-
1 eggs and bacon
subst.( botanikk) se ➢ bird's-foot trefoil -
2 put all one's eggs in one basket
(to depend entirely on the success of one scheme, plan etc: You should apply for more than one job - don't put all your eggs in one basket.) satse alt på ett kortEnglish-Norwegian dictionary > put all one's eggs in one basket
-
3 dehydrated eggs
subst. flt.eggepulver -
4 dried eggs
subst. \/ˌdraɪdˈeɡz\/eggepulver -
5 scrambled eggs
subst. flt. eller scrambled eggeggerøre -
6 teach one's grandmother to suck eggs
(to try to show someone more experienced than oneself how to do something.) egget vil lære høna å verpeEnglish-Norwegian dictionary > teach one's grandmother to suck eggs
-
7 egg
I eɡ noun1) (an oval object usually covered with shell, laid by a bird, reptile etc, from which a young one is hatched: The female bird is sitting on the eggs in the nest.) egg2) (such an object laid by a hen, used as food: Would you rather have boiled, fried or scrambled eggs?) egg3) (in the female mammal, the cell from which the young one is formed; the ovum: The egg is fertilized by the male sperm.) egg(celle)•- egg-cup- eggplant
- eggshell
- put all one's eggs in one basket
- teach one's grandmother to suck eggs II eɡ- egg onegg--------eggcelleIsubst. \/eɡ\/eggas sure as eggs is\/are eggs ( hverdagslig) så sikkert som at to og to er fire, så sikkert som amen i kirkenbad egg råttent egg ( gammeldags) drittsekkdon't teach your grandmother to suck eggs er det egget som vil lære høna å verpe?, kom ikke her og fortell meg hva jeg skal gjørefree-range eggs egg fra frittgående hønergo suck an egg! (amer.) dra dit pepper'n gror!in the egg i sin (spede) begynnelse, i sin vordenkill the goose that lay the golden egg sage av den grenen man sitter pålay an egg ( spesielt amerikansk slang) bli\/gjøre fiasko, dumme seg fullstendig utput\/have all one's eggs in one basket sette alt på ett kortsit on eggs ( om fugler) rugetread on eggs bevege seg på tynn iswith egg on one's face ( hverdagslig) med skjegget i postkassaIIverb \/eɡ\/eggeegg somebody on egge noen, utfordre noen -
8 whisk
wisk 1. verb1) (to sweep, or cause to move, rapidly: He whisked the dirty dishes off the table; He whisked her off to the doctor.) feie, koste; dra av gårde med2) (to beat (eggs etc) with a fork or whisk.) piske2. noun1) (a rapid, sweeping motion.) raskt strøk, feiende bevegelse2) (a kitchen tool made of wire etc, for beating eggs, cream etc.) vispsope--------støvkostIsubst. \/wɪsk\/1) (krem)visp2) fluesmekker3) feiende bevegelse, piskende bevegelse, snert4) kost, børste, lime• where's the whisk broom?5) knippe, kvastfly whisk fluesmekkerin\/with a whisk i en smekk, på en gangIIverb \/wɪsk\/1) føre raskt, flytte raskt, snappe2) vifte (bort), børste bort, feie3) fare av sted, stikke (av), pile, rase4) svinge med, vifte med5) vispe, piskewhisk away vifte bort, børste bort rykke bort, slite bort dra raskt avsted medwhisk off vifte bort, børste bort dra av sted med, flytte raskt og plutselig rykke bort, slite bortwhisk round svinge rundt (med), snurre rundt (med)whisk up slenge opp\/fremwhisk up the money! sleng frem pengene! -
9 dozen
plurals - dozens; noun(a group of twelve: two dozen handkerchiefs; These eggs are 50 cents a dozen; Half-a-dozen eggs, please.) dusin- dozens of- dozensdusin--------tolvsubst. \/ˈdʌzn\/( flertall samme etter adjektiviske ord som betegner antall) dusin, dusinvis, i dusin• two\/a few dozen knivesa baker's dozen trettenby the dozen dusinvisdo one's daily dozen ( hverdagslig) gjøre morgengymnastikkdozens (and dozens) of... dusinvis med...dozens of times hundre(vis av) ganger, ørten gangerin dozens i store mengder \/ stort antalllong dozen trettentalk nineteen\/forty to the dozen ( hverdagslig) prate som en foss, prate i et kjørthirteen to a dozen tretten på dusinet -
10 hard-boiled
adjective ((of eggs) boiled until the white and the yolk are solid.) hardkoktadj. \/ˌhɑːdˈbɔɪld\/, foranstilt: \/ˈhɑːdbɔɪld\/1) hardkokt2) ( hverdagslig) hardkokt, streng, hardhudet, herdet, kynisk3) ( hverdagslig) nøktern, objektiv -
11 hatch
I hæ noun((the door or cover of) an opening in a wall, floor, ship's deck etc: There are two hatches between the kitchen and dining-room for serving food.) luke, lem- hatchwayII hæ verb1) (to produce (young birds etc) from eggs: My hens have hatched ten chicks.) klekke/ruge ut2) (to break out of the egg: These chicks hatched this morning.) bli klekket/ruget ut3) (to become young birds: Four of the eggs have hatched.) klekke (ut)4) (to plan (something, usually bad) in secret: to hatch a plot.) pønske/klekke utluke--------skravereIsubst. \/hætʃ\/1) luke, lukeåpning2) ( også service hatch) serveringsluke3) forklaring: nederste del av todelt dør4) ( sjøfart) (dekks)luke5) luke, lem6) (amer., hverdagslig) kjeft, munn• oh, shut your big hatchå, lukk igjen den store kjeften din!down the hatch ( hverdagslig) skål, bånnski, drikk utunder hatches under dekk, innesperret under dekk ( overført) underkuet, innesperret, gjemt ikke i tjeneste, ikke på dekk, på frivaktIIsubst. \/hætʃ\/1) utklekking, (ut)ruging2) yngel, kull3) ( overført) resultat, utkommehatches, matches and dispatches ( spøkefullt for births, marriages and deaths) forklaring: avisspalte som gir opplysninger om fødsler, giftermål og dødsfallIIIsubst. \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skraveringIVverb \/hætʃ\/1) klekke ut, ruge ut2) klekkes ut, bli klekket ut, ruges ut, bli ruget ut3) ruge4) ( overført) klekke ut, tenke ut, pønske utVverb \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skravere -
12 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
13 omelette
'omlit(eggs beaten and fried sometimes with vegetables, meat etc: a mushroom omelette.) omelettomelettsubst. \/ˈɒmlət\/, \/ˈɒmlet\/ eller omeletomelettone can't make an omelette without breaking eggs den som vil være med på leken, må tåle steken -
14 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen -
15 soft-boiled
adjective ((of eggs) slightly boiled, so that the yolk is still soft: She likes her eggs soft-boiled.) bløtkoktadj. \/ˌsɒftˈbɔɪld\/, foranstilt: \/ˈsɒftbɔɪld\/1) bløtkokt• would you like a soft-boiled egg?2) (hverdagslig, overført) sentimental, følsom -
16 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
17 as sure as
(used in various phrases that mean `without fail' or `without doubt': As sure as fate / anything / eggs are eggs, he'll be late again.) bombesikkert, sikkert og visst -
18 bad
bædcomparative - worse; adjective1) (not good; not efficient: He is a bad driver; His eyesight is bad; They are bad at tennis (= they play tennis badly).) dårlig2) (wicked; immoral: a bad man; He has done some bad things.) vond3) (unpleasant: bad news.) dårlig4) (rotten: This meat is bad.) bedervet, råtten, skjemt5) (causing harm or injury: Smoking is bad for your health.) skadelig6) ((of a part of the body) painful, or in a weak state: She has a bad heart; I have a bad head (= headache) today.) smertefull; svak7) (unwell: I am feeling quite bad today.) uvel8) (serious or severe: a bad accident; a bad mistake.) alvorlig, slem9) ((of a debt) not likely to be paid: The firm loses money every year from bad debts.) uerholdelig (fordring)•- badly- badness
- badly off
- feel bad about something
- feel bad
- go from bad to worse
- not bad
- too baddårlig--------slett--------vondIsubst. \/bæd\/1) ondskap, elendighet2) forklaring: debetsiden av en konto• I'm £90 to the badgo to the bad gå til grunne, gå i hundene (om person)take the bad with the good ta det onde med det gode, ta det som det kommerII1) ( om kvalitet) dårlig, ussel2) usunt, skadelig3) ( om mat) råtten, utskjemt4) ( om dyktighet) svak, ubegavet, dårlig5) ( om helse) syk, uvel, skadet6) alvorlig, lei, hard, skikkelig7) trist, sørgelig, ukoselig• did you hear the bad news?• that's too bad!8) slem, umoralsk, fordervet9) uekte, falsk, dårlig, ugyldigbe bad at være dårlig ifeel bad about someone\/something være lei seg angående noe(n), være ille til mote angående noe(n)III(amer., slang) kjempebra, stilig -
19 batter
I verb(to beat with blow after blow: He was battered to death with a large stick.) slå, mishandle- batteredII noun(a mixture of flour, eggs and milk or water used in cooking. fry the fish in batter; pancake batter.) røre (vaffel-); paneringsblandingIsubst. \/ˈbætə\/( matlaging) røre, tynn deigIIsubst. \/ˈbætə\/( om mur e.l.) skråning (innover\/bakover), dossering, hellingIIIsubst. \/ˈbætə\/(softball, baseball) slagmann (den som slår)IVverb \/ˈbætə\/1) slå (kraftig), hamre, dundre2) mishandle, jule opp3) knuse, gi hard medfart, ramponerebatter at hamre påVverb \/ˈbætə\/( matlaging) dekke med røre (før frityrsteking)VIverb \/ˈbætə\/( om mur e.l.) helle innover, lute innoverVIIverb \/ˈbætə\/( slang) prostituere segbe on the batter være prostituert -
20 beat
past tense; see beathjerteslag--------puls--------rytme--------slagIsubst. \/biːt\/1) rytme, (taktfaste\/regelmessige) slag\/lyder, trommeslag, dunking, takt, taktslag, taktdel2) distrikt, (interesse)område, patruljeringsområde (for politimann)3) ( fysikk) svevning4) ( radio) svingning5) (avisspråk, amer.) fin nyhet, godbit, sensasjon6) forkortelse for beatnik, beatnik-beat frequency støtfrekvens, beatfrekvensbeat poet beatnikpoetII1) slå, piske, hamre2) ( matlaging) vispe, piske3) slå, beseire, overvinne, overgå4) (amer., slang) snyte5) ( om rytme) banke, slå, tromme6) (etter vilt, under klappjakt) drive7) ( om regn) slå, piske, tromme8) forbløffe, være uforståelig for9) (om solen, også beat down) stekebeat about ( sjøfart) krysse (opp) mot vindenbeat about for ( overført) lete etterbeat about the bush gå som katten rundt\/om den varme grøtenbeat a path\/trail gå opp en sti, gå oftebeat a retreat gå til retrett, trekke seg raskt tilbakebeat eggs piske eggbeat it! ( slang) stikk!, forsvinn!beat off slå tilbakebeat one's breast slå seg på brystetbeat somebody to a frazzle se ➢ frazzle, 1beat someone out of something (amer., slang) snyte noen for noebeat someone to it komme noen i forkjøpetbeat someone to somewhere komme frem før noenbeat the air slå i luften gjøre noe til ingen nyttebeat the streets ( hverdagslig) gå gate opp og gate nedbeat time slå takten, trampe takten, klappe taktenbeat up ( hverdagslig) jule opp, mishandlecan you beat it\/that? ( hverdagslig) har du hørt på maken!, slå den!if you can't beat them, join them man må tute med de ulver som er uteIIIadj. \/biːt\/( hverdagslig) utmattet, utkjørt, slått ut
См. также в других словарях:
Eggs Sardou — is a Louisiana Creole cuisine dish made with poached eggs, artichoke bottoms, creamed spinach and Hollandaise sauce. It is on the menu of many Creole restaurants in New Orleans, including Antoine s, where Eggs Sardou was invented, and Brennan s.… … Wikipedia
Eggs over Easy — waren eine US amerikanische Country Rock Band, die Anfang der 1970er in London eine Schlüsselrolle bei der Entstehung des Pub Rock spielte[1]. Inhaltsverzeichnis 1 Bandgeschichte 2 Diskografie 2.1 … Deutsch Wikipedia
Eggs Benedict — ist ein amerikanisches Frühstücksgericht aus pochierten Eiern auf halbierten englischen Muffins mit einer Scheibe gekochtem Schinken oder Frühstücksspeck und Sauce Hollandaise. Zur Entstehungsgeschichte der Eggs Benedict gibt es zwei Varianten:… … Deutsch Wikipedia
Eggs Benedict — Eggs Benedict is a dish of poached eggs and broiled ham placed on an English muffin and topped with hollandaise sauce. The dish is a standard in fine restaurants and is well accepted by gourmet diners. But who originated this delightful… … Dictionary of eponyms
Eggs, Beans and Crumpets — is a collection of nine short stories by P. G. Wodehouse, first published in the UK on April 26 1940 by Herbert Jenkins, London, then with a slightly different content in the U.S. on May 10 1940 by Doubleday Doran, New York. A Penguin Books… … Wikipedia
Eggs and brains — Eggs n brains is a breakfast meal consisting of pork brains (or from another mammal) and scrambled eggs. It is a dish of the Portuguese cuisine known as Omolete de Mioleira (English: Brain Omelette). In Austria the dish is known as Hirn mit Ei… … Wikipedia
Eggs over Easy — were one of the earliest pub rock groups of the 1970s. They began recording in 1970 (see 1970 in music) with producer Chas Chandler (bass player for the The Animals and producer/manager of the Jimi Hendrix Experience), but various label problems… … Wikipedia
Eggs — ist der Familienname folgender Personen: Ignatius Eggs (1618–1702), Rheinfeldener Kapuzinerpater, Missionar und Forschungsreisender Richard Eggs (1621–1659), Rheinfeldener Jesuitenpater und Rhetorikprofessor Diese Seite ist eine Begri … Deutsch Wikipedia
Eggs per gram — (EPG) is a laboratory test that determines the number of eggs per gram of feces in patients suspected of having a parasitological infection, such as schistosomiasis. EPG is the primary diagnostic method for schistosomiasis, as opposed to a blood… … Wikipedia
Eggs 'n' Baker — was a Saturday morning Children s BBC music and cookery show presented by ex Bucks Fizz singer Cheryl Baker. It was often shown in the early morning slot before the magazine show, Going Live . During this time Cheryl was still a member of Bucks… … Wikipedia
Eggs Sardou — sind eine Spezialität der kreolischen Küche, wie man sie vor allem in New Orleans findet. In diesem Gericht zeigt sich besonders deutlich der Einfluss der französischen Einwanderer auf die Entwicklung dieser Küche der Südstaaten. Eggs Sardou… … Deutsch Wikipedia