-
101 habit
'hæbit1) (something which a person does usually or regularly: the habit of going for a walk before bed; an irritating habit of interrupting.) (sed)vane, tilbøyelighet2) (a tendency to do the same things that one has always done: I did it out of habit.) (sed)vane3) (clothes: a monk's habit.) habitt, ordensdrakt•- habitual- habitually
- from force of habit
- get someone into
- get into
- out of the habit ofdrakt--------vaneIsubst. \/ˈhæbɪt\/1) vane, tilbøyelighet, tendens, sedvane2) ( botanikk eller zoologi) (karakteristisk) voksemåte3) ordensdrakt, munkedrakt, nonnedrakt4) ( gammeldags) (kles)drakt, habitt5) ( hverdagslig) misbruk (av narkotika), rusmiddelavhengighet6) (gammeldags, også habit of body) kroppsbygning, konstitusjon, habitusbe in the habit of ha for vane å, pleieby habit av gammel vane, vanemessigcreature of habit vanemenneske, vanedyran entrenched habit en inngrodd vanefall into a habit eller get into a habit få noe for vane, legge seg til en vaneforce of habit se ➢ force, 1from (sheer) force of habit av gammel vaneget out of the habit of eller break oneself of the habit of venne seg av med å, sluttematter of habit vanesakIIverb \/ˈhæbɪt\/1) (i)kle seg2) ( gammeldags) bebo -
102 hack
hæk 1. verb1) (to cut or chop up roughly: The butcher hacked the beef into large pieces.) hakke (løs på)2) (to cut (a path etc) roughly: He hacked his way through the jungle; He hacked (out) a path through the jungle.) hogge ut2. noun1) (a rough cut made in something: He marked the tree by making a few hacks on the trunk.) hakk, blink(merke), skår2) (a horse, or in the United States, a car, for hire.) leiehest, leiebil•- hacker- hacking
- hacksawdrosje--------hakkeIsubst. \/hæk\/1) hakke (verktøy), rotøks2) hakk, skår, merke, blink(merke) (på tre)3) (sport, spesielt i rugby) (sår etter) spark på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slag på armen5) tørr og hakkete hoste6) ( hverdagslig) datahacking, datasnoking7) ( gammeldags) kutt, sårIIsubst. \/hæk\/1) ridehest (ikke fullblods)2) leiehest3) ( nedsettende) gamp, økbladsmører, journalist, forklaring: forfatter eller skribent som utfører litterært dusinarbeid5) klodrian, fuske6) (amer.) drosje, taxi7) forklaring: person som utfører kjedelig rutinearbeidIIIsubst. \/hæk\/1) fôringsstativ2) ( for murstein) tørkehekk3) forklaring: murstein stablet opp til tørking før brenningIVverb \/hæk\/1) hakke, hakke løs på, lage hakk, lage skår2) ( overført) ødelegge3) (sport, spesielt i rugby) sparke motspillere på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slå motspillere på armen5) (EDB, slang) hacke, bryte seg inn (på datasystemer som man ikke har lovlig tilgang til)6) (newzealandsk og amer., slang) holde ut, finne seg i7) hoste, harkehack around (amer.) drive dank, henge rundthack at hakke påhack someone off ( hverdagslig) irritere noen, gjøre noen rasendeVverb \/hæk\/1) ri (på leiehest)2) leie ut hester3) ( også hack about) forflate, banalisere, bruke til alt mulig4) skrive på bestilling, utføre litterært dusinarbeid5) (amer., hverdagslig) kjøre drosjeVIadj. \/hæk\/1) leie-, utleie-2) forslitt, alminnelig, banal, triviell -
103 hammer
'hæmə 1. noun1) (a tool with a heavy usually metal head, used for driving nails into wood, breaking hard substances etc: a joiner's hammer.) hammer2) (the part of a bell, piano, clock etc that hits against some other part, so making a noise.) hammer3) (in sport, a metal ball on a long steel handle for throwing.) slegge2. verb1) (to hit, beat, break etc (something) with a hammer: He hammered the nail into the wood.) banke, slå, hamre2) (to teach a person (something) with difficulty, by repetition: Grammar was hammered into us at school.) banke inn•- give someone a hammering- give a hammering
