-
61 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
62 so
səu 1. adverb1) ((used in several types of sentence to express degree) to this extent, or to such an extent: `The snake was about so long,' he said, holding his hands about a metre apart; Don't get so worried!; She was so pleased with his progress in school that she bought him a new bicycle; They couldn't all get into the room, there were so many of them; He departed without so much as (= without even) a goodbye; You've been so (= very) kind to me!; Thank you so much!) så2) ((used to express manner) in this/that way: As you hope to be treated by others, so you must treat them; He likes everything to be (arranged) just so (= in one particular and precise way); It so happens that I have to go to an important meeting tonight.) slik, sånn3) ((used in place of a word, phrase etc previously used, or something previously stated) as already indicated: `Are you really leaving your job?' `Yes, I've already told you / said so'; `Is she arriving tomorrow?' `Yes, I hope so'; If you haven't read the notice, please do so now; `Is that so (= true)?' `Yes, it's really so'; `Was your father angry?' `Yes, even more so than I was expecting - in fact, so much so that he refused to speak to me all day!) det; slik; så4) (in the same way; also: `I hope we'll meet again.' `So do I.'; She has a lot of money and so has her husband.) det samme5) ((used to express agreement or confirmation) indeed: `You said you were going shopping today.' `So I did, but I've changed my mind.'; `You'll need this book tomorrow, won't you?' `So I will.') det2. conjunction((and) therefore: John had a bad cold, so I took him to the doctor; `So you think you'd like this job, then?' `Yes.'; And so they got married and lived happily ever after.) derfor, så- so-so
- and so on/forth
- or so
- so as to
- so far
- so good
- so that
- so to say/speakda--------såIsubst. \/səʊ\/( musikk) solIIadv. \/səʊ\/, \/sə\/1) så, i slik (en) grad• I was so tired that...jeg var så trøtt at...2) så, mye, meget, veldig• why do you irritate me so?• would you be so kind as to help him?3) så, slik, således, sånn, som, på den måten, på en slik måte• so, and so only, can it be donesånn, og bare sånn, kan det gjøres• don't behave so!• we have so arranged matters that...vi har ordnet det slik at...• as you treat me, so I'll treat yousom du behandler meg, vil jeg behandle deg4) ( med pronominell funksjon) det• you did so!nei, du sier ikke det• I told you so!• I could scarcely believe it, but it was sojeg kunne nesten ikke tro det, men det var slik5) derfor, følgelig• she is ill, and so cannot come to the party6) ( som svar) (ja) det• it was cold yesterday. - So it wasdet var kaldt i går. - Ja, det var det7) det...også, det... med, på samme måte• he says I'm poor, and so I amhan sier jeg er fattig, og det er jeg også8) ( gammeldags) så• if you are content, sohvis du er fornøyd, så (la det være så)9) (amer., slang) bare så innmari, så utrolig, så veldig• I so don't want to go to this party!and so on\/forth og så videreand so on and so forth og så videre i all evigheteven so enda, likevelever so ( hverdagslig) veldig, utrolig, mye, kjempe-, fantastiskhow so? hvordan det (da)?, hvordan har det seg?if so i så fall, om så er, om så varit so happens that... se ➢ happenis that so? er det slik det har seg?, virkelig?, er det sant?just so nettopp slik, akkurat på den måtenjust so! akkurat det (ja)!, helt riktig!, nemlig!not so! så visst ikke!or so eller så, eller deromkring, omtrentquite so! helt riktig!, javisst!so? jasså?, sier du det?, virkelig? ; nei, men hva er det du sier?so as to for (på den måten) åso be it så la det skje, slik får det bliso far så langt, hittil, så vidt, til nå, til daso late as så sent somso long morn så lenge!, ha det!so many så og så mangeso much så og så myeso much as så mye somso much for det var det\/den, over og ut med, ferdig med• so much for charity!(rather) so so ( hverdagslig) sånn passeso that for atthat's so! det stemmmer!, just det!, akkurat!, nettopp!the more so så mye mer somwhy so? hvorfor det?, hvordan det?IIIkonj. \/səʊ\/, \/sə\/1) slik (at)2) så (derfor), og derfor, hvorfor• she asked me to go, so I went3) ( i utrop) så, jasså, altså• so you're back again!jasså, du er tilbake igjen!4) (gammeldags, høytidelig) hvis bare, forutsatt at, såfremt, så sant, så lenge som• let it be any place you choose, so it is not too farso please you om du tillater uttrykketso that's that! ( hverdagslig) sånn er\/var det\/den saken!so there! så det så!, slik er\/var det med det\/den saken! se så!so what? og så da? hva så?IVinterj. \/səʊ\/, \/sə\/bare i uttrykkso! så!, såja!, stopp! -
