-
21 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
22 net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningIsubst. \/net\/1) nett2) ( til fiske) håv, garn, not3) ( overført) nett, garn, snarehan satt fast i garnet hennes \/ hun hadde taket på ham4) ( sport) målbur, bur5) tyll6) (sport, med nett) nettball, (ball i) netthit the back of the net få en fulltreffer, slå ballen i nettetIIverb \/net\/1) ( fiske) fange med not, fange i not, fange med håv, fange i håv2) ( overført) fange (i sitt garn)3) ( sport) score, nette, lage mål4) ( i tennis e.l.) slå ballen i nettet, sende ballen i nettet5) spenne nett over, spenne nett rundt6) legge ut nett i, legge ut garn i7) knyte nett8) kapre, skaffe segIIIverb \/net\/1) gjøre en nettogevinst på, håve inn• he netted £500 from the dealhan håvet inn £500 på avtalen2) innbringe (i) nettoIVadj. \/net\/1) netto, netto-2) egentlig, slutt-, endelig• after all that work what was the net result?etter alt det arbeidet, hva ble det endelige resultatet av det hele?pay net cash betale netto kontant -
23 outside
1. noun(the outer surface: The outside of the house was painted white.) ytterside, utside2. adjective1) (of, on, or near the outer part of anything: the outside door.) ytter-, ytre2) (not part of (a group, one's work etc): We shall need outside help; She has a lot of outside interests.) utenfra, utenom3) ((of a chance etc) very small.) svak, ørliten3. adverb1) (out of, not in a building etc: He went outside; He stayed outside.) ut(e), utendørs2) (on the outside: The house looked beautiful outside.) ute, utvendig4. preposition(on the outer part or side of; not inside or within: He stood outside the house; He did that outside working hours.) utenfor- outsider- at the outside
- outside inutvendig--------yttersideIsubst. \/ˌaʊtˈsaɪd\/1) ytterside, utvendig side, utside2) ( om utseende) ytre, det utvendige, det som er utenpå3) ( oppdeling av kjøtt) ytterlår4) (gammeldags, også outside passenger) utvendig passasjer (passasjer som sitter utenpå diligence e.l.)5) ( sjøfart) ytterkantat the (very) outside høyst, i høyden• give him a pill every hour, or at the outside, every two hoursgi ham en pille hver time, eller høyst hver annen timeoutside in eller inside out med vrangen utIIadj. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) utvendig, ytre, utvortes, ytter-2) ute(n)frainnflytelse\/påvirkning ute(n)fra3) ute-, utomhus-, utendørs-temperaturen utendørs, utetemperaturen4) ytterst, maksimum-, høyst5) ubetydelig, svak, fjern, ytterst litenat an outside estimate medregnet alle eventualiteterdo the outside edge gå på ytterskjærget an outside opinion be om en utenforståendes råd eller synspunktan outside interest en interesse (man har) på siIIIadv. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) ute, ut2) utenfor• come outside!3) utenpå, utvendigget outside of (slang, amer.) begripe, fatte, forstå ( slang) stappe i seg, putte i seg, få i seg, sette til livs, få innabordsoutside of utenfor med unntak av, utenom (amer., hverdagslig) ut over, forutenIVprep. \/ˌaʊtˈsaɪd\/ eller outwith1) utenfor, utenom2) utenpå3) ( hverdagslig) bortsett fra, ut over -
24 please
pli:z 1. verb1) (to do what is wanted by (a person); to give pleasure or satisfaction to: You can't please everyone all the time; It pleases me to read poetry.)2) (to choose, want, like: He does as he pleases.)2. adverb(a word added to an order or request in order to be polite: Please open the window; Close the door, please; Will you please come with me?) vær så snill- pleased- pleasing
- pleasingly
- if you please