- hammer home
- hammer outhamre--------sleggeIsubst. \/ˈhæmə\/1) hammer, slegge2) ( anatomi) hammer3) ( piano) hammer4) auksjonshammer5) ( sport) slegge6) ( på gevær) hanebring something to the hammer la noe komme under hammeren (selge noe på auksjon)come\/go under the hammer komme under hammeren, bli solgt på auksjongo at it hammer and tongs ( hverdagslig) arbeide så det står etter, gå på med krum halshammer and sickle hammer og sigdforklaring: sleggekast som konkurransegrenIIverb \/ˈhæmə\/1) ( med hammer) hamre, spikre2) slå, banke, dunke, hamre3) ( også hammer out) hamre ut, banke flatt4) (overført, også hammer out) utarbeide (med stort besvær), utforme, diskutere utførlig, gjennomdrøfte5) (hverdagslig, i spill e.l.) banke, slå6) angripe hardt, kritisere sterkt7) (handel, hverdagslig) forklaring: erklære noen for insolvent (ikke betalingsdyktig, konkurs)hammer (away) at arbeide iherdig med, slite medhammer something into someone's head banke noe inn i hodet på noenhammer the truth home banke inn sannhetenhammer up eller hammer down utarbeide -
104 honourable
adjective (having, showing, bringing or deserving honour: an honourable man.) hederlig, rettskaffenIsubst. \/ˈɒn(ə)rəbl\/(britisk, hverdagslig) person med tittelen HonourableIIadj. \/ˈɒn(ə)rəbl\/ eller honorable1) hederlig2) rettskaffen, rettsindig3) ærefull, æres-, ærlig4) fornem, høyaktet5) (hverdagslig, spøkefullt) med ekteskap i tankene (om mann som kurtiserer kvinne)the Honourable ( også Hon.) velbårne (tittel som brukes overfor yngre sønner av earls, barn av viscounts og barons, samt hoffdamer og visse høyere embedsmenn)the honourable member forklaring: titulering av medlemmer av Storbritannias underhus og kongressrepresentanter i USAthe Most Honourable høyvelbårne (tittel som brukes overfor markier)the Right Honourable ( også Rt.Hon.) høyvelbårne (britisk tittel som brukes overfor earls, viscounts og barons, medlemmer av regjeringen, ordføreren i London m.fl.) -
105 hunter
feminine - huntress; noun (a person who hunts.) jegerjegersubst. \/ˈhʌntə\/1) ( også overført) jeger2) jakthund3) hunter, jakthest4) ( også hunting watch) jaktur (med metalldeksel over urglasset)5) ( militærvesen) sporhund (våpen, fly eller fartøy som lokaliserer og skyter fienden)the hunter eller the hunter Orion forklaring: stjernetegnet Orion -
106 leave
I li:v past tense, past participle - left; verb1) (to go away or depart from, often without intending to return: He left the room for a moment; They left at about six o'clock; I have left that job.) dra/reise sin vei2) (to go without taking: She left her gloves in the car; He left his children behind when he went to France.) glemme, dra fra3) (to allow to remain in a particular state or condition: She left the job half-finished.) etterlate4) (to let (a person or a thing) do something without being helped or attended to: I'll leave the meat to cook for a while.) overlate5) (to allow to remain for someone to do, make etc: Leave that job to the experts!) overlate til6) (to make a gift of in one's will: She left all her property to her son.) etterlate til, la arve•- leave out
- left over II li:v noun1) (permission to do something, eg to be absent: Have I your leave to go?) lov, tillatelse2) ((especially of soldiers, sailors etc) a holiday: He is home on leave at the moment.) perm(isjon)•- take one's leave of- take one's leaveavskjed--------deling--------etterlate--------forlate--------permisjon--------reiseIsubst. \/liːv\/1) lov, tillatelse2) ( også leave of absence) permisjon, fri, perm (hverdagslig)3) avskjed, farvel4) ( biljard) opplegg• will you present me with a good leave?absence without leave tyvpermabsent with leave permisjon, fri (fra jobben)ask leave to eller beg leave to be om å få lov til åask somebody's leave to eller beg somebody's leave to be noen om tillatelse til åbreak leave overskride permisjonen, bryte permisjonen, ikke komme tilbake etter endt permisjonby\/with someone's leave med noens tillatelseby\/with your leave unnskyld, kan jeg komme frem ( ofte spøkefullt) med tillatelseescorted leave ( jus) fremstillingtake French leave stikke (uten å si adjø), bli borte handle uten lovtake leave of si adjø til, ta avskjed med, ta farvel med, si farvel tiltake leave of one's senses bli gal, gå fra forstandentake leave to tillate seg åtake one's leave si adjø, ta farvel, ta avskjed, reise bortII1) etterlate, etterlate seg, la ligge igjen, glemme, gjenglemme, legge, sette, stillehan lot meg beholde disse papirene \/ han etterlot meg disse papirene2) reise, dra, reise fra, gå fra, forlate, overgi, sluttejeg reiser til jul \/ jeg slutter i jobben til jul3) overlate, ladet får du bestemme \/ jeg overlater avgjørelsen til degdet må leseren selv avgjøre \/ jeg overlater den avgjørelsen til leseren4) utsette5) testamentere (til), etterlate, etterlate seg6) være, gjøre, gjøre til7) sette8) kjøre av, gå fra, spore av• may I leave the table?• the train is going to leave the track!be left bli, bli igjen, være igjenbe left behind havne i bakleksa, bli ettertobe left until called for poste restante blir hentetbe left with sitte der med, sitte igjen medleave about la ligge fremme, la ligge strøddleave alone la være i fred, la være, ikke blande seg opp i ikke ta med i beregningenleave aside sette ut av betraktning, bortse fra, se bort fraleave be ( hverdagslig) la være i fredleave behind ikke ta med, la bli igjen, la bli igjen hjemme etterlate, etterlate seg glemme igjenreise fra, akterutseile, løpe fra, stikke av fra, legge bak segleave for dra til, reise tilleave hold\/go ( hverdagslig) slippe (taket)• leave hold of my hair!leave it at that la det være med det, la saken liggeleave much to be desired være utilfredsstillende, være lite tilfredsstillendeleave no stone unturned se ➢ stone, 1leave off slutte, avbryte, slutte medleave open ( også overført) la stå åpenleave orders gi ordrehan hadde gitt ordre om å bli vekket kl. seksleave out utelate, ikke ta med, ikke regne med, ikke ta hensyn til glemme, forbigå, tilsidesette, ikke innbylegge frem, la ligge fremmeleave over la være igjen, levne, gjemme la ligge, la stå til videre, utsetteleave somebody be la noen være, la noen være i fredleave somebody for dead forlate noen i troen på at han\/hun er dødleave somebody free to gi noen frie hender til åleave somebody to manage their own affairs la noen passe sine egne sakerleave somebody to oneself eller leave somebody to one's own devices la noen klare seg selv, la noen gjøre som han villeave somebody with the last word la noen få siste ordetleave something lying about la noe ligge og flyte, la noe ligge fremmela bøkene ligge og flyte \/ la bøkene ligge fremmeleave something to look after itself la noe seile sin egen sjøleave something to somebody la noen ta seg av noe, overlate noe til noen• leave it to me!leave something unsaid la noe forbli usagtleave to chance overlate til tilfeldigheteneleave well alone la det være med det, det er bra nok som det erleave word\/message legge igjen beskjedlet's leave it at that la oss nøye oss med det, la det være slikbe well left være sørget godt forIIIverb \/liːv\/løves, sprette, springe ut, få løv, få blader -
107 lot
lot1) (a person's fortune or fate: It seemed to be her lot to be always unlucky.) skjebne, lodd2) (a separate part: She gave one lot of clothes to a jumble sale and threw another lot away.) del, parti3) (one article or several, sold as a single item at an auction: Are you going to bid for lot 28?) nummer•- lots- a lot
- draw/cast lotsbande--------masse--------mengde--------skjebne--------tomtIsubst. \/lɒt\/1) lodd, loddtrekning2) lott, andel, del3) lodd, skjebne4) ( film) innspillingsområde, studio5) (spesielt amer.) tomt, plass, område6) ( på auksjon) nummer7) ( handel) parti8) (hverdagslig, særlig britisk) selskap, samling, gjeng9) ( hverdagslig) masse, mange, for en stor del, i høy grad(be) a bad lot (være) en slabbedaskby lot ved loddtrekningcast\/throw in one's lot with stå last og brast med, gjøre felles sak medcast\/draw lots trekke loddfall to someone's lot falle i noens lodd bli noens skjebnea fat lot you care! eller a fat lot you know about it! det bryr vel ikke du deg et døyt om!• that's a fat lot!• that's a fat lot of good!a lot mye, massealle, alle sammenlot of things eller lots of things en masse, en hel haug, veldig mye, veldig mangelots masse, massevis, en hel hauglots and lots of massevis, masser avlots of nok av, massevis avquite a lot en hel del, ganske mye, ikke så rent liteIIverb \/lɒt\/1) ( også lot out) utstykke (jord)2) dele opp i partierlot on regne med, glede seg til -
108 magpie
(a black-and-white bird of the crow family, known for its habit of collecting shiny objects.) skjæreskjæresubst. \/ˈmæɡpaɪ\/2) ( fugl i familien Corvidae) kråke3) (austr., også bell magpie, fugl i familien Cracticidae) kråkevarsler4) pratmaker, skravlebøtte5) person som samler på ting6) (militærvesen, slang) toeren (nest ytterste felt på skyteskive) -
109 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
110 midge
knottsubst. \/mɪdʒ\/3) forklaring: fluelarve som gjør skade på planter4) (overført, om liten person) mygg, kryp, dverg -
111 neutral
'nju:trəl 1. adjective1) (not taking sides in a quarrel or war: A neutral country was asked to help settle the dispute.) nøytral, upartisk2) ((of colour) not strong or definite: Grey is a neutral colour.) nøytral3) ((in electricity) neither positively nor negatively charged.) nøytral2. noun1) ((a person belonging to) a nation that takes no part in a war or quarrel.) nøytral person2) (the position of the gear of an engine in which no power passes to the wheels etc: I put the car into neutral.) frigir, fristilling•- neutralize
- neutralisenøytralIsubst. \/ˈnjuːtr(ə)l\/1) nøytral stat, nøytralt land2) nøytral person, upartisk person3) ( motorteknikk) fri(gir)IIadj. \/ˈnjuːtr(ə)l\/1) nøytral, upartisk2) nøytral, ubestemt3) (kjemi, elektronikk) nøytral4) ( også overført) fargeløs, ufarget5) ( motorteknikk) i fri(gir) -
112 part
1. noun1) (something which, together with other things, makes a whole; a piece: We spent part of the time at home and part at the seaside.) del, part2) (an equal division: He divided the cake into three parts.) del3) (a character in a play etc: She played the part of the queen.) rolle4) (the words, actions etc of a character in a play etc: He learned his part quickly.) replikker og regi5) (in music, the notes to be played or sung by a particular instrument or voice: the violin part.) stemme6) (a person's share, responsibility etc in doing something: He played a great part in the government's decision.) del2. verb(to separate; to divide: They parted (from each other) at the gate.) skille lag, skilles; dele- parting- partly
- part-time
- in part
- part company
- part of speech
- part with
- take in good part
- take someone's part
