke vinnerrope down fire (seg) nedrope in kapre, trekke til seg( overført) sjarmere noen i senkrope off\/out sperre av med taurope together binde sammen (med tau) -
30 rough jobs
subst. flt.( slang) drittjobber -
31 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
32 self-confidence
self'konfidəns(belief or trust in one's own powers: You need plenty of self-confidence to be a good airline pilot.) selvtillit/-sikkerhet- self-confidentlysubst. \/ˌselfˈkɒnfɪdəns\/1) selvtillit2) (nedsettende, om fremtreden) selvsikkerhet -
33 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
34 settlement
1) (an agreement: The two sides have at last reached a settlement.) ordning, avtale2) (a small community: a farming settlement.) bebyggelse, bosetningbygd--------koloni--------kolonisering--------landsby--------ordningsubst. \/ˈsetlmənt\/1) avgjørelse, oppgjør2) løsning (av en konflikt), bileggelse (av en tvist)3) overensstemmelse, avtale4) ( jus) forlik5) bosetting, kolonisering6) koloni, bebyggelse, nybyggerområde7) boplass, grend8) hjemstavnsrett9) ( handel) (ut)betaling, oppgjør, avregning, dekning11) aktivitetshus, (sosialt) senter, settlementamicable settlement oppgjør i all vennskapelighet ( jus) forlikfinal settlement sluttoppgjørin settlement of til dekning avmarriage settlement ektepaktreach a settlement ( jus) inngå forlik, slutte forliksettlement in court ( jus) rettsforliksettlement of accounts ( handel) avregning, oppgjørsettlement (of an amount) on somebody tilskudd (på et beløp) til fordel for noensettlement out of court ( jus) privat forlik -
35 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
36 spacious
adjective (providing or having plenty of room: Their dining-room is very spacious.) rommelig, vidstraktrommelig--------vidadj. \/ˈspeɪʃəs\/1) romslig, rommelig, vid, vidstrakt, utstrakt2) ( overført) omfattende, mangesidig, grenseløs, vidtfavnendespacious intellect omfattende intellekt meget høy intelligens -
37 stamina
'stæminə(strength or power to endure fatigue etc: Long-distance runners require plenty of stamina.) utholdenhet, styrkeIsubst. \/ˈstæmɪnə\/utholdenhet, motstandskraft, styrke, tælIIsubst. \/ˈstæmɪnə\/flertall av ➢ stamen -
38 troop
tru:p 1. noun1) (a group of ordinary soldiers.) tropp2) (a crowd or collection (of people or animals): A troop of visitors arrived.) flokk, skare2. verb(to go in a group: They all trooped into his office.) troppe opp, gå i flokk- trooper- troopstroppIsubst. \/truːp\/1) skare, skokk, hop, flokk, tropp, mengde2) ( militærvesen) tropp3) ( militærvesen) (kavalleri)eskadron4) ( militærvesen) marsjsignal, trommesignal5) (speider)tropp6) ( gammeldags) truppfight troops lede tropper inn i stridthrow the troops into confusion spre forvirring i rekkenetroops tropper, troppestyrker krigsfolk, mannskapmannIIverb \/truːp\/1) gå i flokk, komme i flokk, gå flokkevis2) myldre, yre, kry3) marsjere, toge4) samle seg (i flokker), samles, flokkestroop in strømme inntroop out strømme uttroop the colour(s) (britisk, militærvesen) holde parade for fanen -
39 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
40 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende
См. также в других словарях:
plenty — is essentially a noun, and is used either by itself or with of + following noun (plural, or singular mass noun): We have plenty / You will find plenty of books / There is plenty of time. Use of plenty as an adjective without of is found in… … Modern English usage
Plenty — may refer to:*Plenty (play), a play by David Hare *Plenty (film), a 1985 film directed by Fred Schepisi *Plenty (magazine), an environmental culture magazine *Plenty O Toole, a Bond girl in the 1971 James Bond film Diamonds Are Forever *Plenty… … Wikipedia
Plenty — ist Ortsname von: Plenty (Victoria), Australien Plenty (Tasmanien), Australien Bay of Plenty, Neuseeland Plenty steht für: Plenty (Zeitschrift) Plenty ist: der englische Originaltitel des Films Eine demanzipierte Frau Siehe auch Plenty River … Deutsch Wikipedia
Plenty — Plen ty, n.; pl. {Plenties}, in Shak. [OE. plentee, plente, OF. plent[ e], fr. L. plenitas, fr. plenus full. See {Full}, a., and cf. {Complete}.] Full or adequate supply; enough and to spare; sufficiency; specifically, abundant productiveness of… … The Collaborative International Dictionary of English
plenty — [plen′tē] n. pl. plenties [ME plente < MFr plenté < L plenitas < plenus, FULL1] 1. prosperity; opulence 2. a plentiful or abundant supply; enough or more than enough 3. a large number; multitude [plenty of errors] adj … English World dictionary
Plenty — Plen ty, a. Plentiful; abundant. [Obs. or Colloq.] [1913 Webster] If reasons were as plenty as blackberries. Shak. (Folio ed.) [1913 Webster] Those countries where shrubs are plenty. Goldsmith. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Plenty — Plenty, Bai an der Ostküste der Neuseelandinsel Eaheinomauwe (Polynesien) … Pierer's Universal-Lexikon
plenty — index overage, plethora, prosperity, quantity, quorum, store (depository), sufficiency, surfeit … Law dictionary
plenty — (n.) early 13c., from O.Fr. plentet (12c., Mod.Fr. dial. plenté), from L. plenitatem (nom. plenitas) fullness, from plenus complete, full (see PLENARY (Cf. plenary)). The colloquial adverb meaning very much is first attested 1842 … Etymology dictionary
Plenty — Mélodrame de Fred Schepisi, d après la pièce de David Hare, avec Meryl Streep, Sam Neill, Charles Dance. Pays: États Unis Date de sortie: 1985 Technique: couleurs Durée: 1 h 50 Résumé Une Anglaise traverse les vicissitudes de l… … Dictionnaire mondial des Films
plenty — ► PRONOUN ▪ a large or sufficient amount or quantity. ► NOUN ▪ a situation in which food and other necessities are available in sufficiently large quantities. ► ADVERB informal ▪ fully; sufficiently. ORIGIN Old French plente, from Latin plenus… … English terms dictionary