-
41 må
må1 [moː] (-dde) sich fühlen;hur mår du? wie geht es dir?;jag mår bra mir geht es gut; ich fühle mich wohl;jag mår inte bra av det es bekommt mir schlecht;jag mår illa mir ist übel;må så gott! lass es dir gut gehen!må2 ( Präs må, Imperf måtte) Hilfsverb ohne Inf mag(st), mögen, mögt; oft mit Konjunktiv wiedergegeben;må vara mag sein, schon möglich;må så vara! meinetwegen!;det må jag säga das muss ich sagen;det må vara, hur det vill med det wie dem auch sei;det må kosta, vad det vill koste es, was es wolle;vad som än må komma komme, was da wolle;vem det vara må wer es auch (immer) sei ( oder sein mag);måtte han komma wenn er doch käme, möge er doch kommen;han måtte väl komma er wird ( oder muss) doch kommen -
42 through
Ɵru: 1. preposition1) (into from one direction and out of in the other: The water flows through a pipe.) gjennom2) (from side to side or end to end of: He walked (right) through the town.) gjennom3) (from the beginning to the end of: She read through the magazine.) fra ende til annen, gjennom4) (because of: He lost his job through his own stupidity.) gjennom, på grunn av5) (by way of: He got the job through a friend.) gjennom, ved6) ((American) from... to (inclusive): I work Monday through Friday.) til (og med)2. adverb(into and out of; from one side or end to the other; from beginning to end: He went straight/right through.) igjennom3. adjective1) ((of a bus or train) that goes all the way to one's destination, so that one doesn't have to change (buses or trains): There isn't a through train - you'll have to change.) gjennomgående2) (finished: Are you through yet?) ferdig•4. adverb(in every part: The house was furnished throughout.) helt, gjennom det hele- soaked
- wet through
- through and through
- through withgjennom--------igjennomIgjennomgående, direkte, gjennomgangs-, gjennomfarts-II1) (i)gjennom2) gjennom3) (helt) til slutt(en)all the way through hele veien, tvers igjennomall through hele tidenbe through være klar, være ferdigvære ferdigha fått nokvære ødelagtfå sparkenbe through on the phone ( telekommunikasjon) ha kommet gjennom på telefonenbe through to the finals gå til finalen, ha gått til finalenbe through with someone være ferdig med noen• I'm through with him!get a call through ( telekommunikasjon) komme gjennomget through on the phone ( telekommunikasjon) komme gjennom på telefonenget through to someone nå frem til noengo through to ( samferdsel) gå direkte tilput someone through ( telekommunikasjon) sette noen over, viderekoble noenthrough and through tvers igjennomigjennom gang på gang, om og om igjenIII1) gjennom, igjennom, over2) inn gjennom, ut gjennominnbruddstyven krøp inn\/ut gjennom vinduet3) ved, på grunn av, som følge av, av4) takket væredet er helt og holdent hans fortjeneste\/feil at jeg er her nå5) ( om tid) gjennom6) (amer.) til og medall through over hele, i løpet av helebe through a good deal være med på en del, oppleve\/gjennomgå myebe through something ( hverdagslig) ha kommet gjennom noe, ha avsluttet noe, være ferdig med noehan har klart den endelige eksamenen, han har beståttdrive through a red light kjøre mot rødt lyssit through sitte, blithrough and through tvers igjennom igjennom flere ganger, om og om igjen -
43 off
(to register or record time of arriving at or leaving work.) stemple inn/utav--------bort--------friIverb \/ɒf\/1) stikke av2) avlyse3) (amer.) drepeIIverb \/ɒf\/(amer., slang) knerte, drepeIIIadj. \/ɒf\/1) bortre, lengst bort, andre2) ( spesielt om kjøring med hest) høyre3) fri-4) ( om mulighet) svak, litenhave one's off moments ha sine dårlige stunder ha sine rolige stunder, ha friperioderoff season lavsesongoff street sidegateIVadv. \/ɒf\/1) bort, i vei, av sted• off with you!• hats off!2) av• get off3) tilbake4) bort fra, vekk fra, unna• are we far off?5) fri6) ( teater) utenfor, bak7) ( sjøfart) fra land, fra vinden8) helt, til fullebe off være av, ha løsnetgi seg i vei, stikke• the horses are off!• where are you off to? - I'm off to London• now at last we're off!