-
101 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
102 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
103 which
wi 1. adjective, pronoun(used in questions etc when asking someone to point out, state etc one or more persons, things etc from a particular known group: Which (colour) do you like best?; Which route will you travel by?; At which station should I change trains?; Which of the two girls do you like better?; Tell me which books you would like; Let me know which train you'll be arriving on; I can't decide which to choose.) hvilken; hvem, hva2. relative pronoun((used to refer to a thing or things mentioned previously to distinguish it or them from others: able to be replaced by that except after a preposition: able to be omitted except after a preposition or when the subject of a clause) (the) one(s) that: This is the book which/that was on the table; This is the book (which/that) you wanted; A scalpel is a type of knife which/that is used by surgeons; The chair (which/that) you are sitting on is broken; The documents for which they were searching have been recovered.) som3. relative adjective, relative pronoun(used, after a comma, to introduce a further comment on something: My new car, which I paid several thousand pounds for, is not running well; He said he could speak Russian, which was untrue; My father may have to go into hospital, in which case he won't be going on holiday.) som; hvilket- which is which? - which is whichsomIdeterm. \/wɪtʃ\/hvilke(n), hvilket, hvem (av)• which girl is it?• he left on Monday or Tuesday, I forget whichhan dro mandag eller tirsdag, jeg husker ikke hvilken av de to dagene det var• which way did she go?• which of them is your husband?of which hvis• the house, the roof of which could be seen above the trees...huset, hvis tak man kunne se over trærne...to which og dertil, i tilleggwhich is which hvem som er hvem, hva som er hvawhich of hvilke(n) av, hvilket av, hvem avwhich one? hvilken da?, hvem da?IIsubjunksjon \/wɪtʃ\/( i relativsetninger) som, hvilket, hva, noe som• was the book (which) you were reading a novel?• this desk, which I bought yesterday, is made of oakdette skrivebordet, som jeg kjøpte i går, er av eik• he is an old man, which ought not to be forgottenhan er en gammel mann, hvilket ikke bør glemmes• I lost my way, which delayed me considerablyjeg gikk meg bort, noe som forsinket meg betraktelig• he said he had seen it, which was a liehan sa han hadde sett det, noe som var en løgn• she told me to leave, which I didhun ba meg om å gå, hvilket jeg gjordeall of which som alle, hvorav alle• these books, all of which are very old, were discovered in the atticdisse bøkene, som alle er svært gamle, ble funnet på loftetabout which som• the changes, about which we spoke yesterday, will not be implementedforandringene som vi snakket om i går, vil ikke bli iverksattagainst which mot hvilke(n), mot hvilket, som... ikkeamong which blant hvilkefor which hvilket, somof which som... om• the letter of which I have informed you...brevet, som jeg har informert deg om... -
104 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet -
105 a
ei(one of the notes in the musical scale.)- A flat- A sharp I➢ AIIverb \/ə\/i muntlig tale, forkortelse for have) haIIIdeterm. uttale av a: \/ə\/, \/eɪ\/ uttale av an, som brukes foran vokal: \/ən\/, \/n\/, \/æn\/1) en, ei, et2) noen, noe3) ytterligere, i tillegg50 menn til \/ ytterligere 50 mennlitt til \/ litt mer4) like, samme5) om, per, i, forseksti dollar per par \/ for paretIVprep. \/ə\/i hverdagslig tale, forkortelse for of, to)bare i uttrykk-a noen, litt, ganske• she was sorta nice, and I liked her -
106 alike
-
107 all
o:l 1. adjective, pronoun1) (the whole (of): He ate all the cake; He has spent all of his money.) all, hel2) (every one (of a group) when taken together: They were all present; All men are equal.) alle, enhver2. adverb1) (entirely: all alone; dressed all in white.) helt2) ((with the) much; even: Your low pay is all the more reason to find a new job; I feel all the better for a shower.) desto (mer), så mye•- all-out