63 somewhat
adverb (rather; a little: He is somewhat sad; The news puzzled me somewhat.) nokså, ganske, litt, noelitt--------noeIadv. \/ˈsʌmwɒt\/noe, litt, ganske, temmeligmore than somewhat ( hverdagslig) ikke så rent liteIIdeterm. \/ˈsʌmwɒt\/( litterært) noe, en del, litt, temmelig, ganske -
64 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
65 stringent
'strin‹əntadjective ((of rules etc) very strict, or strongly enforced: There should be much more stringent laws against the dropping of rubbish in the streets.) streng, stramstringentadj. \/ˈstrɪn(d)ʒ(ə)nt\/1) (om lover, regler e.l.) streng, hard2) drastisk, ettertrykkelig3) ( om tenkning) logisk, stringent, klar, konsis4) overbevisende, slagkraftig5) tvingende6) ( økonomi) stram, strengmake more stringent skjerpe -
66 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre -
67 tickle
'tikl 1. verb1) (to touch (sensitive parts of someone's skin) lightly, often making the person laugh: He tickled me / my feet with a feather.) kile2) ((of a part of the body) to feel as if it is being touched in this way: My nose tickles.) kile, være kilen3) (to amuse: The funny story tickled him.) more2. noun1) (an act or feeling of tickling.) kiling2) (a feeling of irritation in the throat (making one cough).) kløe•- ticklish- be tickled pinkkileIsubst. \/ˈtɪkl\/1) kiling, kildring, pirring2) ( slang) gevinst, suksess3) ( slang) brekk, innbruddIIverb \/ˈtɪkl\/1) kile• don't tickle!2) være kilen3) pirre4) kildre5) more, glede, smigre6) tiltale, smigre7) vekkebe tickled to death eller be tickled pink eller be tickled no end ( hverdagslig) føle seg veldig smigret fryde seg, bli\/være henrykt bli\/være svært glad(holde på å) le seg i hjeltickle someone's ribs se ➢ ribtickle the ivories ( hverdagslig) spille piano -
68 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise -
69 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
70 make a meal of (something)
(to take more than the necessary amount of time or trouble over (something) or make (it) seem more complicated than it really is: He really made a meal of that job - it took him four hours!) gjøre et stort nummer av -
71 make a meal of (something)
(to take more than the necessary amount of time or trouble over (something) or make (it) seem more complicated than it really is: He really made a meal of that job - it took him four hours!) gjøre et stort nummer av -
72 take pride in
(to feel pride about: You should take more pride in (=care more for) your appearance.) være stolt av -
73 a
ei(one of the notes in the musical scale.)- A flat- A sharp I➢ AIIverb \/ə\/i muntlig tale, forkortelse for have) haIIIdeterm. uttale av a: \/ə\/, \/eɪ\/ uttale av an, som brukes foran vokal: \/ən\/, \/n\/, \/æn\/1) en, ei, et2) noen, noe3) ytterligere, i tillegg50 menn til \/ ytterligere 50 mennlitt til \/ litt mer4) like, samme5) om, per, i, forseksti dollar per par \/ for paretIVprep. \/ə\/i hverdagslig tale, forkortelse for of, to)bare i uttrykk-a noen, litt, ganske• she was sorta nice, and I liked her -
74 acquisition
1) (the act of acquiring: the acquisition of more land.) anskaffelse, tilegnelse2) (something acquired: Her recent acquisitions included a piano.) nyanskaffelse, tilvekst, ervervelsesubst. \/ˌækwɪˈzɪʃ(ə)n\/1) (om kunnskap, egenskap) ervervelse, tilegnelse2) (om bibliotek, samling) akkvisisjon, tilvekst, aksesjon, anskaffelseacquisition in good faith ( jus) godtroervervnew\/recent acquisition nyanskaffelse -
75 ado
larmsubst. \/əˈduː\/1) ståhei, vesen, bråk, oppstyr2) strev, besværmuch ado about nothing stor ståhei for ingentingwhat's ado? hva er i veien?without further ado eller without (any) more ado uten videre, uten ytterligere omstendigheter -
76 adverb
'ædvə:b(a word used before or after a verb, before an adjective or preposition, or with another adverb to show time, manner, place, degree etc: Yesterday he looked more carefully in the box, and there he found a very small key with a hole right through it.) adverb- adverbiallysubst. \/ˈædvɜːb\/adverb -
77 again
ə'ɡen(once more or another time: He never saw her again; He hit the child again and again; Don't do that again!; He has been abroad but he is home again now.) igjen, på nyatteradv. \/əˈɡen\/, \/əˈɡeɪn\/1) igjen, atter, på ny(tt), en gang til, om igjen2) videre, dessuten3) på den annen side, for å ta enda et eksempel4) tilbake5) ( litterært) tilbake, igjenagain and again eller time and again gang på gang, igjen og igjenas much again like mye til, dobbelt så myenever again aldri merover again om igjen, en gang tilthen again men på den annen side, derimotyet again enda en gang -
78 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
79 alloy
'æloi(a mixture of two or more metals.) legeringlegeringIsubst. \/ˈælɔɪ\/, \/əˈlɔɪ\/1) metallblanding, legering2) ( i blanding) tilsetning (av mindre verdifullt metall)3) ( om sølvvarer e.l.) gehalt, innholdIIverb \/əˈlɔɪ\/1) blande, legere2) ( også overført) forsimple, redusere (verdien av) (ved blanding) -
80 alternative
o:l'tə:nətiv 1. adjective(offering a choice of a second possibility: An alternative arrangement can be made if my plans don't suit you.) alternativ2. noun(a choice between two (or sometimes more) things or possibilities: You leave me no alternative but to dismiss you; I don't like fish. Is there an alternative on the menu?) valg, alternativalternativIsubst. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, valg, annen mulighet\/løsning, utveiIIadj. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, annen, som innebærer valg mellom minst to muligheter
См. также в других словарях:
More FM — Broadcast area 22 markets in New Zealand Slogan Live it, Love it, Sing it First air date 1991, in Wellington Format Adult contemporary music, Pop music Owner … Wikipedia
more — [ mɔr ] function word, quantifier *** More is the comparative form of much and many and can be used in the following ways: as a determiner (followed by a noun): He wants to spend more time with his family. as a pronoun: I wish I could do more to… … Usage of the words and phrases in modern English
More Than a Woman (Aaliyah song) — More Than a Woman Single by Aaliyah from the album Aaliyah A side … Wikipedia
More — or Mores may refer to: More (surname), a family name, including a list of people with the surname Contents 1 Computers 2 Film 3 … Wikipedia
more (command) — more Example output of the more command Developer(s) Daniel Halbert Operating system Cross platform … Wikipedia
More (Usher song) — More Single by Usher from the album Raymond v. Raymond and Versus … Wikipedia
More and More (Captain Hollywood Project song) — More and More Single by Captain Hollywood Project from the album Love Is Not Sex B … Wikipedia
More — More, adv. 1. In a greater quantity; in or to a greater extent or degree. (a) With a verb or participle. [1913 Webster] Admiring more The riches of Heaven s pavement. Milton. [1913 Webster] (b) With an adjective or adverb (instead of the suffix… … The Collaborative International Dictionary of English
More and more — More More, adv. 1. In a greater quantity; in or to a greater extent or degree. (a) With a verb or participle. [1913 Webster] Admiring more The riches of Heaven s pavement. Milton. [1913 Webster] (b) With an adjective or adverb (instead of the… … The Collaborative International Dictionary of English
More Than a Feeling — Single by Boston from the album Boston B side … Wikipedia
MORE (T.) — Vir omnium horarum , « homme de toutes les heures », Thomas More est aussi l’homme d’une époque. Il apparaît dans l’histoire à ce moment crucial des premières décennies du XVIe siècle où l’Europe chrétienne, divisée par les ambitions… … Encyclopédie Universelle