• be off with you!være fri, ha fri være slutt, være avblåst, være avlyst, være innstilt, være avbruttvære avstengt, være frakobletduppe av, være borte( hverdagslig) ikke være fersk, være dårlig, være halvsurvære... stilt• how are you off for money?feel off ( hverdagslig) føle seg dårligoff and on av og på, opp og ned, til og fra av og til, nå og daoff with av sted medVprep. \/ɒf\/1) bort fra, fra, ned fra, av, bort(e), ute av• take your elbows off the table!2) ved, nær, på høyde med, utenfor (spesielt sjøfart)3) fra4) på, av• 3% discount off the price3% rabatt på prisenbe off something\/somebody ( hverdagslig) ha mistet interessen for noe\/noen, ha sluttet med noedine off ha til middag, spisejust off rett ved siden av, like utenfor -
44 quit
kwitpast tense, past participles - quitted, quit; verb(to leave, stop, or resign from etc: I'm going to quit teaching; They have been ordered to quit the house by next week.) forlate, slutte med, si oppslutteI1) forlate, slutte, si opp2) flytte fra, forlate (et sted), dra bort3) stikke av4) slutte med, avbryte, gi seg med5) avstå fra, oppgi6) ( om gjeld) kvitte seg med, betale7) gjengjelde, lønne, kvittegive\/get notice to quit si opp \/ bli oppsagtquit hold of slippe taket iquit doing something slutte med å gjøre noe, holde opp med noequit oneself ( gammeldags) oppføre segquit oneself of ( gammeldags) kvitte seg med, fri seg fraquit that! slutt med det der!, hold opp!quit the game trekke seg fra leken\/spilletquit the scene ( også overført) forlate arenaen, døIIadj. \/kwɪt\/fri, befridd, fritattquit of fri fra, kvitt -
45 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
46 sluta
I uregelmæssigt verbum1. slutte, lukke3. konkludere, udledeII verbumUd fra det du har fortalt os, udleder vi, at du har i sinde at flytte til USA
1. slutte, holde op, høre op, endeSkolen slutter ca. kl. 3
Sluta bråka!
Hold op med at skændes!
J. måtte forlade sin stilling på kontoret
Dø
Hur ska detta sluta?
Hvordan skal det ende?, Hvordan skal dette gå?
Sluta!
Hold op!
-
47 sluta
I uregelmæssigt verbum1. slutte, lukke noget2. træffe en afgørelse, formelt blive enig om3. konkludere, udledeUd fra det du har fortalt os, udleder vi, at du har i sinde at flytte til USASærlige udtryk:II verbum1. slutte, holde op, høre op, endeSkolen slutter ca. kl. 3Sluta bråka!
Hold op med at skændes!J. måtte forlade sin stilling på kontoretSærlige udtryk:DøHur ska detta sluta?
Hvordan skal det ende?, Hvordan skal dette gå?Sluta!
Hold op! -
48 be
'bi: ɡi:( abbreviation) (Bachelor of Engineering; first degree in Engineering.) lavere grad i ingeniørfageksistere--------leve--------væreIverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/ (presens:) I am, we\/you\/they are, he\/she\/it is; (preteritum:) I\/he\/she\/it was, you\/we\/they were; (perfektum partisipp:) been; (presens partisipp:) being; (konjunktiv:) be, were1) være• are you the manager?2) eksistere, være til, finnes• I think, therefore I amjeg tenker, altså er jeg3) blijeg blir\/fyller tjue neste uke4) finne sted, skje, stå• when is the wedding to be?når skal brylluppet stå\/finne sted?5) ( om tid) vare, drøye, være, holde på, ta6) ( om sted) være, ligge, stå, komme, besøke• has anyone been here?7) koste• the ticket is £28) ha det, føle seg, kjenne seg• how is the patient today?9) være lik, utgjøre• three threes is\/are nine10) ( for å uttrykke noe hypotetisk) væreas it were så og si, på en måte, liksombe about handle omfinnes, være i områdetbe about to (akkurat) skulle til åbe (on) at someone mase på noen, være etter noenbe at something være opptatt med noe, ha noe for segbeen there, done that ( hverdagslig) vært der, gjort det (sagt for å vise at man er verdensvant)be for støtte, være forbe in on something ( hverdagslig) være med på noe, være inkludert i noebe into something ( hverdagslig) være dypt interessert i noe, være opptatt av noebe off (skulle) dra avgårde• I'm off!være dårlig, være fordervetvære avlyst, være uaktuellbe that as it may ikke desto mindre, likevelbe there for somebody ( hverdagslig) støtte noen, være der