- all-round
- all-rounder
- all-terrain vehicle
- all along
- all at once
- all in
- all in all
- all over
- all right
- in allaldeles--------alle--------alt--------fullstendig--------ganske--------hel--------heltIsubst. \/ɔːl\/1) alt sammen, alt, det hele2) helhetall and sundry se ➢ sundrygive one's all gi alt en harwhen (after) all is said and done se ➢ say, 2IIadj. \/ɔːl\/1) all, alt, alle, alt sammenalle\/alt på en gang• is that all?verre er det ikke\/det er det hele2) hele3) hel-• all woodall but alle\/alt utenom nesten, bortimot, så godt somall in all alt i alt, i alt i det hele tattat all i det hele tatt, overhodet• did you speak at all?for all that tross alt, likevelin all alt i alt, alt tatt i betraktning, i altnot at all ( som svar på takk eller unnskyldning) for all del, ingen årsak, ikke noe å takke forof all av all\/altthree all tre likeIIIadv. \/ɔːl\/1) aldeles, helt og holdenthun har gjort kunstner av seg \/ hun er kunstner helt og holdent2) bare, utelukkende, lutter3) ( etter et siffer) på hver4) ( gammeldags) akkuratabove all først og fremstafter all når alt kommer til alt allikevelall aboard! alle mann om bord!all about på alle sider, rundt omkringall alone eller all by oneself helt aleneall along ( som preposisjon) hele hele tidenall at once plutseligall but nestenall in ( hverdagslig) helt utslitt, helt ferdigall in all når alt kommer til altall kinds\/sorts of all slagsall of fullt, heleall of a sudden plutseligall out for fullt, energisk, med full fartall over ( som preposisjon) over det hele, over althelt slutt, over, uteoverstrømmendeall right(!) all right, i orden, OKhelt sikkert, ja visstall right!, ja vel!• all right, I'll be there!ja vel, da kommer jeg!all round\/around til alle, av allefullstendig, heltall's well that ends well når enden er god er allting godtall that... spesielt..., særlig...all the better\/more\/worse desto bedre\/mer\/verre, enda bedre\/mer\/verreall there ( hverdagslig) våken, kvikk, klok, skarpall the same i alle fall, uansettdet sammeall told til sammenall to soon altfor tidligall up alt inkludert, til sammenall upset helt fra segall very well greit nokdet kan du si \/ det er lett for deg å sibe all for something være helt stemt for noefor all... til tross for..., selv om...• for all his smiles and charm, I don't like him muchtil tross for at han er blid og sjarmerende, liker jeg ham ikke noe særligfor good and all for alltidgo all out gå hele veien, gjøre alt man kan -
108 approve
ə'pru:v1) ((often with of) to be pleased with or think well of (a person, thing etc): I approve of your decision.) godkjenne, bifalle2) (to agree to (something): The committee approved the plan.) godkjenne, samtykke i•- approval- on approvalgodkjenneverb \/əˈpruːv\/1) godkjenne, bifalle2) like, vurdere positivt3) gå med på, samtykke i en avgjørelse4) ( gammeldags) vise seg (å være)approve of like godkjenne, bifalle, samtykke i uttrykke sympati for -
109 arch
1. noun1) (the top part of a door etc or a support for a roof etc which is built in the shape of a curve.) bue2) (a monument which is shaped like an arch: the Marble Arch in London.) bue, triumfbue3) (anything that is like an arch in shape: The rainbow formed an arch in the sky.) bue4) (the raised part of the sole of the foot.) rist2. verb(to (cause to) be in the shape of an arch: The cat arched its back.) danne en bue, krumme- arched- archwaybueIsubst. \/ɑːtʃ\/1) ( arkitektur) bue, buegang2) ( overført) bue, krumning, hvelving3) (overført, anatomi) vristhave fallen arches være tverrplattfotIIverb \/ɑːtʃ\/1) danne en bue, hvelve seg (over)2) krumme, krumme seg3) forklaring: spenne eller bygge bue overarch one's back se ➢ back, 1IIIadj. \/ɑːtʃ\/skjelmsk, ertende -
110 averse