- please yourselfgledeIverb \/pliːz\/1) behage, glede, tiltale2) ha lyst til, ville, ønske3) gjøre til lags, tilfredsstille• do it just to please me!as you please som man kan ønske seg, som bare detcool as you please ( hverdagslig) så rolig som bare dethard to please vanskelig å gjøre til lags, vanskelig å tilfredsstilleif you please om du vil, vær så god ( som svar på et spørsmål med tilbud) ja takk om du tillater, om jeg må be ( som innledning til spørsmål) kan jeg spørre..., tør jeg spørre..., unnskyld, men... ( spøkefullt) tenk det!, hva gir du meg!, har du hørt på maken!• he wanted me to work more for lower pay, if you please!han ville ha meg til å jobbe mer for mindre lønn, hva gir du meg!please God om Gud vilplease oneself gjøre som en vil, gjøre som det passer en• please yourself!you will please to... ( høytidelig) vær så vennlig å..., De bes herved om å...IIadv. \/pliːz\/vær så snill, vær så vennlig, takk• coffee, pleasekaffe, takk; kan jeg få kaffe, takk• please, daddy!vær så snill, pappa!• come in, please!• may I come in, please?kan jeg komme inn, vær så snill?• please don't forget the key!ikke glem nøkkelen, er du snill!• will you please give it to me!please do! ja visst!, vær så god!, gjør det (for all del)!(yes) please ja takk ja, vær så god -
25 sale
seil1) (the act of giving something to someone in exchange for money: the sale of a house; Sales of cars have increased.) salg, omsetning2) (in a shop etc, an offer of goods at lowered prices for a short time: I bought my dress in a sale.) ut-/billigsalg3) (an event at which goods are sold: an auction sale; a book sale.) salg, auksjon•- saleroom- salesman
- salesmanship
- for sale
- sale of workavsetningsubst. \/seɪl\/1) ( handel) salg, avsetning, omsetning2) billigsalg, utsalg, salg3) marked, etterspørsel4) auksjonat the sales på salg, på utsalgbargain sale røverkjøpbe a slow sale selge dårlig, gå dårlig, ha treg avsetningbe good at sales talk være god til å overtale kundene, være en skikkelig kremmerbe no sale for ikke finnes marked forbrisk\/ready\/short sale god avsetningclearance sale eller disposal sale oppryddingssalg, realisasjondead\/dull\/slow sale dårlig avsetningfor sale til salgsoffer oneself to sale selge seg, la seg bestikkeon sale til salgs, som kan kjøpes (amer.) på salg, på billigsalgon sale or return eller on sale and return med returrettopen sale offentlig auksjonpush the sale drive salget i væretput up for sale eller offer for sale by frem til salg, falby, legge ut til salg la gå til auksjon, holde auksjon påring up the sale (on the cash register) slå inn beløp på kassaapparatet -
26 sandwich
'sænwi‹, ]( American) -wi 1. noun(slices of bread etc with food between: cheese sandwiches.) (dobbelt)smørbrød2. verb(to place or press between two objects etc: His car was sandwiched between two lorries.) være inneklemt mellomsmørbrødIsubst. \/ˈsænwɪdʒ\/, \/ˈsæmwɪdʒ\/, \/ˈsænwɪtʃ\/sandwichbe the meat\/filling in the sandwich stå mellom barken og vedenopen sandwich (enkelt) smørbrødtwo sandwiches short of a picnic ( hverdagslig) dum som et brødIIverb \/ˈsænwɪdʒ\/, \/ˈsæmwɪdʒ\/, \/ˈsænwɪtʃ\/1) skyte inn, stikke inn, legge inn2) sitte inneklemt, være fastklemt3) ( foreldet) spise sandwich4) veksle (mellom) -
27 steam
sti:m 1. noun1) (a gas or vapour that rises from hot or boiling water or other liquid: Steam rose from the plate of soup / the wet earth in the hot sun; a cloud of steam; ( also adjective) A sauna is a type of steam bath.) vanndamp2) (power or energy obtained from this: The machinery is driven by steam; Diesel fuel has replaced steam on the railways; ( also adjective) steam power, steam engines.) damp(kraft)2. verb1) (to give out steam: A kettle was steaming on the stove.) dampe2) ((of a ship, train etc) to move by means of steam: The ship steamed across the bay.) stime (av gårde), dampe3) (to cook by steam: The pudding should be steamed for four hours.) dampkoke•- steam-- steamer
- steamy
- steamboat
- steamship
- steam engine
- steam roller
- full steam ahead
- get steamed up
- get up steam
- let off steam
- run out of steam
- steam up
