-
21 slag
I substantiv1. (hårdt) slag, hug2. om slag der lyder, høres, føles, heftig rytmisk bevægelse m.m.Når kirkeklokken har slået seks slag, sætter vi os til bords3. slag, kamp, batalje, træfning (militær)4. bevægelse (langs/rundt noget)5. kort stund, øjeblik6. pludselig begivenhed, noget afgørende7. hårdt slag/modgang, slagtilfælde eller lign. (sygdom, helse)Leni sitter i rullstol, hon har drabbats av slag
L. sidder i kørestol, hun er blevet ramt af et slagtilfælde8. hårdt slag mod en eller anden genstand (om musikalske og idrætslige sammenhænge)9. opslag, reversSærlige udtryk:Ikke vente længere, men beslutte sig nuSlå et slag for noget, gøre reklame for noget, få folk til at interessere sig for nogetSkræmme nogen, gøre nogen meget bangeVara i slag; Vara ur slag
Være i form; Ikke være i formEt slag i ansigtet, en grov krænkelse, en skuffende optræden m.m.Et slag i luften, et halvhjertet forsøgI ett slag, med ett slag
Slag i slag, tæt efter hinandenPå slaget tolv (två, sex, sju m.m.)
På slaget tolv (to, seks, syv m.m.)II substantiv1. slags, sort, artKakbord med olika slags tårtor: glasstårta, gräddtårta, nöttårta m.m.
Kagebord med forskellige slags lagkager: islagkage, flødeskumslagkage, nøddetærte m.m.2. typeEtt slags tyg till stolarna, ett annat till fåtöljen
Ét slags stof til stolene, et andet til lænestolenVilken slags undervisning går du in för?
Hvilken slags undervisning går du ind for?Særlige udtryk:Vad för slag? (ikke så almind. mere), Hur sa?
Hvadbehager (hvabehar)? Hvad (for noget)?Ensam i sitt slag; Unik i sitt slag
Den eneste af sin slags; Unik, enestående -
22 slag
I substantiv1. (hårdt) slag, hug, heftig/rytmisk bevægelse m.m.2. (klokke)slagNår kirkeklokken har slået seks slag, sætter vi os til bords
3. slag, kamp, batalje, træfning (militær)4. bevægelse (langs/rundt noget)5. kort stund, øjeblik6. pludselig begivenhed, noget afgørende7. slagtilfælde eller lign. (sygdom, helse)Leni sitter i rullstol, hon har drabbats av slag
L. sidder i kørestol, hun er blevet ramt af et slagtilfælde
8. om konflikt, konkurrence m.m.9. opslag, reversIkke vente længere, men beslutte sig nu
Slå et slag for noget, gøre reklame for noget, få folk til at interessere sig for noget
Skræmme nogen, gøre nogen meget bange
Vara i slag; Vara ur slag
Være i form; Ikke være i form
I ett slag, med ett slag
Slag i slag, tæt efter hinanden
På slaget tolv (två, sex, sju m.m.)
II substantivPå slaget tolv (to, seks, syv m.m.)
1. slags, sort, artKakbord med olika slags (sorters) tårtor: glasstårta, gräddtårta, nöttårta m.m.
Kagebord med forskellige slags lagkager: islagkage, flødeskumslagkage, nøddetærte m.m.
2. typeEtt slags tyg till stolarna, ett annat till fåtöljen
Ét slags stof til stolene, et andet til lænestolen
Vilken slags undervisning går du in för?
Hvilken slags undervisning går du ind for?
Vad för slag? (ikke så almind. mere), Hur sa?
Hvadbehager (hvabehar)? Hvad (for noget)?
-
23 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
24 ace
eis1) (the one in playing-cards: the ace of spades.) ess2) (a person who is expert at anything: He's an ace with a rifle.) ener, stjerne3) (a serve in tennis in which the ball is not touched by the opposing player.)4) (the ``one'' on dominoes or dice.)essIsubst. \/eɪs\/1) ( kortspill) ess, ener på terning2) ( golf) hull-i-ett3) ( om person) ess, stjerne, helt, ener4) flygeress, stjernepilot, mesterflyger5) ( tennis) serve-essace! bravo!, mesterlig!ace of hearts\/clubs\/spades\/diamonds hjerteress\/kløveress\/sparess\/ruteressbe an ace at være en kløpper ideuce ace en toer og en ener på terningkasthave an ace up one's sleeve ( overført) ha en trumf på hånden, ha noe i bakhånd, ha et ess i ermethold all the aces ( også overført) sitte med alle essene, sitte med trumfkorteneplay one's ace spille ut sitt beste kortwithin an ace of like ved, på nippet til, en hårsbredd fraIIverb \/eɪs\/1) (amer.) forklaring: klare (en prøve) lett og med beste karakter2) slå noen, utkonkurrere noen3) ( tennis) få inn et serve-ess mot4) ( golf) gjøre hull-i-ett, gå i hull med ett slag, gå i hullace in (to something) komme seg med på noe fordi man er heldigace out være heldig, ha flaksace someone out slå\/utmanøvrere noenIIIadj. \/eɪs\/stjerne-ace reporter se ➢ reporter -
25 skott
substantiv1. skud, knop, grenEtt löst skott, ett skarpt skud, ett välriktat skott
Et løst skud, et skarpt skud, et præcist skud
3. bold (sport, spil og leg)4. skod, skillevæg (ombord) (maritim)Vill vi ha vattentäta skott mellan näringslivet och politiken?
Ønsker vi vandtætte skodder mellem erhvervslivet og politikken?
bösskott; mästerskott; varningsskott
geværskud; mesterskud; advarselsskud
Endelig beslutte sig, gøre det man længe har tænkt at gøre
-
26 skott
substantiv1. skud, knop, gren (botanik)2. skud som man skyder, eller som man hørerEtt löst skott (som inte skadar), ett skarpt skud, ett välriktat skott
Et løst skud (som ikke skader), et skarpt skud, et præcist skud3. hård bold, kast/spark mod mål (sport, spil og leg)4. skod, skillevæg ombord (maritim, marine m.m.)Sammensatte udtryk:bösskott; mästerskott; varningsskott
geværskud; mesterskud; advarselsskudskottfält; skottläge; skottväxling
skudområde; skudstilling; skudvekslingSærlige udtryk:Endelig beslutte sig, gøre det man længe har tænkt at gøreVandtætte skodder, ikke nogen forbindelse (kontakt) overhovedet -
27 varv
substantiv1. omdrejning, rundeSkal vi gå en runde i byen?
Dekorera tårtan med ett varv frukt och ett varv vispad grädde!
Lagkagen pyntes med et lag frugt og et lag flødeskum!
3. værftMange nedlæggelser af værfter i S. i slutningen af 1900-tallet
4. en omgang masker, pind (håndarbejde, tekstiler m.m.)Jag stickar ett varv till så kommer jag!
Jeg strikker en pind mere, så kommer jeg!
extravarv; pliktvarv; ärevarv
ekstrarunde; pligtrunde; æresrunde
Gå ned i varv, varva ned, lugna ner sig
Sætte arbejdstempoet ned, tage det med ro
Gå långt mellan varven: Det går långt mellan varven
Gå lang tid mellem...: Der går lang tid mellem (fx) at vi mødes
Være i gang (aktiv); Være stresset
-
28 varv
substantiv1. omdrejning, rundeSkal vi gå en runde i byen?Dekorera tårtan med ett varv frukt och ett varv vispad grädde!
Lagkagen pyntes med et lag frugt og et lag flødeskum!3. værftMange nedlæggelser af værfter i S. i slutningen af 1900-tallet4. en omgang masker, pind (håndarbejde, tekstiler m.m.)Jag stickar ett varv till så kommer jag!
Jeg strikker en pind mere, så kommer jeg!Sammensatte udtryk:extravarv; pliktvarv; ärevarv
ekstrarunde; pligtrunde; æresrundeSærlige udtryk:Gå ned i varv, varva ned, lugna ner sig
Sætte arbejdstempoet ned, tage det med roGå långt mellan varven: Det går långt mellan varven
Gå lang tid mellem...: Der går lang tid mellem (fx) at vi mødesVære i gang (aktiv); Være stresset -
29 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
30 ryck
substantiv1. ryk, hiv, trækHåll fast, när bussen stannar med ett ryck!
Hold fast, når bussen standser med et ryk!
2. raptus, grille, indfald, idéJeg fik et pludselig indfald og bestilte en rejse til Mallorca for hele familien
Gøre en indsats, anstrenge sig
Holde stand, holde til livets små stød og lign.
-
31 crenelated
adj. krenelerad, format som ett bröstvärn med tinnar, format med ett zickzack-mönster, att ha ett ojämnt mönster som toppen av ett slott eller en försvarsmur -
32 ryck
substantiv1. ryk, hiv, trækHåll fast, när bussen stannar med ett ryck!
Hold fast, når bussen standser med et ryk!2. raptus, grille, indfald, idéJeg fik et pludselig indfald og bestilte en rejse til Mallorca for hele familienSærlige udtryk:Gøre en indsats, anstrenge sigHolde stand, holde til livets små stød og lign. -
33 bound
past tense, past participle; = bindbyks--------grenseIsubst. \/baʊnd\/hopp, sprang, sprettat one\/a bound i ett sprang på en gang, med ettIIsubst. \/baʊnd\/1) (også overført, ofte flertall) grense, ramme2) ( matematikk) begrensning, grensebeat the bounds skritte\/gå opp en grensebreak bounds forlate tillatt område, gå utenfor tillatt områdekeep something within bounds begrense noe, holde noe innen visse grenserkeep within bounds holde måte, begrense segout of\/beyond all bounds bortenfor alle grenser, grenseløst, uten grenserout of bounds ( spesielt skolevesen eller militærvesen) (på) forbudt områdeset\/put bounds to sette en grense forIIIverb \/baʊnd\/sprette, springe, hoppe (med lange sprang)IVverb \/baʊnd\/1) begrense, avgrense, sette grense for2) utgjøre grense forbe bounded by grense tilVverb \/baʊnd\/pret. av ➢ bind, 2VIadj. \/baʊnd\/1) bundet, innbundet2) bundet, forpliktet3) med kurs, på veibound for på vei til, med kurs for• where are you bound for?bound up in opptatt avbe bound up with være nær forbundet\/forent med henge\/høre sammen medbe bound to være nødt til å, være tvunget til åhan er nødt til å gjøre det \/ han må (nødvendigvis) gjøre dethan er nødt til å vinne \/ han kommer sikkert til å vinnehomeward bound på hjemvei, på veien hjemI'll be bound ( hverdagslig) det lover jeg, det kan du banne på(as) in duty bound pliktskyldigstbe in duty bound to være forpliktet til -
34 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
35 senare
I ubøjeligt adjektiv1. senere, i slutningen af noget2. senere, som kommer efter det tidspunkt som man sammenligner medII adverbium1. senere, efter det tidspunkt som man sammenligner medVi tar itu' med det här lite senare!
Lad os tage fat på det her lidt senere!
-
36 sväng
substantiv1. sving, svingning, drejningMannen som jag skuggade gjorde plötsligt en sväng åt vänster och försvann in i en port
Manden, som jeg skyggede, drejede pludselig til venstre og forsvandt ind i en port
3. kort rejse/gåturJeg går lige ind på S. (Systembolaget, Vin- och Spritcentralen)
4. rytme (hverdagssprog/slang)5. svingomSka vi ta oss en sväng (svängom, svängrunda)?
Ska' vi danse?
6. om samfundets serviceorganisationer (især om selve organisationen og de ansatte)Det er den kommunale snerydning, der fjerner sneen fra gaderne
Gøre noget ekstra, overdrive, gå til yderligheder
Vara med (ute) i svängen, i svängen
Deltage i forlystelseslivet, i byen
-
37 senare
I ubøjeligt adjektiv1. senere, i slutningen af noget2. senere, som kommer efter det tidspunkt som man sammenligner medII adverbium1. senere, efter det tidspunkt som man sammenligner medVi tar itu´ med det här lite senare!
Lad os tage fat på det her lidt senere! -
38 sväng
substantiv1. sving, svingning, drejningMannen som jag skuggade gjorde plötsligt en sväng åt vänster och försvann in i en port
Manden, som jeg skyggede, drejede pludselig til venstre og forsvandt ind i en port3. kort rejse/gåturJeg går lige ind på S. (Systembolaget, Vin- och Spritcentralen)4. rytme (hverdagssprog/slang)5. svingomSka vi ta oss en sväng (svängom, svängrunda)?
Ska' vi danse?6. om samfundets serviceorganisationer (især om selve organisationen og de ansatte)Det er den kommunale snerydning, der fjerner sneen fra gaderneSærlige udtryk:Gøre noget ekstra, overdrive, gå til yderlighederVara med (ute) i svängen, i svängen
Deltage i forlystelseslivet, i byen -
39 nummer
substantiv1. nummer, tal2. nummer (i revy, udstilling m.m.)kragnummer; storleksnummer; telefonnummer
kravenummer; størrelsesnummer; telefonnummer
Göra nummer ett, göra nummer två
Tisse, lave stort
Gøre et stort nummer ud af noget, mene at noget er meget vigtigere end det egentlig er
-
40 stadig
adjektiv1. solid, sikker, som holder m.m.2. bastant, stor og kraftig3. fast, stabil, som ikke ændrer sig4. fast, sikker, som ikke flyttes
См. также в других словарях:
Med vidöppna fönster — Studio album by Tomas Ledin Released March 2, 2004 … Wikipedia
Med socker på läpparna — Studio album by Cirkus Miramar Released 1994 Genre Pop Indie pop Length … Wikipedia
Ett hus med många rum — Infobox Album Name = Ett hus med många rum Type = studio Artist = Kikki Danielssons orkester Released = November 10 1997 Recorded = 1997 Genre = Country, Dansband music Length = 49 minutes Label = Mariann Grammofon AB Producer = Mikael Wendt… … Wikipedia
sy ihop ett sår — med., vet. • sy ett sår … Svensk synonymlexikon
Elva kvinnor i ett hus — Infobox Album | Name = Elva kvinnor i ett hus Type = Album Artist = Agnetha Fältskog Released = December 1 1975 Recorded = 1973 1975 Genre = Pop Length = 34:26 Label = Cupol Producer = Agnetha Fältskog Reviews = Last album = Agnetha Fältskogs… … Wikipedia
Elva kvinnor i ett hus — Elva kvinnor i ett hus … Википедия
Kom följ med i vår karusell — Studio album by Agnetha Fältskog and Christian Ulvaeus … Wikipedia
Hannah med H — Filmdaten Deutscher Titel Hannah med H Produktionsland Schweden … Deutsch Wikipedia
Tio år med Agnetha — Infobox Album | Name = Tio år med Agnetha Type = Album Artist = Agnetha Fältskog Released = 1979 Recorded = 1968 1979 Genre = Pop Length = Label = CBS Cupol Producer = Agnetha Fältskog Reviews = Last album = Elva kvinnor i ett hus (1975) This… … Wikipedia
Elva Kvinnor I Ett Hus — Elva kvinnor i ett hus последний полный сольный альбом шведской певицы Агнеты Фэльтскуг 1975 года. Альбом выпущен одновременно с первым Шведским альбомом Anni Frid Lyngstad «Frida ensam», и оба были записаны в перерывах в очень… … Википедия
Tio år med Agnetha — Tio år med Agnetha … Википедия