ə'və:s((with to) having a dislike for: averse to hard work.) motvillig, uvillig- aversionuvilligadj. \/əˈvɜːs\/utilbøyeligbe averse from ( sjelden) ikke like, være motbe averse from doing something ( sjelden) være mot å gjøre noebe averse to ikke like, være mot, være negativt innstilt tilbe averse to doing something være mot å gjøre noe -
111 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
112 bat
I 1. bæt noun(a shaped piece of wood etc for striking the ball in cricket, baseball, table-tennis etc.) balltre2. verb1) (to use a bat: He bats with his left hand.) slå2) (to strike (the ball) with a bat: He batted the ball.) slå•- batsman- off one's own bat II bæt noun(a mouse-like animal which flies, usually at night.) flaggermus- battyflaggermusIsubst. \/bæt\/1) flaggermus2) ( slang) kjerring• old batas blind as a bat blind som en muldvarphave bats in the belfry ( hverdagslig) ikke være riktig klok, være sprø, være eksentrisklike a bat out of hell ( hverdagslig) som et oljet lynold bat gammel kjerringIIsubst. \/bæt\/1) balltre, racket (bordtennis)2) (den som slår i cricket, baseball) slagmann3) (med balltre\/racket) slag4) ( slang) fart5) (slang, spesielt amer.) fest, rangelat a fair\/rare bat med stor fartbe at bat (amer., i baseball) være innecarry one's bat ( cricket) ikke være slått ut ved slutten av en omganggo on the bat (være ute og) feste, ranglego to bat for (hverdagslig, amer.) gå i bresjen for, slå et slag foroff one's own bat uten hjelp på egen hånd(right) off the bat (amer.) på stående fot, umiddelbartIIIverb \/bæt\/1) (i cricket, baseball, softball) slå (med balltre e.l.)2) slå (til), slå (etter)bat the eyelashes (hverdagslig, spesielt amer.) flagre med øyevippenebat the eyes (hverdagslig, spesielt amer.) blunke (med øynene)never bat an eyelid ( hverdagslig) ikke få en blund på øynenewithout batting an eyelid ( hverdagslig) uten å blunke, uten å fortrekke en mine -
113 bear
I beə past tense - bore; verb1) ((usually with cannot, could not etc) to put up with or endure: I couldn't bear it if he left.) tåle, holde ut, orke, utstå2) (to be able to support: Will the table bear my weight?) tåle, bære3) ((past participle in passive born bo:n) to produce (children): She has borne (him) several children; She was born on July 7.) føde, bære4) (to carry: He was borne shoulder-high after his victory.) bære5) (to have: The cheque bore his signature.) bære, ha6) (to turn or fork: The road bears left here.) ta av, svinge•- bearable- bearer
- bearing
- bearings
- bear down on
- bear fruit
- bear out
- bear up
- bear with
- find/get one's bearings
- lose one's bearings II beə noun(a large heavy animal with thick fur and hooked claws.) bjørn- bearskinbjørn--------bære--------tåleIsubst. \/beə\/1) ( en av flere arter i pattedyrfamilien Ursidae) bjørn2) ( overført) bamse, børste, brumlebass3) ( børs) børsspekulant, baissist4) teddybjørnthe Bear State forklaring: betegnelse på staten Arkansasbe like a bear with a sore head være som en olm okseIIverb \/beə\/ ( børs)1) spekulere i kursfall (baisse)2) falle i kurs3) forklaring: forsøke å presse ned kursenIII1) (høytidelig, poetisk) bære, føre2) ( overført) bære, eie, ha, inneha3) ( om følelser) bære (på), nære, føle for4) ( om tyngde e.l., også overført) bære, holde oppe5) holde ut, tåle, utstå6) gi, avkasteobligasjonene gir\/avkaster 5 % rente7) bære, bevege seg, svinge, gå i angitt retningbear against hvile mot, ligge an motbear away seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear away something ta hjem, vinneta prisen\/vinnebear down (up)on styre (ned) mot, nærme seg (med aggresjon)bear fruit ( overført) bære fruktbear hard (up)on støtte seg tungt til, trykke hardt på, presse hardt påbear in mind se ➢ mindbear off seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear oneself opptre, (opp)føre segbear relation to se ➢ relationbear (to the) right\/left ta av til høyre\/venstre, gå til høyre\/venstrebear somebody out bekrefte hva noen sierstøtte noen i hans oppfatningbear something out (under)støtte noe, bekrefte noebear up holde motet oppe, holde stand• bear up!bear up against something stå imot for noe, ikke gi etter for noebear (up)on angå, høre til, stå i forbindelse med, vedkomme, vedrøre, ha med å gjøre• how does this bear upon the problem?bear west seile vestover strekke seg vestoverbear with someone tåle noen, ha tålmodighet med noenbe borne out by events bekreftes gjennom hendelsesforløpbring to bear gjøre gjeldende, anvende, sette inn(med skytevåpen)IVføde -
114 billy-o
(britisk, slang)bare i uttrykkgo to billy-o dra dit pepper'n grorlike billy-o ( hverdagslig) som besatt, som bare detoff to billy-o langt borti hutaheiti, langt pokker i vold -
115 bombshell
1) (a piece of startling news: His resignation was a real bombshell.) bombe2) ((slang) a sexy woman.) sexbombesubst. \/ˈbɒmʃel\/1) granat, bombe (også overført)2) ( hverdagslig) knalleffekt3) ( hverdagslig) sexbombecome like\/as a bombshell slå ned som en bombedrop a bombshell (overført, om uventet nyhet) slippe enn bombe -
116 border
'bo:də 1. noun1) (the edge of a particular thing: the border of a picture/handkerchief.) kant; bord2) (the boundary of a country: They'll ask for your passport at the border.) grense (område)3) (a flower bed round the edge of a lawn etc: a flower border.) kantbed2. verb((with on) to come near to or lie on the border of: Germany borders on France.) grense opp til; tangere3. noun(the border between one thing and another: He was on the borderline between passing and failing.) grensegrense--------kant--------randIsubst. \/ˈbɔːdə\/1) kant (av f.eks. mark), utkant, rand, bredd2) ( også overført) grense, grenseområde, grenseland3) ( håndarbeid) bord, brem4) list, ramme, innramning5) ( om blomsterbed) kantrabatt6) ( teater) soffittthe Border eller the Borders grensen mellom England og Skottland, grenseområdet mellom England og Skottlandon the border ved\/på grensenIIverb \/ˈbɔːdə\/1) kante, begrense, avgrense, innramme2) grense til, ligge like vedborder on\/upon ( også overført) grense til, stå på grensen til, nærme seg -
117 branch
1. noun1) (an arm-like part of a tree: He cut some branches off the oak tree.) grein2) (an offshoot from the main part (of a business, railway etc): There isn't a branch of that store in this town; ( also adjective) That train runs on the branch line.) filial; side-2. verb((usually with out/off) to spread out like, or into, a branch or branches: The road to the coast branches off here.) forgreine seg, dele segfilial--------grein--------grenIsubst. \/brɑːn(t)ʃ\/1) ( på tre) gren, kvist2) forgrening, gren, arm3) ( overført) avdeling, filial, avdelingskontor, del, område, fag4) ( jernbane) sidebane, strekning5) ( teknikk) grenrørshoot out branches skyte grenerIIverb \/brɑːn(t)ʃ\/1) skyte grener, sende ut grener2) dele segbranch off ta av, svinge av forgrene seg, dele segbranch out utvide virksomheten, ekspandere forgrene seg, dele segbranch out upon utbre seg om -
118 bull
bul1) (the male of the ox family and of the whale, walrus, elephant etc.) okse; hann (om hval osv.)2) (a bull's-eye.) blink•- bullock- bullfight
- bullfighter
- bullring
- bull's-eyeokse--------stut--------tyrIsubst. \/bʊl\/(pavelig) bulle, bulletin, uttalelse fra VatikanetIIsubst. \/bʊl\/1) okse, stut2) hann (elefant, hval e.l.)3) ( børs) haussespekulant, haussist4) (slang, amer.) snut, purk5) ( britisk) midten av en blink6) (militærvesen, hverdagslig) pussing og rengjøring av utstyr7) (austr., aboriginal) forklaring: søt alkoholholdig drikk laget av honning og vann8) ( britisk) forklaring: drikk laget av destillasjonsrester fra brennevin eller sukkerbull operation ( børs) haussespekulasjonlike a bull at a gate utålmodig, vill, fremfusende, hensynsløslike a bull in a china shop som en elefant i en porselensbutikktake the bull by the horns ta tyren ved horneneIIIsubst. \/bʊl\/sludder, nonsens, tullprat, pisspratIrish bull forklaring: ulogisk, selvmotsigende ytring (ofte humoristisk)IVverb \/bʊl\/1) skyve hardt, tvinge2) ( børs) hausse, spekulere i hausse3) (hverdagslig, slang) knulle med4) (amer., slang) skryte, overdrive5) (amer., slang) føre bak lyset, narre, lyve forbull the market ( børs) forklaring: ligge i eller spekulere i hausse -
119 Buridan
\/ˈbjʊərɪdən\/bare i uttrykklike Buridan's ass som Buridans esel, i et dilemma (mellom to like fristende høydotter) -
120 chalk
o:k1) (a white rock; a type of limestone.) kalkstein2) ((a piece of) a chalk-like substance used for writing (especially on blackboards): a box of chalks.) kritt•- chalky- chalkboardkrittIsubst. \/tʃɔːk\/1) kalk2) kritt3) krittstrek, krittmerkebetter by a long chalk adskillig bedre, langt bedrelike chalk and cheese eller as different as chalk and cheese ( om ulikhet) som natt og dag, helt forskjelligenot by a long chalk langt ifra, ikke i det hele tattnot know chalk from cheese være helt på jordetwhite as chalk kritthvitIIverb \/tʃɔːk\/1) kritte2) blande med kritt, kalke jord3) skrive med kritt, merke med krittchalk out ( også overført) skissere, risse opp, tegne omriss avchalk up skrive opp noe (på noens regning), føre opp noechalk up a record sette rekordchalk up a score notere seg poengchalk up to ( overført) tilskrive
См. также в других словарях:
like — verb. I should like is normal in BrE and I would like in other varieties, although in practice the contracted form I d like is common, especially in speech. These forms are followed either by a to infinitive (I should like to come too) or by an… … Modern English usage
Like a G6 — «Like a G6» … Википедия
like — like1 [līk] adj. [ME lik, aphetic for ilik < OE gelic, similar, equal, lit., of the same form or shape, akin to Ger gleich < PGmc * galīka < * ga , prefix of uncert. meaning + * līka, body, (ON līk, Goth leik, OE lic): for IE base see… … English World dictionary
Like — (l[imac]k), a. [Compar. {Liker} (l[imac]k [ e]r); superl. {Likest}.] [OE. lik, ilik, gelic, AS. gel[=i]c, fr. pref. ge + l[=i]c body, and orig. meaning, having the same body, shape, or appearance, and hence, like; akin to OS. gil[=i]k, D. gelijk … The Collaborative International Dictionary of English
like# — like vb Like, love, eiyoy, relish, fancy, dote are comparable when meaning to be so attracted to a person or thing as to regard him or it with favor. Like (opposed to dislike), the most general and, especially when unqualified, the most colorless … New Dictionary of Synonyms
Like Me — «Like Me» Сингл Girlicious из альбома … Википедия
like — Ⅰ. like [1] ► PREPOSITION 1) similar to. 2) in the manner of. 3) in a way appropriate to. 4) in this manner. 5) such as. 6) used to ask about someone s or something s characteristics … English terms dictionary
Like — Like, adv. [AS. gel[=i]ce. See {Like}, a.] 1. In a manner like that of; in a manner similar to; as, do not act like him. [1913 Webster] He maketh them to stagger like a drunken man. Job xii. 25. [1913 Webster] Note: Like, as here used, is… … The Collaborative International Dictionary of English
like so — like this/like so/spoken phrase used when showing someone exactly how to do something Enter your details here in this box, like so. Thesaurus: describing or relating to ways of doing thingshyponym systems and methods for doing thingssynonym … Useful english dictionary
Like a G6 — Far East Movement feat. Dev The Cataracs Veröffentlichung 13. April 2010 Länge 3:40 Genre(s) Hip House, Electro House, Electro Hop … Deutsch Wikipedia
Like — (l[imac]k), v. i. 1. To be pleased; to choose. [1913 Webster] He may either go or stay, as he best likes. Locke. [1913 Webster] 2. To have an appearance or expression; to look; to seem to be (in a specified condition). [Obs.] [1913 Webster] You… … The Collaborative International Dictionary of English