Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

obviam

  • 1 obviam

    obviam obviam навстречу

    Латинско-русский словарь > obviam

  • 2 obviam

    obviam obviam fieri повстречаться

    Латинско-русский словарь > obviam

  • 3 obviam

    ob-vĭam (also written separate, ob vĭam; cf. Corss. Ausspr. I. 495, 769), adv.
    I.
    Lit., in the way; hence, with verbs of motion (in a good or bad sense), towards, against, to meet: ob Trojam duxit exercitum pro ad, similiterque vadimonium obisse, id est ad vadimonium isse, et obviam ad viam, Paul. ex Fest. p. 147 Müll.: morti occumbant obviam, Enn. ap. Serv. ad Verg. A. 2, 62 (Ann. v. 176 Vahl.):

    nec quisquam tam audax fuat homo, qui obviam obsistat mihi,

    as to put himself in my way, Plaut. Am. 3, 4, 2:

    cum in Cumanum mihi obviam venisti,

    Cic. Fam. 2, 16, 3:

    prodire,

    id. ib. 3, 7, 4; cf.: si quā ex parte obviam contra veniretur, an advance or attack should be made, Caes. B. G. 7, 28: alicui obviam advenire, C. Gracch. ap. Gell. 10, 3, 5:

    quem quaero, optime ecce obviam mihi est,

    is coming to meet me, Plaut. Bacch. 4, 4, 16:

    fit obviam Clodio ante fundum ejus,

    meets, Cic. Mil. 10, 29:

    obviam ire alicui,

    to go to meet, id. Mur. 32, 67 et saep.:

    obviam procedere alicui,

    to go to meet, id. Phil. 2, 32, 78:

    prodire alicui,

    id. ib. 2, 24, 58:

    properare,

    id. Fam. 14, 5, 2:

    proficisci,

    Caes. B. G. 7, 12:

    exire,

    id. B. C. 1, 18:

    progredi,

    Liv. 7, 10:

    mittere,

    to send to meet, Cic. Fam. 3, 7, 4:

    se offerre,

    to go to meet, to meet, Ter. Ad. 3, 2, 24:

    effundi,

    to pour out to meet, to go in great numbers to meet, Liv. 5, 23:

    de obviam itione ita faciam,

    Cic. Att. 11, 16, 1;

    late Lat., also, in obviam: ecce exercitus in obviam illis,

    Vulg. 1 Macc. 16, 5.—
    II.
    Trop., at hand, within reach:

    nec sycophantiis, nec fucis ullum mantellum obviam est,

    Plaut. Capt. 3, 3, 6:

    in comitio estote obviam,

    id. Poen. 3, 6, 12:

    tibi nulla aegritudo est animo obviam,

    id. Stich. 4, 1, 16:

    amanti mihi tot obviam eveniunt morae,

    present themselves, interpose, id. Cas. 3, 4, 28:

    ire periculis,

    to meet courageously, to encounter them, Sall. J. 7, 4:

    cupiditati hominum obviam ire,

    to resist, oppose, Cic. Verr. 2, 1, 4, § 106; so,

    ire superbiae nobilitatis,

    Sall. J. 5, 1:

    ire sceleri,

    id. ib. 22, 3:

    ire injuriae,

    id. ib. 14, 25:

    ire irae,

    Liv. 9, 14:

    ire fraudibus,

    Tac. A. 6, 16:

    crimini,

    Liv. 9, 26.—Also, in a good sense, to meet an evil, i. e. to remedy, prevent it:

    ni Caesar obviam isset, tribuendo pecunias pro modo detrimenti,

    Tac. A. 4, 64:

    infecunditati terrarum,

    id. ib. 4, 6:

    timori,

    id. H. 4, 46:

    dedecori,

    id. A. 13, 5.

    Lewis & Short latin dictionary > obviam

  • 4 obviam

    ob-viam, Adv., in den Weg = entgegen, mit Verben des Gehens, Eilens usw., zur Bezeichnung des friedlichen u. feindlichen Begegnens, obv. alci ire od. prodire od. procedere, Cic. u.a., od. occedere, Plaut., od. proficisci, Caes., od. se ferre, Cic., od. se offerre, Ter., od. occurrere, Liv.: od. egredi, Curt.: obv. vadere (rücken) alci, Iustin.: alci obv. currere, Ter.: obv. dari, Ter., obv. alci fieri, Ter. u. Cic., od. esse, Plaut., begegnen: obv. effundi, entgegenströmen (v. einer Menschenmenge), Liv.: obv. venire, entgegenkommen, Cic. (u. so alius alii obviam venientes, die einander Begegnenden, Vitr.): obv. advenire alci, Gracch. fr.: alqm forte habere obv., jmdm. zufällig begegnen, Gell.: obv. mittere, Cic.: pecora alci obv. agere, Liv. – u. bildl., obv. alci esse = zur Hand sein (von Pers.u. Dingen) u. = hinderlich sein (v. Kümmernis usw.), Plaut. – obv. ire alci rei, α) einer Sache entgegengehen, -treten, sich widersetzen, periculis, Sall.: irae, Liv.: cupiditati hominum, Cic.: m. folg. ne u. Konj., agendum atque obviam eundum est, ne spolia vostra penes illos sint, Sall. hist. fr. 1, 41 (45), 7. – β) einem Übel begegnen, steuern, abhelfen, timori, Tac.: infecunditati terrae, Tac.: nullis plebis scitis (Abl.) obviam itum fraudibus (Dat.), Tac.: absol., ni Caesar obviam isset, Tac. – in obviam, Eccl., s. Rönsch Itala S. 233.

    lateinisch-deutsches > obviam

  • 5 obviam

    ob-viam, Adv., in den Weg = entgegen, mit Verben des Gehens, Eilens usw., zur Bezeichnung des friedlichen u. feindlichen Begegnens, obv. alci ire od. prodire od. procedere, Cic. u.a., od. occedere, Plaut., od. proficisci, Caes., ob. se ferre, Cic., od. se offerre, Ter., od. occurrere, Liv.: od. egredi, Curt.: obv. vadere (rücken) alci, Iustin.: alci obv. currere, Ter.: obv. dari, Ter., obv. alci fieri, Ter. u. Cic., od. esse, Plaut., begegnen: obv. effundi, entgegenströmen (v. einer Menschenmenge), Liv.: obv. venire, entgegenkommen, Cic. (u. so alius alii obviam venientes, die einander Begegnenden, Vitr.): obv. advenire alci, Gracch. fr.: alqm forte habere obv., jmdm. zufällig begegnen, Gell.: obv. mittere, Cic.: pecora alci obv. agere, Liv. – u. bildl., obv. alci esse = zur Hand sein (von Pers.u. Dingen) u. = hinderlich sein (v. Kümmernis usw.), Plaut. – obv. ire alci rei, α) einer Sache entgegengehen, -treten, sich widersetzen, periculis, Sall.: irae, Liv.: cupiditati hominum, Cic.: m. folg. ne u. Konj., agendum atque obviam eundum est, ne spolia vostra penes illos sint, Sall. hist. fr. 1, 41 (45), 7. – β) einem Übel begegnen, steuern, abhelfen, timori, Tac.: infecunditati terrae, Tac.: nullis plebis scitis (Abl.) obviam itum fraudibus (Dat.), Tac.: absol., ni Caesar obviam isset, Tac. – in obviam, Eccl., s. Rönsch Itala S. 233.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > obviam

  • 6 obviam

    ob-viam adv.
    навстречу (ire, prodire, se ferre C etc.)
    o. se dare alicui L — идти кому-л. навстречу
    o. alicui fieri C — встретиться с кем-л.
    aliquem forte habere o. AG — случайно повстречаться с кем-л.
    o. esse alicui Pl — быть к чьим-л. услугам
    o. ire alicui rei — противиться, сопротивляться чему-л. ( cupiditati C) или противодействовать чему-л. ( infecunditati terrae T)

    Латинско-русский словарь > obviam

  • 7 obviam

    in the way; against

    Latin-English dictionary > obviam

  • 8 obviam

    I.
    (adverb) in the way, on the way, toward
    on the way, in the way /(+ dat.) towards, against.
    II.
    on the way, in the way / (in dat.) open, accessible.

    Latin-English dictionary of medieval > obviam

  • 9 obviam

      adv. навстречу

    Dictionary Latin-Russian new > obviam

  • 10 obviam ire

    идти кому на встречу, встречаться, противиться, восставать против, remedio per Praesidem obv. eundum (1. 13 § 1 D. 1, 18); (1. 6 pr. D. 47, 11);

    obviare fraudi (1. 1 C. 11, 3), cupiditatibus (1. 51 C. 10, 31);

    militi obv. telo (1. 1 C. 3, 27. 1. 20 § 1 D. 39, 5); (1. 4 § 6 C. 2, 56).

    Латинско-русский словарь к источникам римского права > obviam ire

  • 11 obviam ire

    (+ dat.) to go to meet, oppose / help, remedy.

    Latin-English dictionary of medieval > obviam ire

  • 12 Навстречу

    - obviam (ire; prodire; se ferre);

    • идти навстречу - obviare (alicui); obviam se dare alicui;

    • стремительно бросаться навстречу кому-л. - trepidare ad excipiendum aliquem;

    • ринуться навстречу - effundi obviam;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Навстречу

  • 13 obviamitio

    obviam-itio, ōnis, f., das Entgegengehen, Cic. ad Att. 11, 16, 1 u. 13, 50, 4 (auch getrennt).

    lateinisch-deutsches > obviamitio

  • 14 obviamitio

    obviam-itio, ōnis, f., das Entgegengehen, Cic. ad Att. 11, 16, 1 u. 13, 50, 4 (auch getrennt).

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > obviamitio

  • 15 ob viam

    ob-vĭam (also written separate, ob vĭam; cf. Corss. Ausspr. I. 495, 769), adv.
    I.
    Lit., in the way; hence, with verbs of motion (in a good or bad sense), towards, against, to meet: ob Trojam duxit exercitum pro ad, similiterque vadimonium obisse, id est ad vadimonium isse, et obviam ad viam, Paul. ex Fest. p. 147 Müll.: morti occumbant obviam, Enn. ap. Serv. ad Verg. A. 2, 62 (Ann. v. 176 Vahl.):

    nec quisquam tam audax fuat homo, qui obviam obsistat mihi,

    as to put himself in my way, Plaut. Am. 3, 4, 2:

    cum in Cumanum mihi obviam venisti,

    Cic. Fam. 2, 16, 3:

    prodire,

    id. ib. 3, 7, 4; cf.: si quā ex parte obviam contra veniretur, an advance or attack should be made, Caes. B. G. 7, 28: alicui obviam advenire, C. Gracch. ap. Gell. 10, 3, 5:

    quem quaero, optime ecce obviam mihi est,

    is coming to meet me, Plaut. Bacch. 4, 4, 16:

    fit obviam Clodio ante fundum ejus,

    meets, Cic. Mil. 10, 29:

    obviam ire alicui,

    to go to meet, id. Mur. 32, 67 et saep.:

    obviam procedere alicui,

    to go to meet, id. Phil. 2, 32, 78:

    prodire alicui,

    id. ib. 2, 24, 58:

    properare,

    id. Fam. 14, 5, 2:

    proficisci,

    Caes. B. G. 7, 12:

    exire,

    id. B. C. 1, 18:

    progredi,

    Liv. 7, 10:

    mittere,

    to send to meet, Cic. Fam. 3, 7, 4:

    se offerre,

    to go to meet, to meet, Ter. Ad. 3, 2, 24:

    effundi,

    to pour out to meet, to go in great numbers to meet, Liv. 5, 23:

    de obviam itione ita faciam,

    Cic. Att. 11, 16, 1;

    late Lat., also, in obviam: ecce exercitus in obviam illis,

    Vulg. 1 Macc. 16, 5.—
    II.
    Trop., at hand, within reach:

    nec sycophantiis, nec fucis ullum mantellum obviam est,

    Plaut. Capt. 3, 3, 6:

    in comitio estote obviam,

    id. Poen. 3, 6, 12:

    tibi nulla aegritudo est animo obviam,

    id. Stich. 4, 1, 16:

    amanti mihi tot obviam eveniunt morae,

    present themselves, interpose, id. Cas. 3, 4, 28:

    ire periculis,

    to meet courageously, to encounter them, Sall. J. 7, 4:

    cupiditati hominum obviam ire,

    to resist, oppose, Cic. Verr. 2, 1, 4, § 106; so,

    ire superbiae nobilitatis,

    Sall. J. 5, 1:

    ire sceleri,

    id. ib. 22, 3:

    ire injuriae,

    id. ib. 14, 25:

    ire irae,

    Liv. 9, 14:

    ire fraudibus,

    Tac. A. 6, 16:

    crimini,

    Liv. 9, 26.—Also, in a good sense, to meet an evil, i. e. to remedy, prevent it:

    ni Caesar obviam isset, tribuendo pecunias pro modo detrimenti,

    Tac. A. 4, 64:

    infecunditati terrarum,

    id. ib. 4, 6:

    timori,

    id. H. 4, 46:

    dedecori,

    id. A. 13, 5.

    Lewis & Short latin dictionary > ob viam

  • 16 entgegengehen

    entgegengehen, obviam ire. – obviam procedere. obviam venienti procedere. obviam prodire od. progredi od. egredi od. exire (aus einem Orte hervor-, heraus- und entgegengehen, entgegenrücken; alle aus Höflichkeit oder in feindlicher Absicht). – obviam proficisci (entgegenreisen u. feindl. entgegenmarschieren). – occurrere. occursare (entgegeneilen, rasch, eilig entgegengehen = entgegenmarschieren [auch feindlich]; vgl. »entgegeneilen«). – obviam venire (entgegenkommen). – obviam effundi (entgegenströmen aus den Toren etc., von einer Menge). – von einem höhern Ort herab jmdm. e., obviam descendere, bis an einen Ort, in alqm locum. – jmdm. bis vor das Tor e., alci venienti extra portam obviam ire od. (rasch) extra portam occurrere: mit dem Heere dem Feinde e., adversus hostem exercitum ducere; in Schlachtordnung, acie ex adverso instructā hosti occurrere: der Gefahr e., periculo obviam ire, se offerre, se opponere, se committere: dem Tode e., mortem oppetere; morti se offerre od. se obicere; unverzagt, unerschrocken, acriter se morti offerre: sich mitten in die Feinde stürzen und so einem augenscheinlichen Tode e., se in medios hostes ad perspicuam mortem inicere (z.B. pro salute exercitus). Entgegengehen, das, obviam itio. – occursatio (das Entgegeneilen, auch aus Höflichkeit).

    deutsch-lateinisches > entgegengehen

  • 17 entgegenarbeiten

    entgegenarbeiten, obviam ire. occurrere (entgegenwirken, einem Unternehmen etc., occ bes. indem man zuvorkommt). – obtrectare (aus Mißgunst entgegenwirken, Abbruch zu tun suchen, z.B. alci: u. alcis laudibus; gloriae: u. inter se). obsistere (feindlich entgegentreten); verb occurrere atque obsistere (z.B. [749] alcis consiliis). – officere (hinderlich in den Weg treten, z.B. alci: u. multum alcis consiliis). – obniti. obluctari (gegen etwas sich auflehnen, ankämpfen, z.B. difficultatibus). – facere oder stare adversus alqm (als politischer Gegner jmdm. gegenüberstehen, Ggstz. facere oder stare cum alqo). entgegenbauen, obmoliri. – den Fluten e., molem opponere fluctibus; moles atque aggeres obicere fluctibus. entgegenbellen, ob latrare (eig. u. uneig.). – entgegenbringen, obviam ferre; offerre. entgegenduften, afflari alci. entgegeneilen, obviam occurrere, gew. bl. occurrere (im guten u. im feindlichen Sinne, z.B. alci venienti: u. alci venienti de cubiculo [aus dem Zimmer, bis vor das Z.]: u. alci Heracleam [bis nach]). – obviam currere od. properare (im guten Sinne). – seinem Untergange e., ruere ad interitum: rasch seinem Verfalle e., ire praecipitem coepisse (v. Sitten etc.). – entgegenfahren, obviam vehi (curru). – dem Winde e., adverso vento navigare. entgegenfliegen, obviam volare od. ferri. – uneig., obviam properare. entgegenführen, obviam ducere. – das Heer dem Feinde e., adversus hostem exercitum ducere: das Heer in Schlachtordnung dem Feinde e., acie ex adverso instructāhosti occurrere.

    deutsch-lateinisches > entgegenarbeiten

  • 18 entgegensprengen

    entgegensprengen, equo concitato vehi ad alqm. entgegenstehen, oppositum esse (eig., entgegengestellt, -gesetzt sein). – contrarium esse alci rei (eig., gegenüber befindlich sein, gegenüber liegen; übtr., das Gegenteil bedeuten, widersprechen). – obstare. obesse. officere. verb. (ganz e.) officere et obstare (uneig., hinderlich sein). – entgegenstellen, obicere (eig.). – opponere (eig. u. uneig., mit Worten etc., dah. auch mit folg. Akk. u. Infin., s. »einwenden« die Synon.). – sich e., s. entgegentreten. – entgegenstemmen, sich, contra niti. obniti. reniti. – obluctari (entgegenkämpfen, z.B. difficultatibus). entgegensteuern, z.B. dem Hafen, ex alto portum tenere. – Uneig. = Einhalt tun, s. steuern no. 3. entgegenstrahlen, affulgere. entgegenstreben, obniti. reniti. – repugnare (dawidersein). – entgegenstrecken, s. ausstrecken. – entgegenströmen, v. einer Menge Menschen, obviam effundi (aus den Toren etc.); obviam fieri (übh. begegnen). – entgegenstürmen, adversum tenere (v. Winde). – acri impetu invehi in alqm (gegen jmd. anstürmen). – entgegenstürzen, sich, acri impetu invehi in alqm. – obviam effundi (aus einem Orte entgegenströmen). – entgegentönen, obstrepere; offerri. entgegentragen, obviam ferre; offerre. entgegentreiben, obviam agere (z.B. pecora hostibus). – das Schiff wird dem Hafen entgegengetrieben, navis in portum defertur. entgegentreten, obviam obsistere (sich jmdm. in den Weg entgegenstellen). – offerri. se offerre (sich darstellen, entgegenstellen, z.B. offertur [752] ei mulieris figura: u. off. se alci). occurrere (entgegeneilen, in den Weg laufen, z.B. occurrit in litore eadem mulieris figura: u. v. Abstr., occurrit illud, es tritt der Einwand entgegen). – obviam prodire, procedere (entgegengehen aus einem Orte). – obsistere. resistere (sich feindlich entgegenstellen, einer Pers. od. Sache, u. zwar obs. offensiv, res. defensiv, z.B. omnibus eius consiliis: u. res. hostibus, fortiter dolori ac fortunae). se obviam obicere (sich abwehrend entgegenwerfen, z.B. alci infesto venienti). – adversari (als Widersacher sich entgegenstellen, z.B. alci, alcis voluntati). entgegenwehen, reflare. adversum tenere (beide intr. u. von Winden).

    deutsch-lateinisches > entgegensprengen

  • 19 ob-viam or ob viam

        ob-viam or ob viam adv.,    in the way, towards, against, to meet, in face of: obviam conabar tibi, was hurrying to meet you, T.: si obviam contra veniretur, an advance should be made, Cs.: fit obviam Clodio, meets: obviam ire hostibus, S.: Caesari obviam processisti, went out to meet: exire, Cs.: se offere, meet, T.: effundi, pour out to meet, L.: de obviam itione ita faciam.—In the phrase, obviam ire, to meet, oppose, resist, contend against: periculis, face, S.: Gracchorum actionibus, resist, S.: cupiditati hominum, oppose: irae, L.: crimini, meet the charge, L.: obviam itum fraudibus, Ta.

    Latin-English dictionary > ob-viam or ob viam

  • 20 begegnen

    begegnen, I) eig., auf seinem Wege treffen, antreffen: obvium dari od. se dare. obvium od. obviam esse. obviam od. obvium fieri. (obviam) se offerre (im allg.; alle absol. od. jmdm., alci). – occurrere alci mit u. ohne obviam (laufend, eilend entgegenkommen). – congredi cum alqo (begegnend zusammentreffen). – offendere alqm. incĭdere alci od. in alqm (zufällig auf jmd. stoßen). – improviso alci incĭdere (unvermutet auf jmd. [auf der Straße etc.] stoßen). – einander b., inter se obvios esse; inter se congredi; inter se occurrere (auch v. zwei Wagen); in contrarium transire (v. zwei Wagen): es begegnet mir jmd. unterwegs, se inter viam offert alqs: er begegnete mir am folgenden Tage zuerst, eum primum postero die obvium habui. – Bildl., sich in etwas (in seinen Wünschen) b., consentire de alqa re. – II) uneig.: 1) Einhalt tun, entgegenwirken etc.: occurrere. obviam ire (entgegengehen, sich vor etwas nicht scheuen, z. B. jmds. Anschlägen, Unternehmungen, der Leidenschaft, Kühnheit etc.). – praevertere (vorbeugen). – resistere (Widerstand leisten, Einhalt tun). – respondere (antworten). – einem Übel b., malo occurrere, praevertere: ich begegne (als Redner) im voraus einem Einwurfe, ante occupo, quod opponi video (videam); id, quod obici potest, occupo. – 2) widerfahren: cadere. accĭdere. – usu venire. evenire (eintreten, eintreffen, erfolgen, von dem, was man als Resultat gewisser Ereignisse erwarten konnte, Gutes od. Böses). – es soll mir nicht wieder b., daß etc., non committam postea, ut etc.: wenn mir etwas (Menschliches) b. (d. i. wenn ich sterben) sollte, si quid humanĭtus mihi accideret od. bl. si quid mihi accideret. – 3) auf gewisse Art behandeln: accipere (empfangen, aufnehmen, z. B. leniter et clementer). – habere (behandeln, z. B. comiter). Begegnen, I) eig.: das Entgegenkommen: occursus. – obviam itio (absichtliches Entgegenkommen). – jmds. B. vermeiden, alcis occursum vitare. – II) uneig.: 1) das Zuvorkommen, das Beantworten eines Einwurfs, der gemacht werden kann, im voraus (als rhet. t. t.),anteoccupatio; praesumptio. – 2) = Behandlung, w. s. – Begegnis, id quod alci accĭdit (z. B. die Taten u. Begegnisse des Äneas, quae ab Aenea gesta sunt quaeque illi acciderunt). – Ist es = Ereignis, s. d. – Begegnung, s. Begegnen.

    deutsch-lateinisches > begegnen

См. также в других словарях:

  • OBVIAM itionibus (in) — in OBVIAM itionibus coronae olim datae, ut videre est apud Etymol. Ἀβαρνίδα, ubi de corona, quam Venus nexuisse dicitur, cum obviam ivit Baccho ex Media revertenti. Sic populus Edessenus, Iuliano obviam cum processisset, eumque in Urbem… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • OBVIA — obviam …   Abbreviations in Latin Inscriptions

  • OBVIAPROLEOPTAT — obviam prolem Optati …   Abbreviations in Latin Inscriptions

  • Responsory — A responsory or respond is a type of chant in western Christian liturgies. Contents 1 Definition 2 Structure and performance 3 Music 4 Notes …   Wikipedia

  • INGREDI Regnum — pro capessere, apud Virg. Aen. l. 8. ubi Evander Imperium in res Herruscas sibi delatum Aeveaelargitur, v. 511. et seqq. Tu, cuius et annis Et generi fatum indulget, quem Numina poscunt, Ingredere, ô Teucrûm atque Italûm fortissime ductor. An ab… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • MARIA — I. MARIA Angliae Regina. Filia Henrici VIII. ex Catharina Arragonia, Eduardo VI. non sine veneni suspicione exstincto, successit A. C. 1553. Iohannâ Suffolciâ, quam Rex heredem scripserat, cum marito et socero Dudlaeo, aliisque, capite plexâ. Mox …   Hofmann J. Lexicon universale

  • NUPTIALE Epulum seu Laetitia epularis — apud Hebraeos, Deductionem sequebatur. Epulum enim a Sponso sive caelibe ante sive viduo, sive uxori etiamnum superstiti coniuncto, laete lauteque celebrandum erat, per dies a Deductione minimum septem, ubi Virgo erat Sponsa (exemplô vetustissimô …   Hofmann J. Lexicon universale

  • OLIVA — I. OLIVA German. Olven Kloster, monasterium 1. tantum milliar. Prussico a Gedano, in Polonia, ubi pax coiit A. C, 1660. Inter Imperatorem, Regesque Poloniae, Sueciae et Daniae. Conditum A. C. 1180. a Subislao, Cassubiae et Pomerelliae Principe,… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • PALMAE seu Palmarum dies — sen Palinarum Festum, seu dominica in Ramis Palmarum, seu in Palmis, dictus est dies Dominicus, qui Pascha antecedit, quia in eo, inquit Isidor. de Divin. Offic. l. 1. c. 27. Dominus et Servator noster, sicut Propheta cecinit, Hierusalem tendens… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • obviate — transitive verb ( ated; ating) Etymology: Late Latin obviatus, past participle of obviare to meet, withstand, from Latin obviam Date: 1598 to anticipate and prevent (as a situation) or make unnecessary (as an action) • obviation noun …   New Collegiate Dictionary

  • obvious — adjective Etymology: Latin obvius, from obviam in the way, from ob in the way of + viam, accusative of via way more at ob , via Date: 1603 1. archaic being in the way or in front 2. easily discovered, seen, or understood Synonyms: see evident •… …   New Collegiate Dictionary

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»