når noen trenger en• don't worry about a thing, we're all here for youdu skal ikke bekymre deg for noe, vi skal støtte degbe twice the man\/woman se ➢ manGod be with you Gud være med deg\/derehere\/there you are ( idet man gir noe til noen) vær så god, dette er til deg\/derehow are you? hvordan har du det?, hvordan står det til med deg?I've been there ( hverdagslig) jeg har opplevd\/følt det samme selv, jeg vet hva det dreier seg omlet someone\/something be la noe(n) være (i fred)• she's had enough for one day, just let her be!hun har fått nok for én dag, bare la henne være i fred!now you are (in) for it nå kan du vente deg, nå skal du få gjennomgåso be it! la det så være!, så får det bli slik!• my whole fortune, £500 that is, was spent on doctor's billsthat was tidligere, daværendethere are\/is det er, der er, det finnes\/eksisterer\/foreligger- to-be fremtidig, vordendeIIhjelpeverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/1) ( danner passiv sammen med perfektum partisipp av hovedverbet) være, blihan ble reddet \/ han var reddet• when were you born?når er\/ble du født?firmaet er\/ble grunnlagt i 19852) (spesielt amer., i obligatoriske that-setninger etter verb, adj. eller subst. som uttrykker vilje eller plikt, f.eks. anbefaling, forslag, oppfordring e.l.) skulle bli, burde bli3) ( danner samtidsform sammen med presens partisipp av hovedverbet) holde på å, komme til åde holder på å bygge hus \/ de bygger hushuset blir bygd \/ huset er under oppføringhan reiser i morgen \/ han skal reise i morgenbe to skal, kan• when am I to come back?skal, skulle, ha fått i oppdrag åwas\/were to skulle, kunne• if I were to tell you...hvis jeg skulle fortelle deg... -
49 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
50 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
51 wait
weit 1. verb1) ((with for) to remain or stay (in the same place or without doing anything): Wait (for) two minutes (here) while I go inside; I'm waiting for John (to arrive).) vente2) ((with for) to expect: I was just waiting for that pile of dishes to fall!) vente på3) ((with on) to serve dishes, drinks etc (at table): This servant will wait on your guests; He waits at table.) servere, varte opp2. noun(an act of waiting; a delay: There was a long wait before they could get on the train.) ventetid, venting- waiter- waiting-list
- waiting-roomforvente--------venteIsubst. \/weɪt\/1) venting, ventetid2) ( teater) pausein wait (for) i bakhold (for), på lur (etter)wait for venting påwaits julemusikanter (som går fra hus til hus) ( gammeldags) gatemusikanterIIverb \/weɪt\/1) vente, avvente• I can't wait!2) bli igjen, ligge, utsette3) servere, varte opp• are you accustomed to waiting?4) vente med (et måltid til en kommer)5) ( samferdsel) (korttids)parkereeverything comes to those who wait den venter ikke forgjeves som venter på noe godtkeep someone waiting la noen ventemake someone wait la noen ventetime and tide wait for no man tiden går sin gang, grip sjansen mens du har denwait about ( hverdagslig) stå og vente, stå og hengewait a minute! vent litt!, vent nå litt!wait and see vente og se, se tiden anwait at table varte opp ved bordet, serverewait behind bli igjenwait for vente på, avvente, lure påwait for it! hold deg fast! nå skal du høre!wait in ( hverdagslig) sitte inne og vente, sitte hjemme og vente( gammeldags) avlegge visitt hos, gjøre tjeneste hos ( gammeldags) eskortere, følge ( litterært) være forbundet med, ledsage ( bibelsk) bie på, forvente ( gammeldags) lure på, ligge i bakhold for ( hverdagslig) vente på• we haven't left yet, we're still waiting on Momvi har ikke reist ennå, vi venter fortsatt på mammawait out something (amer.) vente på at noe skal sluttewait to vente for åvente på åwait up bli oppe, sitte oppewait up for somebody sitte\/bli oppe og vente på noen (amer., hverdagslig) vente på at noen skal ta en igjenwait upon events se tiden anyou wait! eller just (you) wait! ( trussel) bare vent! -
52 hög
I substantiv1. (høj) bunke, stabelTar du hand om högen med smutskläder!
Vil du tage dig af snavsetøjsbunken!2. stor gruppe/mængdeSammensatte udtryk:dynghög; pappershög; slagghög
mødding; papirbunke; bunke slaggerSærlige udtryk:II adjektiv1. høj, som foregår/findes på stor højdeEn hög hatt, ett högt torn, höga klackar
En høj hat, et højt tårn, høje hæleHar ni en stege som är högre, jag når inte upp!
Har I en stige der er højere, jeg kan ikke nå helt op!2. høj (angivelser af mål), som vurderes højt/ligger højt på en skalaK. er 152 m højt og ligger i D. (dyrehaven) (K.= radio- og TV-tårn)Höga ambitioner, höga betyg, högre studier
Høje ambitioner, høje karakterer, højere studier3. høj, om værdi, kvalitet, styrke m.m. (fx om lyde, toner)4. indflydelsesrig, vigtig, magtfuldE. har en høj stilling i det svenske udenrigsministerium5. fin, fornem, ædelAtt hjälpa nödlidande barn är helt i linje med UNICEFs höga ideal och syften
E. har høje tanker om præsten og vil ikke lytte til al sladderenOS - de höga olympiska idealen som övergivits och som utbytts mot professionalism och kommersialism
OL - de høje olympiske idealer som man har forladt, og som er blevet udskiftet med professionalisme og kommercialisme8. høj, påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)Hög eller bara knäpp?
Høj eller bare mærkelig?Særlige udtryk:Holde hovedet højt, bevare sit selvværd, ikke miste modetSmälla lika högt; Smälla högre (högst)
Være lige meget værd; Være mere (mest) værdVære hovedet højere (end...)I högan sky (högan=gammel akkusativform)
På det højeste sted, i den mest indflydelsesrige gruppe, i regeringen -
53 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
54 hög
I substantiv1. (høj) bunke, stabelTar du hand om högen med smutskläder!
Vil du tage dig af snavsetøjsbunken!
2. stor gruppe/mængdedynghög; pappershög; slagghög
II adjektivmødding; papirbunke; bunke slagger
1. høj (om højde, størrelse)K. er 152 m højt og ligger i D. (dyrehaven) (K.= radio- og TV-tårn)
2. høj, som vurderes højt/ligger højt på en skalaHöga ambitioner, höga betyg, högre studier
Høje ambitioner, høje karakterer, højere studier
3. høj, om styrke, om tone m.m.4. vigtig, magtfuldE. har en høj stilling i det svenske udenrigsministerium
5. fin, fornem, ædelAtt hjälpa nödlidande barn är helt i linje med UNICEFs höga ideal och syften
6. høj, påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)Hög eller bara knäpp?
Høj eller bare mærkelig?
-
55 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
56 concern
kən'sə:n 1. verb1) (to have to do with: This order doesn't concern us; So far as I'm concerned, you can do what you like.) angå, vedrøre, berøre2) ((with for or about) to make (usually oneself) uneasy: Don't concern yourself about her.) bekymre/engste (seg)3) ((with with or in) to interest (oneself) in: He doesn't concern himself with unimportant details.) bry seg med, være opptatt av2. noun1) (something that concerns or belongs to one: His problems are not my concern.) sak, anliggende2) (anxiety: The condition of the patient is giving rise to concern.) bekymring, engstelse3) (a business: a shoe-manufacturing concern.) forretning, foretak, virksomhet•bekymring--------butikk--------forretningIsubst. \/kənˈsɜːn\/1) anliggende, sak, interesse2) ( handel) foretagende, virksomhet, bedrift, firma, konsern3) befatning, forbindelse, relasjon4) bekymring, uro, deltakelse, medfølelse, omsorg5) ( hverdagslig) affære, historie6) del, andelconcerns ( flertall også) forretningsforbindelserof concern av betydningwith growing concern med økende uroIIverb \/kənˈsɜːn\/1) angå, vedrøre, berøre, gjelde2) bekymre, engste, foruroligeas concerns hva angår, med hensyn tilconcern oneself with\/in\/about bekymre seg for, bry seg om, interessere seg for, være opptatt av, beskjeftige seg med, ta seg avto whom it may concern ( vanlig overskrift på attester e.l.) til den det måtte angå -
57 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
58 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
59 thatch
Ɵæ 1. noun(straw, rushes etc used as a roofing material for houses.) strå-/halmtak2. verb(to cover the roof of (a house) with thatch.) tekke med strå/halm- thatchedtekkeIsubst. \/θætʃ\/1) (tak)halm, siv, strå, palmeblad (for taktekking), taktekkingsmateriale2) halmtak, stråtak, sivtak, tak av palmeblader (e.l.)3) ( hverdagslig) (tykk) manke, skog (av hår)IIverb \/θætʃ\/tekke med halm, tekke med siv, tekke med strå -
60 släng
I substantivTro inte att det är lugnt att ligga på sjukhus! Där är det ett himla släng med fönster och dörrar allaredan frå klockan fem på morronen (morgonen)
II substantivTro ikke, at alt foregår roligt på et sygehus! Allerede fra klokken fem om morgonen er der en forfærdelig smækken med vinduer og døre
1. sving(ning), svingende bevægelse, kast, snert m.m.2. omgang, lille anfald (også i overført betydning) (sygdom, helse)Jag fick en släng av dåligt samvete. Jag hade ju lovat att lyssna på skivan, men glömt det
Jeg fik en slmule dårlig samvittighed. Jeg havde ju lovet at lytte til (spille) pladen, men så glemte jeg det
3. ironisk bemærkning og lign.Få en släng av något, få sig en släng av sleven
См. также в других словарях:
Kryptozoologi beskæftiger sig med tre dyregrupper — 10 Velkendte dyr på mærkelige steder, f.eks. løven på Fyn og lossen i Stænderrupskovene ved Kolding. Officielt uddøde dyr, f.eks. den tasmanske pungulv, der officielt uddøde i 1936. Eller den mystiske dinosaur lignende Mokele Mbembe, der skulle… … Danske encyklopædi
Stævningsskov — Stævningsskoven er den tidligst kendte form for skovdrift i Danmark. Den kan spores tilbage til jægerstenalderen og i andre dele af Europa endnu længere tilbage. Stævningsskove er kendetegnet ved at være meget artsrige, i gennemsnit findes der i… … Danske encyklopædi
mat — 1. mat [ mat ] adj. inv. et n. m. • XII e; ar. mât « mort » ♦ Se dit, aux échecs, du roi qui est mis en échec et ne peut plus quitter sa place sans être pris. Le roi est mat. Échec et mat ! ♢ Par ext. Être mat : avoir un roi mat, avoir perdu. ⊗… … Encyclopédie Universelle
mât — 1. mat [ mat ] adj. inv. et n. m. • XII e; ar. mât « mort » ♦ Se dit, aux échecs, du roi qui est mis en échec et ne peut plus quitter sa place sans être pris. Le roi est mat. Échec et mat ! ♢ Par ext. Être mat : avoir un roi mat, avoir perdu. ⊗… … Encyclopédie Universelle
maté — [ mate ] n. m. • 1716; mati 1633; hispano amér. mate, du quechua mati ♦ Variété de houx qui croît en Amérique du Sud et dont les feuilles torréfiées et pulvérisées fournissent, infusées dans l eau chaude, une boisson stimulante. ⇒ thé (du Brésil) … Encyclopédie Universelle
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Dancing with the Stars — This article is about the television series. For the video game based on the American series, see Dancing with the Stars (video game). International versions of Dancing with the Stars Dancing with the Stars is the name of several international… … Wikipedia
Heks — Heksen findes i begge køn (Mændene hedder troldkarle). Heksen er en ældgammel figur, fra før kristendommen. Hun optræder i mange historier og eventyr, f.eks. i Hans og Grethe, hvor hun er en grim gammel kone, der spiser børn og bor i et forhekset … Danske encyklopædi
Grevens Fejde — var en borgerkrig som hærgede Danmark i 1534 1536 og fremkaldte reformationen. Grevens Fejde har navn efter den protestantiske Grev Christoffer af Oldenburg, der støttede den i 1523 afsatte Christian 2., der var katolik. Efter Fredrik 1.s død i… … Danske encyklopædi
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon