-
21 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
22 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
23 dead end
(a road closed off at one end.) blindveisubst. \/ˌdedˈend\/1) ( også overført) blindgate, blindvei, blindspor2) sluttpunktcome to\/reach a dead end ( også overført) komme inn på et blindspor, komme inn i en blindgate -
24 enterable
-
25 please
pli:z 1. verb1) (to do what is wanted by (a person); to give pleasure or satisfaction to: You can't please everyone all the time; It pleases me to read poetry.)2) (to choose, want, like: He does as he pleases.)2. adverb(a word added to an order or request in order to be polite: Please open the window; Close the door, please; Will you please come with me?) vær så snill- pleased- pleasing
- pleasingly
- if you please
- please yourselfgledeIverb \/pliːz\/1) behage, glede, tiltale2) ha lyst til, ville, ønske3) gjøre til lags, tilfredsstille• do it just to please me!as you please som man kan ønske seg, som bare detcool as you please ( hverdagslig) så rolig som bare dethard to please vanskelig å gjøre til lags, vanskelig å tilfredsstilleif you please om du vil, vær så god ( som svar på et spørsmål med tilbud) ja takk om du tillater, om jeg må be ( som innledning til spørsmål) kan jeg spørre..., tør jeg spørre..., unnskyld, men... ( spøkefullt) tenk det!, hva gir du meg!, har du hørt på maken!• he wanted me to work more for lower pay, if you please!han ville ha meg til å jobbe mer for mindre lønn, hva gir du meg!please God om Gud vilplease oneself gjøre som en vil, gjøre som det passer en• please yourself!you will please to... ( høytidelig) vær så vennlig å..., De bes herved om å...IIadv. \/pliːz\/vær så snill, vær så vennlig, takk• coffee, pleasekaffe, takk; kan jeg få kaffe, takk• please, daddy!vær så snill, pappa!• come in, please!• may I come in, please?kan jeg komme inn, vær så snill?• please don't forget the key!ikke glem nøkkelen, er du snill!• will you please give it to me!please do! ja visst!, vær så god!, gjør det (for all del)!(yes) please ja takk ja, vær så god -
26 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
27 enrol
in'rəul(to add (someone), or have oneself added, to a list (as a pupil at a school, a member of a club etc): Can we enrol for this class?; You must enrol your child before the start of the school term.) melde på, skrive (seg) inn, immatrikulere (seg)1) (om skole, kurs e.l.) skrive (seg) inn, melde seg (på), oppta, immatrikulere2) ( om forening e.l.) bli medlem, oppta som medlem3) føre inn\/opp på en liste, skrive inn4) verve, la seg verve, skrive (seg) på5) ( militærvesen) innrullere, verve (seg)enrol oneself verve seg, melde seg til krigstjeneste, la seg innrullere skrive\/melde seg inn\/på -
28 admit
əd'mitpast tense, past participle - admitted; verb1) (to allow to enter: This ticket admits one person.) slippe inn, gi adgang2) (to say that one accepts as true: He admitted (that) he was wrong.) innrømme•- admission
- admittance
- admittedlyinnrømme--------tilstå--------vedgåverb \/ədˈmɪt\/1) slippe inn, la komme inn2) ta inn, ta imot, oppta, oppta som medlem, gi adgangbilletten gir adgang til\/gjelder for to personer3) innrømme, vedgå, erkjenne, tilstå4) godta5) romme, ha plass tiladmit of tillate, gi mulighet foradmit to ( om billett) gir adgang til\/for innrømme (at), tilstå (at)innlegge pånot admitted ingen adgang -
29 digress
(to wander from the point, or from the main subject in speaking or writing.) komme bort fra emnet, havne på viddeneverb \/daɪˈɡres\/, \/dɪˈɡres\/1) avvike2) komme bort fra emnetdigress from avvike fradigress into komme inn på (emne) via sidevei -
30 may
mei(the fifth month of the year, the month following April.) mai- May Day- maypolekanIsubst. \/meɪ\/1) ( plante i slekten Crataegus) hagtorn2) ( også may bloom) hagtornblomst, hagtornblomsterIIsubst. \/meɪ\/( gammeldags eller poetisk) jomfru, møyIIIverb ( might - might) \/meɪ\/1) ( om mulighet) kunne, villekanskje han gjør det, kanskje ikkedet er mulig jeg kommer\/kanskje jeg kommerdet er mulig jeg tar feil\/jeg tar kanskje feil• it may be mentioned that...det kan nevnes at...• who may that be, I wonder?hvem kan det være, mon tro?• well, and who may you be?2) ( om tillatelse) (kunne) få lov• may I interrupt you?• may I come in?• yes, you mayja, det kan du• no, you may notnei, det kan du ikke• I may remark that...jeg kan kanskje nevne at... \/ jeg tillater meg å nevne at...• you may be sure that...du kan være sikker på at...3) ( uttrykker ønske) må, måtte• may he succeed!jeg håper det vil lykkes for ham\/jeg håper han lykkesuansett hva han måtte si\/uansett hva han kommer til å sibe that as it may det får være som det vil -
31 entrance
I 'entrəns noun1) (a place of entering, eg an opening, a door etc: the entrance to the tunnel; The church has an impressive entrance.) inngang, innkjørsel, innseiling2) ((an) act of entering: Hamlet now makes his second entrance.) inntreden, inntog, entré3) (the right to enter: He has applied for entrance to university; ( also adjective) an entrance exam.) adgang, opptak(ing); adgangs-, opptaks-•- entrantII verb(to fill with great delight: The audience were entranced by her singing.) henrive, henrykke, trollbindeentré--------inngangIsubst. \/ˈentr(ə)ns\/1) inngang, entré, innkjørsel, innseiling, innfartsvei2) det å gå inn, det å komme inn, inntreden, entré (også teater)3) adgangapply for entrance at a school søke om opptak ved en skoleforce an entrance into tiltvinge seg adgang til, bryte seg inn itiltvinge seg adgang til huset \/ bryte seg inn i husetfree entrance fri\/gratis adgangmake one's entrance gjøre sin entré holde sitt inntogpay one's entrance (fee) betale entré\/inngangspengerprivate entrance privat inngangseparate entrance egen inngangIIverb \/ɪnˈtrɑːns\/, \/enˈtrɑːns\/1) henrive, trollbinde, henrykke2) få til å falle i trance, bringe i trance -
32 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
33 trespass
'trespəs 1. verb(to enter illegally: You are trespassing (on my land).) ferdes uten lov på privat eiendom, krenke eiendomsretten2. noun(the act of trespassing.) eiendomskrenkelseIsubst. \/ˈtrespəs\/1) (jus, også trespass to property)eiendomskrenkelse2) (lov)overtredelse3) (jus, også trespass to person) personkrenkelse4) overgrep, inngrep5) ( bibelsk eller gammeldags) synd, forseelse, overtredelse, feil, skyldIIverb \/ˈtrespəs\/1) gjøre seg skyldig i eiendomskrenkelse, gå inn på andres enemerker uten tillatelse• you're trespassing!2) gjøre inngrep, gjøre overgrep3) ( bibelsk eller gammeldags) synde, forse seg, feile, begå en overtredelse4) ( overført) overskrideno trespassing adgang forbudt (for uvedkommende)trespass against ( gammeldags eller poetisk) forbryte seg mottrespass (up)on ( overført) forgripe seg på, gjøre et overgrep pådet er å gjøre et overgrep på hennes rettigheter legge for sterkt beslag på, ta for mye avmisbruke, trekke for store veksler påtrespass on someone's territory ( overført) komme inn på noens område, gå noen i næringen -
34 enter into
1) (to take part in: He entered into an agreement with the film director.) gå inn i, delta i2) (to take part enthusiastically in: They entered into the Christmas spirit.) gå opp i, leve seg inn i, delta ivrig i3) (to begin to discuss: We cannot enter into the question of salaries yet.) komme inn på4) (to be a part of: The price did not enter into the discussion.) være en del av -
35 ground floor
subst. \/ˌɡraʊn(d)ˈflɔː\/, spesielt foranstilt: \/ˈɡraʊn(d)flɔː\/første etasje, grunnplanget in on the ground floor (overført, hverdagslig) komme inn i et selskap og ha samme rettigheter som grunnleggerne være med helt fra begynnelsen komme i en fordelaktig posisjonstart on the ground floor ( om jobb i bedrift) starte på golvet, begynne i en lavere stilling starte på bar bakke -
36 smooth
smu:ð 1. adjective1) (having an even surface; not rough: Her skin is as smooth as satin.) glatt, myk2) (without lumps: Mix the ingredients to a smooth paste.) jevn, glatt3) ((of movement) without breaks, stops or jolts: Did you have a smooth flight from New York?) rolig4) (without problems or difficulties: a smooth journey; His progress towards promotion was smooth and rapid.) lett, myk5) ((too) agreeable and pleasant in manner etc: I don't trust those smooth salesmen.) glatt, veltalende, slesk2. verb1) ((often with down, out etc) to make (something) smooth or flat: She tried to smooth the creases out.) glatte2) ((with into or over): to rub (a liquid substance etc) gently over (a surface): Smooth the moisturizing cream into/over your face and neck.) smøre utover•- smoothen- smoothly
- smoothnessglatt--------glatte--------roligIsubst. \/smuːħ\/1) glatthet, jevnt stykke, glatt stykke, slett stykke2) slett mark3) ( sjøfart) smult farvann, strekning med smult vann4) ( hverdagslig) det å glattegive one's hair a smooth glatte på håretIIverb \/smuːħ\/ eller smootheglatte, jevnesmooth away rydde av veien slette ut, jevne utsmooth down ( overført) berolige, bli rolig, roe segglatte på, glatte utsmooth out glatte utsmooth over ( overført) glatte oversmooth someone's path ( overført) bryte vei for noen, rydde vei for noenIIIadj. \/smuːħ\/1) glatt, glattslitt, blankslitt, jevn, slett2) myk, fin, slett, glatt, hårløs, skjeggløs3) smult, rolig, stille4) jevn, velblandet5) ( overført) jevn, jevntflytende, lettflytende, ledig, lettløpende6) friksjonsfri, friksjonsløs, uavbrutt7) bløt, rund, mild8) avslipt, beleven, vennlig, høflig9) ( nedsettende) glatt, litt for veltalende, innsmigrende, slesk, sleip• I don't like him, he has smooth mannersas smooth as a baby's bottom glatt som en barnerumpebe smooth to the touch føles slett, føles glattget to \/ reach smooth water ( overført) komme over det verste, komme inn i roligere farvannhave a smooth crossing ( sjøfart) ha en rolig overfartmake things smooth for someone gjøre noe lett for noenIVadv. \/smuːħ\/ eller smoothlyjevnt, glattgo\/run smooth gå bra, gå greit -
37 track
træk 1. noun1) (a mark left, especially a footprint etc: They followed the lion's tracks.) spor, far, fotavtrykk2) (a path or rough road: a mountain track.) sti, tråkk3) ((also racetrack) a course on which runners, cyclists etc race: a running track; ( also adjective) the 100 metres sprint and other track events.) (idretts)bane4) (a railway line.) jernbanelinje2. verb(to follow (eg an animal) by the marks, footprints etc that it has left: They tracked the wolf to its lair.) følge et spor- in one's tracks
- keep/lose track of
- make tracks for
- make tracks
- track down
- tracker dogfar--------fotspor--------skinne--------spor--------sti--------tråkkIsubst. \/træk\/1) (også overført, ofte flertall) spor, far2) fotspor, fotavtrykk, fotefar3) ( etter bil) hjulspor4) ( også overført) sti, tråkk, løype5) (jernbane)linje, skinnegang, spor, skinner6) ( også overført) kurs, rute7) bane8) ( sjøfart) kjølevannsstripe9) (sport, også running track) (løpe)bane10) banesport11) ( på magnetbånd) spor12) ( på grammofonplate) rille, spor13) (på grammofonplate, CD-plate e.l.) låt, sang14) fremgangsmåte, linje, kurs15) ( på bulldoser e.l.) belte16) (om bildekk, også width of track) sporvidde17) ( på bildekk e.l.) slitebane18) (byggfag, også track width) sporvidde20) (amer.) perrongborn on the right\/wrong side of the tracks (amer.) (være) født rik\/fattig (be)on someone's track (være) på sporet av noencover (up) one's tracks skjule sporene etter segdouble track ( jernbane) dobbeltsporfollow in someone's tracks følge i noens fotsporget off the track eller run off the track spore av ( overført også) komme inn på feil spor, miste tråden, bli avsporetin one's tracks ( hverdagslig) på stedetstrakskeep track of holde rede på holde kontakten med, ha oppsyn med følge med, holde seg orientert om, være à jour medlose track of miste kontakten med miste oversikten over, miste følingen medmake tracks ( hverdagslig) ta beina på nakken, legge på sprangse å komme seg hjem, ta fatt på hjemveienoff the beaten track utenfor allfarveion one's track etter seg, i hælene på seg (be)on the right track (være) på rett spor (be)on the track of (være) på sporet avput someone on the right track hjelpe noen på rett sporsingle track ( jernbane) enkeltsporstart someone on the track\/way følge noen et stykke på veienjeg skal hjelpe\/følge deg et stykke på veienstay on the track holde seg til sakenthrow someone off the track lede noen på villspor, villede noenIIverb \/ˈtræk\/1) ( også overført) spore, følge sporet av, oppspore, etterspore2) sette spor (etter)3) legge ut spor (for)4) ( om grammofonstift) følge rillen5) (film eller TV, om kamera) kjøre6) ( om dekk) ha en sporvidde på7) ( om dekk) ha samme sporvidde som8) ( militærvesen) plotte9) (amer.) reise, dra, farte, flakke10) (skotsk, om te) la trekketrack down (forsøke å) spore opp, forfølge (forfølge og) fangetrack out spore, følge• track out the development of...( film) bevege kameraet vekk fra den eller det som filmesIIIverb \/ˈtræk\/( sjøfart) forklaring: slepe, hale eller taue et fartøy, spesielt fra en elvebredd e.l. -
38 embargo
plural - embargoes; noun(an official order forbidding something, especially trade with another country.) (eksport-/import)forbud, embargoIembargoes) \/ɪmˈbɑːɡəʊ\/, \/emˈbɑːɡəʊ\/1) embargo, eksport- eller import-forbud, handelsblokade2) ( historisk) forklaring: forbud mot å forlate eller komme inn i havn3) ( foreldet) avsperringlay (put, place) an embargo on legge embargo på forby eksport (eller import) avlift (raise, take off) an embargo heve en embargobe under an embargo være underlagt embargo (eller blokade)IIed - embargoed) \/ɪmˈbɑːɡəʊ\/, \/emˈbɑːɡəʊ\/1) legge embargo på2) forby eksport (eller import) av3) ( foreldet) beslaglegge, konfiskere, rekvirere -
39 entrée
-
40 House
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættthe subst.1) ( i Storbritannia) Underhuset2) ( i Storbritannia) Overhuset3) ( i USA) Representantenes Hus4) (britisk, hverdagslig) børsen5) ( historisk) fattighuset6) forklaring: Christ Church (College) i Oxfordcall of the House ( politikk) navneopprop, telle stemmedyktige, forklaring: opptelling av parlamentsmedlemmer e.l. underveis i møtet for å dokumentere ureglementert fraværenter the House ( politikk) komme inn i parlamentet, bli parlamentsmedlemthe Lower House se the ➢ Lower Housethe Upper House se the ➢ Upper House
См. также в других словарях:
Lina Leandersson — en 2009 Données clés Naissance 27 … Wikipédia en Français
Lina leandersson — en 2009 Lina Leandersson (née le 27 septembre 1995 à Falun) est une jeune actrice suédoise connue pour son rôle principal dans le film d horreur romantique suédois Morse (Låt Den Rätte Komma In). Elle réside actuellement à … Wikipédia en Français
Альфредсон, Томас — Томас Альфредсон Tomas Alfredson … Википедия
Wikingerzeit — Chronik (kleine Auswahl) 793 Wikingerüberfall auf das Kloster von Lindisfarne 795 Beginn der Überfälle auf Irland (Inishmurray) 799 Beginn der Überfälle auf das Reich der Franken 830 erneute Wikingerüberfälle auf England 840 erst … Deutsch Wikipedia
Freund (Subst.) — 1. Allermanns (Allerwelts) Freund, niemands Freund (jedermanns Geck). – Simrock, 2750; Winckler, X, 16; Eiselein, 185; Kirchhofer, 354; Reinsberg III, 143. Dem Allerweltsfreunde empfiehlt W. Müller: »Willst du der Leute Liebling sein, sei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leute — 1. A de richa Lüta werd ma nüd rüdig1. – Sutermeister, 143; Tobler, 371. In Appenzell: Von den reichen Leuten bekommt man nicht leere Hände. (Tobler.) 2. Albern Leut dienen nicht in die Welt. – Petri, II, 4. 3. Alberne Lüe sind ock Lüe. (Hannover … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Translations of The Lord's Prayer — The Lord s Prayer is a common tool used to compare languages. Since the publication of the Mithridates booksTwo examples are Mithridates de differentis linguis , Conrad Gessner, 1555; and Mithridates oder allgemeine Sprachenkunde mit dem Vater… … Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Rosenheim — Wappen Deutschlandkarte … Deutsch Wikipedia
Gilmore girls — Seriendaten Deutscher Titel: Gilmore Girls Originaltitel: Gilmore Girls Produktionsland: USA … Deutsch Wikipedia