-
61 walk
(to walk, stand etc on the toes: He stood on tiptoe(s) to reach the shelf.) gå/stå på tærnespasere--------spaserturIsubst. \/wɔːk\/1) gåtur, spasertur, fottur, gåing2) gangsti, gangvei, vandrerute3) allé4) runde, rute• do you know the postman's walk?5) skogsdistrikt, skogvokterdistrikt6) livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslag7) yrke(sområde)8) hønsegård9) ( sport) kappgang• did she finish the 20 km. walk?10) gange, gåstil11) skrittgang, sakte gange13) (gammeldags, spesielt for sau) beitemark14) ( gammeldags) livsførsel, levnet16) ( spesielt britisk) forklaring: farm der jakthundevalper blir sendt til dressurat a walk i skrittgange, gåendego (out) for a walk ta seg en spaserturtake a walk ta seg en spaserturtake a walk! stikk av!walk of life livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslagyrke(sområde)win in a walk (amer.) vinne med letthetIIverb \/wɔːk\/1) gå (til fots), spasere, promenere, flanere2) ( hverdagslig) følge, ledsage, gå med3) hjelpe med å gå, lede, ta med på en gåtur4) (amer., hverdagslig) forsvinne, trekke seg5) ( om hest) gå i skritt, skritte, mosjonere6) ( om rytter) ri i skritt7) ( om spøkelse e.l.) gå igjen, spøke8) ( basketball) begå skrittfeil9) ( om slagmann i baseball) gå til første base (etter fire ugyldige kast fra kasteren)10) (bibelsk, overført) vandre, leve11) (amer., hverdagslig) gå fri, bli frikjent13) tvinge (til å gå) med, slepe, trekke, manøvrere, styre14) ( om hundevalper) oppfostre, dresserelearn to walk before one can run man må lære å krype før man kan lære å gåtake a walk stikk av!walk about gå omkring (i), spaserewalk away from distansere seg frawalk away with something\/somebody ( hverdagslig) dra av sted med noe\/noen, kvarte, hjemførewalk down gå for fort, gjøre (noen) trettwalk free gå fri, bli frikjentwalk in gå inn, stige påwalk in on somebody komme inn uanmeldt til noen, komme inn til noen uten å banke påwalk into gå inn i ( hverdagslig) havne i( hverdagslig) gå løs på, skjelle ut( hverdagslig) gjøre innhugg i, kaste seg overwalk it ( hverdagslig) gå (til fots), traske (og gå)( slang) vinne lettwalk Matilda (austr., hverdagslig) gå på loffenwalk off gå sin vei, forsvinne gå av segføre bort, lede bort, dra med seg(amer.) skritte opp• did you walk off the distance?walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet -
62 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
63 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
64 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen) -
65 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
66 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
67 hell
hel((according to some religions) the place or state of punishment of the wicked after death with much pain, misery etc.) helvete- hellbent onhelvetesubst. \/hel\/1) helveteet forferdelig leven, et helvetes bråk• what the hell do you want?2) spillebule3) fengselall hell is breaking loose helvete bryter løs, alt går pokker i voldfrom hell ( hverdagslig) skrekk-• she seemed nice, but turned out to be the babysitter from hellhun virket hyggelig, men viste seg å være den skrekk-barnevaktenget the hell out of here! dra til helvete!give someone hell gjøre helvete hett for noen, gi noen grov kjeft, skjelle ut noengo to hell! dra til helvete!go to hell in a handbasket (amer., hverdagslig) gå rett vest, gå rett på dunken, gå ad undas, gå til helvete• while we're producing even more nuclear weapons, the world is going to hell in a handbasketmens vi produserer enda flere atomvåpen, går verden til helvetehave a hell of a time ha et helvete, ha det forferdelig ha det alle tidershell's bells! eller hell's teeth! faen også!, pokker!, helvete!just for the hell of it bare for moro skyld, på dævelskaplike hell som bare pokker, som (bare) faenlike hell you will! (nei) så pokker om du skal!, ikke faen!make someone's life hell gjøre livet til et helvete for noenoh, hell! pokker også!, det var som bare pokker!one hell of eller a hell of en helvetes, et helvetesplay the (merry) hell with eller play the devil with eller play the deuce with eller play (merry) hell with kullkaste, ødelegge, vende opp og ned på, rasere fullstendigraise hell lage bråkride hell for leather eller run hell for leather ride\/løpe styggfort, ride\/løpe alt hva remmer og tøy kan holdeswear like hell banne så det lyserthere'll be hell to pay ( om alvorlige og uønskede konsekvenser) da er fanden løs, da blir det trøbbel, da får... svi• if you come home drunk as a skunk, there'll be hell to payhvis du kommer hjem full som en alke, da er fanden løs• if you touch daddy's cigars, there'll be hell to payhvis du rører pappas sigarer, da får du svitill hell freezes over (amer., hverdagslig) for bestandig, i evige tiderto hell and gone (amer., slang) gått til helvete, gått i dass, ødelagtto hell with that! ( hverdagslig) nå får du gi deg!, hold an!• to hell with that! I think it's all lies anywaywhat the hell hva faen, hva i huleste, hva pokker• what the hell are you doing?( resignering) samme faen, det spiller ingen rolle, drit i det -
68 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
69 hour
1) (sixty minutes, the twenty-fourth part of a day: He spent an hour trying to start the car this morning; She'll be home in half an hour; a five-hour delay.) time2) (the time at which a particular thing happens: when the hour for action arrives; He helped me in my hour of need; You can consult him during business hours.) tid(spunkt), stund•- hourly- hour-glass
- hour hand
- at all hours
- for hours
- on the hourtimesubst. \/ˈaʊə\/1) time2) tidspunkt, tid, klokkeslett• at what hour will you come?3) tid, stunddet hendte i lunsjtiden, det hendte i lunsjen4) ( skolevesen) skoletime, undervisningstime5) en times avstand6) ( astronomi) forklaring: 15 grader lengde eller rektascensjon7) ( katolsk) tidebønner8) ( om urverk) timeslagafter hours etter stengetid etter vanlig arbeidstid etter skoletidat all hours (of the day and night) hele tiden, til alle tider på døgnet, døgnet rundtat an early hour (of the day) tidlig, tidlig på dagenat such a late hour så sent (på kvelden)at such an hour of the day på denne tiden av døgnetat this hour på denne tidenby the hour i timevis, i timesvis per time, på timebasisevery hour hver time, en gang i timenflexible working hours fleksitid, fleksibel arbeidstidfor hours (together) eller for hours and hours i timesvis, i timevisthe hour has come timen er kommet, tiden er innehours arbeidstid, åpningstid, kontortid, skoletid, konsultasjonstid, treningstid, lesetidin a good hour i en lykkelig stundin an evil hour i en ulykkelig stund, på et uheldig tidspunktin the small hours i de små (natte)timerkeep early hours være A-menneske være tidlig ute, være tidlig på'nkeep late hours være B-menneske være sen av seg, være treg, komme ofte for sentkeep regular\/good hours ha gode rutiner, leve et rutinert liv, leve et regelmessig liv, ha faste rutiner være punktlig\/presislate hours ( også) sen stengetidthe man of the hour dagens helt, dagens mannnot within hours ikke på mange timeron the hour på slaget, på timenhver hele time, en gang i timenout of hours utenfor arbeidstidenthe question of the hour øyeblikkets spørsmål, dagens spørsmål, det aktuelle spørsmåletthe small hours de små timer, nattetimenetwenty-four hours et døgn, tjuefire timerunsocial hours ubekvem arbeidstidwinged hours flyktige timer, korte stunderwithin the hour innen en time, på timen -
70 into
'intu1) (to or towards the inside of; to within: The eggs were put into the box; They disappeared into the mist.) inn i2) (against: The car ran into the wall.) inn i, mot3) (to the state or condition of: A tadpole turns into a frog; I've sorted the books into piles.) til4) (expressing the idea of division: Two into four goes twice.) delt medtilprep. \/ˈɪntʊ\/, foran konsonantlyd også \/ˈɪntə\/1) ( om retning e.l.) inn i, ned i, opp i, ut i, frem i, i2) inn på, ut på, ned på, på3) i4) inne i5) ( overført) i, ut i6) ( om endring) til7) (hverdagslig, om person) (svært) interessert i, opptatt av8) ( om resultat av handling) til9) ( overført) inn på, ut på, ut i• don't get into details, pleaseikke kom inn på detaljer, er du snill10) ( matematikk) gå opp i -
71 lap
I læp past tense, past participle - lapped; verb1) (to drink by licking with the tongue: The cat lapped milk from a saucer.) lepje; slurpe2) ((of a liquid) to wash or flow (against): Water lapped the side of the boat.) skvulpe, slikke•- lap upII læp noun1) (the part from waist to knees of a person who is sitting: The baby was lying in its mother's lap.) fang, skjød2) (one round of a racecourse or other competition track: The runners have completed five laps, with three still to run.) runde•- lap dog- the lap of luxuryskvalpeIsubst. \/læp\/1) fang, skjød2) kjoleflik3) ( overført) skjødin someone's lap ( også overført) i fanget på noenit is in the lap of the gods det rår vi ikke over, det er ikke i vår maktlap of luxury luksuslivIIsubst. \/læp\/1) overlappende del, overlapping2) ( teknikk) overlapping, dekning, skjøt3) ( om tau) omgang, tørn4) flikking, lapping, skjøting5) ( tekstil) lag, tøylag, sjikt6) ( sport) runde, etappe7) etappe8) (amer., jernbane) fellessporIIIsubst. \/læp\/( teknikk) polerskive, slipeskiveIVsubst. \/læp\/1) flytende hundemat2) ( slang) skvip, tynt søl3) ( gammeldags) sprit4) tår, smak5) lepjing, slikking6) plask, skvulp, skvalp, plasking, skvulping, skvalpingVverb \/læp\/1) hylle inn, svøpe inn2) overlappe, dekke delvis3) nå ut over, ligge ut over4) legge inn over5) ( overført) omgi med, hylle inn i6) ( sport) runde, gå runder, få en rundes forspranglap over overlappe, ligge inn overlapped in luxury omgitt av luksusVIverb \/læp\/ ( teknikk)1) finslipe, polere med polerskive2) slipe sammenVIIverb \/læp\/1) lepje i seg, slikke i seg, slurpe i seg2) ( om bølger) plaske, skvulpe, skvalpe, klukkelap against\/on ( om bølger) skvulpe mot, plaske motlap down\/up slurpe i seg (hverdagslig, overført) sluke, tro påhan sluker alt du sier, han tror på alt du sier -
72 luck
1) (the state of happening by chance: Whether you win or not is just luck - there's no skill involved.) skjebne2) (something good which happens by chance: She has all the luck!) hell (og lykke), flaks•- luckless- lucky
- luckily
- luckiness
- lucky dip
- bad luck!
- good luck!
- worse luck!flaks--------hell--------lykkeIsubst. \/lʌk\/1) lykke, flaks, hell, tur2) slump, skjebne, sjanseany luck? lykkes det?, ga det noe resultat?as luck would have it tilfeldigvis, skjebnen ville at• as luck would have it, I was therebad\/tough\/rotten\/hard luck (hverdagslig, ofte i utbrudd) uflaks, motgang• what bad luck!be in luck eller be in luck's way ha flaks, ha hellet med seg, være heldigbe out of luck ha uflaks, være uheldigby luck på slump, tilfeldigvisfor luck for å bringe lykkegood luck flaks, fremgang, medgang ( som utbrudd) lykke tilhalf your luck! heldiggrisenhere's luck! skål!, skål og lykke til!ill luck uflaks, uhelljust one's luck ( spøkefullt) typisk... flaks, dette skjer alltid med...luck of the draw et sjansespill, flaksena matter of luck et sjansespill, et spørsmål om flaks eller uflaks, et spørsmål om tilfeldigheterthe more's someone's luck så heldig for...no such luck! ( hverdagslig) makan til uflaks!så vel er det ikke!one's luck is in man er heldig, man har flaksone's luck is out man er uheldig, man har uflaksa piece of luck et lykketreff, fantastisk flakspush\/crowd one's luck ( hverdagslig) utfordre skjebnen spille høytride one's luck ikke ta sjanserrun of bad luck stadig uflaks, stadig motgangthe devil's own luck eller the luck of the devil kjempeflaks, griseflakstry one's luck prøve lykken, prøve seg påwith any luck eller with a bit of luck med litt flaks, hvis man er heldigworse luck dessverre• I didn't get the job, worse luckIIverb \/lʌk\/ (amer., hverdagslig)bare i uttrykkluck out (amer.) ha flaks, lykkes -
73 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
74 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
75 parallel
'pærəlel 1. adjective1) ((of straight lines) going in the same direction and always staying the same distance apart: The road is parallel to/with the river.) parallell2) (alike (in some way): There are parallel passages in the two books.) tilsvarende, parallell2. adverb(in the same direction but always about the same distance away: We sailed parallel to the coast for several days.) parallelt med3. noun1) (a line parallel to another: Draw a parallel to this line.) parallellinje2) (a likeness or state of being alike: Is there a parallel between the British Empire and the Roman Empire?) sammenlikning, parallell3) (a line drawn from east to west across a map etc at a fixed distance from the equator: The border between Canada and the United States follows the forty-ninth parallel.) breddegrad4. verb(to be equal to: His stupidity can't be paralleled.) måle seg med, være parallell medparallellIsubst. \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallell2) (geografi, også parallel of latitude)breddegrad3) parallellsirkel, sidestykke4) sammenligninga parallel between something en parallell mellom\/til noedraw a prallel (to) trekke en parallell (til)in parallel ( elektronikk) parallelt koblet, parallellkobletparallel for parallell tilunder this parallel på denne breddegradenwithout a parallel uten sidestykke, uten makeIIverb \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallellisere2) sammenligne3) finne sidestykke til, finne maken til4) tilsvare, (kunne) måle seg med5) være parallelt med, gå parallelt med, løpe parallelt medIIIadj. \/ˈpærəlel\/, \/ˈpærələl\/1) parallell2) ( overført) parallell, lignende, tilsvarenderun parallel with løpe\/gå parallelt medparallel with\/to parallell med -
76 pound
I noun1) ((also pound sterling: usually abbreviated to $L when written with a number) the standard unit of British currency, 100 (new) pence.) pund (sterling)2) ((usually abbreviated to lb(s) when written with a number) a measure of weight (0.454 kilograms).) engelsk pundII noun(an enclosure or pen into which stray animals are put: a dog-pound.) inngjerdingIII verb1) (to hit or strike heavily; to thump: He pounded at the door; The children were pounding on the piano.) hamre løs på, dundre2) (to walk or run heavily: He pounded down the road.) trampe, stampe3) (to break up (a substance) into powder or liquid: She pounded the dried herbs.) knuse, støtehamre--------pundIsubst. \/paʊnd\/1) ( vektenhet) pund (vanligvis = 16 ounces, 454 gram)2) (britisk, myntenhet) pund (= 100 pence)• she's only eighteeen bob in the pound, you knowhun er litt kort, vet duexact\/have\/demand one's pound of flesh ( litterært) kreve sitt uten skruplerin the pound per pund, på pundetIIsubst. \/paʊnd\/1) kve, innhegning (spesielt for bortløpne husdyr)2) ( for feilparkerte biler) oppsamlingsplass3) ( gammeldags) arrest(lokale)IIIsubst. \/paʊnd\/bump, dunk, dundring, hamring, hardt slagIVverb \/paʊnd\/( gammeldags) ta i forvaring, sette innpound up sette i kveVverb \/paʊnd\/1) dundre, dunke, hamre, slå, banke (sterkt)2) hamre\/slå løs på, hamre mot3) ( om bølge) slå mot4) støte, knuse, pulverisere5) (hverdagslig, om motstander) slå, banke6) stampe, trampe7) ( sjøfart) stampe (hugge i sjøen)pound at\/on slå på, dundre påpound away at hamre i vei på, slå løs påpound out hamre nedpound the beat ( om politi) patruljere -
77 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
78 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
79 split
split 1. verbpresent participle splitting: past tense, past participle split)1) (to cut or (cause to) break lengthwise: to split firewood; The skirt split all the way down the back seam.) kløyve, splitte, revne2) (to divide or (cause to) disagree: The dispute split the workers into two opposing groups.) splitte, dele seg, bli uenige2. noun(a crack or break: There was a split in one of the sides of the box.) sprekk, rift, revne- split second
- splitting headache
- the splitsflenge--------rift--------sprekkIsubst. \/splɪt\/1) spalting, splitting, deling, flekking2) ( overført) splittelse, kløft3) sprekk, revne, spjære, rift4) fraksjon, utbrytergruppe5) en del som er brutt av, en del som er slått av6) ( for kurvfletting) kløftet vidjekvist7) spalt (av skinn)8) halvflaske (sprit, brus e.l.), halvt glass (whisky e.l.)9) ( slang) fordeling (av pengegevisnt e.l.)banana split banansplitdo the splits gå ned i spagatenII1) splitte, kløyve, dele (på langs), flekke, bryte, spalte2) splittes, kløyves, revne, spjæres, brytes, sprekke, sprenges3) (handel, om aksjer) forklaring: omgjøre ved deling4) ( kjemi og fysikk) spalte5) ( hverdagslig) dele, dele byttet6) ( slang) tyste, sladre, angi7) ( slang) stikke, dra• gotta split, bye!må stikke, ha det!run as hard as one can split springe alt hva remmer og tøy kan bæresplit hairs drive ordkløverisplit into dele inn i, dele opp isplit one's sides le seg i hjelsplit one's vote forklaring: dele stemmen sin mellom kandidater fra flere partiersplit on somebody tyste på noensplit open gå opp, revnes, spjæres, sprekkesplit somebody's ears ( overført) være nær ved å sprenge trommehinnene til noensplit the atom spalte atomet ( overført) gjøre noe genialt, være intelligentsplit the difference ( overført) møtes på halvveiensplit the expenses dele omkostningenesplit up kløyve, dele (opp) kløyves, dele seg ( hverdagslig) skilles, separeres, skille lag, slå oppIIIadj. perf. partisipp \/splɪt\/splittet, spaltet, kløyvd -
80 through
Ɵru: 1. preposition1) (into from one direction and out of in the other: The water flows through a pipe.) gjennom2) (from side to side or end to end of: He walked (right) through the town.) gjennom3) (from the beginning to the end of: She read through the magazine.) fra ende til annen, gjennom4) (because of: He lost his job through his own stupidity.) gjennom, på grunn av5) (by way of: He got the job through a friend.) gjennom, ved6) ((American) from... to (inclusive): I work Monday through Friday.) til (og med)2. adverb(into and out of; from one side or end to the other; from beginning to end: He went straight/right through.) igjennom3. adjective1) ((of a bus or train) that goes all the way to one's destination, so that one doesn't have to change (buses or trains): There isn't a through train - you'll have to change.) gjennomgående2) (finished: Are you through yet?) ferdig•4. adverb(in every part: The house was furnished throughout.) helt, gjennom det hele- soaked
- wet through
- through and through
- through withgjennom--------igjennomIgjennomgående, direkte, gjennomgangs-, gjennomfarts-II1) (i)gjennom2) gjennom3) (helt) til slutt(en)all the way through hele veien, tvers igjennomall through hele tidenbe through være klar, være ferdigvære ferdigha fått nokvære ødelagtfå sparkenbe through on the phone ( telekommunikasjon) ha kommet gjennom på telefonenbe through to the finals gå til finalen, ha gått til finalenbe through with someone være ferdig med noen• I'm through with him!get a call through ( telekommunikasjon) komme gjennomget through on the phone ( telekommunikasjon) komme gjennom på telefonenget through to someone nå frem til noengo through to ( samferdsel) gå direkte tilput someone through ( telekommunikasjon) sette noen over, viderekoble noenthrough and through tvers igjennomigjennom gang på gang, om og om igjenIII1) gjennom, igjennom, over2) inn gjennom, ut gjennominnbruddstyven krøp inn\/ut gjennom vinduet3) ved, på grunn av, som følge av, av4) takket væredet er helt og holdent hans fortjeneste\/feil at jeg er her nå5) ( om tid) gjennom6) (amer.) til og medall through over hele, i løpet av helebe through a good deal være med på en del, oppleve\/gjennomgå myebe through something ( hverdagslig) ha kommet gjennom noe, ha avsluttet noe, være ferdig med noehan har klart den endelige eksamenen, han har beståttdrive through a red light kjøre mot rødt lyssit through sitte, blithrough and through tvers igjennom igjennom flere ganger, om og om igjen
См. также в других словарях:
The run — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
The run of the mill — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
The Run Home — The drivetime slot The Run Home is hosted by Francis Leach and David Schwarz. The theme music used is Coming Home by Alex Lloyd.Regular guests include journalist Mark Robinson, Gossip contributor Sergio Paradise, umpire Derek Humphrey Smith as… … Wikipedia
On the Run — may refer to: On the run , a phrase often used to describe a fugitive, a person fleeing custody Contents 1 Music 2 Literature 3 … Wikipedia
on the run — {adv.} or {adj. phr.} 1. In a hurry; hurrying. * /Jane called Help! and Tom came on the run./ * /Modern mothers are usually on the run./ 2. Going away from a fight; in retreat; retreating. * /The enemy soldiers were on the run./ … Dictionary of American idioms
on the run — {adv.} or {adj. phr.} 1. In a hurry; hurrying. * /Jane called Help! and Tom came on the run./ * /Modern mothers are usually on the run./ 2. Going away from a fight; in retreat; retreating. * /The enemy soldiers were on the run./ … Dictionary of American idioms
By the run — By By (b[imac]), prep. [OE. bi, AS. b[=i], big, near to, by, of, from, after, according to; akin to OS. & OFries. bi, be, D. bij, OHG. b[=i], G. bei, Goth. bi, and perh. Gr. amfi . E. prefix be is orig. the same word. [root]203. See pref. {Be }.] … The Collaborative International Dictionary of English
on the run — phrasal 1. in haste ; without pausing < ate lunch on the run > 2. in retreat ; in flight (as from the law) < an escaped convict on the run > … New Collegiate Dictionary
To let go by the run — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
Against the run of play — The term against the run of play is used in football (soccer) to describe an event or action against the flow of the game. For example, if team A is having all of the possession, all of the chances and are dictating the game, yet team B have one… … Wikipedia
Band on the Run — For the title song from the album, see Band on the Run (song). Band on the Run Studio album by Paul McCartney & … Wikipedia