-
41 gyp
Isubst. \/dʒɪp\/(britisk, slang) forklaring: tjener for studenter ved universitetene i Cambridge eller DurhamIIsubst. \/dʒɪp\/ eller gip1) ( hverdagslig) bedrager, juksemaker, lurendreier, svindler2) bedrageri, juks, svindelIIIsubst. \/dʒɪp\/ eller gip(britisk, slang) pine, verkgive someone gyp gi noen en omgang juling, pryle noen pine noen, plage noenIVverb \/dʒɪp\/ eller gip ( hverdagslig)1) jukse, bedra, lure, svindle2) stjele -
42 incisive
skarptadj. \/ɪnˈsaɪsɪv\/1) ( om stemme) skarp, skjærende, gjennomtrengende, inntrengende2) ( om person eller tanke) skarp, skarpsindig3) ( om ironi e.l.) bitende4) ( om kritikk e.l.) flengende, inntrengendeincisive teeth se ➢ tooth, 1 -
43 insensitive
in'sensətiv( with to)1) (not noticing or not sympathetic towards (eg others' feelings): He was insensitive to her grief.) ufølsom2) ((with to) not feeling or not reacting to (touch, light etc): The dentist's injection numbed the nerves and made the tooth insensitive to the drill.) følelsesløs•adj. \/ɪnˈsensətɪv\/ufølsominsensitive to ufølsom for, som ikke lar seg påvirke av -
44 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
45 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
46 milk
milk 1. noun(a white liquid produced by female mammals as food for their young: The commonest source of milk is the cow.) melk2. verb(to obtain milk from: The farmer milks his cows each day.) melke- milky- milkiness
- milkmaid
- milkman
- milkshake
- milk tooth
- the Milky Way Isubst. \/mɪlk\/1) melk2) ( botanikk) melkesaft, melk3) ( medisin) forklaring: ett av flere ulike melkelignende preparatcome home with the milk ( hverdagslig) komme hjem i grålysningen (særlig etter fest)in milk (om dyr, spesielt ku) som avgir melk, i melkeperiodenit's no use crying over spilt milk eller it's no use crying over spilled milk det nytter ikke å gråte over spilt melkmilk and honey overflod, rikdommilk of human kindness menneskelig godhetyield milk avgi melk, produsere melkIIverb \/ˈmɪlk\/1) melke2) (om dyr, spesielt ku) avgi melk, produsere melk3) (britisk, slang, om telefon eller telegraf) avlytte, tappe4) (overført, om person) melke5) (overført, om situasjon) utnytte maksimalt, sko seg påmilk the till ( hverdagslig) stjele fra kassaapparatet -
47 neck
I nek noun1) (the part of the body between the head and chest: She wore a scarf around her neck.) hals2) (the part of an article of clothing that covers that part of the body: The neck of that shirt is dirty.) halsutskjæring/-utringning3) (anything like a neck in shape or position: the neck of a bottle.) (flaske)hals•- necklace- neckline
- necktie
- neck and neck II nek verb(to kiss, hug and caress (passionately); to pet.) klinehalsIsubst. \/nek\/1) hals2) ( klær) utringning, hals(ringning)3) ( overført) (flaske)hals4) ( slakt) hals(stykke)5) forklaring: langt og smalt pass eller sund6) forklaring: strime av land eller skog7) ( slang) frekkhet8) ( sjelden) nakkeback of the neck nakkebreak one's neck to ( hverdagslig) gjøre sitt ytterste for åbreak the neck of gjøre unna det verste\/meste avfall on somebody's neck ta rundt noen, falle om halsen på noenget it in the neck ( hverdagslig) bli skjelt ut, få huden full, få svi forhang on somebody's neck klenge seg på noenit's neck or nothing det får bære eller briste, koste hva det koste vilkeep neck and neck with holde jevne trinn medneck and crop raskt og kontant, hodestupsneck of a\/the tooth tannhalsneck of land landtunge, (smalt) nesneck of the woods område, trakteri denne avkroken \/ i dette gudsforlatte hulletneck or nothing uten betenkning, hensynsløst, med dødsforaktrisk one's neck våge livetsave one's neck redde seg fra galgen ( overført) redde skinnetstick one's neck out ( hverdagslig) utsette seg for kritikkbe thrown out on one's neck bli kastet på hodet utbe up to one's neck in debt ha gjeld til oppover ørenewin by a neck vinne med et halvt hestehodewring somebody's neck vri nakken av noen ( overført) drepe noenIIverb \/nek\/1) ( slang) kjæle med, kline2) strype, kvele3) ( slang) drikke -
48 pivot
'pivət 1. noun(the pin or centre on which anything balances and turns.) omdreiningsakse, dreietapp2. verb((with on) to turn (on): The door pivoted on a central hinge.) dreie (seg om), svingebolt--------dreietapp--------stift--------tappIsubst. \/ˈpɪvət\/1) svingtapp, akseltapp, akse, omdreiningsakse, omdreiningspunkt2) spiss, stift, tann3) ( overført) midtpunkt, kjernepunkt, tyngdepunkt4) (militærvesen, også pivot man) pivotIIverb \/ˈpɪvət\/1) anbringe på en tapp, forsyne med en tapp2) pivotere, dreie, svinge3) ( basketball) rotere4) ( overført) dreie seg om, bero på, være avhengig avpivoted svingbar, dreibar, dreielig -
49 sectorial
Isubst. \/sekˈtɔːrɪəl\/ eller sectorial tooth( anatomi) rovtannIIadj. \/sekˈtɔːrɪəl\/1) sektoriell, sektor-, som angår en sektor2) ( zoologi) tilpasset kutting og skjæring -
50 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
51 stopping
noun (a filling in a tooth: One of my stoppings has come out.) plombe, tannfyllingplombesubst. \/ˈstɒpɪŋ\/1) sparkling2) sparkelmasse3) (britisk, gammeldags, tannlegefag) (tann)fylling, plombe -
52 stump
1. noun1) (the part of a tree left in the ground after the trunk has been cut down: He sat on a (tree-)stump and ate his sandwiches.) (tre)stubbe2) (the part of a limb, tooth, pencil etc remaining after the main part has been cut or broken off, worn away etc.) stump, stubb3) (in cricket, one of the three upright sticks forming the wicket.)2. verb1) (to walk with heavy, stamping steps: He stumped angrily out of the room.) trampe, klampe2) (to puzzle or baffle completely: I'm stumped!) sette til veggs, stå helt fast•- stumpy- stump uppodium--------stubb--------stubbe--------stumpIsubst. \/stʌmp\/1) (tre)stubbe2) rot3) ( på plante etter at bladene er fjernet) stengel, stilk4) ( kunst) stubb (til tegning)5) stubb, stump6) ( medisin) amputasjonsstump7) ( cricket) grindpinne8) (amer.) valgmøte9) (amer.) talerstolblack stump (austr., slang) forklaring: uspesifisert sted i ødemarken, markerer en tenkt grense for den siviliserte verdendraw stumps ( cricket) avslutte dagens matchgo on the stump eller take the stump ( hverdagslig) begi seg ut på valgturne, reise rundt og drive valgkampstir one's stumps få opp farten, bruke benastumps (gammeldags, hverdagslig) benup a stump (spesielt amer., slang) satt til veggs, perpleksIIverb \/stʌmp\/1) ( hverdagslig) gjøre perpleks, sette til veggs2) ( hverdagslig) bringe ut av fatning3) hugge av, hugge ned, skjære ned, beskjære4) bryte ny jord, rydde (land)5) (cricket, også stump out) slå ut (ved å slå ned en grindpinne)6) (spesielt amer.) holde valgtale (i), agitere (i), drive valgkamp (i)7) stolpre, stabbe, halte, hinke8) ( kunst) bruke stubb (til tegning)be stumped (for an answer) stå helt fast, være opprådd for svar, ikke vite (hva en skal svare)stump about stabbe rundtstump up ( hverdagslig) punge ut (med), hoste opp -
53 suppose
verb \/səˈpəʊz\/1) anta, gå ut fra, tenke seg, innbille seg, forestille seg, tro• I suppose you couldn't come on Saturday instead?• you won't be there, I suppose?2) forutsette• a general wage increase supposes a considerable increase in the company's profitsøkte lønninger til alle forutsetter en betydelig vekst i selskapets inntekter3) sett at, tenk om, hva om• suppose I look at the tooth?• suppose we join the others?I suppose not jeg tror ikke det, antagelig ikkeI suppose so jeg tror da det, antagelig er det slikit is (to be) supposed man antar, man forestiller segsupposed to be forestille• is this supposed to be me?suppose somebody to be something tro noe om noensuppose somebody to do something forvente noe av noen• am I supposed to do all this? -
54 teethe
verb \/tiːħ\/få tenner -
55 teething
-
56 toothache
noun (a pain in a tooth: He has / is suffering from toothache.) tannpinetannpinesubst. \/ˈtuːθeɪk\/tannpine, tannverk -
57 toothcomb
subst. \/ˈtuːθkəʊm\/ eller fine-tooth comb eller fine toothcombfinkamgo over something with a toothcomb eller go through something with a toothcomb ( overført) finkjemme noe, granske noe i detalj, gå over noe med finkam -
58 twitch
twi 1. verb1) (to (cause to) move jerkily: His hands were twitching.) rykke, sprelle2) (to give a little pull or jerk to (something): He twitched her sleeve.) nappe2. noun(a twitching movement.) trekning, rykkingnappe--------rykkIsubst. \/twɪtʃ\/1) rykning, (krampe)trekning, (muskel)sammentrekning2) stikkende smerte, sting, stikk3) rykk, napp4) ( veterinærfag) brems (slags tauløkke rundt nesen på en hest)5) ( på strengeinstrument) fingergreptwitch at something rykke i noetwitch of something stikk av noeIIsubst. \/twɪtʃ\/se ➢ twitch grassIIIverb \/twɪtʃ\/1) ha rykninger i, få krampetrekninger2) rykke til i, stikke i3) rykke (i), dra (i), nappe (i)4) ( om strengeinstrument) ta fingergrep påtwitch at something plukke på noetwitch off rive av med et (rykk) slite avtwitch one's ears ( om dyr) lee på ørenetwitch somebody by something nappe noen i noe -
59 wince
wins(to start or jump with pain: He winced as the dentist touched his broken tooth.) ynke/krympe segIsubst. \/wɪns\/trekningwithout a wince uten å fortrekke en mineIIverb \/wɪns\/rykke til, krype sammen -
60 wise
1) (having gained a great deal of knowledge from books or experience or both and able to use it well.) klok, vis, forstandig2) (sensible: You would be wise to do as he suggests; a wise decision.) fornuftig, klok•- wisely- wisdom
- wisdom tooth
- wisecrack
- wise guy
- be wise to
- none the wiser
- put someone wise
- put wiseforstandig--------klokIsubst. \/waɪz\/( gammeldags) vis, måtein any wise hva som helst, på hvilken som helst måtein no wise på ingen måte, ikke i det hele tattIIverb \/waɪz\/bare i uttrykkwise somebody up on\/to something ( slang) forsøke å få noen til å forstå noewise up (amer., slang) bli klar over, forstå, lære• he never wised up to the fact that...det gikk aldri opp for ham at...IIIadj. \/waɪz\/1) vis, klok, forstandig2) fornuftig, lur, smart3) kunnskapsrik, lærdbe wise to gjøre klokt i åget wise få beskjed bli frekkget wise to something ( hverdagslig) bli klar over noe, få beskjed om noe, få nyss om noeget wise with somebody (amer., slang) bli frekk mot noennone\/not\/any the wiser ikke bli noe klokere, ikke vite mer enn førput somebody wise to\/on\/about something ( hverdagslig) gjøre noe klart for noen, åpne noens øyne for noe, sette noen inn i noe, advare noen om noewise after the event\/fact etterpåklokwise in (a subject) kunnskapsrik innen (et område)
См. также в других словарях:
Tooth and Co. — Tooth and Co. was the major brewer of beer in New South Wales, Australia. The company owned a large brewery on Broadway in Sydney from 1835 until 1985, known as the Kent Brewery. A listed company, (ASX Code: TTH) historically one of Australia’s… … Wikipedia
Tooth enamel — Labeled molar Latin enamelum Code TA … Wikipedia
Tooth bleaching — Intervention Teeth Whitening Kits for Home Use MeSH … Wikipedia
Tooth eruption — is a process in tooth development in which the teeth enter the mouth and become visible. It is currently believed that the periodontal ligaments play an important role in tooth eruption. Primary (baby) teeth erupt into the mouth from around 6… … Wikipedia
Tooth — (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s, odo ntos,… … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth and nail — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth coralline — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth edge — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth key — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth net — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English
Tooth ornament — Tooth Tooth (t[=oo]th), n.; pl. {Teeth} (t[=e]th). [OE. toth,tooth, AS. t[=o][eth]; akin to OFries. t[=o]th, OS. & D. tand, OHG. zang, zan, G. zahn, Icel. t[ o]nn, Sw. & Dan. tand, Goth. tumpus, Lith. dantis, W. dant, L. dens, dentis, Gr. odoy s … The Collaborative International Dictionary of English