- take part inavdeling--------part--------region--------rolleIsubst. \/pɑːt\/1) del, stykke, bit, seksjon2) reservedel, komponent, bestanddel, element3) del, part, sak4) side, part, del, parti5) ( ofte i flertall) kroppsdeler, parti(er), organer6) ( om bok e.l.) hefte, bind7) ( teater e.l., også overført) rolle8) ( musikk) stemme9) ( musikk) parti10) (amer.) skill (i håret)bear a part in something spille en rolle i noebe part and parcel of være uløselig knyttet til, være en fast bestanddel av, være en integrert del avthe better part of størstedelen av, det meste av(the) early part begynnelsenfill the part mestre oppgaven, være oppgaven modenform part of være en del av, inngå (som ledd) ifor someone's part for noens del, for noens vedkommende, på noens side• well, for his part they can do what they'd likevel, for hans del kan de gjøre som de vilfor the most part for det mestein large part for det meste, hovedsakeligin part delvis, til delsin parts heftevis, i flere bindi biter, som byggesettthe most part of det meste av, størstedelen av, mesteparten avon somebody's (own) part på noens side, fra noens kant• Simon, on his part, could not have cared lessSimon, på sin side, kunne ikke ha gitt mer blaffenpart delivery delleveransea part of en del avpart of speech ( grammatikk) ordklasseparts egn, område, strøk, trakt(er)( litterært) evner, begavelse, intelligensplay a part ( teater og overført) spille en rolle, gi seg ut for å være noe\/noen man ikke er ta del i, spille en rolle, spille innplay a vital part in ( overført) spille en viktig rolle iplay the part of spille rollen somhan spiller rollen som Macbeth, han spiller Macbeth(s rolle)private parts edlere deler (kjønnsorganer)standing part ( sjøfart) stående eller fast del\/part\/riggtake in bad part ta ille opptake in good part ta i beste meningtake part deltamedvirke, være medtake someone's part eller take part with someone ta parti med noen, ta noens partiIIverb \/pɑːt\/1) skille (at), atskille, splitte2) skilles, skille lag, gå hver sin vei3) ( også overført) reise, dra, dø4) ( om hår) skillehan har midtskill, han har skill i midten5) ( hverdagslig) betale, punge ut6) gå fra hverandre, dele seg7) revne, gå i stykker, knuse, dele (opp), bristepart a hawser ( sjøfart) sprenge en trossepart company skillespart company with skilles fra ( overført) være uenig med, være av en annen mening ennpart one's hair lage skill (i håret)part up (with) gi slipp på, punge ut medpart with skille seg av med, avstå fra( hverdagslig) gi ut (penger)till death do us part til døden skiller oss (at)IIIadv. \/pɑːt\/delvis, til dels, dels -
113 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
114 producer
noun (a person who produces a play, film, etc, but is usually not responsible for instructing the actors.) produsentfabrikant--------produsent--------regissørsubst. \/prəˈdjuːsə\/1) ( handel) produsent, fabrikant, tilvirker2) (film, radio eller TV) produsent, produksjonsleder3) ( teater) regissør4) (amer., også teater) sjef, teaterdirektør5) (radio, TV) programleder, produsent6) noe(n) som avler, frembringer7) (teknikk, også gas producer) (gass)generator -
115 quack
I 1. noun(the cry of a duck.) gakk(ing), snadring, kvekking2. verb(to make such a sound: The ducks quacked noisily as they swam across the pond.) gakke, snadre, kvekkeII noun((used as an adjective) a person who dishonestly claims to have medical qualifications: a quack doctor/psychologist; quack medicine/cures.) kvakksalversnadre--------snadringIsubst. \/kwæk\/( også overført) snadring, kvekking, tjatringIIsubst. \/kwæk\/1) ( hverdagslig) kvakksalver, fusker2) sjarlatan3) ( slang) doktor, legeIIIverb \/kwæk\/( også overført) snadre, kvekke, tjatreIVverb \/kwæk\/opptre som kvakksalverVadj. \/kwæk\/kvakksalver- -
116 record
