Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

pavire

  • 1 Утаптывать

    - pavire (terram; arenam); pavimentare;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Утаптывать

  • 2 Утрамбовывать

    - pavire (terram; arenam);

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Утрамбовывать

  • 3 schlagen

    schlagen, I) v. intr. an oder auf etw. schlagen, pulsare alqd (an od. auf etw. pochen, klopfen, z.B. fores, ostium). – ferire alqd (an od. auf etwas stoßen, z.B. frontem: u. parietem). – impingi od. allidi od. illidi alci rei (mit Heftigkeit an od. auf etw. fallen, u. zwar all. u. ill. so, daß der od. das Aufschlagende verletzt wird, z.B. auf einen Stein, saxo). – mit etw. an oder auf etw. schlagen, pulsare alqd alqā re (Streiche führen auf etc., v. Pers.); percutere alqd alqā re (durch einen Schlag heftig erschüttern, v. Pers.): concrepare alqā re ad alqd (mit etwas an etwas sch., um einen [2036] Ton hervorzubringen, z.B. gladio ad scutum); alqā re impingi od. illidi alci rei (mit etw. heftig auffallen auf etc., u. zwar ill. so, daß der Aufschlagende verletzt wird, z.B. capite graviter offenso impingi saxo: u. capite illidi od. impingi foribus; aber caput illidere od. impingere alci rei = den Kopf mit Willen an etwas stoßen, schlagen, aus Verzweiflung, um sich zu töten etc.); alqd offendere ad alqd (mit etwas an etwas zufällig stoßen, z.B. caput ad parietem): der Hagel schlägt auf das Dach, grando incutitur tecto: die Wogen schlagen tosend an das Gestade, maximo cum sono se fluctus illidit in litus. – in etwas schlagen, irrumpere in alqd (in etw. hineinbrechen, hineinstürzen, z.B. von den Wellen in das Schiff, von der Flamme in das Zimmer etc.): der Regen schlägt in das Gesicht. imber in os fertur: ein Zweig schlägt mich ins Auge, ramulus in oculum meum recĭdit: der Blitz schlägt in etwas (in den Turm, das Haus etc.), alqd de caelo tangitur od. percutitur; alqd fulmine icitur od. percutitur: die Flammen schlagen in das Lager, flammae tendunt in castra: das Feuer schlägt (hinüber) in etc., s. hinüberschlagen: der Regen schlug ihnen gerade ins Gesicht, imber ferebatur in ipsa ora. – in die Höhe sch., summa petere. sublime ferri (von der Flamme etc.). – nach jmd. od. etwas schlagen (mit dem Stocke etc.), alqm od. alqd petere baculo. – mit den Flügeln sch., alis plaudere (von Vögeln). – das Pferd schlägt (mit den Hufen), equus calcitrat oder (nach hinten) calces remittit: die Glieder schlagen jmdm., corpus sine intermissione vibrat: die Stunde (Todesstunde) schlägt, accessit tempus abeundi e vita: dem Glücklichen schlägt keine Stunde, tanto brevius omne tempus, quanto felicius. – der Vogel schlägt, avis canit.

    II) v. tr.: 1) schlagend berühren: ferire (einen kräftigen Schlag auf etwas führen, so daß er trifft od. tötet). – percutere (mit einem Schlag durch und durch erschüttern, z.B. alcis caput [jmd. auf den Kopf] baculo). – pulsare (wiederholte Schläge oder Streiche auf od. an etwas führen, mit der Hand, einem Stabe etc., auch um zu züchtigen). – pavire (durch Aufschlagen eine Fläche dicht machen, dicht schlagen, z.B. die Erde, terram). – verberare (Hiebe geben, prügeln, mit der Hand, Faust, bes. mit Peitsche, Geißel, Rute, Stab; absol. od. mit etw., alqā re, z.B. alqm fusti). – caedere, mit etwas, alqā re (hauen, z.B. puguis, virgis, verberibus). – verberibus castigare (mit Schlagen züchtigen). – mulcare, mit u. ohne male (tüchtig abprügeln). – in alqm animadvertere alqā re (eine Ahndung verhängen über jmd., z.B. fusti, verberibus). – geschlagen werden (Schläge bekommen), vapulare, von jmd., ab alqo, mit etw., alqā re. – jmd. mit der Hand, mit der Faust in das Gesicht schl., alcis os manu pulsare; pugnum alci impingere in os: sich (im Affekt) vor die Stirn sch., frontem ferire: sich an die Brust schl., pectus tundere; vor Trauer, plangere (absol.): sich mit den Händen (Fäusten) vor den Kopf schl., capiti suo ingerere manus. – dah. übtr.: a) zugrunde richten: ich bin ein geschlagener Mann! [2037] occĭdi! perii! actum est de me!: er ist ein geschlagener Mann, actum est de eo! – b) besiegen: vincere; superare. – den Feind aufs Haupt schl., hostem fundere fugareque; s. auch. »(gänzlich) aufreiben«. – sich schlagen, confligere (im allg.). – pugnis contendere (mit Fäusten kämpfen). – ferro decernere (mit dem Schwert entscheiden übh.). – ex provocatione dimicare (nach einer Herausforderung im Zweikampf). – congredi. acie concurrere. signa conferre (aneinandergeraten, von zwei Heeren). – sich auf Säbel sch., ferro cum alqo od. inter se depugnare; ferro decernere cum alqo od. inter se.

    2) durch einen Schlag einem Gegenstand eine Richtung geben, a) übh.; z.B. jmd. zu Boden sch., alqm solo oder ad terram affligere: jmdm. etwas aus der Hand sch., alqd de manibus alcis excutere: den Ball sch., pilam reticulo fundere (den Ball mit dem Netze forttreiben): die Augen zu Boden sch., s. niederschlagen: die Augen in die Höhe sch., oculos tollere: sich rechts, sich links sch., ad dextram, ad sinistram se convertere. – b) prägn. = (den Feind etc.) in die Flucht treiben (schlagen), s. Flucht.

    3) durch Schlagen an oder in etwas fügen, s. anschlagen, einschlagen: einen Nagel wieder in die Wand sch., clavum parieti reddere.

    4) durch Schlagen machen etc., z.B. Wunden sch., s. Wunde: Geld sch., s. prägen.

    deutsch-lateinisches > schlagen

  • 4 paviō

        paviō —, —, īre    [4 PV-], to beat, strike: terram.
    * * *
    pavire, pavivi, pavitus V
    beat, strike; push down

    Latin-English dictionary > paviō

  • 5 paver

    v.tr. (lat. pop. °pavare, class. pavire "aplatir le sol") настилам (с плочи, камъни, павета), павирам.

    Dictionnaire français-bulgare > paver

  • 6 adhal

    flesh hook (Sh.), so Irish, Old Irish áel, tridens: *pavelo-, Latin pavire? But cf. English awl, Middle English and Anglo-Saxon awel, awl, flesh-hook.

    Etymological dictionary of the Gaelic language > adhal

  • 7 pavio

    păvĭo, īvi, ītum, 4, v. a. [kindr. with paiô], to beat, strike.
    I.
    Lit.:

    pavit aequor harenam,

    Lucr. 2, 376:

    aliquid ex ore pavire terram,

    Cic. Div. 2, 34, 72.—
    II.
    Transf., to beat, ram, or tread down:

    aream esse oportet solidam, terrā pavitā,

    Varr. R. R. 1, 51, 1:

    sato pavitur terra,

    Plin. 19, 7, 36, § 120:

    pavimenta fistucis pavita,

    id. 36, 25, 61, § 185:

    pavitum solum,

    Col. 1, 6, 16.—Hence, păvītum, i, n., a hard-beaten floor, a pavement (post-class.), Paul. Nol. Carm. 25, 37.

    Lewis & Short latin dictionary > pavio

  • 8 pudenda

    pŭdĕo, ŭi, or pŭdĭtum est, ēre ( dep. form pudeatur, Petr. 47, 4), 2, v. a. and n. [root pu-, pav-, to strike; Sanscr. paviram, weapon; cf. pavire (puvire), tripudium, etc.], to make or be ashamed, to feel shame; to be influenced or restrained by shame or by respect for a person or thing.—In the verb. finit. extremely rare:

    ita nunc pudeo,

    Plaut. Cas. 5, 2, 3:

    siquidem te quicquam, quod facis, pudet,

    id. Mil. 3, 1, 30; Ter. Ad. 1, 2, 4:

    idne pudet te, quia, etc.,

    Plaut. Ep. 1, 2, 4:

    pudet, quod prius non puditum umquam est,

    id. Cas. 5, 2, 4.—In plur.:

    non te haec pudent?

    Ter. Ad. 4, 7, 36:

    semper metuet, quem Saeva pudebunt,

    Luc. 8, 495.—Chiefly used as a verb. impers., pudet, ŭit, or pudĭtum est, one is or feels ashamed, it causes a feeling of shame, etc; constr. aliquem alicujus rei, or with a subj.-clause:

    quos, cum nihil refert, pudet: ubi pudendum est, ibi eos deserit pudor, cum usus est, ut pudeat,

    Plaut. Ep. 2, 1, 1 sq.:

    fratris me Pudet,

    Ter. Ad. 3, 3, 38; id. Heaut. 2, 3, 19:

    sunt homines, quos infamiae suae neque pudeat neque taedeat,

    Cic. Verr. 1, 12, 35:

    pudet me non tui quidem, sed Chrysippi, etc.,

    id. Div. 2, 15, 35:

    cujus eos non pudere demiror,

    id. Phil. 10, 10, 22:

    ceteros pudeat, si qui, etc.... me autem quid pudeat?

    id. Arch. 6, 12; Ov. M. 7, 617:

    cicatricum et sceleris pudet,

    Hor. C. 1, 35, 33:

    nam pudet tanti mali,

    id. Epod. 11, 7; Plaut. Bacch. 3, 1, 12:

    tum puderet vivos, tamquam puditurum esset exstinctos,

    Plin. 36, 15, 24, § 108:

    deūm me hercle atque hominum pudet,

    before gods and men, Plaut. Trin. 4, 2, 67; Liv. 3, 19, 7.—With subj.-clause:

    pudet Dicere hac praesente verbum turpe: at te id nullo modo Facere puduit,

    Ter. Heaut. 5, 4, 20:

    puderet me dicere non intellegere, si, etc.,

    Cic. N. D. 1, 39, 109:

    servire aeternos non puduisse deos?

    Tib. 2, 3, 30: nec lusisse pudet sed non incidere [p. 1486] ludum, Hor. Ep. 1, 14, 36:

    scripta pudet recitare,

    id. ib. 1, 19, 42:

    nonne esset puditum, legatum dici Maeandrium?

    Cic. Fl. 22, 52.—With supine:

    pudet dictu,

    Tac. Agr. 32.—In the gerund:

    non enim pudendo, sed non faciendo id, quod non decet, impudentiae nomen effugere debemus,

    Cic. de Or. 1, 26, 120:

    inducitur ad pudendum,

    id. Brut. 50, 188.—Hence,
    A.
    pŭdens, entis, P. a., shamefaced, bashful, modest (class.):

    muta pudens est,

    Lucr. 4, 1164:

    pudens et probus filius,

    Cic. Verr. 2, 3, 69, § 161:

    cur nescire, pudens prave, quam discere malo?

    Hor. A. P. 88:

    nihil pudens, nihil pudicum in eo apparet,

    Cic. Phil. 3, 11, 28; id. Verr. 2, 1, 1, § 2:

    animus,

    Ter. Heaut. 1, 1, 68:

    pudens et liberalis risus,

    Auct. Her. 3, 13, 23.— Comp., Cic. Pis. 17.— Sup.:

    homo,

    Cic. Caecin. 35, 102:

    vir,

    id. Fl. 20:

    femina,

    id. Verr. 2, 1, 37, § 94.— Adv.: pŭdenter, modestly, bashfully, Afran. ap. Charis. p. 190 P.; Cic. Quint. 11, 39; id. Vatin. 2, 6:

    sumere,

    Hor. Ep. 1, 17, 44; id. A. P. 51.— Comp.:

    pudentius accedere,

    Cic. de Or. 2, 89, 364; Gell. 12, 11, 5. — Sup.:

    pudentissime aliquid petere,

    Cic. Att. 16, 15, 5.—
    B.
    pŭdendus, a, um, P. a., of which one ought to be ashamed, shameful, scandalous, disgraceful, abominable (mostly poet. and in post-Aug. prose):

    ut jam pudendum sit honestiora decreta esse legionum quam senatus,

    Cic. Phil. 5, 2, 4:

    vita,

    Ov. P. 2, 2, 108:

    vulnera,

    Verg. A. 11, 55:

    causa,

    Ov. H. 5, 98:

    parentes,

    Suet. Vit. 2:

    negotiationes vel privato pudendas exercere,

    id. Vesp. 16:

    pudenda miserandaque oratio,

    id. Tib. 65:

    pudenda dictu spectantur,

    Quint. 1, 2, 8; cf.:

    pudendumque dictu, si, etc.,

    id. 6, 4, 7:

    luxus,

    Tac. A. 3, 53:

    hoc quoque animal (sc. blatta) inter pudenda est,

    Plin. 29, 6, 39, § 140:

    proh cuncta pudendi!

    wholly shameful! Sil. 11, 90:

    membra,

    the parts of shame, the privy parts, Ser. Samm. 36, 681.—
    2.
    Subst.: pŭdenda, ōrum, n. (sc. membra).
    a.
    The private parts (post-class.), Aus. Per. Odyss. 6; id. Idyll. 6, 85; Aug. Civ. Dei, 14, 17; Sen. ad Marc. 22, 1; Vulg. Nah. 3, 5.—
    b.
    The breech, fundament, Min. Fel. Oct. 28 med.

    Lewis & Short latin dictionary > pudenda

  • 9 pudeo

    pŭdĕo, ŭi, or pŭdĭtum est, ēre ( dep. form pudeatur, Petr. 47, 4), 2, v. a. and n. [root pu-, pav-, to strike; Sanscr. paviram, weapon; cf. pavire (puvire), tripudium, etc.], to make or be ashamed, to feel shame; to be influenced or restrained by shame or by respect for a person or thing.—In the verb. finit. extremely rare:

    ita nunc pudeo,

    Plaut. Cas. 5, 2, 3:

    siquidem te quicquam, quod facis, pudet,

    id. Mil. 3, 1, 30; Ter. Ad. 1, 2, 4:

    idne pudet te, quia, etc.,

    Plaut. Ep. 1, 2, 4:

    pudet, quod prius non puditum umquam est,

    id. Cas. 5, 2, 4.—In plur.:

    non te haec pudent?

    Ter. Ad. 4, 7, 36:

    semper metuet, quem Saeva pudebunt,

    Luc. 8, 495.—Chiefly used as a verb. impers., pudet, ŭit, or pudĭtum est, one is or feels ashamed, it causes a feeling of shame, etc; constr. aliquem alicujus rei, or with a subj.-clause:

    quos, cum nihil refert, pudet: ubi pudendum est, ibi eos deserit pudor, cum usus est, ut pudeat,

    Plaut. Ep. 2, 1, 1 sq.:

    fratris me Pudet,

    Ter. Ad. 3, 3, 38; id. Heaut. 2, 3, 19:

    sunt homines, quos infamiae suae neque pudeat neque taedeat,

    Cic. Verr. 1, 12, 35:

    pudet me non tui quidem, sed Chrysippi, etc.,

    id. Div. 2, 15, 35:

    cujus eos non pudere demiror,

    id. Phil. 10, 10, 22:

    ceteros pudeat, si qui, etc.... me autem quid pudeat?

    id. Arch. 6, 12; Ov. M. 7, 617:

    cicatricum et sceleris pudet,

    Hor. C. 1, 35, 33:

    nam pudet tanti mali,

    id. Epod. 11, 7; Plaut. Bacch. 3, 1, 12:

    tum puderet vivos, tamquam puditurum esset exstinctos,

    Plin. 36, 15, 24, § 108:

    deūm me hercle atque hominum pudet,

    before gods and men, Plaut. Trin. 4, 2, 67; Liv. 3, 19, 7.—With subj.-clause:

    pudet Dicere hac praesente verbum turpe: at te id nullo modo Facere puduit,

    Ter. Heaut. 5, 4, 20:

    puderet me dicere non intellegere, si, etc.,

    Cic. N. D. 1, 39, 109:

    servire aeternos non puduisse deos?

    Tib. 2, 3, 30: nec lusisse pudet sed non incidere [p. 1486] ludum, Hor. Ep. 1, 14, 36:

    scripta pudet recitare,

    id. ib. 1, 19, 42:

    nonne esset puditum, legatum dici Maeandrium?

    Cic. Fl. 22, 52.—With supine:

    pudet dictu,

    Tac. Agr. 32.—In the gerund:

    non enim pudendo, sed non faciendo id, quod non decet, impudentiae nomen effugere debemus,

    Cic. de Or. 1, 26, 120:

    inducitur ad pudendum,

    id. Brut. 50, 188.—Hence,
    A.
    pŭdens, entis, P. a., shamefaced, bashful, modest (class.):

    muta pudens est,

    Lucr. 4, 1164:

    pudens et probus filius,

    Cic. Verr. 2, 3, 69, § 161:

    cur nescire, pudens prave, quam discere malo?

    Hor. A. P. 88:

    nihil pudens, nihil pudicum in eo apparet,

    Cic. Phil. 3, 11, 28; id. Verr. 2, 1, 1, § 2:

    animus,

    Ter. Heaut. 1, 1, 68:

    pudens et liberalis risus,

    Auct. Her. 3, 13, 23.— Comp., Cic. Pis. 17.— Sup.:

    homo,

    Cic. Caecin. 35, 102:

    vir,

    id. Fl. 20:

    femina,

    id. Verr. 2, 1, 37, § 94.— Adv.: pŭdenter, modestly, bashfully, Afran. ap. Charis. p. 190 P.; Cic. Quint. 11, 39; id. Vatin. 2, 6:

    sumere,

    Hor. Ep. 1, 17, 44; id. A. P. 51.— Comp.:

    pudentius accedere,

    Cic. de Or. 2, 89, 364; Gell. 12, 11, 5. — Sup.:

    pudentissime aliquid petere,

    Cic. Att. 16, 15, 5.—
    B.
    pŭdendus, a, um, P. a., of which one ought to be ashamed, shameful, scandalous, disgraceful, abominable (mostly poet. and in post-Aug. prose):

    ut jam pudendum sit honestiora decreta esse legionum quam senatus,

    Cic. Phil. 5, 2, 4:

    vita,

    Ov. P. 2, 2, 108:

    vulnera,

    Verg. A. 11, 55:

    causa,

    Ov. H. 5, 98:

    parentes,

    Suet. Vit. 2:

    negotiationes vel privato pudendas exercere,

    id. Vesp. 16:

    pudenda miserandaque oratio,

    id. Tib. 65:

    pudenda dictu spectantur,

    Quint. 1, 2, 8; cf.:

    pudendumque dictu, si, etc.,

    id. 6, 4, 7:

    luxus,

    Tac. A. 3, 53:

    hoc quoque animal (sc. blatta) inter pudenda est,

    Plin. 29, 6, 39, § 140:

    proh cuncta pudendi!

    wholly shameful! Sil. 11, 90:

    membra,

    the parts of shame, the privy parts, Ser. Samm. 36, 681.—
    2.
    Subst.: pŭdenda, ōrum, n. (sc. membra).
    a.
    The private parts (post-class.), Aus. Per. Odyss. 6; id. Idyll. 6, 85; Aug. Civ. Dei, 14, 17; Sen. ad Marc. 22, 1; Vulg. Nah. 3, 5.—
    b.
    The breech, fundament, Min. Fel. Oct. 28 med.

    Lewis & Short latin dictionary > pudeo

См. также в других словарях:

  • pavirėti — intr. Pls neilgą laiką virti; kiek pavirti: Pavirėj[o] nedaugį jaunos bulbos – ir gatavos Arm. Vandeny pavirėj[o] – ir nesūrūs lašiniai Dv. Kap grybai pavirė̃s, tada bulbas dėsim Dv. virėti; pavirėti; suvirėti …   Dictionary of the Lithuanian Language

  • paver — [ pave ] v. tr. <conjug. : 1> • 1265; lat. pop. °pavare, class. pavire « aplanir, niveler le sol » ♦ Couvrir (un sol) d un revêtement formé d éléments, de blocs assemblés (pavés, dalles, briques, cailloux, pierres, mosaïque). ⇒ carreler ,… …   Encyclopédie Universelle

  • TRIPUDIUM — rerum gerendarum apud Romanos proprium erat, idque penes solos Patritios. Cum enim tria essent auspiciorum genera, avium inspectio, de caelo observatio et Tripudii animadversio: Avium inspectio ad Comitia Curiata et Centuriata; Tripudii… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • pavirti — 1 pavìrti, paverda, pàvirė NdŽ, KŽ, DŽ1 1. tr. kurį laiką virinti: Nepavirtõs [dešros] neinkąsi – kaip geležinė Rk. Tyrė su uogomis maišant paverdama dar 10 minučių rš. | Tan skystiman siūlus sudedam, paverdam Kp. Dvinytas audeklas poretis,… …   Dictionary of the Lithuanian Language

  • sutrūkti — intr. K, Rtr, NdŽ, KŽ; MŽ, N, M, L 1. DŽ1 perplyšti pusiau ar į kelias dalis: Sutrūko virvė vežimą beveržant J. Avių nereikia su botagu kirsti, bo botagas greit sutrūksta LTR(Rs). Priš pat kalną ėmė i sutrūko plėskė Žr. Muno buvo sutrūkę kinkymai …   Dictionary of the Lithuanian Language

  • Pave — Pave, v. t. [imp. & p. p. {Paved}; p. pr. & vb. n. {Paving}.] [F. paver to pave, LL. pavare, from L. pavire to beat, ram, or tread down; cf. Gr. ? to beat, strike.] 1. To lay or cover with stone, brick, or other material, so as to make a firm,… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Paved — Pave Pave, v. t. [imp. & p. p. {Paved}; p. pr. & vb. n. {Paving}.] [F. paver to pave, LL. pavare, from L. pavire to beat, ram, or tread down; cf. Gr. ? to beat, strike.] 1. To lay or cover with stone, brick, or other material, so as to make a… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Paving — Pave Pave, v. t. [imp. & p. p. {Paved}; p. pr. & vb. n. {Paving}.] [F. paver to pave, LL. pavare, from L. pavire to beat, ram, or tread down; cf. Gr. ? to beat, strike.] 1. To lay or cover with stone, brick, or other material, so as to make a… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • pave — transitive verb (paved; paving) Etymology: Middle English, from Anglo French paver, from Latin pavire to strike, pound; perhaps akin to Greek paiein to strike Date: 14th century 1. to lay or cover with material (as asphalt or concrete) that forms …   New Collegiate Dictionary

  • pavement — noun Etymology: Middle English, from Anglo French, from Latin pavimentum, from pavire Date: 13th century 1. a paved surface: as a. the artificially covered surface of a public thoroughfare b. chiefly British sidewalk 2. the material with which… …   New Collegiate Dictionary

  • Roman roads — The Roman roads were essential for the growth of the Roman Empire, by enabling the Romans to move armies and trade goods and to communicate news. At its peak, the Roman road system spanned 53,819 miles (85,004 km) and contained about 372… …   Wikipedia

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»