-
1 cloister
'kloistə(a covered walk forming part of a monastery, church or college.) klostergang, bue-/søylegangklosterIsubst. \/ˈklɔɪstə\/1) kloster2) ( arkitektur) buegang, klostergang, søylegangIIverb \/ˈklɔɪstə\/1) sette i kloster2) ( overført) sperre inne, stenge inne, avstenge fra verdencloister oneself gå i kloster isolere seg, stenge seg inne, stenge seg ut (fra verden) -
2 monastery
'monəstəriplural - monasteries; noun(a house in which a community of monks lives.) (munke)kloster- monasticklostersubst. \/ˈmɒnəst(ə)rɪ\/1) (munke)kloster2) (munke)orden -
3 abbey
'æbi1) (the building(s) in which a Christian (usually Roman Catholic) group of monks or nuns lives.) kloster2) (the church now or formerly belonging to it: Westminster Abbey.) klosterkirkeabbedisubst. \/ˈæbɪ\/1) abbedi2) kloster, klosterkirkethe Abbey Theatre the Abbey Theatre (kjent teater i Dublin) -
4 monastic
- 'næ-adjective (of, or like, monks or monasteries: the monastic way of life.) munke-, kloster-adj. \/məˈnæstɪk\/ eller monasticalkloster-, munke- -
5 pittance
subst. \/ˈpɪt(ə)ns\/1) nødtørftig underhold2) ubetydelig beløp, ussel lønn3) (historisk, i kloster) from gave (til festmat i kloster) -
6 priory
plural - priories; noun (a building in which a community of monks or nuns live.) klostersubst. \/ˈpraɪərɪ\/kloster som ledes av en prior(inne) -
7 religious
1) (of religion: religious education; a religious leader/instructor.) religiøs, religions-2) (following the rules, forms of worship etc of a religion: a religious man.) from, gudfryktig, religiøsreligiøsIsubst. \/rɪˈlɪdʒəs\/munk, nonneIIadj. \/rɪˈlɪdʒəs\/1) religiøs, religions-, åndelig2) gudfryktig, from, frelst3) som hører til et kloster, kloster-, munke-, nonne-4) samvittighetsfull, omhyggelig, nøye, trofast -
8 abbatial
adj. \/əˈbeɪʃl\/kloster-, abbed-, abbedisse- -
9 calefactory
Isubst. \/ˌkælɪˈfækt(ə)rɪ\/( i kloster) varmestueIIadj. \/ˌkælɪˈfækt(ə)rɪ\/varmende, oppvarmende, oppvarmings-, varme- -
10 cell
sel1) (a small room (especially in a prison or monastery).) celle2) (a very small piece of the substance of which all living things are made; the smallest unit of living matter: The human body is made up of cells.) celle3) ((the part containing the electrodes in) an electrical battery.) celle4) (one of many small compartments making up a structure: the cells of a honeycomb.) celle•- cellular- cellphonecellesubst. \/sel\/1) ( biologi) celle2) (kloster, fengsel) celle, lite kammer3) ( elektronikk) element, celle4) ( politikk) celle, gruppe, kammer -
11 cellarer
-
12 claustral
-
13 cloistered
adj. \/ˈklɔɪstəd\/1) kloster-2) innestengt, beskyttet3) med buegang rundt -
14 cloistral
adj. \/ˈklɔɪstr(ə)l\/1) klosteraktig, kloster-2) avsondret, isolert -
15 convent
-
16 conventual
Isubst. \/kənˈventjʊəl\/1) klosterbror, munk, nonne2) ( også Friar Minor conventual) fransiskanermunkIIadj. \/kənˈventjʊəl\/1) kloster-, klosterlig2) fransiskaner- -
17 grange
subst. \/ɡreɪn(d)ʒ\/1) ( britisk) bondegård, gårdsbruk, forklaring: landsted med gårdsbygninger2) ( gammeldags) låve, kornkammer3) (amer.) landbruksforening4) ( historisk) forklaring: utliggergård med tiendelåver som tilhører kloster eller føydalherre -
18 house
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættIsubst. \/haʊs\/1) hus, bolig, hjem2) husholdning3) slekt, familie, ætt4) bygning, hus5) ( parlamentarisk) kammer, hus, ting6) ( teater) sal, salong7) ( britisk) forestilling8) publikum, tilhørere, tilskuere, forsamling, møte9) (musikk, også house-music) house, house-musikk15) klosterorden, kloster16) forklaring: huset til en religiøs orden18) (britisk, slang, også housey housey) bingo19) ( gammeldags) horehus, bordell20) kro, vertshusas safe as houses så trygt som bare det, helt trygt\/sikkertat somebody's house hjemme hos noenbreak and enter a house bryte seg inn i et husbring down the house eller bring the house down ta publikum med stormdraw full\/crowded houses trekke mye folk, trekke fulle hus, gå for fulle hus, spille for fulle huseat somebody out of house and home spise noen ut av husetfree house uavhengig pub (ikke underlagt et bryggeri)full house fullt hus, fulle hus utsolgt forestilling, fullt hus (blir ropt på teater, også house full) det er utsolgt, det er slutt på billettene ( i poker) hus ( bingo) bingo, hel rekkeget good houses få god publikumsoppslutningget on like a house on fire komme virkelig godt overens, passe godt sammenhouse and home hus og hjemhouse language konsernspråkhouse of many doors (amer., hverdagslig, forskjønnende) fengselthe House of Windsor huset Windsor (kongehuset i Storbritannia)keep a good house forklaring: ha et trivelig hus med god matkeep house holde orden på husholdningen, holde huset i orden\/rent og ryddigkeep house for somebody gjøre rent hos noen, holde huset (i orden) for noen, styre husholdningen for noenkeeping a disorderly house ( jus) drive bordellvirksomhetkeep (to) the house holde seg hjemmelike a house on fire ( hverdagslig) så det suser, som et olja lyn, som smurt, strykendemove house flyttemy house is my castle mitt hjem er min borg\/festning, eget hjem er det beste hjemon the house ( hverdagslig) på huset, huset betaler, verten spandereropen house åpent hus, lokale som er åpent for besøkende, hjem som er åpent for gjesterplay house leke mor og barnplay to an empty house spille for tomme benkerthe royal house kongehuset, kongefamilienset\/put\/get one's house in order ( overført) rydde opp i sine egne problemer, få orden på seg selvset up house bygge hus slå seg ned, bosette segtake a house leie et hus, leie boligto somebody's house hjem til noenIIverb \/haʊs\/1) huse, innlosjere, ta i mot2) bo3) søke ly4) romme, huse, inneholdeklubben har sine lokaler der\/holder til der5) oppbevare, anbringe, lagre6) (sjøfart, om seil) stryke, berge7) ( sjøfart) surre fast, stue8) (sjøfart, om anker) hale inn9) ( snekring) sette tapp i tapphull, inntappe -
19 kitchener
subst. \/ˈkɪtʃɪnə\/1) komfyr2) ( i kloster) hovmester3) forklaring: en som jobber på eller leder et kjøkken -
20 Lady Superior
subst. \/ˌleɪdɪsʊˈpɪərɪə\/( i kloster) abbedisse
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Kloster — Kloster … Deutsch Wörterbuch
Kloster [1] — Kloster (von Claustrum, auch Monasterium, Coenobium), eine gemeinsame Wohnung nach einer gewissen Regel lebender Mönche u. Nonnen. Alle Mönche u. Klosterfrauen der Griechischen Kirche leben nach der Regel des St. Basilius; alle der Römisch… … Pierer's Universal-Lexikon
Kloster [1] — Kloster (v. lat. claustrum, »nach außen abgeschlossener Ort«, auch Monasterium, Coenobium), die gemeinsame Wohnung einer Anzahl Mönche oder Nonnen, die nach bestimmten Ordensregeln leben. Von den christlichen Konfessionen haben nur die römisch… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Kloster — Kloster, Mehrzahl Klöster (vom lat. claustrum, d.h. verschlossener Ort, engl. cloister, franz. cloître; dann auch monasterium und conventus, lat., monasterio u. convento, ital., monastère und couvent, franz., genannt), das od. die Gebäude, worin… … Herders Conversations-Lexikon
Kloster Au — steht für verschieden Klöster: Kloster Au am Inn, das ehemaliges Kloster Franziskanerinnenkloster bei Gars am Inn in Bayern Kloster in der Au (Bamberg), das ehemalige Kloster der Karmeliten in Bamberg in Bayern Kloster in der Au (Trachslau), das… … Deutsch Wikipedia
Kloster — Blason inconnu … Wikipédia en Français
Kloster — Sn std. (10. Jh.), mhd. klōster, ahd. klōstar, mndd. klōster , mndl. clooster Entlehnung. Wie afr. klāster früh entlehnt aus früh rom. * clōstrum das Abgeschlossene (l. claustrum, zu l. claudere schließen ); ne. cloister setzt eine Variante *… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Kloster — (lat. Claustrum), Gesamtheit der Gebäude, welche zur Aufnahme und Wohnung von Mönchen oder Nonnen dienen und mit den dazwischen liegenden Höfen und Gärten von einer Ringmauer umschlossen sind. Das Hauptgebäude umfaßt die Kirche (mit oder ohne… … Lexikon der gesamten Technik
Kloster — (lat. claustrum, »verschlossener Ort«), von einer Mauer umgebenes und mit einer Kirche verbundenes Gebäude, in dem Mönche oder Normen gemeinsam und nach gewissen Statuten (Regeln) leben. Die K. mit gleichen Satzungen bilden einen Klosterorden… … Kleines Konversations-Lexikon
Kloster — Kloster: Das westgerm. Substantiv (mhd. klōster, ahd. klōstar, niederl. klooster) gehört zu einer Gruppe von lat. Lehnwörtern wie ↑ Mönch, ↑ Nonne, ↑ Münster, die früh mit dem römischen Christentum aufgenommen wurden. Quelle des Wortes ist eine … Das Herkunftswörterbuch
Kloster [2] — Kloster, das Comtoir od. die Niederlagen einiger deutschen Handelsstädte zu Bergen in Norwegen … Pierer's Universal-Lexikon