1. 'reko:d, -kəd, ]( American) -kərd noun1) (a written report of facts, events etc: historical records; I wish to keep a record of everything that is said at this meeting.) opptegnelse; protokoll2) (a round flat piece of (usually black) plastic on which music etc is recorded: a record of Beethoven's Sixth Symphony.) grammofonplate3) ((in races, games, or almost any activity) the best performance so far; something which has never yet been beaten: He holds the record for the 1,000 metres; The record for the high jump was broken/beaten this afternoon; He claimed to have eaten fifty sausages in a minute and asked if this was a record; ( also adjective) a record score.) rekord4) (the collected facts from the past of a person, institution etc: This school has a very poor record of success in exams; He has a criminal record.) register, rulleblad, fortid2. rə'ko:d verb1) (to write a description of (an event, facts etc) so that they can be read in the future: The decisions will be recorded in the minutes of the meeting.) skrive opp, opptegne2) (to put (the sound of music, speech etc) on a record or tape so that it can be listened to in the future: I've recorded the whole concert; Don't make any noise when I'm recording.) ta opp, synge/snakke inn3) ((of a dial, instrument etc) to show (a figure etc) as a reading: The thermometer recorded 30°C yesterday.) vise4) (to give or show, especially in writing: to record one's vote in an election.) protokollføre, bokføre•- recorder- recording
- record-player
- in record time
- off the record
- on recorddokument--------rekordIsubst. \/ˈrekɔːd\/1) fortegnelse, opptegnelse, journal, registrering2) offisiell opptegnelse, vitnesbyrd, akt, arkivdokument, noe som er oppbevart for ettertiden, arkiv, register, logg3) ( jus) (retts)protokoll4) fortid, kjente fakta om en person, rulleblad, merittliste, rykte5) ( hverdagslig) kriminelt rulleblad6) ( gammeldags) innspilling, opptak, plate7) rekordclean record rent rulleblad ( overført) uplettet fortidcourt of record domstol hvis avgjørelse e.l. føres til protokollscut a record ( hverdagslig) spille inn en plate\/skivefor the record for ordens skyld, for å unngå misforståelserhave the record of being ha ord på seg for å væreit is a matter of record det er dokumentertkeeper of the records arkivarkeep to the record holde seg til sakenleave\/place\/put on record protokollføre, registrere, opptegneno record was kept of det ble ikke gjort noen opptegnelse over, det ble ikke ført noen protokoll overnot be on record det kan ikke dokumenteres det sier historien ingenting omoff the record utenfor protokollen, uoffisieltpå stående fot, improviserton record gjennom tidene, som er registrertplace something on record ( overført) fastslå noe, konstatere noerecord changer (gammeldags, om platespiller) plateskifterrecord of arrivals ( post) ankomstbokset the record straight få saker og ting på plass, få klarhet i det heleIIverb \/rɪˈkɔːd\/1) opptegne, skildre, gjengi, fortelle, skrive ned, notere ned, registrere, journalføre, føre register over2) ( offisielt) bokføre, føre til protokolls, protokollføre, protokollere, føre inn (i en protokoll), notere, bevare for ettertiden3) ( om lyd) spille inn, synge inn, snakke inn, ta opp, lage opptak av4) ( om måleapparat) registrere, vise5) ( post) rekommanderesend something by recorded delivery ( post) sende noe rekommandertrecorded times historisk tidrecord hits ( ved skyting) markere treffIIIadj. \/ˈrekɔːd\/rekordaktig, rekord- -
117 red
rednoun, adjective1) ((of) the colour of blood: a red car/dress / cheeks; Her eyes were red with crying.) rød2) ((of hair or fur) (of) a colour which varies between a golden brown and a deep reddish-brown.) rød(håret)3) ((a) communist: Red China; A lot of his university friends are Reds.) rød, kommunist•- redden
- reddish
- redness
- redcurrant
- redhead
- red herring
- red-hot
- Red Indian
- red-letter day
- red tape
- be in the red
- catch red-handed
- see redrødIsubst. \/red\/1) rødt, rød farge2) rødvin3) ( politikk) forklaring: venstreradikal person (spesielt i USA)be in the red drive med underskudd, ha gjeld, stå i minus, ha overtrukket kontoenbe\/get out of the red være\/bli gjeldfriget into the red få gjeld, komme i minus, ha overtrukket kontoenIIadj. \/red\/1) rød2) ( politikk) rød, venstreradikal3) rødhåret4) rødstektas red as fire ildrødas red as a lobster rød som en hummerat the red light(s) ( samferdsel) på\/ved rødt lysbe a red herring ( også) være uvedkommende, være på feil plassget the red card (fotball, også overført) få rødt kort, bli utvistget red carpet treatment ( hverdagslig) få rød løper, få en storslagen mottakelsenot be worth a red cent (amer., hverdagslig) ikke være verdt fem flate ørered alert høyeste alarmberedskapred biddy ( hverdagslig) billig oppspritet rødvinred ensign se ➢ Red Ensignred lamp rød lampe, rød nattlykt (utenfor legemottak eller apotek)red mass forklaring: messe utført av en rødkledt prestred meat (oksekjøtt, fårekjøtt e.l.) mørkt kjøtt, rødt kjøttred soldier gris med svinepestred with anger rød (i ansiktet) av sinnesee the red light ( overført) innse faren -
118 rose
rouzpast tense; = riseroseIsubst. \/rəʊz\/1) ( plante i slekten Rosa) rose2) ( blomst) rose3) forklaring: plante med roselignende blomster, f.eks. arten Christmas rose, hvit julerose, Helleborus niger4) ( farge) rosa, rosenrødt5) rosett6) ( arkitektur) rose, rosevindu7) ( hagestell) bruser, spreder, dyse (på vannkanne)8) (i flertall, roses) roser i kinnene, røde kinn9) ( navigasjon) kompassrose(life is not) a bed of roses (livet er ingen) dans på roserbe all roses være fryd og gammen, være rosenrødtcome up roses gå strålende, gå glatt• don't worry, everything is coming up rosesta det med ro, dette går strålendegather (life's) roses ta vare på de små øyeblikkene, nyte livetno roses without a thorn ingen roser uten tornera rose by any other name would smell as sweet (fra Shakespeares «Romeo og Julie») navnet skjemmer ingensmell like a rose ( slang) være uskyldsren, virke uskyldsren• so you came out smelling like a rose, while she had to take all the blame?så du kom fra det tilsynelatende uskyldsren, mens hun måtte ta hele skylden?IIverb \/rəʊz\/1) ( om person) rødme2) rødne, bli rød, bli rosefargetIII\/rəʊz\/pret. av ➢ rise, 2IVadj. \/rəʊz\/1) rose-, rosen-2) rosa3) ( også overført) rosenrød -
119 sack
I sæk noun(a large bag of coarse cloth, strong paper or plastic: The potatoes were put into sacks.) sekk; pose- sacking- sackcloth II sæk verb(to dismiss (a person) from his job: One of the workmen was sacked for drunkenness.) gi sparken, kvitte seg medavskjed--------plyndring--------sekkIsubst. \/sæk\/1) sekk2) (amer.) pose3) ( hverdagslig) innkjøpsveske, shoppingbag4) ( hverdagslig) avskjed, sparken5) (amer., hverdagslig) loppekasse (dvs. seng), sovepose6) (amer., slang) base (i baseball)7) (historisk, militærvesen) forklaring: (ut)plyndring (av erobret by eller område)8) ( foreldet) forklaring: hvitvin som tidligere ble importert fra Spania og Kanariøyene9) ( også sack dress) sekkekjoleget the sack ( hverdagslig) få sparkengive someone the sack ( hverdagslig) sparke noen, gi noen sparkenhit the sack (amer., hverdagslig) hoppe til køys, krype i loppekassa ( ha sex med) gå til sengs, rulle seg i halmenhold the sack ta støytenthe sack ( hverdagslig) sparken ( amerikansk slang) loppekassa ( historisk) forklaring: straff for å ha begått fadermord som gikk ut på at man ble sydd inn i en sekk og druknetIIverb \/sæk\/1) fylle i sekk2) ( hverdagslig) gi sparken, sparke, kvitte seg med3) ( også sack up) håve inn, få, vinne4) plyndre5) beseire6) (amer. fotball, om motspiller) takle7) utvise fra skolen8) putte i lommen, stikke til segsack out (amer., slang) hoppe i seng, hoppe til køys, krype i loppekassa ligge og purke, purke og sove -
