-
121 sap
I sæp noun(the liquid in trees, plants etc: The sap flowed out when he broke the stem of the flower.) sevje, plantesaftII sæp past tense, past participle - sapped; verb(to weaken or destroy (a person's strength, confidence, courage etc): The disease slowly sapped his strength.) tappe (for kraft), utmattesaft--------tosk--------underminereIsubst. \/sæp\/1) sevje, (plante)saft2) ( overført) livskraft3) ( overført) livsnerve, hjerteblod4) ( også sapwood) splintved, geite, yte5) (amer.) dust, idiot, tosk• can't you see that I'm joking, you sap!skjønner du ikke at jeg tuller, din idiot!6) ( slang) batong, (politi)køllebe in sap sevje, fylles med sevjeIIsubst. \/sæp\/ ( militærvesen)1) løpegrav, sappe2) pionerarbeid, graving av løpegraverIIIverb \/sæp\/tappe saften ut avIVverb \/sæp\/1) ( militærvesen) grave løpegrav(er)2) ( også overført) underminere, undergrave, knuse3) ( overført) svekke, utmatte, tappe for krefter, ta livskraften fra -
122 secretary
'sekrətəriplural - secretaries; noun1) (a person employed to write letters, keep records and make business arrangements etc for another person: He dictated a letter to his secretary.) sekretær; daglig leder2) (a (sometimes unpaid) person who deals with the official business of an organization etc: The secretary read out the minutes of the society's last meeting.) sekretær•sekretærsubst. \/ˈsekrət(ə)rɪ\/1) sekretær2) forretningsfører3) person som innehar administrerende stilling4) ( politikk) minister5) ( også secretary bookcase) sekretær, møbel med skriveklaff• leave the mail by my secretary bookcase please!act as a secretary være sekretær føre protokoll -
123 sieve
siv 1. noun(a container with a bottom full of very small holes, used to separate liquids from solids or small, fine pieces from larger ones etc: He poured the soup through a sieve to remove all the lumps.) dørslag, sil2. verb(to pass (something) through a sieve.) sikte, siledørslag--------silIsubst. \/sɪv\/1) sil, såld, dørslag2) ( overført) løsmunnet person, sladrehankmemory like a sieve dårlig hukommelse• you have a memory like a sieve!IIverb \/sɪv\/sile, sikte (også overført) -
124 sleeper
1) (a person who sleeps: Nothing occurred to disturb the sleepers.) den sovende2) (a berth or compartment for sleeping, on a railway train: I'd like to book a sleeper on the London train.) soveplass/-kupésubst. \/ˈsliːpə\/1) noe(n) som sover2) ( jernbane) sovevogn, sovekupé, soveplass3) (spesielt britisk, jernbane) sville4) ( hverdagslig) forklaring: film, bok e.l. som får plutselig og uventet suksess5) (i flertall, også sleeping suit) pyjamas, nattdrakt6) ( hverdagslig) sovetablett, sovepille7) (amer.) sovesofa8) ( også sleeper agent) muldvarp, hemmelig agent9) forklaring: ring som settes i hull i øret om natten for å hindre at det gror igjen -
125 spade
I speid noun(a tool with a broad blade and a handle, used for digging.) spadeII speid noun(one of the playing-cards of the suit spades.) spar (i kortstokk)- spadesneger--------spadeIsubst. \/speɪd\/1) (kortspill, også spades) spar(kort)2) (amer., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart personin spades (amer., slang) storartet, overmåtethe ten of spades spartierenIIsubst. \/speɪd\/spadecall a spade a spade kalle en spade for en spade, nevne tingene ved deres rette navnIIIverb \/speɪd\/spa, grave (med en spade), grave oppspade up spa opp -
126 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
127 target
1) (a marked board or other object aimed at in shooting practice, competitions etc with a rifle, bow and arrow etc: His shots hit the target every time.) skyteskive2) (any object at which shots, bombs etc are directed: Their target was the royal palace.) mål3) (a person, thing etc against which unfriendly comment or behaviour is directed: the target of criticism.) offer, syndebukkformål--------mål--------sikte--------skyteskiveIsubst. \/ˈtɑːɡɪt\/1) måltavle, skytetavle, skyteskive2) ( også overført) mål, målsetning3) ( spesielt luftfart) operasjonsmål4) planmål, norm, rettesnor, kjennemerke5) ( overført) skyteskive6) ( jernbane) signalskive, sporvekselsignal7) skjold8) ( foranstilt) mål-be off target bomme på måletbe (right) on target være inne på rett spor treffe på en prikk, treffe spikeren på hodethit a\/the target ( også overført) treffe målmake oneself a target for critisism utsette seg for kritikk, gjøre seg selv til syndebukkoff target utenfor målon target på blink, i mål, treff, blink i blinken, blinkIIverb \/ˈtɑːɡɪt\/1) gjøre til mål(skive)2) bruke som mål, utpeke til mål3) stille opp som mål4) skyte inn (våpen)5) ( om robot) rette inn\/programmere (mot mål) -
128 tough
1. adjective1) (strong; not easily broken, worn out etc: Plastic is a tough material.) robust, solid, seig2) ((of food etc) difficult to chew.) seig3) ((of people) strong; able to bear hardship, illness etc: She must be tough to have survived such a serious illness.) sterk, robust, seig4) (rough and violent: It's a tough neighbourhood.) barsk, tøff5) (difficult to deal with or overcome: a tough problem; The competition was really tough.) vrien, vanskelig2. noun(a rough, violent person; a bully.) bølle, tøffing- toughen
- tough luck
- get tough with someone
- get tough withbølle--------seig--------vanskelig--------vrienIsubst. \/tʌf\/1) barsking, tøffing, råskinn, hard type2) bølle, gangster, kjeltringIIverb \/tʌf\/bare i uttrykktough it out ( hverdagslig) holde ut, stå det over, motstå pressettough out klare seg gjennomIIIadj. \/tʌf\/1) solid, robust, hardfør2) hard, tøff, vanskelig, vrien, drøy, stri, besværlig, slitsom3) ( om person eller ting) hard, hardhudet, hardfør, seiglivet4) ( om person) rå, barsk, tøff, kaldblodig5) herdet, slitesterk, som tåler mye6) ( om person) seig, sta, ubøyelig, hard7) ( også overført) tungt fordøyelig, hardkokt, drøy, stiv8) ( om kjøtt) seigget tough with someone ta noen hardt, innta en tøff holdning overfor noentough shit (vulgært, uttrykker manglende sympati) jævla synda tough yarn en skipperskrøne, en utrolig historie
См. также в других словарях:
Forbundter — Person der har stået i lære hos en ikke laugsmester, eller een der i kortere tid ønsker at lære et håndværk; også om lærling der arbejder som svend. En lærling der har haft afbrudt et læreforhold grundet andet arbejde, og som genoptager… … Danske encyklopædi
Lavværge — Person der af øvrigheden beskikkes til rådgiver og hjælper i sager angående formuen, retslige forpligtelser og lignende for en enke (fast lavværge) eller som, ind til 1922 valgtes af enken selv (valgt lavværge) I første tilfælde således at enken… … Danske encyklopædi
§ 38. Adverbialer dannet af adjektiver på -ig eller -lig — (1) MÅDESADVERBIALER Adverbialer der er dannet af adjektiver på ig eller lig, tilføjer t når de betegner den måde noget forholder sig på eller foregår på (jf. § 37. Betydningsforskel mellem t adverbialer og rene adverbier): Lyset bevægede sig… … Dansk ordbog
Zoophilia — For other uses, see Zoophilia (disambiguation). Bestiality redirects here. For other uses, see Bestiality (disambiguation). Zoophilia, from the Greek ζῷον (zṓion, animal ) and φιλία (philia, friendship or love ), also known as zoosexuality, is… … Wikipedia
Historie — Fra urgammel tid har krigere brugt at udsmykke deres skjolde og hjelme med farver og figurer. Man kender det helt tilbage fra den græske oldtid og romerrigets regimentsmærker på både fane og skjold i det 4. århundrede. Figurer og symboler som de… … Danske encyklopædi
Danish nationality law — is ruled by the Constitutional act of Denmark (of 1953) and the Consolidated Act of Danish Nationality (of 2003, with amendment in 2004). Danish nationality can be acquired in one of the following ways: Automatically at birth, if the parents or… … Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
performing arts — arts or skills that require public performance, as acting, singing, or dancing. [1945 50] * * * ▪ 2009 Introduction Music Classical. The last vestiges of the Cold War seemed to thaw for a moment on Feb. 26, 2008, when the unfamiliar strains … Universalium
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia