-
101 light soil
lös jord, sandig jord (jord som har många luftfickor) -
102 jordig
adjektiv1. jordagtig, med jord på, snavset (af jord)Kom inte in här med dina jordiga stövlar!
Kom ikke her ind med dine snavsede støvler!2. som smager/lugter som jord -
103 lucker
adjektiv1. løs, porøs (fx om jord)Hvis man vil dyrke gulerødder og andre rodfrugter, bør man have ekstra løs jord -
104 schakta
verbum1. grave jord væk, sprænge (ved fx vejarbejde) -
105 земля
land jord, landejordlandlandjordjordart -
106 ash
æʃ(the dust etc that remains after anything is burnt: cigarette ash; the ashes of the bonfire.) aske- ashen- ashes
- ashtrayaskIsubst. \/æʃ\/2) forklaring: samlebetegnelse på flere tresorter med askeliknende bladerIIsubst. \/æʃ\/ ( ofte i flertall) askeashes aske( farge) askegråttearth to earth, ashes to ashes, dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blirise from the ashes reise seg av asken(turn to) ashes in one's mouth bli en gedigen skuffelseIIIsubst. \/æʃ\/( språkvitenskap) Æ, æ (i gammelengelske runer og i det latinske alfabet)IVverb \/æʃ\/ ( oftest) be ashed1) brenne til aske• it was ashed at 500°Cdet ble brent til aske ved 500°C2) strø med aske -
107 circumnavigation
-
108 commonable
adj. \/ˈkɒmənəbl\/ (britisk, historisk)1) ( om jord) som eies og dyrkes i fellesskap2) ( om dyr) som har rett til å beite på felles jordcommonable land allmenning(sjord), fellesjord -
109 consecrate
'konsikreit(to set apart for a holy use; to dedicate to God: The bishop consecrated the new church.) vigsle, innvievigsleverb \/ˈkɒnsɪkreɪt\/1) innvie, vigslevigslet jord, hellig jord2) vie, hellige3) ( katolsk) konsekrere, vigsle (brød og vin under nattverden) -
110 copyhold
subst. \/ˈkɒpɪhəʊld\/ (britisk, historisk)1) forklaring: forpaktning med arvefeste av jord i tilknytning til gods\/hovedgård2) forklaring: jord som eies som arvefeste i tilknytning til gods\/hovedgård -
111 cultivation
noun dyrking, kultivering, kulturdyrkingsubst. \/ˌkʌltɪˈveɪʃ(ə)n\/1) bruk, bearbeiding (av jord)2) ( biologi) kultur, rendyrking3) dyrket jord, avling4) ( overført) det å være kultivertbring land into cultivation dyrke opp markfall\/go out of cultivation forfalle, bli vanskjøttet -
112 demesne
subst. \/dɪˈmeɪn\/, \/dəˈmeɪn\/1) ( jus) gods med uinnskrenket eiendomsrett, selveie2) ( jus) ikke bortforpaktet del av gods, ikke bortforpaktet del av (jord)eiendom3) domene4) (jord)eiendom5) ( også overført) områdehold in demesne ( jus) inneha med uinnskrenket eiendomsrett -
113 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
114 earthen
-
115 earthy
adj. \/ˈɜːθɪ\/1) (som består) av jord, jord-2) jordaktig, jordfarget3) jordisk4) jordnær, jordbunden, materialistisk5) grov, grovkornet, plump6) sensuell -
116 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
117 farmland
subst. \/ˈfɑːmlænd\/jordbruksland, dyrket jord, dyrkbar jord, bondeland, åkerland -
118 homestead
- stednoun (a house, especially a farm, with the land and other buildings (eg barns) which belong to it, especially in the United States, Australia etc.) gårdsbrukIsubst. \/ˈhəʊmsted\/1) gård, gårdsbruk2) (amer.) farm, gårdsbruk3) (amer., historisk) bureisingsbrukHomestead Act (amer., historisk) lov av 1862 som gav nybyggere ca. 640 dekar jordIIverb \/ˈhəʊmsted\/1) slå seg ned på jord, starte et gårdsbruk2) slå seg ned på eiendom -
119 name
neim 1. noun1) (a word by which a person, place or thing is called: My name is Rachel; She knows all the flowers by name.) navn2) (reputation; fame: He has a name for honesty.) ry, ord (på seg)2. verb1) (to give a name to: They named the child Thomas.) gi navn; døpe2) (to speak of or list by name: He could name all the kings of England.) nevne•- nameless- namely
- nameplate
- namesake
- call someone names
- call names
- in the name of
- make a name for oneself
- name after Isubst. \/neɪm\/1) navnmitt navn er Tom \/ jeg heter Tom• what is the name of it?2) benevnelse3) skjellsord4) rykte, ry, navn5) navn, kjent navn, kjent personas the name implies som navnet antyderbad name dårlig rykte, beryktetcall names bruke skjellsordcall somebody names skjelle ut noen, slenge dritt til noen, kaste spydigheter\/skjellsord etter noenenter one's name for melde seg (på eller opp) til• he has entered himself\/his name for the high jumpgive\/send in one's name (an)melde seggo by a false name opptre under falsk navngo by\/under the name of gå under navnet, kalles, være kjent somin name and in fact i navnet og i gavnet, både i ord og handlingin name (only), not in fact (bare) i navnet, ikke i gavnetin one's own name i eget navn, på eget ansvarin the name of somebody i noens sted, på noens vegnein the name of the law eller in the name of decency i lovens navn, i anstendighetens navnkeep one's name on the books fortsatt stå oppført som medlemknow somebody by name kjenne noen ved navn vite navnet på noen, kunne navnet på noen, vite hva noen hetermake\/gain a name for oneself eller make\/gain oneself a name eller make one's name skape seg et navn, slå igjennommention\/address somebody by name nevne noen ved navn, tiltale noen med navndet vesentlige nå for tiden, det er det å tjene pengerslik er det bare \/ det er det det handler omput a name to uttrykke, forklare, beskriveput one's name down melde seg (på)put one's name down for melde seg på tilput one's name to skrive sitt navn under, skrive under, skrive på (veksel e.l.)rejoice in the name of ( spøkefullt) være velsignet med navnetto have a penny\/cent to one's name å ha et rødt øreIIverb \/neɪm\/1) gi navn (til)• what are you going to name the baby?2) døpe (til)3) kalle (for)4) navngi, nevne (ved navn)5) si navnet på• can you name this flower?6) benevne7) oppgi8) si, bestemme, angi9) utse, utnevne10) sette navn på, merke, navnename after eller name for oppkalle ettername as utnevne til (å være)name for\/to utnevne tilyou name it ( hverdagslig) alt man kan tenke seg, alt mellom himmel og jord• he's been a teacher, a taxi-driver - you name ithan har vært lærer, drosjesjåfør - alt mellom himmel og jordIIIadj. \/neɪm\/1) navne-2) (spesielt amer., hverdagslig) kjent, berømt, svært populær -
120 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot
См. также в других словарях:
Jord — Jörd Dans la mythologie nordique, Jord est l incarnation de la terre immense, vide et non cultivée, elle est la mère de Thor et d Hoenir qu elle eut de Tuisto. Également appelée Fjörgyn ou Hlódyn, elle est l épouse d Heimdallr et aussi la mère de … Wikipédia en Français
Jord, Jörd (Mythologie) — Jord, Jörd (Mythologie), eine Asynie, eigentlich die Erde, Gemahlin Odin s, (dos Himmels) und Mutter des Thor (Donners). Sie ist mehr eine allegorisch gedachte Gottheit, und eigentlich mit Freia und Hertha identisch. Nott (die Nacht) ist ihre… … Damen Conversations Lexikon
jord til jord-missil — jord til jord mis|sil sb., et, er, erne (jf. § 57. Bindestreg.7.a) … Dansk ordbog
Jord — fut la femme d’Odin et la mère du Dieu Thor. Elle symbolise la Terre en friche ou sauvage. Note: Elle est également appelée Fjörgyn, Jörd ou Hlo’dyn … Mythologie nordique
Jörd — (aisl. Jörð Erde ) ist die Erdgöttin in der nordischen Mythologie. Sie ist durch Odin Mutter des Donnergottes Thor und Tochter der Nótt und des Ánarr. Ansonsten spielt sie in der Mythologie keine Rolle mehr, trägt aber mehrere Namen: Fjörgyn,… … Deutsch Wikipedia
Jörd — (Erde, nord My. h.), Asin, die Tochter Onars u. der Nott, von Odin Thors Mutter … Pierer's Universal-Lexikon
Jord — Jord, in der nordischen Mythologie die Gottheil der mütterlichen Erde, Tochter des Onar und der Nott (Nacht) und erste Gattin Odins, der mit ihr den gewaltigen Thor zeugte … Meyers Großes Konversations-Lexikon
jord- og betonarbejder — jord og be|ton|ar|bej|der sb., en, e, ne … Dansk ordbog
jord til luft-missil — jord til luft mis|sil sb., et, er, erne (jf. § 57. Bindestreg.7.a) … Dansk ordbog
jord — I jord 1. jord sb., en, e, ene (planet (jf. Jorden); jordtype) II jord 2. jord sb., en, er, erne (jordareal) … Dansk ordbog
Jörd — Dans la mythologie nordique, Jörd est l incarnation de la terre immense, vide et non cultivée. Elle est la mère de Thor et de Meili, qu elle eut avec le dieu souverain Odin. v · Panthéon de la mythologie nordique Panthéon des Ases … Wikipédia en Français