- under one's own steamdampIsubst. \/stiːm\/1) damp2) ( overført) fart, kraft, energi• full steam ahead!3) dugg4) dunst, utdunsting, os5) dampskip, damplokomotiv, dampdriftat full steam eller with all the steam on for full maskin, i full fartget up steam ( også overført) få opp dampenlet\/blow off steam slippe ut damp ( hverdagslig) avreagere, lette på trykket, få utløp for sine følelserraise steam øke damptrykketrun out of steam miste orken\/fartenunder one's own steam for egen maskin på egen håndwork off steam få utløp for sin energi\/sine følelser\/sitt sinne, avreagereIIverb \/stiːm\/1) dampe, sende ut damp, behandle med damp2) dugge3) ( overført) koke, ose4) ( matlaging) dampkokebe steamed up eller get steamed up være opphisset, være sintsteam along\/ahead\/away dampe i vei, holde god fart, gå raskt fremoversteam up bli dugget, gjøre dugget( overført) sette fart på -
28 stimulus
'stimjuləsplural - stimuli; noun1) (something that causes a reaction in a living thing: Light is the stimulus that causes a flower to open.) spore, stimulans2) (something that rouses or encourages a person etc to action or greater effort: Many people think that children need the stimulus of competition to make them work better in school.) insitament, stimuleringsubst. (fi) \/ˈst flertall: \/ˈstɪmjʊlaɪ\/ eller \/ˈstɪmjʊliˡ\/1) stimulans, ansporing, spore, incitament2) ( vitenskapelig) stimulusgive a stimulus to stimulere -
29 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
30 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte
- 1
- 2
См. также в других словарях:
open·work — /ˈoʊpɚnˌwɚk/ noun [noncount] : decoration that consists of designs made with openings or holes a potter who decorates her vases with openwork openwork adj, always used before a noun openwork carvings/patterns openwork fabrics such as lace … Useful english dictionary
open-work — … Useful english dictionary
open-stitch — oˈpen stitch (Scot oˈpen steek) noun A kind of open work stitching • • • Main Entry: ↑open … Useful english dictionary
open-steek — oˈpen stitch (Scot oˈpen steek) noun A kind of open work stitching • • • Main Entry: ↑open … Useful english dictionary
Open-space technology — (OST) is an approach for hosting meetings, conferences, corporate style retreats, and community summit events, focused on a specific and important purpose or task but beginning without any formal agenda, beyond the overall purpose or theme.… … Wikipedia
Open source software development — is the process by which open source software (or similar software whose source code is publicly available) is developed. These are software products “available with its source code and under an open source license to study, change, and improve… … Wikipedia
Open University — is also the name of other institutions. See Distance education or the Open Universities category for a list. The Open University Motto Learn and Live Established … Wikipedia
Open source software — (OSS) began as a marketing campaign for free software [cite web archiveurl=http://web.archive.org/web/20060423094434/www.opensource.org/advocacy/faq.html title=Frequently Asked Questions |publisher=Open Source Initiative archivedate=2006 04 23… … Wikipedia
Open content — or OpenContent is a neologism coined by David Wiley in 1998[1] which describes a creative work that others can copy or modify. The term evokes open source, which is a related concept in software.[2] When the term OpenContent was first used by… … Wikipedia
Open Publication — Copyleft Symbol Focus: Profitable Public Publishing Protocol Notes: Established 2007 Open Publication is not associated with the Open Publication License, despite the similarity in their names, but the two are related in the sense that they… … Wikipedia
Open Software License — Author Lawrence Rosen Version 3.0 Publisher 2005, Lawrence Rosen Free software Yes OSI approved Yes … Wikipedia