120 saddle
'sædl 1. noun(a seat for a rider: The bicycle saddle is too high.) sal; sykkelsete2. verb((negative unsaddle) to put a saddle on: He saddled his horse and rode away.)sal--------saleIsubst. \/ˈsædl\/1) ( på hest) sal2) (matlaging, på slakt) rygg, sadel3) ( på sykkel) sete4) ( om hest) salleie5) stolplate6) ( jernbanefag) slede, support7) ( på seletøy) rygglær8) ( teknikk) salstykke (på rør)9) ( sjøfart) salbe firmly (seated) in the saddle eller sit firmly in the saddle sitte trygt\/fast i salen, ha en sikker posisjon\/stillingbe thrown out of the saddle ( også overført) bli kastet ut av salenget into the saddle stige opp i salen, sette seg i salenkeep one's saddle ( også overført) holde seg i salenput the saddle on the wrong horse skylde på feil personIIverb \/ˈsædl\/1) sale, legge sal på2) bebyrde, belemre, belaste3) stige opp i salenbe saddled with ha fått \/ få på halsen, være belastet medsaddle someone with something laste noen for noesaddle something on someone belemre noen med noe legge skylden for noe på noensaddle up sale opp (humoristisk, hverdagslig) gjøre seg klar, forberede segsaddle with bebyrde med, belemre med, belaste med
См. также в других словарях:
Forbundter — Person der har stået i lære hos en ikke laugsmester, eller een der i kortere tid ønsker at lære et håndværk; også om lærling der arbejder som svend. En lærling der har haft afbrudt et læreforhold grundet andet arbejde, og som genoptager… … Danske encyklopædi
Lavværge — Person der af øvrigheden beskikkes til rådgiver og hjælper i sager angående formuen, retslige forpligtelser og lignende for en enke (fast lavværge) eller som, ind til 1922 valgtes af enken selv (valgt lavværge) I første tilfælde således at enken… … Danske encyklopædi
§ 38. Adverbialer dannet af adjektiver på -ig eller -lig — (1) MÅDESADVERBIALER Adverbialer der er dannet af adjektiver på ig eller lig, tilføjer t når de betegner den måde noget forholder sig på eller foregår på (jf. § 37. Betydningsforskel mellem t adverbialer og rene adverbier): Lyset bevægede sig… … Dansk ordbog
Zoophilia — For other uses, see Zoophilia (disambiguation). Bestiality redirects here. For other uses, see Bestiality (disambiguation). Zoophilia, from the Greek ζῷον (zṓion, animal ) and φιλία (philia, friendship or love ), also known as zoosexuality, is… … Wikipedia
Historie — Fra urgammel tid har krigere brugt at udsmykke deres skjolde og hjelme med farver og figurer. Man kender det helt tilbage fra den græske oldtid og romerrigets regimentsmærker på både fane og skjold i det 4. århundrede. Figurer og symboler som de… … Danske encyklopædi
Danish nationality law — is ruled by the Constitutional act of Denmark (of 1953) and the Consolidated Act of Danish Nationality (of 2003, with amendment in 2004). Danish nationality can be acquired in one of the following ways: Automatically at birth, if the parents or… … Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
performing arts — arts or skills that require public performance, as acting, singing, or dancing. [1945 50] * * * ▪ 2009 Introduction Music Classical. The last vestiges of the Cold War seemed to thaw for a moment on Feb. 26, 2008, when the unfamiliar strains … Universalium
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia