-
1 masser
مشتو مال دهنده -
2 masser amplification
• квантово усилване на свч-обхватEnglish-Bulgarian polytechnical dictionary > masser amplification
-
3 masser amplifications
• квантово усилване на свч-обхватEnglish-Bulgarian polytechnical dictionary > masser amplifications
-
4 lots of ...
masser af... -
5 plenty of ...
masser af... -
6 galore
ɡə'lo:((placed immediately after noun) in large amounts, numbers: There are book-shops galore in this town.) flust med, i massevis/overflodIsubst. \/ɡəˈlɔː\/( gammeldags) masser avIIadv. \/ɡəˈlɔː\/1) flust med, massevis2) til oversin galore i overflod -
7 ream
ri:m(a measure for paper, equal to 480 sheets.) risIsubst. \/riːm\/( målenhet) risa ream of paper et ris papirreams ( hverdagslig) masse, masserIIverb \/riːm\/1) ( teknikk) brotsje (bruke presisjonsborr), rømme opp, utvide, rive opp2) (amer., om sitrusfrukter) presseream out (amer., hverdagslig) skjelle utream the seams ( sjøfart) nate dekkene -
8 shoal
I ʃəul noun(a great number of fish swimming together in one place: The fishing-boats were searching for large shoals of fish.) stimII ʃəul noun(a shallow place in the sea etc; a sandbank: The boat grounded on a shoal.) sandbanke, grunnegrunne--------stimIsubst. \/ʃəʊl\/1) ( fisk) stim, fiskestim2) ( overført) mengde, svermin shoals i masser, i massevisshoals of masser, massevis avIIsubst. \/ʃəʊl\/1) sted med lavvann2) ( sjøfart) sandbanke, sandgrunne3) ( i flertall) fallgruver, skjulte farerIIIverb \/ʃəʊl\/stime, flokkes, svømme i stimshoaling fish stimfiskIVverb \/ʃəʊl\/1) bli grunnere2) sande til3) komme på grunt vannVadj. \/ʃəʊl\/med lavvann, grunn -
9 bags of
(a large amount of: He's got bags of money.) masser af* * *(a large amount of: He's got bags of money.) masser af -
10 oodles
['u:dlz]((plural) (slang) plenty (of); lots (of): hamburger with oodles of ketchup; We had oodles of fun.) masser* * *['u:dlz]((plural) (slang) plenty (of); lots (of): hamburger with oodles of ketchup; We had oodles of fun.) masser -
11 plenty
['plenti] 1. pronoun1) (a sufficient amount; enough: I don't need any more books - I've got plenty; We've got plenty of time to get there.) nok; rigelig2) (a large amount: He's got plenty of money.) masser2. adjectiveThat's plenty, thank you!) mere end nok- plentiful* * *['plenti] 1. pronoun1) (a sufficient amount; enough: I don't need any more books - I've got plenty; We've got plenty of time to get there.) nok; rigelig2) (a large amount: He's got plenty of money.) masser2. adjectiveThat's plenty, thank you!) mere end nok- plentiful -
12 sunniness
-
13 umpteen
pronoun, adjective(a great many: I've reminded him umpteen times to send it.) masser af* * *pronoun, adjective(a great many: I've reminded him umpteen times to send it.) masser af -
14 mass
mass [mæs]1. nouna. [of substance, objects] masse fb. ( = people) the masses les masses (populaires)c. (religious) messe f2. plural noun3. adjectivea. [unemployment, destruction] massif ; [resignations, redundancies] en masse ; [hysteria] collectifb. [culture, movement] de masse[troops] se masser ; [clouds] s'amonceler5. compounds* * *[mæs] 1.2) ( amount) ( of people) foule f (of de); ( of details) quantité f (of de)3) Religion messe f4) Physics, Art masse f2.masses plural noun1) ( the people)the masses — gen la foule; ( working class) les masses fpl
2) (colloq) GB ( lots)3.masses of work — beaucoup or plein (colloq) de travail
noun modifier1) ( large scale) [ audience] de masse; [ destruction, exodus, protest, unemployment] massif/-ive; [ sackings] en massemass meeting — rassemblement m de masse
2) ( of the people) [ movement, tourism] de masse4.intransitive verb [troops] se regrouper; [bees] se masser; [clouds] s'amonceler -
15 massage
-
16 mass
mass [mæs]1 noun∎ Textiles dyed in the mass teinté dans la masse(b) (large quantity or amount) masse f, quantité f;∎ a mass of documents une masse de documents;∎ a mass of work une quantité de travail;∎ the streets were a solid mass of people/traffic les rues regorgeaient de monde/de voitures∎ the dark mass of the mountains la masse sombre des montagnes(d) (majority) majorité f, plupart f;∎ the mass of the people are in favour of this policy la majorité des gens est favorable à cette politique;∎ in the mass dans l'ensemble∎ land mass masse f continentale(for all → communication, education) de masse; (large-scale → starvation, unemployment) à ou sur une grande échelle; (involving many → resignation) massif, en masse; (collective → funeral) collectif;∎ this product will appeal to a mass audience ce produit plaira à un large public∎ the crowds were massing in the square des milliers de personnes se massaient sur la place(troops) masser(a) the masses les masses fpl;∎ culture for the masses la culture à la portée de tous∎ we've got masses on en a plein;∎ masses of des masses de, plein de;∎ we ate masses of sweets on a mangé plein de bonbons►► mass circulation grande diffusion f, diffusion f de masse;mass communication communication f de masse;mass consumption consommation f de masse;mass culture culture f de masse;mass demonstration grande manifestation f;Marketing mass display présentation f en masse;mass distribution distribution f de masse, grande distribution f;mass distribution sector secteur m de la grande distribution;mass execution exécution f en masse;mass extinction extinction f de masse ou massive;mass grave charnier m;mass hypnosis hypnose f collective;mass hysteria hystérie f collective;mass mailing envoi m en nombre;mass market marché m de masse;mass marketing marketing m de grande consommation, marketing m de masse;mass media mass media mpl;mass meeting grand rassemblement m;mass murder tuerie f;Grammar mass noun nom m non comptable;Chemistry mass number nombre m de masse;mass production fabrication f ou production f en série;∎ it goes into mass production next week la production en série commence la semaine prochaine;mass protest protestation f en masse;Computing mass storage mémoire f de masse;mass suicide suicide m collectif;mass tourism tourisme m de masse;mass unemployment chômage m sur une grande échelle -
17 grit
ɡrit 1. noun1) (very small pieces of stone: She's got a piece of grit in her eye.) gruspartikkel, sandkorn2) (courage: He's got a lot of grit.) karakterstyrke, mot2. verb(to keep (the teeth) tightly closed together: He gritted his teeth to stop himself from crying out in pain.) bite tennene sammen- grittygrus--------mot--------sandkornIsubst. \/ɡrɪt\/1) hard partikkel, sandkorn, sand, grus2) ( geologi) (grovkornet) sandstein3) ( mineralogi) struktur (i stein)4) ( hverdagslig) karakter, viljestyrke, mot, tælhave plenty of grit ha masser av tælIIverb \/ɡrɪt\/1) (spesielt om tenner, også overført) knase, raspe, skrape, skure, skjære (tenner)2) strø3) irritere4) ( om korn) grovmale, grøppe -
18 heap
hi:p 1. noun1) (a large amount or a large number, in a pile: a heap of sand/apples.) haug, bunke, dynge2) ((usually in plural with of) many, much or plenty: We've got heaps of time; I've done that heaps of times.) haug, masse, bunkevis (av noe)2. verb1) (to put, throw etc in a heap: I'll heap these stones (up) in a corner of the garden.) legge/samle i en haug, dynge sammen2) (to fill or cover with a heap: He heaped his plate with vegetables; He heaped insults on his opponent.) hauge opp, fylle til overmål, overøse•- heapedbunke--------dynge--------haug--------hopIsubst. \/hiːp\/1) haug, bunke, dynge2) (amer., slang, om bil, også heap of junk)gammel kjerrebe struck all of a heap ( hverdagslig) bli totalt slått ut, bli helt paff, bli himmelfallenheaps better\/more mye bedre\/merheaps of massevis\/haugevis\/bunkevis av, masser\/hauger avthat's heaps det er mer enn nokIIverb \/hiːp\/1) fylle (til overmål)2) ( også overført) overøse, overdynge3) hauge sammen, samle i bunkeheap on someone eller heap someone overøse noen medheap up\/together ( også overført) legge\/samle i en haug\/bunke -
19 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
20 lashing
Isubst. \/ˈlæʃɪŋ\/1) pisking, pisk2) juling, bank3) ( overført) overhaling, omgangget a lashing ( også overført) få juling, få pryl, få en omganglashings of ( hverdagslig) masser av, massevis avIIsubst. \/ˈlæʃɪŋ\/ eller lashings1) ( sjøfart) bendsling, surring, sying2) surringstau3) ( byggfag) lasking
См. также в других словарях:
masser — 1. (ma sé) v. a. 1° Disposer des objets en masse. Masser des terres. 2° Terme de beaux arts. Disposer les masses d un tableau. Il a bien massé les figures, les ombres, les lumières. Absolument. Ce peintre masse bien. 3° Terme militaire.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Masser — ist der Name folgender Personen: David Masser (* 1948), britischer Mathematiker Michael Masser (* 1941), US amerikanischer Popkomponist Siehe auch: Maser (Begriffsklärung) Diese Seite ist eine Begri … Deutsch Wikipedia
Masser — Mass er, n. A priest who celebrates Mass. [R.] Bale. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
masser — Masser. v. a. Faire une masse. Il a massé dix pistoles. il n a masse que son reste. On dit, Masse tant, masse à qui dit, pour dire, Je masse tant, je masse à qui respondra. On dit fig. en beuvant, Masse à vous, pour dire, Je vous porte la santé d … Dictionnaire de l'Académie française
masser — 1. masser [ mase ] v. tr. <conjug. : 1> • XIIIe, rare av. XIXe; de 1. masse ♦ Rassembler, réunir. Masser des hommes, des prisonniers sur une place. Masser des troupes, les disposer en ordre serré. Troupes massées à la frontière. Pronom. La… … Encyclopédie Universelle
MASSER — v. tr. T. d’Art militaire Disposer en masses, en colonnes serrées. Masser l’infanterie. Le régiment se massa derrière une colline. SE MASSER signifie, dans le langage courant, Se porter en masse, se grouper. La foule s’est massée à cet endroit,… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
Masser — Maaser Sheni, a Mitzvah instructing the Second Tithe be brought to Jerusalem. Masser is a surname, and may refer to: David Masser (born 1948), British Swiss mathematician Michael Masser (born 1941), American composer This page or section lists… … Wikipedia
Masser — Ⅰ. Recorded as Masser, Massier, Maysor, Measor, Messer, and others, this is an English surname but one of early French origins. It was first introduced at the famous Conquest of 1066, or very shortly thereafter. It was also reintroduced by the… … Surnames reference
MASSER — v. a. (L A est bref.) Pétrir avec les mains les différentes parties du corps d une personne qui sort du bain, de manière à rendre les articulations plus souples et la circulation des humeurs plus facile. L usage de se faire masser est très commun … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
masser — vt. , faire des massages : massâ (Albanais.001, Morzine.081, Villards Thônes) ; pounyatâ (081) ; tripotâ fa. péj. (001). A1) masser les trayons pour faire venir le lait => Préparer. vt. , rassembler : massâ (Albanais) … Dictionnaire Français-Savoyard
Masser ses cheveux derrière la tête — ● Masser ses cheveux derrière la tête les y réunir en un chignon … Encyclopédie Universelle